Gå til innhold
Hundesonen.no

Whippetvalp på 14 uker som bjeffer


Gonzy

Recommended Posts

Jeg er i villrede!

Vi har en herlig fyr på 3 måneder som gir oss masse glede. Nå er vi så heldige at vi har flyttet ut på landet, så lydene hans sjenerer bare de i huset ved siden av oss her på gården, men vi planlegger å flytte litt nærmere folk når studenttilværelsen er over, og da er det en fordel om hunden er litt mer stille.

For han bjeffer nemlig fryktelig mye. Vi trodde at Whippeter stort sett er en stille rase, men kanskje dette er normalt hos valpene? På den annen side har det bare blitt verre og verre.

De første ukene lekte han mye med en collie som jo lager mye lyd. Men den siste uken etter at vi flyttet derfra bjeffer han for ALT. Han står gjerne ved siden av oss og bjeffer også (og biter), noe vi ignorerer.

Hva kan dette komme av? Og hva kan vi gjøre???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der hørtes veldig kjent ut! Falco prikkedyr var fæl til å bjeffe da han var liten! Bjeffet for å få oppmerksomhet helt klart, både på oss og Buffy. Har en film av dem hvor han står og nibjeffer henne inn i ansiktet og hun fullstendig overser han (du kan nærmest høre henne plystre :rolleyes2: )! Hun er en god valpeoppdrager så tror nok hun var inne på noe der! :whistle: Så ikke gi oppmerksomhet (uansett, kjeft er oppmerksomhet og da har han vunnet) er en mulighet. Det vil ta tid, men får man ikke det man ønsker så forandrer man atferden. Det vi gjorde var å innføre time-out da (jeg ble smågal av bjeffinga og orket ikke å vente på at det bare gikk over). For å få gjennomført det med hell må man ha god tid ei stund og bestemme seg for at man skal være fullstendig konsekvent. Så fort han begynte å bjeffe så ble han geleidet inn på gangen (kan være andre ting også, et rom, bur, bånd i stua... Viktig å finne et sted som er tydelig avskåret, men som ikke skremmer valpen), uten kjeft eller styr, satt der og der fikk han stå til han ble rolig. De første gangene bjeffet han og peip der inne (har glassvegg inn så han så at vi var der), men det tok bare et par-tre gjentagelser før han skjønte poenget. Men det må til at man er kjempekonsekvent! Så fort Falco bjeffet så var det rett opp og ut, om vi spiste middag eller lå på sofaen og sov eller så en film spilte ingen rolle. Det tok bortimot ei uke før vi merket stor fremgang og kanskje 3 uker før han sluttet å bjeffe inne. Nå bjeffer han kun når det kommer noen. :whistle:

Skal se om jeg finner filmen av det lille bjeffemonsteret, den er litt morsom. :fish:

Edit: Fant en film iallefall. Var litt seint ute med å begynne filming (er man vel alltid), rett før dette sto han og bjeffet henne inn i øra, hun snudde til slutt hodet litt vekk... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det virker som det er for oppmerksomhet. Noe som igrunn er litt rart, for han får mye kos og stell, og flere småturer med og uten bånd hver dag. Har et stort bur der han kun er dersom vi øver et par timer på å la han være alene hjemme. Han er med oss overalt så langt det lar seg gjøre, og han er så snill at det er aldri noe problem å ta han med.

En trøst er at han aldri bjeffer på lyder etc. Så da vil jeg tro dette løser seg om vi ignorerer han? Det er jo det vi prøver, men når bitingen kommer i tillegg så må han vel irettesettes? :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det virker som det er for oppmerksomhet. Noe som igrunn er litt rart, for han får mye kos og stell, og flere småturer med og uten bånd hver dag. Har et stort bur der han kun er dersom vi øver et par timer på å la han være alene hjemme. Han er med oss overalt så langt det lar seg gjøre, og han er så snill at det er aldri noe problem å ta han med.

En trøst er at han aldri bjeffer på lyder etc. Så da vil jeg tro dette løser seg om vi ignorerer han? Det er jo det vi prøver, men når bitingen kommer i tillegg så må han vel irettesettes? :rolleyes2:

Nei, ikke irettesettes. Bitingen er, akkurat som bjeffingen, mas på oppmerksomhet. Behandle dem likedan, ignorere og evt time-out om dere ikke greier å bare ignorere. Men alt skal skje uten bråk og mas og kjefting, så rolig som mulig og så konsekvent som mulig. Biting pleier uansett å gi seg når de feller tenner (mine har gjort det rundt 4mnd), om det da ikke har blitt en kul ting eller vane for dem... De skal ikke få bite på ting, men fjern han rolig. Om du bråker og skriker og bjeffer tilbake så er du morsom pipelek i hans øyne. :whistle: Buffy, brun sak på film, bjeffet også en del da hun var lita, men lyden var aldri så intens og hun holdt ikke på så lenge som Falco, prikkete sak på film, derfor holdt det med ignorering på henne. Den bjeffelyden på filmen gikk i ETT ei stund og den var rett og slett ikke til å holde ut, så der ble det time-out. Andre hunder har fått time-out for biting isteden, da det har vært problemet. De er alle forskjellige. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Midas bjeffer også spesielt på Dina hvis han vil oppnå noe. Han er generelt ikke bjeffete, men hvis hun har noe som han vil ha, som han ikke tør å ta, så bjeffer han. Hun overser han fullstendig, og behandler han som luft.

Jeg tror som Carma sier at time out kan funke hvis dere er veldig konsekvente. Bjeffingen er selvforsterkende, og hvis de bare får stå å bjeffe så kan det utvikle seg mer og mer. Ikke kjeft eller styr, bare fjern han fra situasjonen og ikke gi oppmerksomhet. Bitingen går over av seg selv. Tro meg, jeg vet hvor frustrerende og vondt det er med valpetenner plantet i nesa og armer :rolleyes2: Det er bare å smøre seg godt med tålmodighet til tannfellingen er over. Tenk på hvor fort de tennene vokser, og på hvordan barn har det når de får tenner. De får jo ofte feber og blir skikkelig dårlig av det. Valpen har det ubehagelig med de tennene som vokser, så da er det greit å ha noe godt å tygge på. Å irettesette valpen når den biter kommer man ingen vei med. Bare få valpen til å slippe og gi den noe annet å tygge på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal se om jeg finner filmen av det lille bjeffemonsteret, den er litt morsom. :rolleyes2:

Hva slags rase er han?

Kan forresten også si at mamma's ES valp også driver litt med det der, men han har blitt bedre. Der er det ikke gjort stort for å venne han av med det, men det er heller ikke blitt helt borte, men klart mye bedre. Så jeg tror noe kommer ved at hunden modner, men om man virkelig ikke ønsker bjeffing, som dere (og meg med Tinka) så er nok ignorering veien å gå.

Jeg ser Tinka gjør det når valpen til mamma holder på :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi opplevde veldig til bjeffing på den nye tilsynelatende rolige rasen vi hadde kjøpt, alle de andre hadde vært rolige og snille men denne valpen bjeffet og bjefffet.. til vår frustrasjon. Viu tok hun til dyrlegen fordi det kunne jo hende hun prøvde å fortelle oss noe og der kom svaret frem, hun hadde øredetennelse som hadde utviklet seg til ordentlig betennelse og når hunden hadde fått kur for dette fikk vi også en mye roligere hund. bjeffingen var rett å slett et tegn på at noe var galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi opplevde veldig til bjeffing på den nye tilsynelatende rolige rasen vi hadde kjøpt, alle de andre hadde vært rolige og snille men denne valpen bjeffet og bjefffet.. til vår frustrasjon. Viu tok hun til dyrlegen fordi det kunne jo hende hun prøvde å fortelle oss noe og der kom svaret frem, hun hadde øredetennelse som hadde utviklet seg til ordentlig betennelse og når hunden hadde fått kur for dette fikk vi også en mye roligere hund. bjeffingen var rett å slett et tegn på at noe var galt.

Hva slags bjeffing var dette?

Kom det da helt tilfeldig/hele tiden? Eller var det på spesifikke ting, som andre hunder, døra osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig ustabilt nett her nå siden vi er midt i flytting, men kommer med en kjapp oppdatering før jeg faller ut igjen:

Vi prøver aller helst å ignorere fremfor å straffe. Han blir satt i buret kun dersom vi opplever han som overaktiv/ikke klarer å "lande" igjen etter lek, og da koser vi masse først så han ikke føler det som straff (vel, så mye som mulig uten at han biter oss i filler. hehe.).

Nå har vi kjørt knallhardt på følgende: Ved bjeffing og biting så får han et strengt "NEI!", og deretter kutter vi kontakten med han. Når han så har roet seg og forholder seg rolig så får han kos og ros. Vi gir masse positiv oppmerksomhet når han har ønsket oppførsel, men akkurat det har vi gjort hele tiden da.

Dette har hvertfall funket veldig bra, og allerede nå merker vi klar bedring på lydnivået! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig ustabilt nett her nå siden vi er midt i flytting, men kommer med en kjapp oppdatering før jeg faller ut igjen:

Vi prøver aller helst å ignorere fremfor å straffe. Han blir satt i buret kun dersom vi opplever han som overaktiv/ikke klarer å "lande" igjen etter lek, og da koser vi masse først så han ikke føler det som straff (vel, så mye som mulig uten at han biter oss i filler. hehe.).

Nå har vi kjørt knallhardt på følgende: Ved bjeffing og biting så får han et strengt "NEI!", og deretter kutter vi kontakten med han. Når han så har roet seg og forholder seg rolig så får han kos og ros. Vi gir masse positiv oppmerksomhet når han har ønsket oppførsel, men akkurat det har vi gjort hele tiden da.

Dette har hvertfall funket veldig bra, og allerede nå merker vi klar bedring på lydnivået! :wub:

Uthevet litt i innlegget. Hvorfor setter dere han i buret? Skjønte ikke den der, jeg. :wub: Hunden bjeffer og/eller "tar helt av." Dere koser masse. Og så setter dere hunden i buret. Og fordi den blir satt i buret så lærer den at...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig ustabilt nett her nå siden vi er midt i flytting, men kommer med en kjapp oppdatering før jeg faller ut igjen:

Vi prøver aller helst å ignorere fremfor å straffe. Han blir satt i buret kun dersom vi opplever han som overaktiv/ikke klarer å "lande" igjen etter lek, og da koser vi masse først så han ikke føler det som straff (vel, så mye som mulig uten at han biter oss i filler. hehe.).

Nå har vi kjørt knallhardt på følgende: Ved bjeffing og biting så får han et strengt "NEI!", og deretter kutter vi kontakten med han. Når han så har roet seg og forholder seg rolig så får han kos og ros. Vi gir masse positiv oppmerksomhet når han har ønsket oppførsel, men akkurat det har vi gjort hele tiden da.

Dette har hvertfall funket veldig bra, og allerede nå merker vi klar bedring på lydnivået! :wub:

Hvorfor gir dere ham det han vil? Oppmerksomhet! Ved å si nei så får han jo nettopp det, hva med å droppe det ordet, og bare kutte kontakten med en gang!?

Ellers er det helt riktig å gi han ros når han har roet seg, men gjerne da kun i form av å åpne kontakten igjen, og stryke/klø ham rolig. Trenger ikke sånn "åå si fin gutt, flink du er osv" slags opphissing, men det regner jeg ikke med at dere gjør heller :wub: Bare nevner det :wub:

Dere sier at dere aller helst ignorerer fremfor å straffe, greit, dere straffer ikke, men dere ignorerer ihvertfall ikke! :wub:

Også når dere setter ham i buret, hva hjelper det å kose med ham? En timeout føles ikke som en straff, og den gjøres slik, ta hunden i det korte båndet som henger i halsbåndet (lurt å ha om han biter så mye) ta han med dit han skal ha timeouten sin, f.eks. buret, eller et annet rom.

Lukk døren, og deretter venter du bare til han roer seg. Også åpner man rolig døren, sånn at hunden selv kan velge om den vil bli liggende eller gå ut. Også viktig at den er rolig når den går ut derifra, at den ikke fyker ut og begynner på nytt, for da lukker du bare døra igjen.

Har faktisk gjort noe lig. på en hund jeg luftet (som hundelufter), han var fæl til å hoppe og tjoje ved døra når jeg åpnet. Da lukket jeg, og jeg åpnet ihvertfall ikke før han var helt stille (han begynte nemlig i det man kom opp oppgangen). Og sånn holdt jeg på, den dagen ble det vel 10ganger, og neste dag mindre og mindre, til han sluttet helt med det (når jeg kom ihvertfall).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Han høres understimulert ut i mine ører.

Småturer er ikke nok mosjon for en fire måneder gammel myndvalp. Den trenger mer fysisk aktivitet. Joda,mange mener at valper ikke skal ha mosjon, stakkars, men det er missforstått. Nei, man skal ikke slite en valp ut fysisk når den er så ung, men de tåler godt timeslange turer i bånd, legg turen til steder hvor det er litt lyd, folk og action i tillegg så får du fyllt opp hodet også og du vil oppleve at valpen er rolig og fornøyd hjemme fremfor masete og needy.

Bare tenk på tiden hos oppdretteren hvor valpene lekte og herjet med hverandre i ett par timer av gangen før levering - det er fysisk utfordrende og man blir sliten av sånt. At valper ikke skal mer enn å tusle tur er bare tøys. Den MÅ ikke ha tre timer mosjon hver dag, men den har ikke vondt av flere lengre turer daglig.

Forøvrig, når valpen blir masete i form av bjeffing og biting så hold munn og ignorer valpen - dropp nei, dropp bur, dropp i det hele tatt å tenke på at "dette må vi jobbe med" - bare reis deg å gå inn i ett annet rom. Avvis valpen. Om den så oppsøker deg UTEN lyd og bjeffing er det tid for litt rolig kos og kanskje en tur ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tydeligvis formulert meg litt dårlig her, og skal rette på meg selv så godt det lar seg gjøre.

Altså: Noen burdebatt er jeg ikke interessert i. Vi er i utgangspunktet ikke begeistret for bur selv, men leier møblert og har en valp som gjerne gnager i stolbeina, så de få gangene han er alene hjemme er det en redning for oss. Ellers er jeg ikke ute etter å "lære" han hverken det ene eller det andre når han settes i buret fordi han har tippet over en grense og ikke finner roen. Vi prøvde det en gang han var nærmest hysterisk (sikkert vår feil at vi ikke så tegnene før, men sånn var det akkurat da), og etter 30 sekunder i buret var han totalt avslappet. 2 minutter senere sov han, og da åpnet vi burdøra.

Buret er i hovedsak kjøpt fordi vi har barn og vil at hunden skal kunne trekke seg unna, noe han også gjør. Utover dette gidder jeg egentlig ikke å forsvare det at vi bruker bur.

Med "bjeffing og biting" så mener jeg de gangene han både bjeffer og biter. Her irettesetter vi biting. Uansett. Bare bjeffing ignorerer vi, så han får null oppmerksomhet for slik oppførsel. Ingen av oss er spesielt superpositive med hopp og sprett, så med positiv oppmerksomhet mener jeg kos/sette oss til han/snakke rolig.

Det er litt unødvendig å konkludere med at bjeffing er hundeeierens feil helt uten å interessere seg for å stille spørsmål om hvordan hunden blir behandlet. Understimulert er neppe et ord jeg vil bruke om denne hunden. Han får stort sett småturer ja, men vi bor som nevnt på landet, og han har enorme jorder der han springer fritt og jakter mus (jada, han dreper dem også dersom han ser sitt snitt).

I tillegg til dette trener vi lydighet med han minst 2 ganger om dagen. Ingen lange økter, men nok for oss. Han har også leker som gir han endel hjernetrim, så i verste fall er jeg faktisk mer redd for at han er overstimulert enn understimulert :(

Helt på tampen kan jeg nevne, at etter mye hoderisting på sjarmøren selv (som begynte igår kveld), ringte vi vet idag og har avtale om et par timer. Mulig ørebetennelse. Og da er det ikke rart han har bjeffet stakkars. Nå ligger han rett ut i sofaen, og har ikke vært sitt vante jeg idag. Tipper at den økte bjeffingen vi har erfart kom pga ubehag. Hvordan ellers skal en hund få sagt fra?

Tusen takk for mange bra svar, forresten! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Småturer er ikke nok mosjon for en fire måneder gammel myndvalp. Den trenger mer fysisk aktivitet. Joda,mange mener at valper ikke skal ha mosjon, stakkars, men det er missforstått. Nei, man skal ikke slite en valp ut fysisk når den er så ung, men de tåler godt timeslange turer i bånd, legg turen til steder hvor det er litt lyd, folk og action i tillegg så får du fyllt opp hodet også og du vil oppleve at valpen er rolig og fornøyd hjemme fremfor masete og needy.

Vår whippet er omtrent like gammel som trådstarters, og klarer seg fint med litt løping i hagen (der jeg selv gjerne er litt aktiv også, så han ikke bare slenger seg på gresset for å slappe av, noe han like gjerne kunne gjort). Vi går så vidt tur i det hele tatt. Noen dager tar jeg han med ut i skogen, på vei opp mot fjellet (da får han kjørt seg litt, men det er en veldig kort tur), andre ganger får han snuse litt rundt postkassen. Han er da relativt rolig inne, foruten noen små tussebyger, stort sett hele dagen.

(I tillegg får han selvsagt mentalt arbeid i form av lydighetstrening.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår whippet er omtrent like gammel som trådstarters, og klarer seg fint med litt løping i hagen (der jeg selv gjerne er litt aktiv også, så han ikke bare slenger seg på gresset for å slappe av, noe han like gjerne kunne gjort). Vi går så vidt tur i det hele tatt. Noen dager tar jeg han med ut i skogen, på vei opp mot fjellet (da får han kjørt seg litt, men det er en veldig kort tur), andre ganger får han snuse litt rundt postkassen. Han er da relativt rolig inne, foruten noen små tussebyger, stort sett hele dagen.

(I tillegg får han selvsagt mentalt arbeid i form av lydighetstrening.)

Tja, da vil jeg tro at det er litt mer det Belgerpia mener også. For en timeslang spasertur på et lydfult og aktivt område, kan være like slitsomt som en god økt med lydighet (som gjerne kan være fordelt utover masse korte økter).

Fra min side ser du ut som om du gjør rett. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, da vil jeg tro at det er litt mer det Belgerpia mener også.

Jeg bare reagerte litt på at hun sier det bare er tull at valper ikke skal ha mye mosjon. Jeg tror det er "lettere" å få en hund som er overstimulert enn en hund som er understimulert, evt. at man får en hund som hele tiden forlanger stimuli og ikke kan aktivere seg selv, fordi man har hørt et eller annet sted at hunden må aktiviseres, så overdriver man dette.

Nå har vi selv hatt litt lukses med at valpen vår bodde sammen med en cairn terrier på under året de fire første ukene etter vi fikk han, og dermed fikk plenty av lek (og da passet vi nøye på å la han få slappe av også, da vi merket kjapt at han ble trøtt og sliten -- deriblant ved mer bjeffing). Siden 1. august har han ikke fått denne "luksusen", men vi har ikke stresset med å aktivisere og gå turer. Det vi har vært nøye på er miljøtrening (spesielt mye bussturer og byvandring, da vi bor i by), og dette er selvsagt en ting som han har fått "slite" seg litt ut på, men så er det jo heller på ingen måte snakk om hver dag dette.

Forøvrig bjeffer også vår noen ganger for å få oppmerksomhet, oftere fordi han er trøtt og ikke finner roen (han liker å finne roen på fanget til folk, noe vi selvsagt må avvenne han litt mer, i hvert fall så han klarer å finne roen selv) enn at han ikke har fått tur eller være ute i hagen. Dette er litt opp og ned. I går var jeg skikkelig forbanna (inni meg, forsøker å ikke la det gå utover den lille tassen, selvsagt), mens i dag har det gått kjempefint. Vi forsøker å ignorere slike ting, men det er selvsagt lettere sagt enn gjort, noe dere nok har fått erfare alle sammen vil jeg tro.

Forøvrig, når det gjelder lydighetstrening (og generelt mental trening) så er min erfaring at hunden gires veldig opp av dette, og kan begynne å bjeffe for eksempel når vi slutter av eller om han ikke helt skjønner hva som trenes på. Igjen vil jeg mene denne bjeffingen kommer pga. overstimuli (overstimuli er det kanskje ikke, men det er i hvert fall en liten energitilførsel som hunden bruker tid på å jekke seg ned fra), og ikke pga. understimuli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Giret opp av lydighetstrening? Huh? Hva slags øvelser trener du på?

Det er jo helt avhengig av hva man driver med, og hvordan hund man har.

Uansett er jeg vel litt uenig i deg at det er mer vanlig med en overstimulert hund, enn en understimulert. Det er faktisk oftere at folk kjøper seg hunder som trenger mer enn de blir gitt, enn omvendt. Dog er det mange hunder som fint takler dette, eks. "border collie som familiehund".

Det eneste jeg syntes man skal være forsiktig med, er det fysiske. Men det ser ikke ut til å være et utbredt problem, har sjeldent hørt om hunder som er blitt trent for mye som valper.

Uff, dette ble rotete.. men altså, skjønner ikke helt hva du mener.. Du stimulerer jo hunden din ganske mye, hvis du driver mye med miljøtrening og div.

Da skjønner ikke jeg hvorfor du sier i det innlegget at han knapt får noe annet en litt leking i hagen, og en tur ved fjellet av og til. Når du faktisk i tillegg driver med miljøtrening, du trener tydeligvis en del lydighet.

Hunder klarer faktisk litt roligere dager, og jo fortere de innser at det samme ikke skjer hver dag, jo bedre. For da slipper man å måtte gjøre samme hver dag! :icon_redface::icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, dette ble rotete.. men altså, skjønner ikke helt hva du mener.. Du stimulerer jo hunden din ganske mye, hvis du driver mye med miljøtrening og div.

Da skjønner ikke jeg hvorfor du sier i det innlegget at han knapt får noe annet en litt leking i hagen, og en tur ved fjellet av og til. Når du faktisk i tillegg driver med miljøtrening, du trener tydeligvis en del lydighet.

Fra A til Å: Belgerpia som mente at bjeffingen til trådstarters hund skyldes understimulering. Belgerpia mente også at en mynde trenger mer aktivitet enn andre hunder. Jeg svarer da med mine egne erfaringer, da jeg selv har mynde i samme alder som trådstarter. Jeg tror ikke jeg har en spesielt sær whippet, og vår whippet klarer seg altså til daglig med litt løping i hagen og en snusetur til postkassen (300 meter tur/retur), noen dager får han litt lengre turer. I tillegg får han små økter med lydighetstrening, men jeg har ikke sagt at jeg driver mye med dette, det er veldig små økter (og ja, han blir giret opp, spesielt når vi prøver å øve på ting han ikke har lært seg helt enda og han er usikker på hva han skal gjøre -- han kan plutselig begynne å løpe etter en leke som ligger i kroken i stedet, forsøke alt mulig [inkl. litt bjeffing på meg] for å få klikket og godbiten). Utover det har vi vært nøye på miljøtrening siden vi har hørt whippet kan være en litt reservert rase, men som sagt, dette er langt ifra hver dag, det er snakk om toppen en dag i uken. Alt i alt, normalen her er ikke særlig mye aktivitet utover litt løping i hagen og noen korte lydighetsøkter, og han er stort sett fornøyd (men han er jo valp, så "trollet" kommer ut av og til, så klart).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller sagt det på en annen måte: Hermes blir mer fornøyd av 10 minutter med spurt og sprell i hagen enn "flere timeslange turer hver da" (ref. Belgerpia). Og dette tror jeg er nettopp fordi Hermes er en whippet, altså en mynde (Belgerpia har kanskje rett i at mynden trenger "mer" aktivitet enn andre hunder, men da er det snakk om kvalitetsaktivitet - løping - og ikke kvantitet - lengre lufteturer).

Gonzys whippet virker også å få sine løperunder, og det hun sier ellers tyder ikke på at dette er snakk om en understimulert hund i mine øyne. Jeg tror problemet med bjeffingen ligger et annet sted. Jeg vil ikke spekulere for mye i det, jeg ville heller snakket med oppdretter og spurt om de har hatt erfaring med whippet som bjeffer og evt. råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke irettesettes. Bitingen er, akkurat som bjeffingen, mas på oppmerksomhet. Behandle dem likedan, ignorere og evt time-out om dere ikke greier å bare ignorere.

Min oppfatning er at time-out også er negativt ladet. Det gjør verken hunden redd eller noe sånt, men du får allikevel noe negativt assosiert med deg. Vår toller-valp er 14 uker nå og var veldig masete en stund og bet endel. Vi trener henne utelukkende positivt og det har fungert glimrende. Bet hun så ignorerer vi. I det sekundet hun slipper så får hun masse skryt, lek og kos. Da biter hun jo igjen, hun må jo bite når hun er helt i 120! Da ignorerer vi igjen, og sånn fortsetter det. Ikke mange gangene man gjør det der før hunden begynner å tenke. "Hva var det jeg gjorde for å få oppmerksomhet sist?" og vil kanskje gi seg med bitingen for å sjekke. Da har vi oppnådd mye. Vi har fått valpen til å slutte med bitingen og samtidig skapt en situasjon der hunden SELV tilbyr å leke og kose UTEN biting. Vi bytter ut det negative med noe positivt - uten å bruke negative reaksjoner når hun biter. Vår frøken biter lite nå samtidig som vi har beholdt den positive assosiasjonen til henne og uten at hun skal bli usikker eller redd for å gjøre ting.

Poenget er altså at man skal tilby noe annet til hunden og gjøre det så attraktivt at den heller velger det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...