Gå til innhold
Hundesonen.no

Labradoodle


Bungalov

Recommended Posts

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Hei Bungalov!

Det er kjekt å høre at du er fornøyd med din hund, for det er vel det viktigste i hundeholdet? :aww:

Jeg har i og for seg ikke noe imot at noen ønsker å skape en ny rase. Ja, vi har ørten raser fra før av, men om behovet nå skulle være der, så hvorfor ikke?

Det jeg synes er litt morsomt/synd/rart/teit/tragisk(stryk det som ikke passer), er at folk blander etablerte raser, og hevder hardnakket at avkommet etter disse er en ny rase! Hvis jeg hadde parret min irske setter med en engelsk bulldog, og så kalt avkommet en irsk bulldog, så ville vel folk bare ledd og sagt at "det er da ingen rase, det er en blandingshund!" Men puddel og retriever er visst en annen greie. Det australske prosjektet kan ikke sammenlignes med denne valpeproduksjonen som DH driver med her til lands! Dette er jo bare førstegenerasjonsblandinger!

Det er et par ting som jeg ser på som negativt med puddel og retriever/aussie/schnauzer/etc.-blandingsavlen:

1. "Oppdretterene" lover gull og grønne skoger og omtaler blandingene som veldig homogene og "satt" når det gjelder egenskaper. De blandingene jeg har truffet av puddel og labrador retriever har vært veldig forskjellige i både utseende og gemytt. "Alle" er allergivennlige, lettrente og med fantastisk gemytt. Har oppdretterne skylapper på seg kanskje?

2. Prisene er skyhøye! Noen har kanskje større interesse av å tjene penger enn å avle gode bruks og familiehunder?

3. Minus pluss minus blir ikke nødvendigvis pluss i hundeavl! Å blande to raser betyr ikke nødvendigvis at de blir kvitt sykdommer fra de respektive rasene.

4. Mange av hundene som brukes i denne blandingsavlen burde de jammen meg vært flinkere til å teste for sykdommer som er vanlige på rasene, for de forsvinner ikke nødvendigvis selv om det er snakk om blandingshunder.

JA, det er sykdommer på hunderaser, men at alle blandingshunder er så friske spørs vel helt hva du sammenligner med? Jeg har truffet haugevis med blandingshunder med kreft, allergier, leddproblemer etc etc. Ikke kom her og si at en blanding av mops og fransk bulldog nødvendigvis er så mye friskere enn en husky... Men ja, mange raser sliter med bl.a. høy innavlsprosent, og det er klart at nytt blod kan være veldig positivt! Noen ganger får nok blandingshundene med seg det beste fra to sider :aww:

Noen burde kanskje vurdere å kalle denne nye "rasen" som de håper å skape for noe annet enn "labradoodle", det navnet har blitt en smule tilsølt... Australsk førerhund er kanskje bedre? :hmm:

Stella hadde forresten et godt innlegg over her. Har nok glemt halvparten av det jeg hadde tenkt å skrive, men men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til dette vil jeg bare si at jeg synes det er ganske naivt å dømme helsen til rasehund versus blandingshund ut ifra erfaring med en av hver. Rasehunden var syk og blandingshunden var frisk! Wow!

Med blandingshunder kan det oppstå hendelige uhell ved at tispa blir drektig uten at eieren har hverken planlagt eller ønsket det. Problemet med planlagt blandingsavl (hvertfall når det innebærer puddel) er at "oppdretterne" krever en blodpris, og lover at denne hunden kan gå LP3 når den er 8 uker! (satt på spissen). Det jeg undrer meg over er hvorfor folk ikke kjøper puddel eller andre røytefri raser om de ønsker en røytefri hund? Labradoodlene er ikke 100% røytefri før 2. eller 3. generasjon. Hva med alle de i 1. generasjon da? Er det de som står på finn.no grunnet allergi når de er et år og et hormonvirrvarr? Og for ikke å snakke om de stakkar oppdretterne som prøver å gjøre en seriøs innsats for puddelavlen? Pudlene blir brukt i hytt og pine nå for å "forbedre" alle slags raser? Jeg har også fått servert det argumentet når jeg spurte en person om hvorfor kjøpe labradoodle, "de er mye roligere enn puddel". Ja for labrador er jo rene sofahunden, som klarer seg med en halvtimes tissetur for dag eller?

Fint at du er fornøyd med hunden din. Denne avlen byr meg virkelig imot, og uten et marked ville ikke dette vært et problem. Hvis folk fortsetter å betale mellom 15- og 30 000,- for en hund som har et dna molekyl fra en puddel, så vil dette fortsette og utarte seg. Og det er faktisk skremmende! Jeg håper at folk tar til fornuften og forstår at dette bare er en slags valpefabrikk for å gi oppdretteren en fin bil, og en helg på spa. Dette har ingenting med god avl og gjøre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

klippeklipp...Pudlene blir brukt i hytt og pine nå for å "forbedre" alle slags raser?.....klippeklipp

Ganske utbredt bruk av Lhasa Apso også når man skal lage "kule småttiser." :hmm: Og det jeg har lagt merke til er at:

a) valpene garanteres røytefrie og allergivennlige uansett hvilke rase den er blandet med.

b) det nevnes aldri hva Lhasa´n opprinnelige arbeidsoppgaver var og at dette sitter greit i ryggmargen fremdeles... :aww: :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg personlig er i mot planlagt blandingshund avel. Men akkurat prisen på valpene syns jeg er uintressant for om noen er villig til å betale skjorta for en blandingshund, så er vel den hunden verd det den koster da. Det er jo enkel salg/etterspørsel strategi det. At noen oppdrettere sitter å tjener fett med penger på valpesalg uten å ha utgifter til hverken helseundersøkelser eller registrering er jo ikke akkurat en sjokkerende nyhet liksom. Eller at enkelte spyr ut kull på kull i mnd er heller ingen nyhet. Jeg vet om en oppdretter som har hatt en årsomsetning på valper på ca 3 mill... og det er renrasede ikke-doodler.

Det som er betenkelig er at hunder blir solgt under svært villedende argumenter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I følge Trude Mostue er Storpuddelen den hunden som har minst helseproblemer, (nå kan jeg ikke garantere at denne påstanden er sann).

I tilegg så er det ikke alle rasehunder som har supre avlsforhold heller, det finnes eksempler hvor utstilling blir indusri også. Hunder som tilbringer livene sine i bur når de ikke er på utstilling eller blir parret. Som ikke fungerer som vanlige familehunder fordi de tygger i stykker alt de kommer over med mindre de står i buret. Som ikke kan læres enkle komandoer som sitt i tilfelle de setter seg ned på dommer bordet. Og nå ønsker jeg overhode ikke å kritisere ustillingsindustrien da de stortsett består av særiøse oppdretere bare understreke at ondskap finnes uansett.

Kanskje Trude Mostue, o store veterinærguru (!?) i Norge, skulle sjekke statistikken til puddel på f.eks. dogweb? Så vidt jeg kan se er det like ofte sykdom på puddel som hos massevis av andre raser.

Jeg synes ikke argumentene du legger fram er av relevant art i forhold til det du i utgangspunktet ønsket å diskutere. Dersom poenget ditt er at mange oppdrettere har hunder som lever under kummmerlige forhold er virkelig ikke labradoodle noe unntak. Dermed finner ikke jeg disse refleksjonene relevante som argumenter for din sak, for å si det sånn...

Og, ja. Jeg er også imot planlagt blandingsavl, spesielt doodle-rasene. Greia med å avle fram førerhunder med røytefri pels er så lite gjennomtenkt på mange måter. Jeg kan virkelig ikke se hvorfor man ikke skal kunne bruke renrasede pudler eller andre raser til førerhundbruk. Og det er ikke kun fordi jeg ikke liker blandingsavl jeg er imot labradoodle, men også av den grunn at den blir så opphauset som noe helt himmelsk og nyskapende. Det er jo nettopp det som gjør avlen på den blandingen til en ren valpeproduksjon. Stor etterspørsel! Synd kronprinsparet valgte en labradoodle spør du meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...