Gå til innhold
Hundesonen.no

Nkk Bjerke


Monica123

Recommended Posts

Var som overskriften sier på Nkk på bjerke i dag for og titte litt...For min del syntes jeg utstillingen blei altfor stor og jeg hadde rotet meg fullstendig bort der faktisk :wub:

Var en del hunderaser som jeg syntes var kjempe fine og gjerne ville vite litt mer om..Spurte man en eier om rasen dems eller spurte om man kunne hilse på hunden blei man veldig lite imøtekommende og en del sure svar :wub:

Er dette vanlig og er det slik hunde eiere generelt er egentlig?

Må jo innrømme at jeg blei en smule skuffet :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Var som overskriften sier på Nkk på bjerke i dag for og titte litt...For min del syntes jeg utstillingen blei altfor stor og jeg hadde rotet meg fullstendig bort der faktisk :wub:

Var en del hunderaser som jeg syntes var kjempe fine og gjerne ville vite litt mer om..Spurte man en eier om rasen dems eller spurte om man kunne hilse på hunden blei man veldig lite imøtekommende og en del sure svar :wub:

Er dette vanlig og er det slik hunde eiere generelt er egentlig?

Må jo innrømme at jeg blei en smule skuffet :lol:

Kan bare svare for meg selv her :wub: På utstilling og konkurranser er jeg fryktelig nervøs og stresset, og veldig lite mottakelig for tilsnakk av noe slag. Spesielt før jeg skal i ringen. Jeg har gjerne sovet lite på forhånd også :wub: Etterpå er det nok lettere å komme i prat med meg og å få hilse på hunden min :D Tror kanskje det er litt lettere å komme i prat med folk på mindre utstillinger også. På de store skal man gjerne ha med seg mye, feks se på venners hunder som er inne i ringen, shoppe ++ Kanskje har man lang reisevei til og fra utstilling, og stresser med å komme seg raskest mulig fra stedet. For meg skjer det iallfall mye i hodet på en utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå stiller jeg lite ut for tiden, men jeg er omtrent ikke snakkende til om jeg skal inn å prestere i andre sporter. Både pga mye nerver, og at jeg har fokus på oppgaven min og hunden min da. Og da er det ikke tid på å fortelle om rasen til en fremmed person jeg ønsker mest å gjøre. Husk at du sjeldent er den eneste som spør, særlig om det er litt sjeldne raser man har. Det er hyggelig at folk viser interesse, men når mange kommer før man skal i ringen, så blir det litt stress.

Så ta kontakt med folk når de er ferdige med bedømmelsen, uansett om det er utstilling eller andre sporter det gjelder. Da er mange av de mye mer enklere å få i samtale, og lettere å få hilse på hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får komme å snakke med meg neste gang, jeg er hverken stressa eller nervøs på forhånd og er veldig tilsnakkendes selv om det er rett før jeg skal i ringen. :wub:

Synes det er veldig synd at folk reagerer med å bli sure og avvisende når noen er nysgjerrig på rasen, det gir ikke akkurat et godt førsteinntrykk av miljøet, men det er vel bare sånn nerver virker inn på noen. Det kan kanskje være lurt å vente til rasen er ferdigbedømt før du tar kontakt neste gang. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

klippeklipp.... er det slik hunde eiere generelt er egentlig?............klippeklipp

Du mente vel ikke dette helt bokstavelig - synes du det f.eks. virker sånn når du "prater med" alle hundeeiere her inne på Hundesonen da? :wub:

Men du valgte vel litt feil tidspunkt kanskje? De du spurte var nok opptatt med utstillingen og var "stressa" og hadde masse tanker i hodet. Ikke dvel for lenge ved det. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Du får komme å snakke med meg neste gang, jeg er hverken stressa eller nervøs på forhånd og er veldig tilsnakkendes selv om det er rett før jeg skal i ringen. :wub:

Synes det er veldig synd at folk reagerer med å bli sure og avvisende når noen er nysgjerrig på rasen, det gir ikke akkurat et godt førsteinntrykk av miljøet, men det er vel bare sånn nerver virker inn på noen. Det kan kanskje være lurt å vente til rasen er ferdigbedømt før du tar kontakt neste gang. :wub:

ah, er så koselig å lese! :wub: mamma har vært på noen få utstillinger for å hilse etter at vi selv sluttet å stille ut, og det er så mange av de damene som direkte overser henne - selvom hun av erfaring venter til de er ferdig med sitt. enkelte hundeeiere er bra sære. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får snakke for meg selv.. jeg pratet med bl.a. to oppdrettere i løpet av helgen, av rasen "min". Og de var kjempekoselige, og fikk også litt kontakt med noen eiere.

Igår da jeg pratet rundt kl halv 9, så måtte jeg fortelle oppdretter at jeg måtte komme til ringen min. Skikkelig koselig! Ikke at jeg måtte gå, men at han tok seg så god tid :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det slik at man automastisk MÅ prate med alle som oppsøker oss pga vi er på hundeutstilling?

Jeg må herlt ærlig si at jeg føler faktisk ikke for å være det jeg.

Når jeg er på en konkurranse så er jeg faktisk opptatt med meg og mine. Jeg har betalt for å være der og jeg er for å konkurrere.

Tror nok jeg gir rimelig korte svar til folk jeg også uten å være spydig. Men seriøst så får jeg ikke med meg at mine venner er på plassen en gang før jeg er ferdig i ringen, hvorfor skal jeg da "bry" meg om fremmede og slå av en lengre prat med de?

Jeg kan gjerne treffe folk på utstilling som jeg har avtale med, men de blir gjerne informert om hvordan jeg er før og rett etter jeg holder på med noe. Og det får de nesten bare håndtere, evt heller komme på besøk hjemme hos meg når jeg ikke er på en konkurranse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes ikke det er noe krav, men det er selvfølgelig hyggelig. Men man trenger da ikke akkurat å gå frem å snakke med en person som man ser er litt opptatt, eller har hodet litt i gamet.

Noen blir nervøse, andre ikke.. noen alt innimellom. Sånn er det bare. Evt. kan man ta raskt kontakt, og hilse og så fortsette kontakten via mail eller telefon.

Hadde jeg vært oppdretter f.eks. så hadde jeg syntes det var mye lettere å identifisere meg med en person ved å få en mail hvor det sto "Takk for sist, jeg er hun du møtte rett før utstilling på morgenen, jeg bare lurte..." enn "Hei, jeg er en 20år gammel jente som har lurt litt på denne rasen...."

Meeeen, man trenger jo ikke å stå å prate i det uendelig. Er ikke en oppdretter et heeelt vanlig menneske? Altså noen er faktisk ikke så himla pratsomme.. og det er jo ikke noe krav til å være oppdretter at man skal like å prate i det uendelige!

Men å faktisk kunne si hei, la personen hilse på hunden(e) og be om evt. kontaktinformasjon, webside el.lig. burde vel forsåvidt være greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på utstilling for å stille hund. For å promotere min egen hund (alt. hunder), banke de andre konkurrentene og se at "barna" gjør det bra. Jeg er ikke på utstilling nødvendigvis for å skravle med folk jeg allerede er kompis med, snakker med på telfon, mail, MSN, facebook, SMS..

MEN jeg er der for HUNDENE mine, og samtidig representere jeg rasen til hunden min, Og av den grunn bør man i alle fall være høflig og så hyggelig man kan mot nye og folk som er interessert i rasen "min". Selvsagt kommer det stunder på dagen man absolutt ikke har verken lyst eller tid å snakke med folk. Men det finnes mange måter å si det på, da.

Men nei - timeslange samtaler har man jo såklart ikke tid til.. Men å gå runt på en utstilling med en liten beardisvalp, eller (som nå) en 3 mndr boston terrier, så er det ikke grenser for hvor mange man må snakke med. Så av og til mååå man faktisk bare late som om man ikke ser den 12 personen på 4 meters gange som vil hilse, løfte og kosemose med liten valp.. Dessverre... :wub:

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som andre sier, handler det mye om timing.

Jeg vil ha mine fem minutter for meg selv før jeg skal inn i ringen så hunden har kontakt med meg (og ikke en fremmed godtedame som på eget initiativ fôret dyret mitt med sine frolicer), jeg kan sjekke at jeg har riktig startnummer, sjekke om jeg må børste noe (for eksempel rette opp noe som en fremmed mann bustet til da han bare skulle klappe på søte hunden uten å spørre om lov), og jeg kan komme meg inn i ringen når jeg skal.

Mitt dårlig skjulte poeng er at det er også uhøflige folk som tar kontakt, som ikke spør før de tar seg til rette, og da synker velvilligheten litt. Om jeg har hunden oppå et trimmebord og forsøker å få henne til å stå i ro så jeg kan finpusse fanene og halen - så er ikke det for at det skal være lettere for fremmede å stappe godbiter inn i den andre enden. :wub:

Jeg kan "avvise" folk med egen rase også, jeg, om jeg trenger tiden min. Jeg har betalt over 300 kroner for å stille dyret, og vil gjerne få gjøre mitt beste.

Jeg synes også det er interessant å se hvordan nye dommere dømmer, og ønsker derfor ofte å se flest mulig av rasen bli bedømt, særlig klasseplassering. Så når dommer er i ferd med å avgjøre hvem som skal bli plassert i BTK - ikke velg da til å ta kontakt.

Men finn meg på rett tidspunkt, så svarer jeg gjerne og skravler høl i hue :wub:

Jeg forsøker alltid å være høflig, men jeg er enig i at ikke alle oppfører seg like bra.

Men det vil du nok finne uansett hva slags arrangement du drar på - dra på kretsmesterskap i friidrett og se om alle er like interessert i å forklare forskjellen på tresteg og lengdehopp :wub: Mennesker er forskjellige, og i en konkurransesituasjon kan en få fram det verste i folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skravler gjerne med folk som kommer for å høre om rasen, men jeg synes det er litt dumt om de kommer like før jeg skal i ringen med egen hund (det er jo litt pelsstell som skal gjøres før man entrer ringen). Jeg vil også ha med meg bedømmelsen i rasen - det er jo derfor jeg er der: for å vise fram og merittere min egen hund, OG se på de andre hundene. Jeg skriver også resultater slik at de kan formidles så fort som mulig etter utstillingen, og jeg må nødvendigvis da følge med i ringen og ikke stå og skravle med fremmede mennesker som sikkert også kan vente til rasen er ferdig bedømt.

Nei, jeg er ikke så nervøs før jeg skal i ringen (det kribler mest litt i magen bare), men jeg er konsentrert om det jeg skal gjøre i ringen og er nok ikke så veldig glad for å bli forstyrra rett før vi skal inn nei. Etterpå er det i grunnen bare å putte en 5-øring på meg, så skravler jeg villig vekk, jeg :wub:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Vi er nå rare også da, vi hundeeiere - og spesielt vi som er litt mer enn gjennomsnittlig interessert i hund.... :wub:

Vi bitcher om at folk ikke gjør skikkelig research før de skaffer seg hund, vi bitcher om at folk skaffer hund på impuls og vi er i det hele tatt ganske ufine når folk bare kjøper hund uten å tenke seg om. Når så vi blir utsatt for folk som faktisk GIDDER å gjøre en jobb på forhånd, dvs. sjekke ut raser, forsøke å treffe hunder av raser de er interessert i osv. - ja, da bitcher vi **** meg om det også. For næh - må ikke forstyrre oss på en utstilling må vite. Erre mulig!

Nei, jeg er kanskje ikke den mest sosiale på utstilling sånn rett før jeg skal i ringen - men jeg klarer i alle fall å si på en hyggelig, høflig måte til interesserte at de kan få hilse, klappe og klemme så mye de vil når jeg er ferdig i ringen om noen hendvender seg til meg rett før jeg skal inn. Er det en stund til jeg skal inn så får folk selvsagt hilse på hunden, de får spørre så mye de vil og jeg klarer fint å føre en samtale samtidig som jeg følger med på rekkefølgen i ringen så jeg kommer meg inn til rett tid.

Jeg er på utstilling for å vise hunden min, javisst - jeg vil gjerne vinne, javisst - men jeg synes også det er fint å kunne presentere rasen for folk som lurer på å skaffe seg hun og som lurer på om det er rasen for dem. For meg blir det helt feil å være avvisende til folk som faktisk gidder å ta seg bryet med å dra å se og vurdere flere raser når de skal ha seg hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo også litt forsjell på å si "Beklager jeg er litt opptatt nå" (selv om folk faktisk ser det som ufint) og "Ikke plukk på hunden min".

Normal folkesikk er normal folkeskikk. Det er jo også forsjell på hva som må gjøres med hunden før man skal i ringen når det kommer til både pelsstell, kontakt, varme opp og få hunden til å lande på jorden. Eller noen hunder som rett og slett ikke trenger noe før de skal i ringen og kan gjøre "som de vil".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mjah, jeg føler vel ikke helt at jeg har fortjent pengene jeg fikk for skrivingen denne helgen :wub: Vet du forresten hvem den hunden var som ble sendt ut med 0? Katalognummeret var vel 2085 eller noe sånt, svensk og finsk (?) utstillingschampion? *nysgjerrig :wub: )

Må gjerne komme å snakke med meg :wub: Pleier ikke bite hode av folk :lol: Snakka med en hel del i går. Orker ikke stresse og styre, ikke så nervøs når jeg skal i ringen med Kita, ho kjenner jeg jo så godt nå :D

Noterer det jeg skal samtidig som jeg snakker med folk :o Koselig om noen vil lære om rasen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er nå rare også da, vi hundeeiere - og spesielt vi som er litt mer enn gjennomsnittlig interessert i hund.... :wub:

Vi bitcher om at folk ikke gjør skikkelig research før de skaffer seg hund, vi bitcher om at folk skaffer hund på impuls og vi er i det hele tatt ganske ufine når folk bare kjøper hund uten å tenke seg om. Når så vi blir utsatt for folk som faktisk GIDDER å gjøre en jobb på forhånd, dvs. sjekke ut raser, forsøke å treffe hunder av raser de er interessert i osv. - ja, da bitcher vi **** meg om det også. For næh - må ikke forstyrre oss på en utstilling må vite. Erre mulig!

Hehe. Jeg tenkte faktisk det samme. Hvor mange her er det ikke som sier at folk bør dra på utstilling for å kikke på aktuelle raser og for å snakke med oppdrettere/eiere av rasene da?!

Jeg kan forstå at ikke folk alltid har tid til å snakke med alle, men synes at det er synd at trådstarter sitter igjen med et slikt inntrykk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo også litt forsjell på å si "Beklager jeg er litt opptatt nå" (selv om folk faktisk ser det som ufint) og "Ikke plukk på hunden min".

Normal folkesikk er normal folkeskikk. Det er jo også forsjell på hva som må gjøres med hunden før man skal i ringen når det kommer til både pelsstell, kontakt, varme opp og få hunden til å lande på jorden. Eller noen hunder som rett og slett ikke trenger noe før de skal i ringen og kan gjøre "som de vil".

Amen.

Hehe. Jeg tenkte faktisk det samme. Hvor mange her er det ikke som sier at folk bør dra på utstilling for å kikke på aktuelle raser og for å snakke med oppdrettere/eiere av rasene da?!

Vi er også mange som oppfordrer folk til å ta kontakt med raseklubbene, for å finne ut om det finnes lokalavdelinger de kan besøke - fordi folk på søndagstur eller tirsdagstreff gjerne har bedre tid og mindre stress enn på utstilling, fordi en kan få se et mer variert mangfold av rasen på slike treff, få se hvor skitne de blir av en god tur i skogen, også videre.

Dra gjerne på utstilling for å titte på hunder og se hva slags raser som finnes - men om du vil bli bedre kjent med en rase, er min anbefaling raseklubb og rasetreff. Nettopp fordi utstilling ikke er den beste arena og en ikke får sett hvordan hundene er å ha i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er nå rare også da, vi hundeeiere - og spesielt vi som er litt mer enn gjennomsnittlig interessert i hund.... :wub:

Vi bitcher om at folk ikke gjør skikkelig research før de skaffer seg hund, vi bitcher om at folk skaffer hund på impuls og vi er i det hele tatt ganske ufine når folk bare kjøper hund uten å tenke seg om. Når så vi blir utsatt for folk som faktisk GIDDER å gjøre en jobb på forhånd, dvs. sjekke ut raser, forsøke å treffe hunder av raser de er interessert i osv. - ja, da bitcher vi **** meg om det også. For næh - må ikke forstyrre oss på en utstilling må vite. Erre mulig!

:wub:

Man dør faktisk ikke av å være høflig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, man dør ikke av å være høflig.

Høflighet for meg er også å ikke forstyrre noen som tydeligvis er opptatt. Det er å ta hensyn til at andre kan ha annet å gjøre enn å underholde en selv.

Rart det der, at høflighet stort sett ser ut til å være en enveisgreie..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, man dør ikke av å være høflig.

Høflighet for meg er også å ikke forstyrre noen som tydeligvis er opptatt. Det er å ta hensyn til at andre kan ha annet å gjøre enn å underholde en selv.

Rart det der, at høflighet stort sett ser ut til å være en enveisgreie..

Nei for all del, det var ikke det jeg mente. Men kommer det en bort og sier "så fin hun, har tenkt litt på rasen selv blablabla", så er det jammen meg ikke noe hyggelig å bli avspist med et surt blikk. Jeg sier ikke at man skal være imøtekommende mot alle, men man kan avise på en hyggelig måte, og det er vel det som er poenget mitt og andres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er nå rare også da, vi hundeeiere - og spesielt vi som er litt mer enn gjennomsnittlig interessert i hund.... :lol:

Vi bitcher om at folk ikke gjør skikkelig research før de skaffer seg hund, vi bitcher om at folk skaffer hund på impuls og vi er i det hele tatt ganske ufine når folk bare kjøper hund uten å tenke seg om. Når så vi blir utsatt for folk som faktisk GIDDER å gjøre en jobb på forhånd, dvs. sjekke ut raser, forsøke å treffe hunder av raser de er interessert i osv. - ja, da bitcher vi **** meg om det også. For næh - må ikke forstyrre oss på en utstilling må vite. Erre mulig!

Nei, jeg er kanskje ikke den mest sosiale på utstilling sånn rett før jeg skal i ringen - men jeg klarer i alle fall å si på en hyggelig, høflig måte til interesserte at de kan få hilse, klappe og klemme så mye de vil når jeg er ferdig i ringen om noen hendvender seg til meg rett før jeg skal inn. Er det en stund til jeg skal inn så får folk selvsagt hilse på hunden, de får spørre så mye de vil og jeg klarer fint å føre en samtale samtidig som jeg følger med på rekkefølgen i ringen så jeg kommer meg inn til rett tid.

Jeg er på utstilling for å vise hunden min, javisst - jeg vil gjerne vinne, javisst - men jeg synes også det er fint å kunne presentere rasen for folk som lurer på å skaffe seg hun og som lurer på om det er rasen for dem. For meg blir det helt feil å være avvisende til folk som faktisk gidder å ta seg bryet med å dra å se og vurdere flere raser når de skal ha seg hund.

Signeres :(

Jeg synes for øvrig det stort sett bare er koselig når folk kommer og skal plukke. Siste utstillingen vi var på var det både trangt, varmt og fullt av folk, og jeg er ganske frynsete i nervene før jeg skal i ringen. Likevel var det liksom ikke det at folk skulle fortelle meg hvor pen gutt jeg hadde, som plaget meg akkurat :( Selv om vi stod som sild i tønne rundt ringen vår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er også mange som oppfordrer folk til å ta kontakt med raseklubbene, for å finne ut om det finnes lokalavdelinger de kan besøke - fordi folk på søndagstur eller tirsdagstreff gjerne har bedre tid og mindre stress enn på utstilling, fordi en kan få se et mer variert mangfold av rasen på slike treff, få se hvor skitne de blir av en god tur i skogen, også videre.

Dra gjerne på utstilling for å titte på hunder og se hva slags raser som finnes - men om du vil bli bedre kjent med en rase, er min anbefaling raseklubb og rasetreff. Nettopp fordi utstilling ikke er den beste arena og en ikke får sett hvordan hundene er å ha i hverdagen.

Nettopp :(

At man ikke stiller opp på "101 spørsmål om rasen sin" rett før man skal i ringen, er vel ikke synonymt med at man avviser de på en uhøffelig måte vel? :(

Gjentar meg selv: Nettopp :(

Men nå er det slik da, at har man konkurransenerver så har man det, og da er det ikke alltid like lett å huske at man skal være høflig og imøtekommende.

Konkurransenervene er ikke noe man kan kontrollere. Om man kunne det, ville jeg veldig, veldig gjerne slått de av! Jeg tror, men er jammen ikke sikker, at jeg er høflig på tross av at jeg i grunn er utilregnelig pga nerver. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...