Whippetvalp på 14 uker som bjeffer

[Gonzy]

Jeg er i villrede!

Vi har en herlig fyr på 3 måneder som gir oss masse glede. Nå er vi så heldige at vi har flyttet ut på landet, så lydene hans sjenerer bare de i huset ved siden av oss her på gården, men vi planlegger å flytte litt nærmere folk når studenttilværelsen er over, og da er det en fordel om hunden er litt mer stille.

For han bjeffer nemlig fryktelig mye. Vi trodde at Whippeter stort sett er en stille rase, men kanskje dette er normalt hos valpene? På den annen side har det bare blitt verre og verre.

De første ukene lekte han mye med en collie som jo lager mye lyd. Men den siste uken etter at vi flyttet derfra bjeffer han for ALT. Han står gjerne ved siden av oss og bjeffer også (og biter), noe vi ignorerer.

Hva kan dette komme av? Og hva kan vi gjøre???

[Carma]

Det der hørtes veldig kjent ut! Falco prikkedyr var fæl til å bjeffe da han var liten! Bjeffet for å få oppmerksomhet helt klart, både på oss og Buffy. Har en film av dem hvor han står og nibjeffer henne inn i ansiktet og hun fullstendig overser han (du kan nærmest høre henne plystre :rolleyes2: )! Hun er en god valpeoppdrager så tror nok hun var inne på noe der! Så ikke gi oppmerksomhet (uansett, kjeft er oppmerksomhet og da har han vunnet) er en mulighet. Det vil ta tid, men får man ikke det man ønsker så forandrer man atferden. Det vi gjorde var å innføre time-out da (jeg ble smågal av bjeffinga og orket ikke å vente på at det bare gikk over). For å få gjennomført det med hell må man ha god tid ei stund og bestemme seg for at man skal være fullstendig konsekvent. Så fort han begynte å bjeffe så ble han geleidet inn på gangen (kan være andre ting også, et rom, bur, bånd i stua... Viktig å finne et sted som er tydelig avskåret, men som ikke skremmer valpen), uten kjeft eller styr, satt der og der fikk han stå til han ble rolig. De første gangene bjeffet han og peip der inne (har glassvegg inn så han så at vi var der), men det tok bare et par-tre gjentagelser før han skjønte poenget. Men det må til at man er kjempekonsekvent! Så fort Falco bjeffet så var det rett opp og ut, om vi spiste middag eller lå på sofaen og sov eller så en film spilte ingen rolle. Det tok bortimot ei uke før vi merket stor fremgang og kanskje 3 uker før han sluttet å bjeffe inne. Nå bjeffer han kun når det kommer noen.

Skal se om jeg finner filmen av det lille bjeffemonsteret, den er litt morsom.

Edit: Fant en film iallefall. Var litt seint ute med å begynne filming (er man vel alltid), rett før dette sto han og bjeffet henne inn i øra, hun snudde til slutt hodet litt vekk...

[Gonzy]

Ja, det virker som det er for oppmerksomhet. Noe som igrunn er litt rart, for han får mye kos og stell, og flere småturer med og uten bånd hver dag. Har et stort bur der han kun er dersom vi øver et par timer på å la han være alene hjemme. Han er med oss overalt så langt det lar seg gjøre, og han er så snill at det er aldri noe problem å ta han med.

En trøst er at han aldri bjeffer på lyder etc. Så da vil jeg tro dette løser seg om vi ignorerer han? Det er jo det vi prøver, men når bitingen kommer i tillegg så må han vel irettesettes? :rolleyes2:

[Carma]

Ja, det virker som det er for oppmerksomhet. Noe som igrunn er litt rart, for han får mye kos og stell, og flere småturer med og uten bånd hver dag. Har et stort bur der han kun er dersom vi øver et par timer på å la han være alene hjemme. Han er med oss overalt så langt det lar seg gjøre, og han er så snill at det er aldri noe problem å ta han med.

En trøst er at han aldri bjeffer på lyder etc. Så da vil jeg tro dette løser seg om vi ignorerer han? Det er jo det vi prøver, men når bitingen kommer i tillegg så må han vel irettesettes? :rolleyes2:

Nei, ikke irettesettes. Bitingen er, akkurat som bjeffingen, mas på oppmerksomhet. Behandle dem likedan, ignorere og evt time-out om dere ikke greier å bare ignorere. Men alt skal skje uten bråk og mas og kjefting, så rolig som mulig og så konsekvent som mulig. Biting pleier uansett å gi seg når de feller tenner (mine har gjort det rundt 4mnd), om det da ikke har blitt en kul ting eller vane for dem... De skal ikke få bite på ting, men fjern han rolig. Om du bråker og skriker og bjeffer tilbake så er du morsom pipelek i hans øyne. Buffy, brun sak på film, bjeffet også en del da hun var lita, men lyden var aldri så intens og hun holdt ikke på så lenge som Falco, prikkete sak på film, derfor holdt det med ignorering på henne. Den bjeffelyden på filmen gikk i ETT ei stund og den var rett og slett ikke til å holde ut, så der ble det time-out. Andre hunder har fått time-out for biting isteden, da det har vært problemet. De er alle forskjellige.

[Midas]

Midas bjeffer også spesielt på Dina hvis han vil oppnå noe. Han er generelt ikke bjeffete, men hvis hun har noe som han vil ha, som han ikke tør å ta, så bjeffer han. Hun overser han fullstendig, og behandler han som luft.

Jeg tror som Carma sier at time out kan funke hvis dere er veldig konsekvente. Bjeffingen er selvforsterkende, og hvis de bare får stå å bjeffe så kan det utvikle seg mer og mer. Ikke kjeft eller styr, bare fjern han fra situasjonen og ikke gi oppmerksomhet. Bitingen går over av seg selv. Tro meg, jeg vet hvor frustrerende og vondt det er med valpetenner plantet i nesa og armer :rolleyes2: Det er bare å smøre seg godt med tålmodighet til tannfellingen er over. Tenk på hvor fort de tennene vokser, og på hvordan barn har det når de får tenner. De får jo ofte feber og blir skikkelig dårlig av det. Valpen har det ubehagelig med de tennene som vokser, så da er det greit å ha noe godt å tygge på. Å irettesette valpen når den biter kommer man ingen vei med. Bare få valpen til å slippe og gi den noe annet å tygge på.

[SiriEveline]

Skal se om jeg finner filmen av det lille bjeffemonsteret, den er litt morsom. :rolleyes2:

Hva slags rase er han?

Kan forresten også si at mamma's ES valp også driver litt med det der, men han har blitt bedre. Der er det ikke gjort stort for å venne han av med det, men det er heller ikke blitt helt borte, men klart mye bedre. Så jeg tror noe kommer ved at hunden modner, men om man virkelig ikke ønsker bjeffing, som dere (og meg med Tinka) så er nok ignorering veien å gå.

Jeg ser Tinka gjør det når valpen til mamma holder på

[FlippogRime]

Dette er noe jeg ville tatt opp med oppdretter. De har ofte svar på det meste

[Soley]

Vi opplevde veldig til bjeffing på den nye tilsynelatende rolige rasen vi hadde kjøpt, alle de andre hadde vært rolige og snille men denne valpen bjeffet og bjefffet.. til vår frustrasjon. Viu tok hun til dyrlegen fordi det kunne jo hende hun prøvde å fortelle oss noe og der kom svaret frem, hun hadde øredetennelse som hadde utviklet seg til ordentlig betennelse og når hunden hadde fått kur for dette fikk vi også en mye roligere hund. bjeffingen var rett å slett et tegn på at noe var galt.

[SiriEveline]

Vi opplevde veldig til bjeffing på den nye tilsynelatende rolige rasen vi hadde kjøpt, alle de andre hadde vært rolige og snille men denne valpen bjeffet og bjefffet.. til vår frustrasjon. Viu tok hun til dyrlegen fordi det kunne jo hende hun prøvde å fortelle oss noe og der kom svaret frem, hun hadde øredetennelse som hadde utviklet seg til ordentlig betennelse og når hunden hadde fått kur for dette fikk vi også en mye roligere hund. bjeffingen var rett å slett et tegn på at noe var galt.

Hva slags bjeffing var dette?

Kom det da helt tilfeldig/hele tiden? Eller var det på spesifikke ting, som andre hunder, døra osv.

[Carma]

Hva slags rase er han?

Han er en mix. Dalmatiner, flat og springer spaniel. Mest dalmatiner, minst springer.

[Gonzy]

Veldig ustabilt nett her nå siden vi er midt i flytting, men kommer med en kjapp oppdatering før jeg faller ut igjen:

Vi prøver aller helst å ignorere fremfor å straffe. Han blir satt i buret kun dersom vi opplever han som overaktiv/ikke klarer å "lande" igjen etter lek, og da koser vi masse først så han ikke føler det som straff (vel, så mye som mulig uten at han biter oss i filler. hehe.).

Nå har vi kjørt knallhardt på følgende: Ved bjeffing og biting så får han et strengt "NEI!", og deretter kutter vi kontakten med han. Når han så har roet seg og forholder seg rolig så får han kos og ros. Vi gir masse positiv oppmerksomhet når han har ønsket oppførsel, men akkurat det har vi gjort hele tiden da.

Dette har hvertfall funket veldig bra, og allerede nå merker vi klar bedring på lydnivået!

[madam mim]

Veldig ustabilt nett her nå siden vi er midt i flytting, men kommer med en kjapp oppdatering før jeg faller ut igjen:

Vi prøver aller helst å ignorere fremfor å straffe. Han blir satt i buret kun dersom vi opplever han som overaktiv/ikke klarer å "lande" igjen etter lek, og da koser vi masse først så han ikke føler det som straff (vel, så mye som mulig uten at han biter oss i filler. hehe.).

Nå har vi kjørt knallhardt på følgende: Ved bjeffing og biting så får han et strengt "NEI!", og deretter kutter vi kontakten med han. Når han så har roet seg og forholder seg rolig så får han kos og ros. Vi gir masse positiv oppmerksomhet når han har ønsket oppførsel, men akkurat det har vi gjort hele tiden da.

Dette har hvertfall funket veldig bra, og allerede nå merker vi klar bedring på lydnivået!

Uthevet litt i innlegget. Hvorfor setter dere han i buret? Skjønte ikke den der, jeg. Hunden bjeffer og/eller "tar helt av." Dere koser masse. Og så setter dere hunden i buret. Og fordi den blir satt i buret så lærer den at...?

[SiriEveline]

Veldig ustabilt nett her nå siden vi er midt i flytting, men kommer med en kjapp oppdatering før jeg faller ut igjen:

Vi prøver aller helst å ignorere fremfor å straffe. Han blir satt i buret kun dersom vi opplever han som overaktiv/ikke klarer å "lande" igjen etter lek, og da koser vi masse først så han ikke føler det som straff (vel, så mye som mulig uten at han biter oss i filler. hehe.).

Nå har vi kjørt knallhardt på følgende: Ved bjeffing og biting så får han et strengt "NEI!", og deretter kutter vi kontakten med han. Når han så har roet seg og forholder seg rolig så får han kos og ros. Vi gir masse positiv oppmerksomhet når han har ønsket oppførsel, men akkurat det har vi gjort hele tiden da.

Dette har hvertfall funket veldig bra, og allerede nå merker vi klar bedring på lydnivået!

Hvorfor gir dere ham det han vil? Oppmerksomhet! Ved å si nei så får han jo nettopp det, hva med å droppe det ordet, og bare kutte kontakten med en gang!?

Ellers er det helt riktig å gi han ros når han har roet seg, men gjerne da kun i form av å åpne kontakten igjen, og stryke/klø ham rolig. Trenger ikke sånn "åå si fin gutt, flink du er osv" slags opphissing, men det regner jeg ikke med at dere gjør heller Bare nevner det

Dere sier at dere aller helst ignorerer fremfor å straffe, greit, dere straffer ikke, men dere ignorerer ihvertfall ikke!

Også når dere setter ham i buret, hva hjelper det å kose med ham? En timeout føles ikke som en straff, og den gjøres slik, ta hunden i det korte båndet som henger i halsbåndet (lurt å ha om han biter så mye) ta han med dit han skal ha timeouten sin, f.eks. buret, eller et annet rom.

Lukk døren, og deretter venter du bare til han roer seg. Også åpner man rolig døren, sånn at hunden selv kan velge om den vil bli liggende eller gå ut. Også viktig at den er rolig når den går ut derifra, at den ikke fyker ut og begynner på nytt, for da lukker du bare døra igjen.

Har faktisk gjort noe lig. på en hund jeg luftet (som hundelufter), han var fæl til å hoppe og tjoje ved døra når jeg åpnet. Da lukket jeg, og jeg åpnet ihvertfall ikke før han var helt stille (han begynte nemlig i det man kom opp oppgangen). Og sånn holdt jeg på, den dagen ble det vel 10ganger, og neste dag mindre og mindre, til han sluttet helt med det (når jeg kom ihvertfall).

[Guest Belgerpia]

Han høres understimulert ut i mine ører.

Småturer er ikke nok mosjon for en fire måneder gammel myndvalp. Den trenger mer fysisk aktivitet. Joda,mange mener at valper ikke skal ha mosjon, stakkars, men det er missforstått. Nei, man skal ikke slite en valp ut fysisk når den er så ung, men de tåler godt timeslange turer i bånd, legg turen til steder hvor det er litt lyd, folk og action i tillegg så får du fyllt opp hodet også og du vil oppleve at valpen er rolig og fornøyd hjemme fremfor masete og needy.

Bare tenk på tiden hos oppdretteren hvor valpene lekte og herjet med hverandre i ett par timer av gangen før levering - det er fysisk utfordrende og man blir sliten av sånt. At valper ikke skal mer enn å tusle tur er bare tøys. Den MÅ ikke ha tre timer mosjon hver dag, men den har ikke vondt av flere lengre turer daglig.

Forøvrig, når valpen blir masete i form av bjeffing og biting så hold munn og ignorer valpen - dropp nei, dropp bur, dropp i det hele tatt å tenke på at "dette må vi jobbe med" - bare reis deg å gå inn i ett annet rom. Avvis valpen. Om den så oppsøker deg UTEN lyd og bjeffing er det tid for litt rolig kos og kanskje en tur ut.

[Gonzy]

Jeg har tydeligvis formulert meg litt dårlig her, og skal rette på meg selv så godt det lar seg gjøre.

Altså: Noen burdebatt er jeg ikke interessert i. Vi er i utgangspunktet ikke begeistret for bur selv, men leier møblert og har en valp som gjerne gnager i stolbeina, så de få gangene han er alene hjemme er det en redning for oss. Ellers er jeg ikke ute etter å "lære" han hverken det ene eller det andre når han settes i buret fordi han har tippet over en grense og ikke finner roen. Vi prøvde det en gang han var nærmest hysterisk (sikkert vår feil at vi ikke så tegnene før, men sånn var det akkurat da), og etter 30 sekunder i buret var han totalt avslappet. 2 minutter senere sov han, og da åpnet vi burdøra.

Buret er i hovedsak kjøpt fordi vi har barn og vil at hunden skal kunne trekke seg unna, noe han også gjør. Utover dette gidder jeg egentlig ikke å forsvare det at vi bruker bur.

Med "bjeffing og biting" så mener jeg de gangene han både bjeffer og biter. Her irettesetter vi biting. Uansett. Bare bjeffing ignorerer vi, så han får null oppmerksomhet for slik oppførsel. Ingen av oss er spesielt superpositive med hopp og sprett, så med positiv oppmerksomhet mener jeg kos/sette oss til han/snakke rolig.

Det er litt unødvendig å konkludere med at bjeffing er hundeeierens feil helt uten å interessere seg for å stille spørsmål om hvordan hunden blir behandlet. Understimulert er neppe et ord jeg vil bruke om denne hunden. Han får stort sett småturer ja, men vi bor som nevnt på landet, og han har enorme jorder der han springer fritt og jakter mus (jada, han dreper dem også dersom han ser sitt snitt).

I tillegg til dette trener vi lydighet med han minst 2 ganger om dagen. Ingen lange økter, men nok for oss. Han har også leker som gir han endel hjernetrim, så i verste fall er jeg faktisk mer redd for at han er overstimulert enn understimulert

Helt på tampen kan jeg nevne, at etter mye hoderisting på sjarmøren selv (som begynte igår kveld), ringte vi vet idag og har avtale om et par timer. Mulig ørebetennelse. Og da er det ikke rart han har bjeffet stakkars. Nå ligger han rett ut i sofaen, og har ikke vært sitt vante jeg idag. Tipper at den økte bjeffingen vi har erfart kom pga ubehag. Hvordan ellers skal en hund få sagt fra?

Tusen takk for mange bra svar, forresten!

[Hermes]

Småturer er ikke nok mosjon for en fire måneder gammel myndvalp. Den trenger mer fysisk aktivitet. Joda,mange mener at valper ikke skal ha mosjon, stakkars, men det er missforstått. Nei, man skal ikke slite en valp ut fysisk når den er så ung, men de tåler godt timeslange turer i bånd, legg turen til steder hvor det er litt lyd, folk og action i tillegg så får du fyllt opp hodet også og du vil oppleve at valpen er rolig og fornøyd hjemme fremfor masete og needy.

Vår whippet er omtrent like gammel som trådstarters, og klarer seg fint med litt løping i hagen (der jeg selv gjerne er litt aktiv også, så han ikke bare slenger seg på gresset for å slappe av, noe han like gjerne kunne gjort). Vi går så vidt tur i det hele tatt. Noen dager tar jeg han med ut i skogen, på vei opp mot fjellet (da får han kjørt seg litt, men det er en veldig kort tur), andre ganger får han snuse litt rundt postkassen. Han er da relativt rolig inne, foruten noen små tussebyger, stort sett hele dagen.

(I tillegg får han selvsagt mentalt arbeid i form av lydighetstrening.)

[SiriEveline]

Vår whippet er omtrent like gammel som trådstarters, og klarer seg fint med litt løping i hagen (der jeg selv gjerne er litt aktiv også, så han ikke bare slenger seg på gresset for å slappe av, noe han like gjerne kunne gjort). Vi går så vidt tur i det hele tatt. Noen dager tar jeg han med ut i skogen, på vei opp mot fjellet (da får han kjørt seg litt, men det er en veldig kort tur), andre ganger får han snuse litt rundt postkassen. Han er da relativt rolig inne, foruten noen små tussebyger, stort sett hele dagen.

(I tillegg får han selvsagt mentalt arbeid i form av lydighetstrening.)

Tja, da vil jeg tro at det er litt mer det Belgerpia mener også. For en timeslang spasertur på et lydfult og aktivt område, kan være like slitsomt som en god økt med lydighet (som gjerne kan være fordelt utover masse korte økter).

Fra min side ser du ut som om du gjør rett.

[Hermes]

Tja, da vil jeg tro at det er litt mer det Belgerpia mener også.

Jeg bare reagerte litt på at hun sier det bare er tull at valper ikke skal ha mye mosjon. Jeg tror det er "lettere" å få en hund som er overstimulert enn en hund som er understimulert, evt. at man får en hund som hele tiden forlanger stimuli og ikke kan aktivere seg selv, fordi man har hørt et eller annet sted at hunden må aktiviseres, så overdriver man dette.

Nå har vi selv hatt litt lukses med at valpen vår bodde sammen med en cairn terrier på under året de fire første ukene etter vi fikk han, og dermed fikk plenty av lek (og da passet vi nøye på å la han få slappe av også, da vi merket kjapt at han ble trøtt og sliten -- deriblant ved mer bjeffing). Siden 1. august har han ikke fått denne "luksusen", men vi har ikke stresset med å aktivisere og gå turer. Det vi har vært nøye på er miljøtrening (spesielt mye bussturer og byvandring, da vi bor i by), og dette er selvsagt en ting som han har fått "slite" seg litt ut på, men så er det jo heller på ingen måte snakk om hver dag dette.

Forøvrig bjeffer også vår noen ganger for å få oppmerksomhet, oftere fordi han er trøtt og ikke finner roen (han liker å finne roen på fanget til folk, noe vi selvsagt må avvenne han litt mer, i hvert fall så han klarer å finne roen selv) enn at han ikke har fått tur eller være ute i hagen. Dette er litt opp og ned. I går var jeg skikkelig forbanna (inni meg, forsøker å ikke la det gå utover den lille tassen, selvsagt), mens i dag har det gått kjempefint. Vi forsøker å ignorere slike ting, men det er selvsagt lettere sagt enn gjort, noe dere nok har fått erfare alle sammen vil jeg tro.

Forøvrig, når det gjelder lydighetstrening (og generelt mental trening) så er min erfaring at hunden gires veldig opp av dette, og kan begynne å bjeffe for eksempel når vi slutter av eller om han ikke helt skjønner hva som trenes på. Igjen vil jeg mene denne bjeffingen kommer pga. overstimuli (overstimuli er det kanskje ikke, men det er i hvert fall en liten energitilførsel som hunden bruker tid på å jekke seg ned fra), og ikke pga. understimuli.

[SiriEveline]

Giret opp av lydighetstrening? Huh? Hva slags øvelser trener du på?

Det er jo helt avhengig av hva man driver med, og hvordan hund man har.

Uansett er jeg vel litt uenig i deg at det er mer vanlig med en overstimulert hund, enn en understimulert. Det er faktisk oftere at folk kjøper seg hunder som trenger mer enn de blir gitt, enn omvendt. Dog er det mange hunder som fint takler dette, eks. "border collie som familiehund".

Det eneste jeg syntes man skal være forsiktig med, er det fysiske. Men det ser ikke ut til å være et utbredt problem, har sjeldent hørt om hunder som er blitt trent for mye som valper.

Uff, dette ble rotete.. men altså, skjønner ikke helt hva du mener.. Du stimulerer jo hunden din ganske mye, hvis du driver mye med miljøtrening og div.

Da skjønner ikke jeg hvorfor du sier i det innlegget at han knapt får noe annet en litt leking i hagen, og en tur ved fjellet av og til. Når du faktisk i tillegg driver med miljøtrening, du trener tydeligvis en del lydighet.

Hunder klarer faktisk litt roligere dager, og jo fortere de innser at det samme ikke skjer hver dag, jo bedre. For da slipper man å måtte gjøre samme hver dag! :icon_redface:

[Hermes]

Uff, dette ble rotete.. men altså, skjønner ikke helt hva du mener.. Du stimulerer jo hunden din ganske mye, hvis du driver mye med miljøtrening og div.

Da skjønner ikke jeg hvorfor du sier i det innlegget at han knapt får noe annet en litt leking i hagen, og en tur ved fjellet av og til. Når du faktisk i tillegg driver med miljøtrening, du trener tydeligvis en del lydighet.

Fra A til Å: Belgerpia som mente at bjeffingen til trådstarters hund skyldes understimulering. Belgerpia mente også at en mynde trenger mer aktivitet enn andre hunder. Jeg svarer da med mine egne erfaringer, da jeg selv har mynde i samme alder som trådstarter. Jeg tror ikke jeg har en spesielt sær whippet, og vår whippet klarer seg altså til daglig med litt løping i hagen og en snusetur til postkassen (300 meter tur/retur), noen dager får han litt lengre turer. I tillegg får han små økter med lydighetstrening, men jeg har ikke sagt at jeg driver mye med dette, det er veldig små økter (og ja, han blir giret opp, spesielt når vi prøver å øve på ting han ikke har lært seg helt enda og han er usikker på hva han skal gjøre -- han kan plutselig begynne å løpe etter en leke som ligger i kroken i stedet, forsøke alt mulig [inkl. litt bjeffing på meg] for å få klikket og godbiten). Utover det har vi vært nøye på miljøtrening siden vi har hørt whippet kan være en litt reservert rase, men som sagt, dette er langt ifra hver dag, det er snakk om toppen en dag i uken. Alt i alt, normalen her er ikke særlig mye aktivitet utover litt løping i hagen og noen korte lydighetsøkter, og han er stort sett fornøyd (men han er jo valp, så "trollet" kommer ut av og til, så klart).

[Hermes]

Eller sagt det på en annen måte: Hermes blir mer fornøyd av 10 minutter med spurt og sprell i hagen enn "flere timeslange turer hver da" (ref. Belgerpia). Og dette tror jeg er nettopp fordi Hermes er en whippet, altså en mynde (Belgerpia har kanskje rett i at mynden trenger "mer" aktivitet enn andre hunder, men da er det snakk om kvalitetsaktivitet - løping - og ikke kvantitet - lengre lufteturer).

Gonzys whippet virker også å få sine løperunder, og det hun sier ellers tyder ikke på at dette er snakk om en understimulert hund i mine øyne. Jeg tror problemet med bjeffingen ligger et annet sted. Jeg vil ikke spekulere for mye i det, jeg ville heller snakket med oppdretter og spurt om de har hatt erfaring med whippet som bjeffer og evt. råd.

[soelvd]

Nei, ikke irettesettes. Bitingen er, akkurat som bjeffingen, mas på oppmerksomhet. Behandle dem likedan, ignorere og evt time-out om dere ikke greier å bare ignorere.

Min oppfatning er at time-out også er negativt ladet. Det gjør verken hunden redd eller noe sånt, men du får allikevel noe negativt assosiert med deg. Vår toller-valp er 14 uker nå og var veldig masete en stund og bet endel. Vi trener henne utelukkende positivt og det har fungert glimrende. Bet hun så ignorerer vi. I det sekundet hun slipper så får hun masse skryt, lek og kos. Da biter hun jo igjen, hun må jo bite når hun er helt i 120! Da ignorerer vi igjen, og sånn fortsetter det. Ikke mange gangene man gjør det der før hunden begynner å tenke. "Hva var det jeg gjorde for å få oppmerksomhet sist?" og vil kanskje gi seg med bitingen for å sjekke. Da har vi oppnådd mye. Vi har fått valpen til å slutte med bitingen og samtidig skapt en situasjon der hunden SELV tilbyr å leke og kose UTEN biting. Vi bytter ut det negative med noe positivt - uten å bruke negative reaksjoner når hun biter. Vår frøken biter lite nå samtidig som vi har beholdt den positive assosiasjonen til henne og uten at hun skal bli usikker eller redd for å gjøre ting.

Poenget er altså at man skal tilby noe annet til hunden og gjøre det så attraktivt at den heller velger det.