Nkk Bjerke

[Monica123]

Nå la jeg ikke ut dette innlegget for og lage en stor diskusjon

Men jeg bare lurte på om hundefolk er så avvisende generelt..Jeg er helt ny og aner ikke når folk skal i ringen osv,men spurte gjerne folk som gikk og så i salgs teltene eller folk som satt i sine egene telt og blei vel ikke godt motatt,men kanskje man heller skal reise på mindre utstillinger eller raseklubber..Men nå var det sånn da at Bjerke ikke lå så langt unna så da tenkte jeg at jeg skulle ta sjangsen...

Jeg traff 3 svensker som var kjempe imøtekommende og skravlet gjerne timesvis om utstillinger og deres rase

Traff også mennesker som var ferdige i ringen og hadde hundene sine i luftegårder som jeg spurte om jeg kunne hilse på de,men nei det var ikke aktuellt..Traff også ei dame med hunden sin på armen som jeg spurte om jeg kunne hilse på men fikk et strengt nei også snudde hun bare ryggen til meg..Jeg gikk faktisk ikke bort til folk som jeg skjønte skulle snart i ringen eller folk som finpusset hundene sine.

Nå i dag bare ler jeg av det og synes det egentlig er litt latterlig

[Guest 2ne]

Nei for all del, det var ikke det jeg mente. Men kommer det en bort og sier "så fin hun, har tenkt litt på rasen selv blablabla", så er det jammen meg ikke noe hyggelig å bli avspist med et surt blikk. Jeg sier ikke at man skal være imøtekommende mot alle, men man kan avise på en hyggelig måte, og det er vel det som er poenget mitt og andres.

Vel. Min erfaring tilsier at selv de aller hyggeligste meldinger - det være seg here, there or anywere - innimellom oppleves som uhøflig og avvisende. Særlig når man snakker om kontakt mellom erfarne og uerfarne.

Jeg synes for øvrig det stort sett bare er koselig når folk kommer og skal plukke. Siste utstillingen vi var på var det både trangt, varmt og fullt av folk, og jeg er ganske frynsete i nervene før jeg skal i ringen. Likevel var det liksom ikke det at folk skulle fortelle meg hvor pen gutt jeg hadde, som plaget meg akkurat Selv om vi stod som sild i tønne rundt ringen vår.

Da fungerer du sånn. Jeg er ikke noe spesielt glad i folk jeg, og jeg er ikke interessert i å ta et kollektivt ansvar for at enhver idiot som setter sine bein på en utstilling føler seg vel, må jeg innrømme. Samme hvor pen de syns at hunden min er

[Gullen]

Vi er nå rare også da, vi hundeeiere - og spesielt vi som er litt mer enn gjennomsnittlig interessert i hund....

Vi bitcher om at folk ikke gjør skikkelig research før de skaffer seg hund, vi bitcher om at folk skaffer hund på impuls og vi er i det hele tatt ganske ufine når folk bare kjøper hund uten å tenke seg om. Når så vi blir utsatt for folk som faktisk GIDDER å gjøre en jobb på forhånd, dvs. sjekke ut raser, forsøke å treffe hunder av raser de er interessert i osv. - ja, da bitcher vi **** meg om det også. For næh - må ikke forstyrre oss på en utstilling må vite. Erre mulig!

Nei, jeg er kanskje ikke den mest sosiale på utstilling sånn rett før jeg skal i ringen - men jeg klarer i alle fall å si på en hyggelig, høflig måte til interesserte at de kan få hilse, klappe og klemme så mye de vil når jeg er ferdig i ringen om noen hendvender seg til meg rett før jeg skal inn. Er det en stund til jeg skal inn så får folk selvsagt hilse på hunden, de får spørre så mye de vil og jeg klarer fint å føre en samtale samtidig som jeg følger med på rekkefølgen i ringen så jeg kommer meg inn til rett tid.

Jeg er på utstilling for å vise hunden min, javisst - jeg vil gjerne vinne, javisst - men jeg synes også det er fint å kunne presentere rasen for folk som lurer på å skaffe seg hun og som lurer på om det er rasen for dem. For meg blir det helt feil å være avvisende til folk som faktisk gidder å ta seg bryet med å dra å se og vurdere flere raser når de skal ha seg hund.

Du har skjønt det, Belgerpia!

Det GÅR faktisk an å være hyggelig mot folk som kanskje viser seg å være potensielle valpekjøpere.

Folk flest skjønner det hvis man sier på en hyggelig måte at man er litt opptatt akkurat nå, men om så og så lenge kan vi ta en prat hvis du/dere er interesserte i rasen.

En utstilling trekker folk som vurderer å kjøpe hund, men som ikke helt har bestemt seg for rase ennå, nettopp fordi det er så mange raser samla på ett sted der.

Men jeg er enig i at det er den minst hyggelige plassen å ta kontakt med oppdrettere på, i og med at så mange av dem er stressa og nervøse før de skal i ringen.

Etter at de er ferdige er de gjerne ikke et bedre humør, hvis ikke premieringen ble som forventa..

"Vær mot andre som du vil at andre skal være mot deg" gjelder vel over alt..

[Nirm]

Uhøffelige folk finner man uansett om man er på butikken, i svømmehallen, på en konsert eller en utstilling.... Og folk med ekstremt ømme tær som ikke tåler å bli avvist overhode finner man nok på utstillinger også.

En del mennesker blir faktisk sure om de ikke får klappe hunden din akkurat når de vil, uansett om det passer eller ikke. Jeg synes eksempel at det ikke er så kjekt å skal ha 4 folk kladdende på hunden og gjerne gi de litt godis når jeg varmer opp for å gå inn i LP ringen. Og ja, jeg opplevde slike situasjoner noen ganger da jeg hadde mudien min, fordi det er en sjelden rase. Og når folk ikke takler noe a la "kan vi prate etter vi er ferdig i ringen?" og vente det kvarteret det tar, så er de enten ekstremt overfølsomme, eller egentlig ikke så interessert i rasen annet enn "Jeg har tatt på en mudi" nivå.

Mine konkurransenerver ligger på nivå med at jeg hadde antakelig dratt på legevakta og påstått at jeg er på vei til å få hjerteinfarkt om jeg ikke visste at jeg skulle konkurrere. Og da klarer jeg faktisk ikke å både fokusere på konkurransen og svare på en haug med spørsmål (som man mest sannsynelig har svart på 10 ganger innen klokka er 12).

[Gullen]

Selvfølgelig går dette med folkeskikk begge veier.

Jeg forsvarer ikke de som bare buser på og tror de kan ta seg til rette uten å spørre om det er greitt først.

Det jeg vil ha frem er, at det går an å svare på en ordentlig måte til de som spør, i stedet for å servere et surt svar, og snu ryggen til.

Man skal respektere de med frynsenerver før en konkurranse, og man bør vel egentlig observere folks kroppsspråk litt, før man tar kontakt.

En rolig og avslappa person er lettere å henvende seg til, enn en som er hektisk og kaver med bikkje og remedier, eller en som er stiv som en stokk og har skuldrene oppunder ørene.

For de som en eller annen gang har valper å selge, er det en fordel at evnen til å svare fremmede interesserte høflig, er på plass.

Man vet aldri.. ..kanskje er det drømme-valpekjøperen som tar kontakt..

[Hampus]

Var som overskriften sier på Nkk på bjerke i dag for og titte litt...For min del syntes jeg utstillingen blei altfor stor og jeg hadde rotet meg fullstendig bort der faktisk

Var en del hunderaser som jeg syntes var kjempe fine og gjerne ville vite litt mer om..Spurte man en eier om rasen dems eller spurte om man kunne hilse på hunden blei man veldig lite imøtekommende og en del sure svar

Er dette vanlig og er det slik hunde eiere generelt er egentlig?

Må jo innrømme at jeg blei en smule skuffet

Dette er noe jeg er veldig bevisst på.

Og selv om jeg kan være stressa, så prøver jeg alltid å være åpen og imøtekommende mot folk som tar kontakt med meg på utstilling.

Synes faktisk ikke man trenger å miste folkeskikk selv om man er stressa...

Men i og med at så mange tydeligvis har nok med seg selv, så unngår jeg ofte å snakke med folk ringside, om de virker litt avvisende.

Noe som i grunne skjer veldig skjelden.

Synes det er trasig at nykommere føler at utstillingsmiljøet er fullt av sure og avisende hundefolk.

For langt fra alle oss som reiser mye på utstilling er sånn.

[Caroline]

Jeg kan bare snakke for meg selv. Jeg er normalt ekstremt tidlig ute for å slippe stress, mas og kø, og pleier å ha hunder og utstyr klart lenge før bedømmelsen begynner. Dersom noen kommer for å snakke da er det helt i orden for meg, men fra ca. en halvtime før bedømmelsen starter (min rase vel å merke) er jeg "på jobb", og da ber jeg folk vente til jeg er ferdig i rasen hvis de vil snakke eller spørre om noe med mindre jeg har veldig god tid. Uansett øsnker jeg å få med meg mest mulig av det som skjer i rasen min, så jeg vil helst ha halvannet øye i ringen og resten på hunden(e) jeg skal gjøre klar. Som flere sier er det jeg selv som har betalt for både påmelding og reise og jeg er der for å konkurrere, men som sagt er jeg bare glad for å veilede de som er interessert i mine raser så lenge det er før eller etter bedømmelsen av rasen.

[simira]

Jeg var heldig selv, og nesten flau, som stod og snakket med Norges eneste oppdretter av en rase, omtrent akkurat når de skulle inn! (hadde snakket med de litt tidligere også, da) Og enda var hun/de veldig greie og hyggelige, og hadde tid til å gi meg kort med webadresse på.

Det samme med et par andre raser, folk var veldig imøtekommende og hyggelig. Men det har jo litt med timing å gjøre, og man ser vel om folk sitter avslappet i teltene sine/rundt ringen, eller om de står og "tripper" med en utstillingshund i bånd.

Nå er kanskje også NKK-utstillingene de verste å dra på for å få snakket med folk, for mer stressede steder skal man lete lenge etter. Jeg var der i to timer uten hund, og var helt utslitt etterpå!

[Emilie]

Da fungerer du sånn. Jeg er ikke noe spesielt glad i folk jeg, og jeg er ikke interessert i å ta et kollektivt ansvar for at enhver idiot som setter sine bein på en utstilling føler seg vel, må jeg innrømme. Samme hvor pen de syns at hunden min er

Ja, og jeg glad for at jeg ikke plages av folk som vil prate på utstilling Nok en ting jeg kan glede meg over, isteden for å gremmes, men folk er da forskjellige - heldigvis. Jeg føler ikke jeg tar noe ansvar for noe som helst, jeg synes enkelt og greit bare det er hyggelig at folk engasjerer seg i "min" rase, og i hund generelt

[Djervekvinnen]

Jeg syns det er kjempetrivelig å snakke med folk. På hundeutstilling er hundefolket samlet, også de interesserte og jeg opplever mange som spør og tar kontakt. Og jeg som ikke er på utstillinger så ofte, eller har noe spesiellt miljø rundt meg, blir bare glad over at folk vil snakke. Sist utstilling kom det ei dame og begynte å snakke med meg, og vi ble stående sammen å prate helt til jeg ble ropt opp i ringen. GJør meg ingenting så lenge jeg har alt under kontroll sånn ellers. Er ikke superstressa av meg heller, så lenge jeg vet om alt er i rute osv.

Jeg opplever mange som er i sin egen verden. Syns selv det er vanskelig å ta kontakt. Møtte selv en veldig erfaren greyhound utstiller på NKK harstad, og det hadde vært så moro å kunne fått noen ord med han. Men han utstrålte en *ikke forstyrr* vibbe, så da lar jeg folk være ifred. Har vel heller ikke møtt andre grey folk som har vært særlig imøtekommende, men bare holdt seg til sine. Forstår godt at noen ikke er intr. i å snakke med folk, eller som tar initiativ selv. Gidder ikke føle meg snurt av den grunn.

[LeneG]

Jeg synes det er kjempekoselig at folk vil hilse på hundene og spørre og grave om rasen.

Drar stort sett sammen med oppdretter og en binge full av Phalener og Papilloner tiltrekker seg veldig mye folk som regel .

Kan fint skravle med folk rett før jeg skal i ringen men kan dog være litt fraværende. Det regner jeg med de forstår.

Jeg har selv pratet med mange utstillere. Spesielt av Leonbergere og alle har vært fryktelig imøtekommende og veldig glad for å prate om rasen sin så jeg har faktisk motsatt oppfatning av trådstarter.

Kanskje jeg har vært flink med timingen?

[turbobensen]

Jeg er så nervøs at jeg er døden nær før jeg skal inn i ringen. Enten det er utstilling, agility eller lydighet. Men jeg syns bare det er fantastisk deilig og bli distrahert før jeg skal inn, så nervene mine ikke tar over helt. Børste sheltiedyret kan jeg jo gjøre mens jeg prater Dessverre skjer det ikke ofte Har vel snakket med et par fremmede på en utstilling og på et par agilitystevner. Da var det de som kom til meg (hun ene for og skryte av vakre-valpen min *skryte,skryte*) Men nå er jo ikke jeg på utstillinger for og få gjeve titler da.. Er der for gøy og sosialisering og får vi bra resultater så er det bare en flott bonus. Så hvis noen vil prate så se etter den ensomme jenta i et hjørne med enten en smågal blanding, en liten sheltie eller begge deler Jeg biter hvertfall ikke!

Jeg har selv aldri gått bort til fremmede på utstilling.. Har sett noen gjøre det et par ganger og de ble nesten bitt hodet av.. Så jeg har funnet ut at hvis noen vil snakke med meg, så er det bare koselig, men jeg holder avstand til jeg vet at det er trygt. Noen går jo rundt og ser så sinte ut at jeg blir redd bare de kommer min vei.. Men nå er jeg en pingle når det gjelder mennesker da.

Men de er kanskje ikke sinte? Bare stressa, nervøse og alvorlige.. Ikke vet jeg. Jeg kjenner ingen utstillingsmennesker... Men det er jo sikkert mange som egentlig er veldig koselige, bare ikke rett før de skal i ringen og det er jo forståelig

[Caroline]

Jeg er så nervøs at jeg er døden nær før jeg skal inn i ringen. Enten det er utstilling, agility eller lydighet. Men jeg syns bare det er fantastisk deilig og bli distrahert før jeg skal inn, så nervene mine ikke tar over helt. Børste sheltiedyret kan jeg jo gjøre mens jeg prater Dessverre skjer det ikke ofte Har vel snakket med et par fremmede på en utstilling og på et par agilitystevner. Da var det de som kom til meg (hun ene for og skryte av vakre-valpen min *skryte,skryte*) Men nå er jo ikke jeg på utstillinger for og få gjeve titler da.. Er der for gøy og sosialisering og får vi bra resultater så er det bare en flott bonus. Så hvis noen vil prate så se etter den ensomme jenta i et hjørne med enten en smågal blanding, en liten sheltie eller begge deler Jeg biter hvertfall ikke!

Jeg har selv aldri gått bort til fremmede på utstilling.. Har sett noen gjøre det et par ganger og de ble nesten bitt hodet av.. Så jeg har funnet ut at hvis noen vil snakke med meg, så er det bare koselig, men jeg holder avstand til jeg vet at det er trygt. Noen går jo rundt og ser så sinte ut at jeg blir redd bare de kommer min vei.. Men nå er jeg en pingle når det gjelder mennesker da.

Men de er kanskje ikke sinte? Bare stressa, nervøse og alvorlige.. Ikke vet jeg. Jeg kjenner ingen utstillingsmennesker... Men det er jo sikkert mange som egentlig er veldig koselige, bare ikke rett før de skal i ringen og det er jo forståelig

Vel, da vet du til senere at jeg ikke biter så lenge jeg har god tid

[Monica123]

Mulig jeg har valgt ut feil tidspunkt,men går det ann og ha så uflaks hver gang da

Innlegget mitt var på generelt grunnlag og fordi jeg kun lurte på det er ikke dermed sagt at jeg sier alle er slik

Men jeg synes generelt det er vansklig og være ny i miljøet og ja det kan være det bare er jeg som føler et slik å jeg tviler ikke på at det sikkert er mange koselige mennesker der ute også..

Men jeg skal ihvertfall ikke reise på utstilling for og treffe folk mer mulig kanskje små utstillinger,men der er det vel som regel kun en rase..

Håper ihvertfall jeg kan stifte noe bekjentskap i miljøet etterhvert

[Farytail]

Mulig jeg har valgt ut feil tidspunkt,men går det ann og ha så uflaks hver gang da

Innlegget mitt var på generelt grunnlag og fordi jeg kun lurte på det er ikke dermed sagt at jeg sier alle er slik

Men jeg synes generelt det er vansklig og være ny i miljøet og ja det kan være det bare er jeg som føler et slik å jeg tviler ikke på at det sikkert er mange koselige mennesker der ute også..

Men jeg skal ihvertfall ikke reise på utstilling for og treffe folk mer mulig kanskje små utstillinger,men der er det vel som regel kun en rase..

Håper ihvertfall jeg kan stifte noe bekjentskap i miljøet etterhvert

Hei,

Ser at du bor i solbergelva.. vet at det bor ei dame der med 2 collie som er veldig aktiv i miljøet.. har du møtt henne? Ta kontakt med henne, hun kan helt sikkert hjelpe deg med det meste:-)

[Margrete]

Mulig jeg har valgt ut feil tidspunkt,men går det ann og ha så uflaks hver gang da

Innlegget mitt var på generelt grunnlag og fordi jeg kun lurte på det er ikke dermed sagt at jeg sier alle er slik

Men jeg synes generelt det er vansklig og være ny i miljøet og ja det kan være det bare er jeg som føler et slik å jeg tviler ikke på at det sikkert er mange koselige mennesker der ute også..

Men jeg skal ihvertfall ikke reise på utstilling for og treffe folk mer mulig kanskje små utstillinger,men der er det vel som regel kun en rase..

Håper ihvertfall jeg kan stifte noe bekjentskap i miljøet etterhvert

Du må ikke ta diskusjonen her personlig Har en tendens til å bikke over når det kommer opp slike tema. Så len deg tilbake og kos deg, det er ikke deg "de" går på

[Monica123]

Du må ikke ta diskusjonen her personlig Har en tendens til å bikke over når det kommer opp slike tema. Så len deg tilbake og kos deg, det er ikke deg "de" går på

Jeg koser meg igjennom diskusjonen og det er artig å høre andre sine meninger også

[Guest 2ne]

Ja, og jeg glad for at jeg ikke plages av folk som vil prate på utstilling Nok en ting jeg kan glede meg over, isteden for å gremmes, men folk er da forskjellige - heldigvis. Jeg føler ikke jeg tar noe ansvar for noe som helst, jeg synes enkelt og greit bare det er hyggelig at folk engasjerer seg i "min" rase, og i hund generelt

Hvem snakker om å gremmes?

Poenget mitt er at folk er forskjellige. At jeg tilfeldigvis har belger (og for øyeblikket puddel) betyr ikke at jeg er interessert i å tørrprate med enhver som kunne finne på å vise interesse for hund - det være seg mine eller andres. At jeg befinner meg på et offentlig sted, gjør meg ikke til en offentlig person. Og det er minst like langt mellom de hundefolkene som tiltaler meg, som det er blant ikke-hundefolk ellers i samfunnet (jeg begynner ikke å prate om middagsretter bare fordi jeg står ved siden av en ved kjøttdisken på butikken heller, liksom). Det finnes ikke interessant for meg å prate med folk BARE fordi at jeg har hund.

Og jeg antar at siden vi er så innmari opptatt av at alle andre skal være høflig og hensynsfulle mot oss, så er det fullt lovlig å takke nei til å delta i en samtale, selv om man skulle befinne seg på en utstilling, uten at man blir beskyldt for å være uhøflig og nedlatende av den grunn.

[Synnikken]

Jeg er "kjent" for å være litt småstresset og "brå" rett før jeg skal inn i ringen. Har tatt meg i skinnet fra ett glefs en gang eller to. Ellers er jeg blitt flinkere på min innøvde setning "Kan vi ikke snakkes litt senere? Har veldig lyst å få med meg rasen så er litt ukonsentrert om alt annet akkurat nå"

Ellers har jeg faktisk beklaget meg ovenfor folk i ettertid på at jeg har spist huet dems...

[Emilie]

Poenget mitt er at folk er forskjellige. At jeg tilfeldigvis har belger (og for øyeblikket puddel) betyr ikke at jeg er interessert i å tørrprate med enhver som kunne finne på å vise interesse for hund - det være seg mine eller andres. At jeg befinner meg på et offentlig sted, gjør meg ikke til en offentlig person. Og det er minst like langt mellom de hundefolkene som tiltaler meg, som det er blant ikke-hundefolk ellers i samfunnet (jeg begynner ikke å prate om middagsretter bare fordi jeg står ved siden av en ved kjøttdisken på butikken heller, liksom). Det finnes ikke interessant for meg å prate med folk BARE fordi at jeg har hund.

Ja, nevnte jeg ikke det da? At folk er forskjellige? Men kanskje det er kulturelle forskjeller det er snakk om også, ikke vet jeg Jeg slår gjerne av en prat med folk jeg tilfeldigvis møter på butikken, men det er altså meg.

[Siri]

Ja, nevnte jeg ikke det da? At folk er forskjellige? Men kanskje det er kulturelle forskjeller det er snakk om også, ikke vet jeg Jeg slår gjerne av en prat med folk jeg tilfeldigvis møter på butikken, men det er altså meg.

Sånn er jeg også, faktisk... Kan skravle i vei ved fruktdisken om alt og ingenting, jeg, til helt fremmede sjeler *stakkars * - og jeg er ikke engang sosialt anlagt (kanskje jeg bare er understimulert ?).

[Gullen]

Og jeg antar at siden vi er så innmari opptatt av at alle andre skal være høflig og hensynsfulle mot oss, så er det fullt lovlig å takke nei til å delta i en samtale, selv om man skulle befinne seg på en utstilling, uten at man blir beskyldt for å være uhøflig og nedlatende av den grunn.

Det er vel ingen her som mener at man MÅ prate med alle og enhver som tar kontakt.

Det er bare MÅTEN man avviser folk på, som kan forbedres hos enkelte.

Det er fullt mulig å sende den pratesjuke videre til en annen med samme rase, til noen som ikke har noe imot å slå av en prat.

Man trenger nødvendigvis ikke å vise seg fra sin verste side...liksom..

[Guest Belgerpia]

Sånn er jeg også, faktisk... Kan skravle i vei ved fruktdisken om alt og ingenting, jeg, til helt fremmede sjeler *stakkars * - og jeg er ikke engang sosialt anlagt (kanskje jeg bare er understimulert ?).

*ler* Da er vi to

[Aya]

*ler* Da er vi to

Sånt er så koselig synes jeg! Det gjør virkelig dagen noen hakk bedre å ha en trivelig samtale med en helt fremmed som man mest sannsynlig aldri møter igjen

[Siri]

*ler* Da er vi to

*Ler*... Ser for meg hvordan jeg kommer til å bli når jeg blir pensjonist og freser rundt på Jessheim Storsenter med rullatoren og skravler høl i hue' på folk