Lokalavdeling i hundeklubben

[Symra&Pippin]

I en av de hundeklubbene jeg er medlem i går diskusjonen høyt om det bør opprettes underavdelinger, eller om vi heller skal beholde moderklubben hel og udelt. For å spesifisere litt så er det én underavdeling det er snakk om. Relativt mange av medlemmene bor i trøndelag, noen av disse (slett ikke alle) ønsker å beholde mer av inntjente penger selv for å bruke dem på lokale aktiviteter, mens andre mener at vi er en såpass liten klubb at det greieste er at vi har ett styre og en økonomi. Jeg lurer på om tilsvarende diskusjoner skjer i andre hundeklubber, og hva har man landet på? Hva er fordeler og ulemper med mer eller mindre "autonome satelitter"?

[Tore]

hmm, inntellestinn...

Dette vil jo være veldig avhengig av antall mennesker det er snakk om...

Om hovedklubben på plass A har 20 aktive medlemmer, og plass b 50mil unna har 20 medlemmer så ja, da kan en underavdeling være veldig interessant... Er det derimot 5 aktive så nei...

Hvordan har dere det nå? må de søke for å få penger til alt de skal ta for seg.?

Er det styr å et ork med papirflytting, premieordning, sponsorer, pengeflytting...

blir de nektet å kjøpe seg nytt hopphinder om de vil ha penger til slikt utstyr.?

Kanskje det kan være godt for hovedklubben å få slippe litt taket å la plass B få lov til å styre seg selv...

Jeg føler at dette kanskje ikke er noe et forum kan svare med en løsning på...

Men derimot komme med veldig mye synsing...

[MarieR]

Norsk buhundklubb har en slik ordning, selv om Midt-Norge nå er eneste aktive region. Det har vært diskutert om alle regionene skulle legges ned, grunnet lite eller ingen aktivitet. I utgangspunktet var det flere regioner, men de ble altså nedlagt. Midt-Norge fikk bestå, fordi planen var å danne en mer aktiv region, og få frem mer av buhundene i denne delen av landet. Vi ville, som du skriver, skaffe egne penger og bruke på egne aktiviteter osv.

Jeg syns regioner er helt greit, så lenge man går 100% inn for det. Man bør på forhånd vite at det er gjennomførbart, og at man faktisk kan tilby medlemmer i den regionen noe. At man har tid, lyst og mulighet til å gjøre noe med de pengene man på forskjellig vis samler inn, slik at det ikke ender med en region med eller uten penger, og ingen aktiviteter, for det har vi brent oss på. Pengene har vi, men på de nesten to årene siden regionen ble "gjenopptatt" har det ikke skjedd noe som helst på aktivitetsfronten, og det gjør det hele litt bortkastet. Ting erplanlagt, man vil mye, men ingenting blir gjenomført, både pga dårlig innsats fra styret i regionen og fordi det fremdeles er veldig usikkert om noen vil møte opp. Buhundfolk har vist seg å ikke akkurat kaste seg over arrangementsinitsiativ. Hvilket minnet meg på enda en ting - det kan være greit å sjekke med de medlemmene som bor i regionen, og høre hvor mange som tror de vil benytte seg av, og møte opp på, aktiviteter osv som regionen står for, og hvor mange som støtter et slikt forslag.

[xxx12345]

Nå er NSBK en klubb med mange medlemmer, så det er kanskje ikke helt sammenlignbart men deler noen tanker likevel.

Gruppe Trøndelag er den eldste lokalavdelingen i klubben, og har holdt det gående i over 30 år. Men selv om vi har ca 120 medlemmer er det svært få som er aktive i gruppa. Dette både pga geografisk spredning og konkurranse fra brukshundmiljøet. De fleste som trener aktivt med hundene sine gjør dette via Nidaros, som både har ressurser og miljøet som disse medlemmene foretrekker. Vår lokalavdeling er derfor mye rettet mot utstilling, miljøtrening og mer hverdagslige ting. Vi har treff en gang i uka, som trekker 5-10 personer. Kurs et par ganger i året, som det hender vi må kansellere pga lite påmelding. 3-4 medlemsmøter i året, og vi er med og arrangerer Trondheim Hundefestival.

Det blir mye gjenbruk av personer i styre og stell. Det er vanskelig å få folk til å stille opp og hjelpe til - og med en mindre klubb kan dette bli vanskelig å få til å gå opp.

[SusanneL]

hmm, inntellestinn...

Dette vil jo være veldig avhengig av antall mennesker det er snakk om...

Om hovedklubben på plass A har 20 aktive medlemmer, og plass b 50mil unna har 20 medlemmer så ja, da kan en underavdeling være veldig interessant... Er det derimot 5 aktive så nei...

Hvordan har dere det nå? må de søke for å få penger til alt de skal ta for seg.?

Er det styr å et ork med papirflytting, premieordning, sponsorer, pengeflytting...

blir de nektet å kjøpe seg nytt hopphinder om de vil ha penger til slikt utstyr.?

Kanskje det kan være godt for hovedklubben å få slippe litt taket å la plass B få lov til å styre seg selv...

Jeg føler at dette kanskje ikke er noe et forum kan svare med en løsning på...

Men derimot komme med veldig mye synsing...

Hvis det er beardisklubben vi snakker om så har de plenty med penger, og de samme aktive folkene som sitter i "hovedklubben" som ville ha sittet i div. avdelingsstyrer.. Så nei, det er helt ukomplisert å få penger - hvis man bare kan/vil redegjøre for bruken av dem etterpå. På akkurat dette punktet har "vi" hatt noen diskusjoner, da - i min tid som formann mente jeg at man i det minste skal forevise kvitteringer på hva penger blir brukt til - andre var ikke helt enige i det...

JEG ser et større praktisk problem med en offisiell underavdeling og det er faktisk det å finne folka' som skal drifte det.

Det er mer enn vanskelig nok å finne folk som gidder å ta et verv i hovedklubben - så det å finne ennå flere folk som ønsker verv (om enn "bare" i distriktet) virker på meg som nærmest en umulighet.

JEG mener det ville være helt poengløst hvis de samme folka sitter i hoved- OG avd. styret.. Vi bevilger oss selv penger, pålegger oss arbeid, og skal ha oversyn med det vi selv driver med... Hvorfor ikke gjøre "jobben" direkte for hovedklubben, da? Fremfor omveien via avd.styre, årsmøter, etc, etc.

La heller kontaktpersonene få mere selvstendig ansvar. Gjerne en selvstendig økonomi, samt litt krav og "pålgg" slik at de faktisk MÅ arrangere et eller annet i løpet av året. Hvis det ikke er noen som helst interesse uti distriktet - da trenger de jo ikke noen kontaktpersonen heller. De aktive distriktene vil ha aktiviteter og vise at de har folk som stiller opp på treff, kurs, etc. Uten dette oppegående en liten stund er jeg redd det er kortvarig moro å lage en underavdeling sånn med en gang i alle fall.

Susanne

[Tore]

(edit: skrevet før jeg så sussane's)

Skal de ha egen avdeling må det være nok personer med lidenskap til å virkelig holde på, de må ha eget styre med iver nok til å holde det gående, bokfører, revisor, retningslinjer, hjemmeside, osv...

Om plass B har 3 eller flere personer som virkelig brenner for dette å har en vesentlig andel aktive medlemmer, så er det absolutt noe klubben må ta alvorlig, jeg tror det kommer mye positivt utav å la en avdeling bli mer uavhengig...

Gjenbruk av personer ja, jeg har 3 verv i avdelingen vår, som har nesten 200medlemer hvorav kanskje 20 aktive...

Men en slik underavdeling til deres klubb trenger vel ikke å ha 5 forskjellige komiteer da de ikke arrangerer egne utstillinger ol enda...

[xxx12345]

Beardisklubben er medarrangør av Trondheim Hundefestival vel, og da er det vel naturlig at en lokalavdeling ehr får den jobben (og inntektene?).

[Symra&Pippin]

Hm. Takk for innspill folkens. Her fikk jeg mye mer å tenke på enn dere vet. Tror jeg må sove litt på dette.

[xxx12345]

Skal ikke sove bort sommernatta Heidi

[Symra&Pippin]

NBCK har ikke lokalavdeling pr i dag LinKr, bare en kontaktperson og en FB-gruppe for kommunikasjonens skyld.

Jeg tror at medlemstallet i nevnte klubb tilsier at vi bør holde oss samlet, med ett styre og en økonomi. Det blir fort, som Susanne sier, de samme som er aktive både sentralt og lokalt. Det vil jo ofte være enkeltpersoner som bruker mye tid og krefter på klubbaktiviteter, og som synes at inntektene skal brukes lokalt, men jeg synes faktisk at det blir litt feil å tenke sånn. I en velfungerende klubb brukes pengene der de trengs, d.v.s der det er initiativ og aktivitet. Det vil jo si at hvis noen står på og jobber, så kommer også pengene den veien. Jeg er enig med Tore at man bør se på saken når klubben blir så stor at det blir mye styr med å forholde seg til "sentrale myndigheter", men da tror jeg vi snakker om en klubb med mange hundre medlemmer.

Et annet poeng er at hvis man identifiserer seg med moderklubben, vil alle ha interesse av at det foregår aktiviteter flere steder, kanskje det er de stedene med minst aktivitet som har mest utbytte av at klubben har god økonomi, det kan virke inspirerende og gjøre gode idéer til virkelighet raskt og effektivt.

Jeg tenkte jeg skulle anonymisere klubben det er snakk om og snakke generelt, men alle forsto raskt at jeg snakket om NBCK. Det har vel ikke noe å si, jeg tipper vi ikke er den eneste klubben som diskuterer disse tingene.

[SFX]

Jeg er medlem av Norsk Berner Sennenhundklubb, med et medlemstall på cirka 1100 - og 17 avdelinger!

Gjennom tidene har avdelinger blitt nedlagt, nye avdelinger oppstått, reorganiseringer og omfordelinger av geografiske områder har vært gjort. Mange avdelinger har fungert jevnt og trutt, dog med varierende aktivitets- og ambisjonsnivå ut fra hva en har av tilgjengelige ressurser (les: personer og ildsjeler).

Hos oss har avdelingene en viktig misjon, fordi de aller færreste føler en tilhørighet til moderklubben. De fleste får "valuta" for medlemskapet gjennom de lokale avdelingene. Medlemskap i hvoedklubben gir strengt tatt bare rett til å stemme på årsmøtet (som under en prosent av medlemsmassen benytter seg av) - og en får et tykt medlemsblad i postkassa fire ganger i året (over 100 sider hver gang, og stort fokus på å ha lesestoff for alle, altså ikke bare utstillingsresultat). En må jo ikke være medlem for å delta på hovedspesialen. Mens lokalavdelingene gir for eksempel ukentlige treff, sosialt samvær, hjelp til problem og utfordringer i hverdagen, turkompiser en treffer utenom de organiserte treffene, lengre søndagsturer, temakvelder - det gir et miljø og et nettverk som er tilgjengelig. Og kanskje også større påvirkning til hva en ønsker av tilbud. I min avdeling skal vi ha skogsdag til høsten, hvor vi skal smake litt på spor og rundering. En kan snakke om løst og fast, få en god idé og finne en helg å gjennomføre det på. Hovedklubben tar de større linjene og prosjektene (vi har et utall komiteer i tillegg til hovedstyret).

Avdelingene fyller derfor en funksjon i at medlemmene får noe direkte igjen for medlemskapet - et sted i nærområdet å oppsøke, folk som bor i nærheten, et tilbud de kan ta del i uten å måtte reise langt.

Jeg mener også at avdelingene har en viktig rolle i forhold til rekruttering - det er lettere å bli med i en klubb etter å ha truffet en annen berner på Ekeberg, hvor eier inviterte deg med på klubbhytta neste tirsdag, enn det er å melde seg inn i en litt fjern, landsdekkende organisasjon med utstillingsmennesker og du har bare en turkompis.

Avdelingene kan også være viktige i forhold til personer som ønsker å bli kjent med rasen, og dermed har et allerede etablert miljø i nærheten å oppsøke for å treffe rasen i ulike aldre og kjønn. Det er lavere terskel å dra på noe sånt, enn å ringe en privatperson for å få treffe deres hund(er).

Når det er sagt, er det lettere å drifte en avdeling når en har ressursene. Jeg har bodd i fire ulike "avdelinger", og opplevd en vanvittig forskjell på entusiasme blant medlemmene, vilje til å stille opp - og evne. Geografiske avstander er alltid en barriere, hvorfor kjøre bil i tre timer for å gå tur i halvannen time? Da skal en allerede være veldig inne i miljøet og like de menneskene en treffer. Så har jeg bodd i en annen avdeling, hvor store personkonflikter førte til at halvparten ikke engasjerte seg eller orket å delta på noe sammen med den andre halvparten. I min avdeling nå er vi egentlig ganske aktive, men vi er ikke så mange, det er en hard kjerne av gjengangere, og vi skal sette et fokus på rekruttering til høsten, for i Oslo vet vi det er mye bernere.

I de områdene hvor avdelinger har blitt lagt ned eller ikke en gang har eksistert, har vi alltid hatt kontaktperson som koordinerer noen arrangement, og som er nettopp kontaktperson når noen lurer på noe om rasen eller klubben. Når en ser at aktivitetsnivået har opparbeidet seg til et visst nivå over en viss tid, kan en vurdere å søke om avdelingsstatus.

Og det er vel kanskje der du er nå, Heidi - lurer på om dere skal ta steget videre?

Da er det viktig å sette seg ned edruelig og spørre hva positivt en avdelingsstatus gir, som en ikke får på nåværende tidspunkt? Er det verdt det det vil kreve av arbeid?

I en avdeling må du gjøre alt arbeidet selv, du må styre og kanskje fikse finansiering selv, du må forholde deg til formelle regler og retningslinjer i forhold til årsmøter og slikt, det kan være krav til regnskap og budsjett, også videre. Alt blir mer formalisert. Men det kan helt klart være verdt det, om en har nok folk. Om det er mange aktive i Trøndelag, kan det faktisk gavne klubben. Men dere kan også bli stående som en slags opposisjon hvis dere er eneste avdeling - det blir trøndere mot klubben, på en måte.

Et eksempel er bare grasrotandelen, hvor mange av vår klubbs avdelinger har opprettet egen konto, slik at medlemmene jo velger å støtte sin egen lokalavdeling framfor hovedklubben. Altså er det en inntektskilde som hovedklubben i mye mindre grad kan benytte seg av. Hovedklubb og lokalavdeling konkurrerer om de samme ressursene.

Jeg ser jeg skriver rotete, men for å konkludere:

Hvis det er ønske om mer aktivitet og mer selvstendighet, er det vel ikke noe i veien for at kontaktpersonen lager seg ei arbeidsgruppe av tre medlemmer, som sørger for å være mer aktive og har en miniminiversjon av avdeling? Om det fungerer, kan en eskalere sakte, for å se hvor smertegrensen er. NBSK er en stor klubb, så det er vanskelig å sammenligne med en liten klubb som NBCK. Det er også lettere å ha mange avdelinger enn en. En vil ikke risikere å bli sett på som en utbrytergruppe eller konkurrent, en avdeling skal ha en utfyllende funksjon for hovedklubben.

[Symra&Pippin]

Mange viktige momenter her Emma! Det med at en eventuell trøndelagsavdeling kan fungere som en opposisjon er noe jeg også har tenkt på, det er en av grunnene til at jeg ikke synes vi skal danne lokalavdeling nå. (Det blir lett til at man enes om ting fordi man er en enhet, det er for dumt).

Vi har et eget inngjerdet område der vi møtes ukentlig, så miljøet er der allerede uten at vi er organisert som lokalavdeling. Vi har altså allerede de positive tingene som følger med en lokalavdeling, uten å måtte ta med de negative (administrasjon etc). Det som gjenstår da, er å kunne styre egen økonomi, og det er hovedargumentet til de som vil danne lokalavdeling. Jeg føler meg helt sikker på at det ikke vil by på noen problemer å få penger fra moderklubben til gode aktiviteter, så for meg er ikke det noe argument.

Takk for innspill folkens!

[SFX]

Økonomi er alltid en stridskjerne.

Får dere penger fra hovedklubben i dag?

Og hva trenger dere penger til?

Min avdeling er selvdreven, ingen avdeling i NBSK får fast støtte fra hovedklubben - men kan søke om støtte om det skulle være noe spesielt. Men så vidt jeg vet skjer ikke det så ofte.

Vi har et medlemsblad i avdelingen, som mer eller mindre går i null gjennom at de som ønsker å abbonere betaler 100 kroner (?) i året som dekker porto, trykking og rekvisita. Bladet lages på dugnad av styret.

Vi har en kiosk på hytta, hvor vi selger brus, kaffe, vaffel og sjokolade. Det går cirka i null der, om en regner inn utgifter til lyspærer og enkel vedlikehold av hytta.

Vi tjener gode penger på Grasrotandelen, og vi tjente gode penger på å jobbe på Dogs4All - dette sparer vi for å investere i treningsutstyr. Vi har også loddsalg enkelte tirsdager til samme formål, hvor premiene enten er tigget på utstillingsstands eller kjøpt billig.

Vi har i to år arrangert matchshow, i år også med uoffisiell LP. Og vi får selvfølgelig fine inntekter på loddsalg og påmelding. Men vi har også utgifter til dommer, premier, etc. Så vi får noen lapper i pluss, som resultat.

Men mange av våre aktiviteter er selvdrevne - lydighetstrening instrueres av oss som konkurrerer selv, søndagsturene er gratis og alle tar med niste selv, skogsdagen løses internt og folk tar med noe mat til engangsgrillen som styret sponser. Vi drar av og til på svømming med hundene på et senter, og det betaler folk selv. Vi arrangerer julebordet privat, og alle tar med en rett hver. Også videre.

Poenget mitt er: Hva slags økonomi ønsker en å ha, hva ønsker en å bruke penger på, hvor store summer skal være i omløp? Og må en være avdeling for å styre noen inntekter fra et loddsalg og grasrotandelen, om det er tilstrekkelige penger der?

Bare noen tanker om behovsprøving fra min side. Så kan en selvfølgelig heve ambisjonene - og utgiftene. Men en må være edruelig også.

[Anita F]

Dalmatinerklubben har egne avdelinger, hvor trøndergruppa er ganske aktive. Vi har en inntekt i året, og det er Hundefestivalen. Resten av året lever vi på dette.

Det er turer en gang i uka i trondheimsområdet, og så arrangerer vi kurs hvor vi leier inn instruktører. Her brukes mye av inntjente penger på sponsing av kursene, så vi som deltar betaler bare en symbolsk sum. Julebordet er sponset og maten på agilityhelgene er sponset. I dalmatinerklubben tror jeg det er sånn at lokalklubbene kan ha et viss sum på konto ved årets slutt, er det mer enn f.eks 10 000,- ( jeg aner ikke summen altså! ) så går dette direkte til Norsk Dalmatinerklubb.

Andre avdelinger er ikke like aktive, noen er helt stille. Men her fungerer det fint, selv om 99% av aktivitetene foregår i trondheimsområdet og trøndelag er ganske stort..