Gå til innhold
Hundesonen.no

Biting hos valp


Labmamma

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Min lille labbegutt på snart 11 uker biter på alt, og spesielt på våre hender, føtter og klær osv. Jeg er klar over at dette er typisk valp, grunnet både nysgjerrighet, kløe, lekenhet+++. Er dette noe som vil gå over av seg selv når han får nye tenner? (mulig det var et veldig dumt spørsmål :) ) Hva er den "rette" måten for å få slutt på det? Skal vi bare gå bort fra han, skal vi si "nei" og deretter flytte oss, eller skal vi flytte han? Vil ikke ty til fysisk avstraffelse som f.eks. knipsing, klemme over snuten eller dra i nakkeskinn, da jeg synes det er unødvendig . (Det er bare min mening).

Er også klar over at det sikkert er like mange metoder som hundeeiere. Men det hadde vært fint å fått deres erfaringer på dette ;)

Skrevet

Ta ham bort, sett ham ned, gå bort fra ham, snu ryggen til, osv., etter hva som passer situasjonen. Gi ham gjerne godkjente tyggeleker å bryne seg på i stedet.

Så lenge man håndterer det på en fornuftig måte, så går det stort sett over av seg selv.

Skrevet

I en bok jeg har står det at man skal si høyt "Au" hver gang den biter og bli passiv/bli kjedlig, etterhvert hver gang den er ani med en tann, og etterhvert prøve å få den til å ville bite(leke med fingrene eller noe), og hvis den biter si "Au". Da vil den lære at den ikke skal bite uansett om det frister.

Kanskje det funker? :)

Skrevet

"Au" har vel ingen aversiv virkning i seg selv, akkurat? Men å klynke/hyle kan funke, mener vi gjorde det med Odin. Begynner å bli lenge siden. Spør meg igjen om noen uker. :)

Skrevet

Jeg prøvde "au", pressing på tunge etc på min Labrador, men det som FUNGERTE var å sette bikkja i bånd hver gang. Ikke noe forferdelig uthengig i en stygg kjellerkrok, bare festet valpen i bånd midt i stua (hadde båndet festet i peisen) - og lot den være til den "roet seg". Dette til den mest "ivrige" bitingen. Den mer rolige bitingen (kosebiting, nysgjerrig-biting) tok jeg "knekken på" ved å fjerne meg helt fra valpen, gå i et annet rom og være dødskjedelig.

De vokser det kjapt av seg, men steike som de kan bite de Labradorvalpene!

Skrevet

Om valpen får biteraptusser der ingenting annet virker ville jeg ha festen den i et bånd i stuebordet etc, slik at den ikke når dere, men alikevell ser dere. Det funket for oss :)

Skrevet

Om valpen får biteraptusser der ingenting annet virker ville jeg ha festen den i et bånd i stuebordet etc, slik at den ikke når dere, men alikevell ser dere. Det funket for oss :)

Forutsetter at stuebordet er tungt nok, og at du ikke er særlig redd for at det skal bli gnaget på. ;)

Skrevet

Takk for svar alle sammen :)

Jeg prøvde "au", pressing på tunge etc på min Labrador, men det som FUNGERTE var å sette bikkja i bånd hver gang. Ikke noe forferdelig uthengig i en stygg kjellerkrok, bare festet valpen i bånd midt i stua (hadde båndet festet i peisen) - og lot den være til den "roet seg". Dette til den mest "ivrige" bitingen. Den mer rolige bitingen (kosebiting, nysgjerrig-biting) tok jeg "knekken på" ved å fjerne meg helt fra valpen, gå i et annet rom og være dødskjedelig.

De vokser det kjapt av seg, men steike som de kan bite de Labradorvalpene!

Ja, det kan han virkelig. Jeg ser ut som en selvskader med alle de småsårene og klorene oppover hendene. :) Men skal prøve å være konsekvent på å bare gå bort og være megakjedelig.

Forutsetter at stuebordet er tungt nok, og at du ikke er særlig redd for at det skal bli gnaget på. ;)

Hehe, godt mulig at bordbena blir det nye å "kvesse tennene" på men.. :)

Skrevet

Jeg har pleid å ha noe for hånden som jeg bytter med når piraya-tendensene tar over. Det være seg tyggebein, en sokk som er stappet med knøvla avispapir el.l. Da får valpen interessen for noe annet enn møbler, bøker, mine hender, føtter, legger, whatever. :)

Vil ikke dette fungere som belønning på en måte? Siden han får beinet eller leken når han biter? ;)

Men det virker vel der og da som en avledning :)

Skrevet

Vi har bare tatt bort hendene og gått bort/snudd ryggen til dersom det blir for ille. Nå, etter 5 uker i hus, biter hun betydelig mindre enn hun gjorde før (nesten aldri, bare når hun blir veeeeldig ivrig). Men det er viktig å være konsekvent, og ikke "la de få lov" til å bite i hendene innimellom bare fordi de klør i tennene (dette syns jeg særlig har vært vanskelig i forhold til andre som hilser på henne, for mange lar henne bare få bite i vei). Og vi har vært veldig ivrige på å gi henne alternativer når hun er i "bitemodus", som tyggebein, leker etc. Har ikke opplevd at det anses som en "belønning", når det klør som verst er de jo bare besatt av å bite i noe og da må de ha et alternativ til hender og sko.

Et godt tips er å fukte en vaskeklut med vann og legge den i fryseren. Funker kjempefint på valpetenner som klør:)

Skrevet

"Au" har vel ingen aversiv virkning i seg selv, akkurat? Men å klynke/hyle kan funke, mener vi gjorde det med Odin. Begynner å bli lenge siden. Spør meg igjen om noen uker. :rolleyes2:

Å hyle eller skrike "au" er vel det samme? :whistle: Det var nå bare det som stod i boka.

Skrevet

Da Sita var valp "utviklet" vi etterhvert en regel med tre sjanser i forhold til biting.

Første gangen hun bet, hylte vi. Om hun ikke ga seg, men fortsatte å bite i hendene våre under lek (eller hva det nå enn måtte være), fjernet vi det hun bet i. Om hun bet i hendene, la jeg armene i kors over brystet (etter å ha hylt idet hun bet selvfølgelig). Da fikk bitingen en konsekvens som hun syntes var ganske kjedelig. Om hun fortsatt ikke ga seg, men gikk over til å bite i noe annet, reiste vi oss fra gulvet og avsluttet leken og ga henne null og niks oppmerksomhet.

Dette, i tillegg til leker og tyggebein tilgjengelig nesten 24/7 funka utrolig bra, og hun fatta poenget med at mennesker er skjøre skapninger som ikke tåler tenner i det hele tatt veldig fort :rolleyes2:

Skrevet

Forutsetter at stuebordet er tungt nok, og at du ikke er særlig redd for at det skal bli gnaget på. :whistle:

Hehe det er sant :whistle: Beina på bordet vi brukte var en slags hard plastikk så det har jeg aldri tenkt over, bordkanten derimot er det et par tyggemerker på :rolleyes2:

Guest Belgerpia
Skrevet

Min erfaring med retrievere er jo at de ofte vil ha noe i munnen når de er glade. Mange retrievere griper armer, hender osv. når de er lykkelige og jeg vet ikke om jeg ville ønsket å ta bort den trangen til å ha noe i munnen når den føler lykke.

Jeg tror jeg ville gått for Madam Mim sin metode med å bytte - når valpen får valperaptus og biter villt og uhemmet - putt en leke i munnen på hunden, gjerne en litt myk, men solid en - dvs. en som tennene får litt grep på. Ikke ha dralek eller lignende med den, men gi valpen leker og klapp den så rolig på sidene helt fra munnvikene og bak til lårene med begge hender en hånd på hver side, sånn mellomhardt på en måte.

Personlig så synes jeg litt av sjarmen med retriever er at de bruker munnen mye, men valpebiting er vondt og det er alltid greit å overføre det til andre ting når de tar ut raptusene på hender og armer *ler*

Skrevet

Vi har bare tatt bort hendene og gått bort/snudd ryggen til dersom det blir for ille. Nå, etter 5 uker i hus, biter hun betydelig mindre enn hun gjorde før (nesten aldri, bare når hun blir veeeeldig ivrig). Men det er viktig å være konsekvent, og ikke "la de få lov" til å bite i hendene innimellom bare fordi de klør i tennene (dette syns jeg særlig har vært vanskelig i forhold til andre som hilser på henne, for mange lar henne bare få bite i vei). Og vi har vært veldig ivrige på å gi henne alternativer når hun er i "bitemodus", som tyggebein, leker etc. Har ikke opplevd at det anses som en "belønning", når det klør som verst er de jo bare besatt av å bite i noe og da må de ha et alternativ til hender og sko.

Et godt tips er å fukte en vaskeklut med vann og legge den i fryseren. Funker kjempefint på valpetenner som klør:)

Ja dette tipset har jeg brukt en del, bare så synd at det varer så kort stund.. :rolleyes2:

Dette, i tillegg til leker og tyggebein tilgjengelig nesten 24/7 funka utrolig bra, og hun fatta poenget med at mennesker er skjøre skapninger som ikke tåler tenner i det hele tatt veldig fort :whistle:

Da skal jeg prøve å ha en leke eller et tyggeben for hånden, og bytte hendene våre mot det når trangen til å bite/tygge på oss blir for stor :whistle:

Skrevet

Min erfaring med retrievere er jo at de ofte vil ha noe i munnen når de er glade. Mange retrievere griper armer, hender osv. når de er lykkelige og jeg vet ikke om jeg ville ønsket å ta bort den trangen til å ha noe i munnen når den føler lykke.

Jeg tror jeg ville gått for Madam Mim sin metode med å bytte - når valpen får valperaptus og biter villt og uhemmet - putt en leke i munnen på hunden, gjerne en litt myk, men solid en - dvs. en som tennene får litt grep på. Ikke ha dralek eller lignende med den, men gi valpen leker og klapp den så rolig på sidene helt fra munnvikene og bak til lårene med begge hender en hånd på hver side, sånn mellomhardt på en måte.

Personlig så synes jeg litt av sjarmen med retriever er at de bruker munnen mye, men valpebiting er vondt og det er alltid greit å overføre det til andre ting når de tar ut raptusene på hender og armer *ler*

Det at retrievere vil ha noe i munnen når de er glade visste jeg ikke, så det skal jeg følge med på, om Bruno gjør det :rolleyes2: De er jo opprinnelig avlet til å "retrieve" så, så mulig det ligger noe der? Ikke vet jeg :whistle:

Skrevet

Sikkert lurt å følge med litt på dette med at de gjerne vil ha noe i munnen når de er glade, dersom han har tendens til å bite mye. Jeg hadde en svær labrador som nabohund før, og måten hans å "hilse" på alle mennesker var å legge munnen rundt armen/håndleddet deres. Han bet ikke hardt eller noe, men for de som ikke kjente han eller var redd hunder så kunne det være en skremmende opplevelse, for de trodde jo at han beit. Med det resultat at de trakk hånda raskt til seg, som igjen første til at armen ble mer oppskrapt enn den ville vært om de holdt den i ro... For oss som kjente han var det bare å putte en pinne eller noe i munnen hans i stedet, men jeg mener at eierne burde ha prøvd å gjøre mer med dette fra starten av... :rolleyes2:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
    • Velkommen tilbake!
    • Å, så herlig! Jeg har siklet på den rasen innimellom. Arbeidshund med en del vokt, jeg har hørt den beskrevet som en blanding av rottweiler og berner sennen? Håper du poster her og oppdaterer, veldig spennende!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...