Gå til innhold
Hundesonen.no

Bamse er dårlig


Sanne

Recommended Posts

Skrevet

Ja som overskriften sier, det er noe galt med Bamse. Vi var på tur i skogen tidligere i kveld og det var der det starta. Han begynte å hoste fælt, å så gikk det over i spying/brekninger. Vi tenkte da at han kanskje var litt kvalm etter bussturen så vi gikk videre. Da vi kom til der vi skulle være fortsatte harkinga og hostinga en stund. Så ser samboer ned på han og da er han full av med blod fra nesa og i barten/sjegget :icon_redface:

Bare for å ha det sagt så er dyrlege kontaktet altså, men han mente vi skulle se det an time for time utover nå. At vi ikke trengte å komme inn tvert liksom.

Uansett, han har ikke blødd neseblod på, tja, halvannen time ca. Men han harker/hoster, brekker seg, og spyr opp litt slim. Ene gangen var det litt blod i slimet, men tenker det kan være fra neseblodet tidligere. Han er også slapp, men det kan jo også være etter turen. Han har også drukket ca 5-6 ganger siden vi kom hjem for en times tid siden.

Noen som har vært borti noe lignende, evt har noen tanker?

EDIT: Har snakket med dyrlegen igjen... Han mistenker at det kan være noe med hjertet :thumbsup: Skal på apoteket å hente ut vandrivende nå og så måtte vi komme til dyrlegen first thing tomorrow... uff og uff...

Skrevet

ja uff er kjipt dette altså. og den hunden har liksom hatt sin dose sykdom og plager. Han skulle jo være frisk resten av sitt liv han nå! Håper virkelig utfallet i morgen blir litt positivt, at han kan leve med den eventuelle hjertefeilen/lidelsen eller hva det nå er, i mange år på medisiner uten plager... For sånn her kan han ikke gå rundt, da må han heller få slippe :icon_redface:

Nå har han spydd igjen og ligger helt ferdig og utslått i sofaen. Tror ikke jeg har sett han sånn før altså, han er skikkelig slapp og dårlig...

Skrevet

Første jeg tenkte var at han kanskje hadde satt fast noe i halsen som han ikke fikk opp. Og kanskj ekuttet seg i halsen pga dette. men hvis dyrlegen tror det er noe med hjerte så..

Håper han tar feil og at det går bra med gutten! :icon_redface:

Guest Dratini
Skrevet

Gamlefar hadde noe lignende for mange år siden. Da hadde han snust inn en lang bit av ett "starr-gress". dette satt fast bak i snuten (mot halsen) og hunden nøs, hostet og harket. Det kom bloddråper ut av snuten hans sammen med tynnflytende snørr. Hunden ble bedøvd og jeg sammen med vet'n fikk tatt det ut gjennom snuten igjen. Etter det var han helt fin igjen.

Håper at det kan være noe så enkelt for dere også.

Skrevet

Pippin: Det var også første forslaget til dyrlegen, at han hadde fått en pinne etc bak i svelget, men ettersom symptomene har fortsatt utover hele kvelden, men at han ikke viser noe tegn til at noe "sitter fast" så har man gått bort i fra den teorien. Og munn/svelg (så langt ned det er mulig og se) er sjekket uten å se noe som helst, og han er ikke noe sånn spesielt til å spise på ting, om så så svelger han hvertfall ikke bitene, men det kan jo kanskje hende at det sitter noe der nede i dypet :icon_redface: jeg håper det! Jeg håper også så inderlig at han tar feil! Vil ikke miste Bamsen :thumbsup: han er jo beste gutten på jord jo.

KvikkLunsj: Takker for det. Håper det vi også altså. Og Bamse og sambo har et så sterkt bånd at jeg tørr ikke tenke tanken på åssen det blir for henne om det skulle være noe alvorlig :innocent:

Dratini: Tenk så kjekt om det hadde vært noe så enkelt. Her var det jo mer eller mindre rent blod og bra mye. men hvem vet! Greit å høre om sånne lignende saker som har vært noe helt ufarlig hvertfall! man søker og leser og tenker og finner bare fæle ting og tenker bare katastrofer vett...

Han ligger nå fremdeles i sofaen, hoster og harker/brekker seg.. Og ser utrolig slapp ut... Mja det blir en lang natt dette!

Skrevet

Oppdatering på Bamsemumsen vår... Han er slapp. Veldig slapp! Han fikk jo vanndrivende medisiner her tidligere, så han har måttet en del ganger ut på do og de to siste gangene nå så har han ikke orket opp trappene selv, så vi har måttet bære han opp :thumbsup: Han bare så på oss i bunnen av trappa med slappe dådyrøyne. :icon_redface:

Prøvde å se om han ville leke litt i stad også, ettersom det er det beste han vet (bortsett fra det å være ute og kose seg da) men han ville ikke leke heller gitt... Så vet ikke jeg altså, det ser jo ikke helt bra ut.

Han reagerer heldigvis fint på ting som skjer rundt han da, og hvis vi snakker til han så løfter han på hodet, men det er ingen entusiasme eller iver rundt noe som helst what so ever. og han er grinete mot Shensi (noe som selvfølgelig er forståelig) Og det er jo så ulikt Bamse. Vanligvis så har han alltid overskudd til å være litt lykkeliten, selv etter en øyeoperasjon han hadde for en tid tilbake, men nå bare ligger han i sofaen.

Natta har gått tregt for å si det sånn, men nå er det ikke mange timene til vi kan ringe dyrlegen å bestille time. Gjett om jeg skal kreve at vi får komme med en gang da!

Skrevet

Håper alt blir bra med Bamse i dag.. Han har jo vært så hardfør før, så jeg håper virkelig det bare er en LITEN ting i forhold til det dyrlegen mente kunne være årsaken.. Go bedring lille vennen til Tante <3

Og ja!! dere SKAL til dyrlegen i dag,!!

Guest Belgerpia
Skrevet

Pippin: Det var også første forslaget til dyrlegen, at han hadde fått en pinne etc bak i svelget, men ettersom symptomene har fortsatt utover hele kvelden, men at han ikke viser noe tegn til at noe "sitter fast" så har man gått bort i fra den teorien. Og munn/svelg (så langt ned det er mulig og se) er sjekket uten å se noe som helst, og han er ikke noe sånn spesielt til å spise på ting, om så så svelger han hvertfall ikke bitene, men det kan jo kanskje hende at det sitter noe der nede i dypet :icon_redface: jeg håper det! Jeg håper også så inderlig at han tar feil! Vil ikke miste Bamsen :thumbsup: han er jo beste gutten på jord jo.

KvikkLunsj: Takker for det. Håper det vi også altså. Og Bamse og sambo har et så sterkt bånd at jeg tørr ikke tenke tanken på åssen det blir for henne om det skulle være noe alvorlig :innocent:

Dratini: Tenk så kjekt om det hadde vært noe så enkelt. Her var det jo mer eller mindre rent blod og bra mye. men hvem vet! Greit å høre om sånne lignende saker som har vært noe helt ufarlig hvertfall! man søker og leser og tenker og finner bare fæle ting og tenker bare katastrofer vett...

Han ligger nå fremdeles i sofaen, hoster og harker/brekker seg.. Og ser utrolig slapp ut... Mja det blir en lang natt dette!

Hmmm... gammelhunden min fikk en sånn runde for en del år siden, han oppførte seg som om han var døden nær - det viste seg å være ett gress-strå som hadde kilt seg fast (og selvsagt laget kutt) øverst i halsen i overgangen inn til nesa - det var helt håpløst å finne sånn ved første øyekast og hunden gulpa og hosta og harka lenge lenge - det kom ut av nesa selv faktisk...

Skrevet

Hmmm... gammelhunden min fikk en sånn runde for en del år siden, han oppførte seg som om han var døden nær - det viste seg å være ett gress-strå som hadde kilt seg fast (og selvsagt laget kutt) øverst i halsen i overgangen inn til nesa - det var helt håpløst å finne sånn ved første øyekast og hunden gulpa og hosta og harka lenge lenge - det kom ut av nesa selv faktisk...

Samme skjedde katta vår- og etter ca 10-14 dager med nysing, snøfting og snørr kom det ut såpass at vi kunne ta tak å dra det helt ut. Krysser fingre for at det er noe ufarlig med Bamse også :-)

Skrevet

Da er vi hjemme! Ingen bilyder på hjerte/lunger :thumbsup: Weeeeeee! Men han har mest sannsynlig luftrørskollaps og at det denne gangen var ganske ille, at han derfor har blitt helt utslitt av hele opplegget liksom. Men nå skal han ta det med ro i en uke, få vanndrivende medisiner og så skal vi tilbake for å se åssen ting er! Vi er bare evig lykkelig og tenker egentlig ikke så mye over luftrørskollaps greia. Det får vi skaffe mer info ang om en uke!

Ble en litt trist tur allikevel da, for vi må ivei for å la ene ildern vår slippe... Men det blir ikke enda, får noen dager på oss!

Også vil jeg takke dere alle for erfaringer dere har kommet med og gode tanker og ord! Sonen er noe for seg selv :icon_redface:

Skrevet

Ja vi er så lykkelig vi nå altså! Bamsen hadde visst ingen planer om å forlate oss enda, og godt er det! :icon_redface:

Skrevet

Ja vi er så lykkelig vi nå altså! Bamsen hadde visst ingen planer om å forlate oss enda, og godt er det! :icon_redface:

Phuu.Flott :thumbsup:

Skrevet

Vi er fryktelig glad ja ^^ han er dårlig i dag også da stakkar, men har ikke spydd på en stund, så spørs om det begynner å gå seg til litt.

Ja veldig synd med Vitani :hmm:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...