Gå til innhold
Hundesonen.no

Biting hos valp


Labmamma

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Min lille labbegutt på snart 11 uker biter på alt, og spesielt på våre hender, føtter og klær osv. Jeg er klar over at dette er typisk valp, grunnet både nysgjerrighet, kløe, lekenhet+++. Er dette noe som vil gå over av seg selv når han får nye tenner? (mulig det var et veldig dumt spørsmål :) ) Hva er den "rette" måten for å få slutt på det? Skal vi bare gå bort fra han, skal vi si "nei" og deretter flytte oss, eller skal vi flytte han? Vil ikke ty til fysisk avstraffelse som f.eks. knipsing, klemme over snuten eller dra i nakkeskinn, da jeg synes det er unødvendig . (Det er bare min mening).

Er også klar over at det sikkert er like mange metoder som hundeeiere. Men det hadde vært fint å fått deres erfaringer på dette ;)

Skrevet

Ta ham bort, sett ham ned, gå bort fra ham, snu ryggen til, osv., etter hva som passer situasjonen. Gi ham gjerne godkjente tyggeleker å bryne seg på i stedet.

Så lenge man håndterer det på en fornuftig måte, så går det stort sett over av seg selv.

Skrevet

I en bok jeg har står det at man skal si høyt "Au" hver gang den biter og bli passiv/bli kjedlig, etterhvert hver gang den er ani med en tann, og etterhvert prøve å få den til å ville bite(leke med fingrene eller noe), og hvis den biter si "Au". Da vil den lære at den ikke skal bite uansett om det frister.

Kanskje det funker? :)

Skrevet

"Au" har vel ingen aversiv virkning i seg selv, akkurat? Men å klynke/hyle kan funke, mener vi gjorde det med Odin. Begynner å bli lenge siden. Spør meg igjen om noen uker. :)

Skrevet

Jeg prøvde "au", pressing på tunge etc på min Labrador, men det som FUNGERTE var å sette bikkja i bånd hver gang. Ikke noe forferdelig uthengig i en stygg kjellerkrok, bare festet valpen i bånd midt i stua (hadde båndet festet i peisen) - og lot den være til den "roet seg". Dette til den mest "ivrige" bitingen. Den mer rolige bitingen (kosebiting, nysgjerrig-biting) tok jeg "knekken på" ved å fjerne meg helt fra valpen, gå i et annet rom og være dødskjedelig.

De vokser det kjapt av seg, men steike som de kan bite de Labradorvalpene!

Skrevet

Om valpen får biteraptusser der ingenting annet virker ville jeg ha festen den i et bånd i stuebordet etc, slik at den ikke når dere, men alikevell ser dere. Det funket for oss :)

Skrevet

Om valpen får biteraptusser der ingenting annet virker ville jeg ha festen den i et bånd i stuebordet etc, slik at den ikke når dere, men alikevell ser dere. Det funket for oss :)

Forutsetter at stuebordet er tungt nok, og at du ikke er særlig redd for at det skal bli gnaget på. ;)

Skrevet

Takk for svar alle sammen :)

Jeg prøvde "au", pressing på tunge etc på min Labrador, men det som FUNGERTE var å sette bikkja i bånd hver gang. Ikke noe forferdelig uthengig i en stygg kjellerkrok, bare festet valpen i bånd midt i stua (hadde båndet festet i peisen) - og lot den være til den "roet seg". Dette til den mest "ivrige" bitingen. Den mer rolige bitingen (kosebiting, nysgjerrig-biting) tok jeg "knekken på" ved å fjerne meg helt fra valpen, gå i et annet rom og være dødskjedelig.

De vokser det kjapt av seg, men steike som de kan bite de Labradorvalpene!

Ja, det kan han virkelig. Jeg ser ut som en selvskader med alle de småsårene og klorene oppover hendene. :) Men skal prøve å være konsekvent på å bare gå bort og være megakjedelig.

Forutsetter at stuebordet er tungt nok, og at du ikke er særlig redd for at det skal bli gnaget på. ;)

Hehe, godt mulig at bordbena blir det nye å "kvesse tennene" på men.. :)

Skrevet

Jeg har pleid å ha noe for hånden som jeg bytter med når piraya-tendensene tar over. Det være seg tyggebein, en sokk som er stappet med knøvla avispapir el.l. Da får valpen interessen for noe annet enn møbler, bøker, mine hender, føtter, legger, whatever. :)

Vil ikke dette fungere som belønning på en måte? Siden han får beinet eller leken når han biter? ;)

Men det virker vel der og da som en avledning :)

Skrevet

Vi har bare tatt bort hendene og gått bort/snudd ryggen til dersom det blir for ille. Nå, etter 5 uker i hus, biter hun betydelig mindre enn hun gjorde før (nesten aldri, bare når hun blir veeeeldig ivrig). Men det er viktig å være konsekvent, og ikke "la de få lov" til å bite i hendene innimellom bare fordi de klør i tennene (dette syns jeg særlig har vært vanskelig i forhold til andre som hilser på henne, for mange lar henne bare få bite i vei). Og vi har vært veldig ivrige på å gi henne alternativer når hun er i "bitemodus", som tyggebein, leker etc. Har ikke opplevd at det anses som en "belønning", når det klør som verst er de jo bare besatt av å bite i noe og da må de ha et alternativ til hender og sko.

Et godt tips er å fukte en vaskeklut med vann og legge den i fryseren. Funker kjempefint på valpetenner som klør:)

Skrevet

"Au" har vel ingen aversiv virkning i seg selv, akkurat? Men å klynke/hyle kan funke, mener vi gjorde det med Odin. Begynner å bli lenge siden. Spør meg igjen om noen uker. :rolleyes2:

Å hyle eller skrike "au" er vel det samme? :whistle: Det var nå bare det som stod i boka.

Skrevet

Da Sita var valp "utviklet" vi etterhvert en regel med tre sjanser i forhold til biting.

Første gangen hun bet, hylte vi. Om hun ikke ga seg, men fortsatte å bite i hendene våre under lek (eller hva det nå enn måtte være), fjernet vi det hun bet i. Om hun bet i hendene, la jeg armene i kors over brystet (etter å ha hylt idet hun bet selvfølgelig). Da fikk bitingen en konsekvens som hun syntes var ganske kjedelig. Om hun fortsatt ikke ga seg, men gikk over til å bite i noe annet, reiste vi oss fra gulvet og avsluttet leken og ga henne null og niks oppmerksomhet.

Dette, i tillegg til leker og tyggebein tilgjengelig nesten 24/7 funka utrolig bra, og hun fatta poenget med at mennesker er skjøre skapninger som ikke tåler tenner i det hele tatt veldig fort :rolleyes2:

Skrevet

Forutsetter at stuebordet er tungt nok, og at du ikke er særlig redd for at det skal bli gnaget på. :whistle:

Hehe det er sant :whistle: Beina på bordet vi brukte var en slags hard plastikk så det har jeg aldri tenkt over, bordkanten derimot er det et par tyggemerker på :rolleyes2:

Guest Belgerpia
Skrevet

Min erfaring med retrievere er jo at de ofte vil ha noe i munnen når de er glade. Mange retrievere griper armer, hender osv. når de er lykkelige og jeg vet ikke om jeg ville ønsket å ta bort den trangen til å ha noe i munnen når den føler lykke.

Jeg tror jeg ville gått for Madam Mim sin metode med å bytte - når valpen får valperaptus og biter villt og uhemmet - putt en leke i munnen på hunden, gjerne en litt myk, men solid en - dvs. en som tennene får litt grep på. Ikke ha dralek eller lignende med den, men gi valpen leker og klapp den så rolig på sidene helt fra munnvikene og bak til lårene med begge hender en hånd på hver side, sånn mellomhardt på en måte.

Personlig så synes jeg litt av sjarmen med retriever er at de bruker munnen mye, men valpebiting er vondt og det er alltid greit å overføre det til andre ting når de tar ut raptusene på hender og armer *ler*

Skrevet

Vi har bare tatt bort hendene og gått bort/snudd ryggen til dersom det blir for ille. Nå, etter 5 uker i hus, biter hun betydelig mindre enn hun gjorde før (nesten aldri, bare når hun blir veeeeldig ivrig). Men det er viktig å være konsekvent, og ikke "la de få lov" til å bite i hendene innimellom bare fordi de klør i tennene (dette syns jeg særlig har vært vanskelig i forhold til andre som hilser på henne, for mange lar henne bare få bite i vei). Og vi har vært veldig ivrige på å gi henne alternativer når hun er i "bitemodus", som tyggebein, leker etc. Har ikke opplevd at det anses som en "belønning", når det klør som verst er de jo bare besatt av å bite i noe og da må de ha et alternativ til hender og sko.

Et godt tips er å fukte en vaskeklut med vann og legge den i fryseren. Funker kjempefint på valpetenner som klør:)

Ja dette tipset har jeg brukt en del, bare så synd at det varer så kort stund.. :rolleyes2:

Dette, i tillegg til leker og tyggebein tilgjengelig nesten 24/7 funka utrolig bra, og hun fatta poenget med at mennesker er skjøre skapninger som ikke tåler tenner i det hele tatt veldig fort :whistle:

Da skal jeg prøve å ha en leke eller et tyggeben for hånden, og bytte hendene våre mot det når trangen til å bite/tygge på oss blir for stor :whistle:

Skrevet

Min erfaring med retrievere er jo at de ofte vil ha noe i munnen når de er glade. Mange retrievere griper armer, hender osv. når de er lykkelige og jeg vet ikke om jeg ville ønsket å ta bort den trangen til å ha noe i munnen når den føler lykke.

Jeg tror jeg ville gått for Madam Mim sin metode med å bytte - når valpen får valperaptus og biter villt og uhemmet - putt en leke i munnen på hunden, gjerne en litt myk, men solid en - dvs. en som tennene får litt grep på. Ikke ha dralek eller lignende med den, men gi valpen leker og klapp den så rolig på sidene helt fra munnvikene og bak til lårene med begge hender en hånd på hver side, sånn mellomhardt på en måte.

Personlig så synes jeg litt av sjarmen med retriever er at de bruker munnen mye, men valpebiting er vondt og det er alltid greit å overføre det til andre ting når de tar ut raptusene på hender og armer *ler*

Det at retrievere vil ha noe i munnen når de er glade visste jeg ikke, så det skal jeg følge med på, om Bruno gjør det :rolleyes2: De er jo opprinnelig avlet til å "retrieve" så, så mulig det ligger noe der? Ikke vet jeg :whistle:

Skrevet

Sikkert lurt å følge med litt på dette med at de gjerne vil ha noe i munnen når de er glade, dersom han har tendens til å bite mye. Jeg hadde en svær labrador som nabohund før, og måten hans å "hilse" på alle mennesker var å legge munnen rundt armen/håndleddet deres. Han bet ikke hardt eller noe, men for de som ikke kjente han eller var redd hunder så kunne det være en skremmende opplevelse, for de trodde jo at han beit. Med det resultat at de trakk hånda raskt til seg, som igjen første til at armen ble mer oppskrapt enn den ville vært om de holdt den i ro... For oss som kjente han var det bare å putte en pinne eller noe i munnen hans i stedet, men jeg mener at eierne burde ha prøvd å gjøre mer med dette fra starten av... :rolleyes2:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...