Gå til innhold
Hundesonen.no

Umotivert med tanke på hundetrening


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Ja, jeg merker selv at motivasjonen er på topp i perioder med mange konkurranser. Hadde det knallgøy i vår, også dalte motivasjonen så snart siste konkurranse før sommeren var over. Håper den kommer tilbake nå til høsten :icon_redface:

Jeg har planlagt en del konkurranser nå utover høsten.. så da håper jeg at jeg har noe å jobbe mot. Motivasjonen er ihvertfall høyt oppe nå!

Skrevet

Det er vel helt naturlig å miste motivasjonen. Jeg hadde pause fra LP i 2 år, før jeg til slutt fikk motivasjonen tilbake. Det som hjalp var kurs, lese andres blogger, gode treningsvenner og konkurranser.

Edit: Det som er mest motiverende er vel å dra på stevne uten å selv ha meldt på, bare se på de andre ekvipasjene. Da får jeg helt abstinenser hvertfall :icon_redface:

Skrevet

Jeg blir helt svett jeg, av å lese her. Burde jeg ha mere ambisjoner og gjøre mer med Valpis? Men da kan jeg jo risikere å miste motivasjonen og gå lei?

Nei, må nok bare innse at jeg har hund for å ha hund, ikke for å trene/bli noe spesielt. Vi har jo tuklet litt med bronsemerket øvelser, men jeg gikk fort lei, så lydighet på pirkenivå er ikke noe for meg! Spor er bare morro, ser ikke på det som trening i det hele tatt, selv om vi utfordrer oss selv og finner på nye elementer titt og ofte.

Er glad jeg har et hundehold der hver dag er en fryd og glede, uten dårlig samvittighet for hverken meg eller bikkja :icon_redface: (og det var ikke alltid slik før, så jeg kjenner godt på sjela hvor begrenset jeg og Gubben var innimellom)

Skrevet

Jeg blir helt svett jeg, av å lese her. Burde jeg ha mere ambisjoner og gjøre mer med Valpis? Men da kan jeg jo risikere å miste motivasjonen og gå lei?

Nei, må nok bare innse at jeg har hund for å ha hund, ikke for å trene/bli noe spesielt. Vi har jo tuklet litt med bronsemerket øvelser, men jeg gikk fort lei, så lydighet på pirkenivå er ikke noe for meg! Spor er bare morro, ser ikke på det som trening i det hele tatt, selv om vi utfordrer oss selv og finner på nye elementer titt og ofte.

Er glad jeg har et hundehold der hver dag er en fryd og glede, uten dårlig samvittighet for hverken meg eller bikkja :icon_redface: (og det var ikke alltid slik før, så jeg kjenner godt på sjela hvor begrenset jeg og Gubben var innimellom)

Det er fullt lov å ha hund for å ha hund selvfølgelig, tror tråden refererer mer til oss som trener aktivt.

Skrevet

Jeg blir lei av hundene av og til (type når de er irriterende og i veien og jeg er i dårlig humør) og skulle ønske man kunne skru dem av og sette dem på hylla til pynt av og til, men det går fort over :icon_redface: Treningsmotivasjon derimot, er en mye mer skjør greie har jeg inntrykk av...

Skrevet

Det er fullt lov å ha hund for å ha hund selvfølgelig, tror tråden refererer mer til oss som trener aktivt.

Jah, om det er sånn å trene aktivt (LP virker som "verstingen" her) (mot konkurranse) så kommer jeg aldri til å gjøre det! Tenk å ville seg selv og hundeholdet sitt så vondt at man går rundt med dårlig samvittighet overfor bikkja, seg selv, treningskamerater, trenere osv... Og ikke bare en gang, men i peioder/ofte? Det kan da ikke være et godt liv? Og ja, jeg har satt ting LITT på spissen, jeg har da måtte trene hunder sjøl. Om enn aldri for konkurranse, men til gjeting av reinsdyr

Nei, Gråtass er min helt, når hun ble lei fant hun seg noe annet å gjøre :icon_redface:

Skrevet

Jeg tenkte egentlig mer på generellt, også for de som trener for hobbyens skyld uten å konkurrere. Jeg har alltid følt et visst press på at jeg burde eller MÅ trene ett eller annet, fordi jeg har en dobermann. Har fått mye pes i miljøet fordi at rasen ikke forjener et liv uten noe slags form for trening, sies det. Derfor har det blitt endel LP, IPO, prøvd ut spor, agillity, men det har aldri vært noe der som virkelig har gjort meg super engasjert. Kanskje i et liten periode, men så dabber det av. Jeg har alltid falt tilbake på de vanlige turene, og gjort andre ting feks turorientering, trekke på ski, sykkel eller kløving. Men den treningsbiten ligger i bakhodet bestandig, og føler at jeg burde burde..:thumbsup: Så har litt dårlig samvittighet ja, noen ganger.

Som noen har nevnt her, så er et treningsmiljø og treningsvenner en viktig faktor for å holde motivasjonen oppe, og der har det ikke vært så bra for min del. Enten følt at man ikke kommer seg orntlig inn i miljøet, ikke kjenner folk som er intr, eller slik som nå, har et ganske dårlig hundeklubb-tilbud med tanke på organisert trening. (det er ingen som kan spes. mye mer enn hva jeg kan)

Jeg har for det meste alltid trent alene, på det meste, (kun IPO som jeg trente sammen med folk, men det var et ferskt miljø med uerfarne folk i,så syns ikke grunnlaget var det beste)

Her jeg bor nå er det ingen (eller meget få) kurs, har vært på begge som har blitt arrangert i år. Jeg bor på landbygda, og da jeg bodde i byen deltok jeg på mange hundeaktiviteter, og jeg kjente da at jeg var generellt mer motivert for ting, for jeg ville vise andre hva min hund kunne, og at jeg hadde en bra hund. Dessuten er det jo sosialt å treffe andre hundefolk og se hva de kan.

Så det kommer nok også litt an på hvor man bor og miljøet og folkene man har rundt seg. Er man mest alene, ja så mister man motivajonen lett. Hvem skal liksom motivere deg?

Intr.å lese om deres tanker :icon_redface:

Skrevet

Ja, jeg blir fort lei.

Har ikke trent LP mer enn 2-3 ganger på 6 mnd nå!

Jeg får motivasjon av å konkurrere. Ellers pleier jeg bare å ta laaaange pauser uten at jeg egentlig trener noe mer på andre ting. Jeg velger rett og slett å sette "hunden på hylla" og bruke tiden på noe annet enn bare hund :icon_redface:

Skrevet

Min greie: Når jeg får bikkja, trening og hundehold "langt opp i halsen", leverer jeg hunden på kennel, og lever det glade, uansvarlige og impulsstyrte bare-menneske-liv. Pleier heftig hopehav med venner som har hundeskrekk - er allergiske eller hva det måtte være - og nyter et uregulert liv , til jeg kjenner det blir "tomt" i høyde rundt knærne og jeg klør i beina etter å gå tur osv. SÅ deilig å komme sammen igjen!, og absolutt pengene verdt.

Skrevet

Jeg fikk en kjempeknekk etter å ha måtte gitt opp LP- treninga med Linus pga helsa mi i vinter.

Mista helt gløden når jeg måtte slutte på kurset, og det gikk lang tid før jeg begynte å trene så smått igjen.

Har ikke meldt meg på flere kurs pga sommerferie, men håper å ta et i høst, og så legge det litt på is på vinteren som er min verste tid helsemessig.

I min dødperiode brukte jeg all energi på å mosjonere hundene i stede for å trene LP.

Syntes det var viktigere med aktivitet, turer og lek, enn LP- treninga.

Hundene syntes det var topp, for de har jo ingen ambisjoner og trives med lek og tur.

Skrevet

Min greie: Når jeg får bikkja, trening og hundehold "langt opp i halsen", leverer jeg hunden på kennel, og lever det glade, uansvarlige og impulsstyrte bare-menneske-liv. Pleier heftig hopehav med venner som har hundeskrekk - er allergiske eller hva det måtte være - og nyter et uregulert liv , til jeg kjenner det blir "tomt" i høyde rundt knærne og jeg klør i beina etter å gå tur osv. SÅ deilig å komme sammen igjen!, og absolutt pengene verdt.

ja det hadde vært noe gitt! :hmm: hehe, man skulle hatt noen av dere skikkelig hundefrelste her på forumet, nærmere som jeg kunne levere mine hos iblant. :hmm: Jeg har vel fått hundepass (type overnatting og flere dager) disse årene jeg har hatt hund, like mange ganger jeg kan telle på en hånd. De gangene har vært bra, for man visst at hunden hadde det bra og hunden har vært sammen med folk den trives med. På kennel blir man nesten nervevrak av, og eneste man tenker på er hunden i kennelen, og bekymrer seg max. :hmm: Hadde min forrige hund på kennel ei helg som vi skulle reise bort, og det var skikkelig stress for min del. hehe. Jeg visste at hun ikke likte seg og bjeffa ekstremt, og da jeg henta ho var hun skikkelig hes og var det i over 1 mnd etterpå!

Men helt klart en bra ide. Jeg er ikke en av de som er så avhenginge av hundene og savner de så fort (som enkelte andre her gir inntrykk av hehe), kan glatt klare meg uten de i 1-2 uker, så da hadde det nok blitt litt dyrt. :getlost:

Det jeg liker godt, er å dra et øde sted i fint vær, og slippe begge hundene å ikke tenke noe på at det kan komme andre mennesker. Da føler man at man er avslappet og kjenner ro og glede sammen med hundene. Se at de koser seg og at jeg får frisk luft.

Skrevet

Syns slett ikke du skal ha dårlig samvittighet jeg. Jeg er nok ganske lik deg. Har prøvd meg på både det ene og det andre med hundene mine opp gjennom årene, men til syvende og sist trives jeg best i skauen.

Jeg tror ikke at man må trene aktivt med verken dobermann eller boxer. Det er mange andre måter man kan gi de utfordringer på.

På det fysiske plan så er mine hunder nesten hver dag løs i skog og mark. De løper i ulendt terreng. Lykke som er eldst er såvidt begynt å kløve. Andre ganger så kan hun trekke meg i magebelte.

For at de skal få brukt de små grå strør jeg godbiter litt rundt omkirng mens de må sitte og bli til jeg sier vær så god. Jeg kan gjemme meg selv av og til også. Andre ganger øver vi på kontakt, fri ved for og slikt. Men mest bare for at de skal lære seg å konsentrere seg om meg. Innomhus er godbiter gjemt i kong, doruller eller plastflasker ok.

Så har vi miljøtrening nå og da. En tur i byen f.eks.

Ellers så er hundene med meg nesten overalt. De er en del av familien og får oppleve mye av det samme som oss. Og med hånda på hjertet tror jeg at jeg kan si at de har det bra.

Syns du skal slutte å ha dårlig samvittighet. Putt kaffe i termosen og sett deg i fjæra mens hundene kan kose seg en time eller to du :hmm:

Skrevet

For en bra tråd!! :aww:

Nå har jeg aldri vært spesielt ivrig på treningen utenom direkte mot turer, mest pga manglende miljø og med det lite motivasjon (morsommere å ha noen å trene med og få litt veiledning av).

For oss er det mer motivasjonen til å gå skikkelige turer som svikter fra tid til annen. Kjekt med tips og tanker som kan sette hjernen i gang med ny inspirasjon :lol:

  • 4 weeks later...
Skrevet

Hadde en periode med "ååå, vi skal trene lp og konkurrere" i fjor sommer jeg.. .Så vi debuterte, under press, og jeg trente litt etterpå. Siden da har jeg vært lei alt som heter hundetrening egentlig.

Får noen små glimt der jeg planlegger å lære bikkjene alt av triks, trener en gang, og ja... Det blir med det. Bridie er en djevel på å tilby å ta seg på nesen. Gry flatdekker som en helt. Og der har det stoppet. De kan ikke noe kommando på det engang.

Ja, lei hundetrening generelt. Men ALDRI ALDRI ALDRI lei hundene!Og det aller beste med mine små, er at når jeg har det sånn, så er de fornøyd med å ligge i senga med meg de. Og ikke bli trent. Få løpe løs? ja. Med andre hunder? ja. Få sin miljøtrening på ting vi er ute på? ja. Men ikke trene... Ikke nødvendigvis gå disse x antall minuttene/timene med tur hver dag. Bare koooose oss.

Lurer på når jeg virkelig får ånden over meg igjen jeg. For jeg vet at både Bridie og Gry hadde gjort det bra i lp, og Gry i ag, bare noen hadde trent dem. *sukk*

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jah, om det er sånn å trene aktivt (LP virker som "verstingen" her) (mot konkurranse) så kommer jeg aldri til å gjøre det! Tenk å ville seg selv og hundeholdet sitt så vondt at man går rundt med dårlig samvittighet overfor bikkja, seg selv, treningskamerater, trenere osv... Og ikke bare en gang, men i peioder/ofte? Det kan da ikke være et godt liv? Og ja, jeg har satt ting LITT på spissen, jeg har da måtte trene hunder sjøl. Om enn aldri for konkurranse, men til gjeting av reinsdyr

Nei, Gråtass er min helt, når hun ble lei fant hun seg noe annet å gjøre :lol:

Nei, det trenger ikke være sånn å trene aktivt. Nå har kanskje ikke jeg konkurrert så mye, men jeg trener da en del. For det meste LP. Og om jeg ikke er så gira på trening en periode, så er det da ikke værre enn at jeg ikke trener?!? Jeg skjønner ikke helt problemet. Jeg har en terv. En rase alle hyler opp om at trener så mye mental trening. I sommer har jeg hatt en sommerjobb som har gjort det vanskelig å få trent noe som helt. Resultatet er at tervtrollet bare har vært turhund i over 2 mnd, og gjett, vi var strålende fornøyde begge to (kanskje med unntak av en liten lp-abstinens hos eiern når vi kom hjem igjen). Jeg ser ingen grunn til å få dårlig samvittighet for å ta treningspauser, og bikkja syns også det er helt greit. Det kuleste han vet er å trene lp, men han er en fornøyd og glad hund om han bare får turer også. Så nei, ingen dårlig samvittighet her i gården når det blir perioder uten trening. Og om du har lyst til å bli med å trene litt og skravle uten krav til eier, så er det bare å si i fra :) Hundetrening skal være gøy, og det blir ikke gøy om man gjør det bare fordi det forventes av deg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...