Gå til innhold
Hundesonen.no

Biting hos valp


Labmamma

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Min lille labbegutt på snart 11 uker biter på alt, og spesielt på våre hender, føtter og klær osv. Jeg er klar over at dette er typisk valp, grunnet både nysgjerrighet, kløe, lekenhet+++. Er dette noe som vil gå over av seg selv når han får nye tenner? (mulig det var et veldig dumt spørsmål :) ) Hva er den "rette" måten for å få slutt på det? Skal vi bare gå bort fra han, skal vi si "nei" og deretter flytte oss, eller skal vi flytte han? Vil ikke ty til fysisk avstraffelse som f.eks. knipsing, klemme over snuten eller dra i nakkeskinn, da jeg synes det er unødvendig . (Det er bare min mening).

Er også klar over at det sikkert er like mange metoder som hundeeiere. Men det hadde vært fint å fått deres erfaringer på dette ;)

Skrevet

Ta ham bort, sett ham ned, gå bort fra ham, snu ryggen til, osv., etter hva som passer situasjonen. Gi ham gjerne godkjente tyggeleker å bryne seg på i stedet.

Så lenge man håndterer det på en fornuftig måte, så går det stort sett over av seg selv.

Skrevet

I en bok jeg har står det at man skal si høyt "Au" hver gang den biter og bli passiv/bli kjedlig, etterhvert hver gang den er ani med en tann, og etterhvert prøve å få den til å ville bite(leke med fingrene eller noe), og hvis den biter si "Au". Da vil den lære at den ikke skal bite uansett om det frister.

Kanskje det funker? :)

Skrevet

"Au" har vel ingen aversiv virkning i seg selv, akkurat? Men å klynke/hyle kan funke, mener vi gjorde det med Odin. Begynner å bli lenge siden. Spør meg igjen om noen uker. :)

Skrevet

Jeg prøvde "au", pressing på tunge etc på min Labrador, men det som FUNGERTE var å sette bikkja i bånd hver gang. Ikke noe forferdelig uthengig i en stygg kjellerkrok, bare festet valpen i bånd midt i stua (hadde båndet festet i peisen) - og lot den være til den "roet seg". Dette til den mest "ivrige" bitingen. Den mer rolige bitingen (kosebiting, nysgjerrig-biting) tok jeg "knekken på" ved å fjerne meg helt fra valpen, gå i et annet rom og være dødskjedelig.

De vokser det kjapt av seg, men steike som de kan bite de Labradorvalpene!

Skrevet

Om valpen får biteraptusser der ingenting annet virker ville jeg ha festen den i et bånd i stuebordet etc, slik at den ikke når dere, men alikevell ser dere. Det funket for oss :)

Skrevet

Om valpen får biteraptusser der ingenting annet virker ville jeg ha festen den i et bånd i stuebordet etc, slik at den ikke når dere, men alikevell ser dere. Det funket for oss :)

Forutsetter at stuebordet er tungt nok, og at du ikke er særlig redd for at det skal bli gnaget på. ;)

Skrevet

Takk for svar alle sammen :)

Jeg prøvde "au", pressing på tunge etc på min Labrador, men det som FUNGERTE var å sette bikkja i bånd hver gang. Ikke noe forferdelig uthengig i en stygg kjellerkrok, bare festet valpen i bånd midt i stua (hadde båndet festet i peisen) - og lot den være til den "roet seg". Dette til den mest "ivrige" bitingen. Den mer rolige bitingen (kosebiting, nysgjerrig-biting) tok jeg "knekken på" ved å fjerne meg helt fra valpen, gå i et annet rom og være dødskjedelig.

De vokser det kjapt av seg, men steike som de kan bite de Labradorvalpene!

Ja, det kan han virkelig. Jeg ser ut som en selvskader med alle de småsårene og klorene oppover hendene. :) Men skal prøve å være konsekvent på å bare gå bort og være megakjedelig.

Forutsetter at stuebordet er tungt nok, og at du ikke er særlig redd for at det skal bli gnaget på. ;)

Hehe, godt mulig at bordbena blir det nye å "kvesse tennene" på men.. :)

Skrevet

Jeg har pleid å ha noe for hånden som jeg bytter med når piraya-tendensene tar over. Det være seg tyggebein, en sokk som er stappet med knøvla avispapir el.l. Da får valpen interessen for noe annet enn møbler, bøker, mine hender, føtter, legger, whatever. :)

Vil ikke dette fungere som belønning på en måte? Siden han får beinet eller leken når han biter? ;)

Men det virker vel der og da som en avledning :)

Skrevet

Vi har bare tatt bort hendene og gått bort/snudd ryggen til dersom det blir for ille. Nå, etter 5 uker i hus, biter hun betydelig mindre enn hun gjorde før (nesten aldri, bare når hun blir veeeeldig ivrig). Men det er viktig å være konsekvent, og ikke "la de få lov" til å bite i hendene innimellom bare fordi de klør i tennene (dette syns jeg særlig har vært vanskelig i forhold til andre som hilser på henne, for mange lar henne bare få bite i vei). Og vi har vært veldig ivrige på å gi henne alternativer når hun er i "bitemodus", som tyggebein, leker etc. Har ikke opplevd at det anses som en "belønning", når det klør som verst er de jo bare besatt av å bite i noe og da må de ha et alternativ til hender og sko.

Et godt tips er å fukte en vaskeklut med vann og legge den i fryseren. Funker kjempefint på valpetenner som klør:)

Skrevet

"Au" har vel ingen aversiv virkning i seg selv, akkurat? Men å klynke/hyle kan funke, mener vi gjorde det med Odin. Begynner å bli lenge siden. Spør meg igjen om noen uker. :rolleyes2:

Å hyle eller skrike "au" er vel det samme? :whistle: Det var nå bare det som stod i boka.

Skrevet

Da Sita var valp "utviklet" vi etterhvert en regel med tre sjanser i forhold til biting.

Første gangen hun bet, hylte vi. Om hun ikke ga seg, men fortsatte å bite i hendene våre under lek (eller hva det nå enn måtte være), fjernet vi det hun bet i. Om hun bet i hendene, la jeg armene i kors over brystet (etter å ha hylt idet hun bet selvfølgelig). Da fikk bitingen en konsekvens som hun syntes var ganske kjedelig. Om hun fortsatt ikke ga seg, men gikk over til å bite i noe annet, reiste vi oss fra gulvet og avsluttet leken og ga henne null og niks oppmerksomhet.

Dette, i tillegg til leker og tyggebein tilgjengelig nesten 24/7 funka utrolig bra, og hun fatta poenget med at mennesker er skjøre skapninger som ikke tåler tenner i det hele tatt veldig fort :rolleyes2:

Skrevet

Forutsetter at stuebordet er tungt nok, og at du ikke er særlig redd for at det skal bli gnaget på. :whistle:

Hehe det er sant :whistle: Beina på bordet vi brukte var en slags hard plastikk så det har jeg aldri tenkt over, bordkanten derimot er det et par tyggemerker på :rolleyes2:

Guest Belgerpia
Skrevet

Min erfaring med retrievere er jo at de ofte vil ha noe i munnen når de er glade. Mange retrievere griper armer, hender osv. når de er lykkelige og jeg vet ikke om jeg ville ønsket å ta bort den trangen til å ha noe i munnen når den føler lykke.

Jeg tror jeg ville gått for Madam Mim sin metode med å bytte - når valpen får valperaptus og biter villt og uhemmet - putt en leke i munnen på hunden, gjerne en litt myk, men solid en - dvs. en som tennene får litt grep på. Ikke ha dralek eller lignende med den, men gi valpen leker og klapp den så rolig på sidene helt fra munnvikene og bak til lårene med begge hender en hånd på hver side, sånn mellomhardt på en måte.

Personlig så synes jeg litt av sjarmen med retriever er at de bruker munnen mye, men valpebiting er vondt og det er alltid greit å overføre det til andre ting når de tar ut raptusene på hender og armer *ler*

Skrevet

Vi har bare tatt bort hendene og gått bort/snudd ryggen til dersom det blir for ille. Nå, etter 5 uker i hus, biter hun betydelig mindre enn hun gjorde før (nesten aldri, bare når hun blir veeeeldig ivrig). Men det er viktig å være konsekvent, og ikke "la de få lov" til å bite i hendene innimellom bare fordi de klør i tennene (dette syns jeg særlig har vært vanskelig i forhold til andre som hilser på henne, for mange lar henne bare få bite i vei). Og vi har vært veldig ivrige på å gi henne alternativer når hun er i "bitemodus", som tyggebein, leker etc. Har ikke opplevd at det anses som en "belønning", når det klør som verst er de jo bare besatt av å bite i noe og da må de ha et alternativ til hender og sko.

Et godt tips er å fukte en vaskeklut med vann og legge den i fryseren. Funker kjempefint på valpetenner som klør:)

Ja dette tipset har jeg brukt en del, bare så synd at det varer så kort stund.. :rolleyes2:

Dette, i tillegg til leker og tyggebein tilgjengelig nesten 24/7 funka utrolig bra, og hun fatta poenget med at mennesker er skjøre skapninger som ikke tåler tenner i det hele tatt veldig fort :whistle:

Da skal jeg prøve å ha en leke eller et tyggeben for hånden, og bytte hendene våre mot det når trangen til å bite/tygge på oss blir for stor :whistle:

Skrevet

Min erfaring med retrievere er jo at de ofte vil ha noe i munnen når de er glade. Mange retrievere griper armer, hender osv. når de er lykkelige og jeg vet ikke om jeg ville ønsket å ta bort den trangen til å ha noe i munnen når den føler lykke.

Jeg tror jeg ville gått for Madam Mim sin metode med å bytte - når valpen får valperaptus og biter villt og uhemmet - putt en leke i munnen på hunden, gjerne en litt myk, men solid en - dvs. en som tennene får litt grep på. Ikke ha dralek eller lignende med den, men gi valpen leker og klapp den så rolig på sidene helt fra munnvikene og bak til lårene med begge hender en hånd på hver side, sånn mellomhardt på en måte.

Personlig så synes jeg litt av sjarmen med retriever er at de bruker munnen mye, men valpebiting er vondt og det er alltid greit å overføre det til andre ting når de tar ut raptusene på hender og armer *ler*

Det at retrievere vil ha noe i munnen når de er glade visste jeg ikke, så det skal jeg følge med på, om Bruno gjør det :rolleyes2: De er jo opprinnelig avlet til å "retrieve" så, så mulig det ligger noe der? Ikke vet jeg :whistle:

Skrevet

Sikkert lurt å følge med litt på dette med at de gjerne vil ha noe i munnen når de er glade, dersom han har tendens til å bite mye. Jeg hadde en svær labrador som nabohund før, og måten hans å "hilse" på alle mennesker var å legge munnen rundt armen/håndleddet deres. Han bet ikke hardt eller noe, men for de som ikke kjente han eller var redd hunder så kunne det være en skremmende opplevelse, for de trodde jo at han beit. Med det resultat at de trakk hånda raskt til seg, som igjen første til at armen ble mer oppskrapt enn den ville vært om de holdt den i ro... For oss som kjente han var det bare å putte en pinne eller noe i munnen hans i stedet, men jeg mener at eierne burde ha prøvd å gjøre mer med dette fra starten av... :rolleyes2:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...