Gå til innhold
Hundesonen.no

Umotivert med tanke på hundetrening


Djervekvinnen

Recommended Posts

Ja, jeg merker selv at motivasjonen er på topp i perioder med mange konkurranser. Hadde det knallgøy i vår, også dalte motivasjonen så snart siste konkurranse før sommeren var over. Håper den kommer tilbake nå til høsten :icon_redface:

Jeg har planlagt en del konkurranser nå utover høsten.. så da håper jeg at jeg har noe å jobbe mot. Motivasjonen er ihvertfall høyt oppe nå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel helt naturlig å miste motivasjonen. Jeg hadde pause fra LP i 2 år, før jeg til slutt fikk motivasjonen tilbake. Det som hjalp var kurs, lese andres blogger, gode treningsvenner og konkurranser.

Edit: Det som er mest motiverende er vel å dra på stevne uten å selv ha meldt på, bare se på de andre ekvipasjene. Da får jeg helt abstinenser hvertfall :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir helt svett jeg, av å lese her. Burde jeg ha mere ambisjoner og gjøre mer med Valpis? Men da kan jeg jo risikere å miste motivasjonen og gå lei?

Nei, må nok bare innse at jeg har hund for å ha hund, ikke for å trene/bli noe spesielt. Vi har jo tuklet litt med bronsemerket øvelser, men jeg gikk fort lei, så lydighet på pirkenivå er ikke noe for meg! Spor er bare morro, ser ikke på det som trening i det hele tatt, selv om vi utfordrer oss selv og finner på nye elementer titt og ofte.

Er glad jeg har et hundehold der hver dag er en fryd og glede, uten dårlig samvittighet for hverken meg eller bikkja :icon_redface: (og det var ikke alltid slik før, så jeg kjenner godt på sjela hvor begrenset jeg og Gubben var innimellom)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir helt svett jeg, av å lese her. Burde jeg ha mere ambisjoner og gjøre mer med Valpis? Men da kan jeg jo risikere å miste motivasjonen og gå lei?

Nei, må nok bare innse at jeg har hund for å ha hund, ikke for å trene/bli noe spesielt. Vi har jo tuklet litt med bronsemerket øvelser, men jeg gikk fort lei, så lydighet på pirkenivå er ikke noe for meg! Spor er bare morro, ser ikke på det som trening i det hele tatt, selv om vi utfordrer oss selv og finner på nye elementer titt og ofte.

Er glad jeg har et hundehold der hver dag er en fryd og glede, uten dårlig samvittighet for hverken meg eller bikkja :icon_redface: (og det var ikke alltid slik før, så jeg kjenner godt på sjela hvor begrenset jeg og Gubben var innimellom)

Det er fullt lov å ha hund for å ha hund selvfølgelig, tror tråden refererer mer til oss som trener aktivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir lei av hundene av og til (type når de er irriterende og i veien og jeg er i dårlig humør) og skulle ønske man kunne skru dem av og sette dem på hylla til pynt av og til, men det går fort over :icon_redface: Treningsmotivasjon derimot, er en mye mer skjør greie har jeg inntrykk av...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fullt lov å ha hund for å ha hund selvfølgelig, tror tråden refererer mer til oss som trener aktivt.

Jah, om det er sånn å trene aktivt (LP virker som "verstingen" her) (mot konkurranse) så kommer jeg aldri til å gjøre det! Tenk å ville seg selv og hundeholdet sitt så vondt at man går rundt med dårlig samvittighet overfor bikkja, seg selv, treningskamerater, trenere osv... Og ikke bare en gang, men i peioder/ofte? Det kan da ikke være et godt liv? Og ja, jeg har satt ting LITT på spissen, jeg har da måtte trene hunder sjøl. Om enn aldri for konkurranse, men til gjeting av reinsdyr

Nei, Gråtass er min helt, når hun ble lei fant hun seg noe annet å gjøre :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte egentlig mer på generellt, også for de som trener for hobbyens skyld uten å konkurrere. Jeg har alltid følt et visst press på at jeg burde eller MÅ trene ett eller annet, fordi jeg har en dobermann. Har fått mye pes i miljøet fordi at rasen ikke forjener et liv uten noe slags form for trening, sies det. Derfor har det blitt endel LP, IPO, prøvd ut spor, agillity, men det har aldri vært noe der som virkelig har gjort meg super engasjert. Kanskje i et liten periode, men så dabber det av. Jeg har alltid falt tilbake på de vanlige turene, og gjort andre ting feks turorientering, trekke på ski, sykkel eller kløving. Men den treningsbiten ligger i bakhodet bestandig, og føler at jeg burde burde..:thumbsup: Så har litt dårlig samvittighet ja, noen ganger.

Som noen har nevnt her, så er et treningsmiljø og treningsvenner en viktig faktor for å holde motivasjonen oppe, og der har det ikke vært så bra for min del. Enten følt at man ikke kommer seg orntlig inn i miljøet, ikke kjenner folk som er intr, eller slik som nå, har et ganske dårlig hundeklubb-tilbud med tanke på organisert trening. (det er ingen som kan spes. mye mer enn hva jeg kan)

Jeg har for det meste alltid trent alene, på det meste, (kun IPO som jeg trente sammen med folk, men det var et ferskt miljø med uerfarne folk i,så syns ikke grunnlaget var det beste)

Her jeg bor nå er det ingen (eller meget få) kurs, har vært på begge som har blitt arrangert i år. Jeg bor på landbygda, og da jeg bodde i byen deltok jeg på mange hundeaktiviteter, og jeg kjente da at jeg var generellt mer motivert for ting, for jeg ville vise andre hva min hund kunne, og at jeg hadde en bra hund. Dessuten er det jo sosialt å treffe andre hundefolk og se hva de kan.

Så det kommer nok også litt an på hvor man bor og miljøet og folkene man har rundt seg. Er man mest alene, ja så mister man motivajonen lett. Hvem skal liksom motivere deg?

Intr.å lese om deres tanker :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg blir fort lei.

Har ikke trent LP mer enn 2-3 ganger på 6 mnd nå!

Jeg får motivasjon av å konkurrere. Ellers pleier jeg bare å ta laaaange pauser uten at jeg egentlig trener noe mer på andre ting. Jeg velger rett og slett å sette "hunden på hylla" og bruke tiden på noe annet enn bare hund :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min greie: Når jeg får bikkja, trening og hundehold "langt opp i halsen", leverer jeg hunden på kennel, og lever det glade, uansvarlige og impulsstyrte bare-menneske-liv. Pleier heftig hopehav med venner som har hundeskrekk - er allergiske eller hva det måtte være - og nyter et uregulert liv , til jeg kjenner det blir "tomt" i høyde rundt knærne og jeg klør i beina etter å gå tur osv. SÅ deilig å komme sammen igjen!, og absolutt pengene verdt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk en kjempeknekk etter å ha måtte gitt opp LP- treninga med Linus pga helsa mi i vinter.

Mista helt gløden når jeg måtte slutte på kurset, og det gikk lang tid før jeg begynte å trene så smått igjen.

Har ikke meldt meg på flere kurs pga sommerferie, men håper å ta et i høst, og så legge det litt på is på vinteren som er min verste tid helsemessig.

I min dødperiode brukte jeg all energi på å mosjonere hundene i stede for å trene LP.

Syntes det var viktigere med aktivitet, turer og lek, enn LP- treninga.

Hundene syntes det var topp, for de har jo ingen ambisjoner og trives med lek og tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min greie: Når jeg får bikkja, trening og hundehold "langt opp i halsen", leverer jeg hunden på kennel, og lever det glade, uansvarlige og impulsstyrte bare-menneske-liv. Pleier heftig hopehav med venner som har hundeskrekk - er allergiske eller hva det måtte være - og nyter et uregulert liv , til jeg kjenner det blir "tomt" i høyde rundt knærne og jeg klør i beina etter å gå tur osv. SÅ deilig å komme sammen igjen!, og absolutt pengene verdt.

ja det hadde vært noe gitt! :hmm: hehe, man skulle hatt noen av dere skikkelig hundefrelste her på forumet, nærmere som jeg kunne levere mine hos iblant. :hmm: Jeg har vel fått hundepass (type overnatting og flere dager) disse årene jeg har hatt hund, like mange ganger jeg kan telle på en hånd. De gangene har vært bra, for man visst at hunden hadde det bra og hunden har vært sammen med folk den trives med. På kennel blir man nesten nervevrak av, og eneste man tenker på er hunden i kennelen, og bekymrer seg max. :hmm: Hadde min forrige hund på kennel ei helg som vi skulle reise bort, og det var skikkelig stress for min del. hehe. Jeg visste at hun ikke likte seg og bjeffa ekstremt, og da jeg henta ho var hun skikkelig hes og var det i over 1 mnd etterpå!

Men helt klart en bra ide. Jeg er ikke en av de som er så avhenginge av hundene og savner de så fort (som enkelte andre her gir inntrykk av hehe), kan glatt klare meg uten de i 1-2 uker, så da hadde det nok blitt litt dyrt. :getlost:

Det jeg liker godt, er å dra et øde sted i fint vær, og slippe begge hundene å ikke tenke noe på at det kan komme andre mennesker. Da føler man at man er avslappet og kjenner ro og glede sammen med hundene. Se at de koser seg og at jeg får frisk luft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns slett ikke du skal ha dårlig samvittighet jeg. Jeg er nok ganske lik deg. Har prøvd meg på både det ene og det andre med hundene mine opp gjennom årene, men til syvende og sist trives jeg best i skauen.

Jeg tror ikke at man må trene aktivt med verken dobermann eller boxer. Det er mange andre måter man kan gi de utfordringer på.

På det fysiske plan så er mine hunder nesten hver dag løs i skog og mark. De løper i ulendt terreng. Lykke som er eldst er såvidt begynt å kløve. Andre ganger så kan hun trekke meg i magebelte.

For at de skal få brukt de små grå strør jeg godbiter litt rundt omkirng mens de må sitte og bli til jeg sier vær så god. Jeg kan gjemme meg selv av og til også. Andre ganger øver vi på kontakt, fri ved for og slikt. Men mest bare for at de skal lære seg å konsentrere seg om meg. Innomhus er godbiter gjemt i kong, doruller eller plastflasker ok.

Så har vi miljøtrening nå og da. En tur i byen f.eks.

Ellers så er hundene med meg nesten overalt. De er en del av familien og får oppleve mye av det samme som oss. Og med hånda på hjertet tror jeg at jeg kan si at de har det bra.

Syns du skal slutte å ha dårlig samvittighet. Putt kaffe i termosen og sett deg i fjæra mens hundene kan kose seg en time eller to du :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en bra tråd!! :aww:

Nå har jeg aldri vært spesielt ivrig på treningen utenom direkte mot turer, mest pga manglende miljø og med det lite motivasjon (morsommere å ha noen å trene med og få litt veiledning av).

For oss er det mer motivasjonen til å gå skikkelige turer som svikter fra tid til annen. Kjekt med tips og tanker som kan sette hjernen i gang med ny inspirasjon :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Hadde en periode med "ååå, vi skal trene lp og konkurrere" i fjor sommer jeg.. .Så vi debuterte, under press, og jeg trente litt etterpå. Siden da har jeg vært lei alt som heter hundetrening egentlig.

Får noen små glimt der jeg planlegger å lære bikkjene alt av triks, trener en gang, og ja... Det blir med det. Bridie er en djevel på å tilby å ta seg på nesen. Gry flatdekker som en helt. Og der har det stoppet. De kan ikke noe kommando på det engang.

Ja, lei hundetrening generelt. Men ALDRI ALDRI ALDRI lei hundene!Og det aller beste med mine små, er at når jeg har det sånn, så er de fornøyd med å ligge i senga med meg de. Og ikke bli trent. Få løpe løs? ja. Med andre hunder? ja. Få sin miljøtrening på ting vi er ute på? ja. Men ikke trene... Ikke nødvendigvis gå disse x antall minuttene/timene med tur hver dag. Bare koooose oss.

Lurer på når jeg virkelig får ånden over meg igjen jeg. For jeg vet at både Bridie og Gry hadde gjort det bra i lp, og Gry i ag, bare noen hadde trent dem. *sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jah, om det er sånn å trene aktivt (LP virker som "verstingen" her) (mot konkurranse) så kommer jeg aldri til å gjøre det! Tenk å ville seg selv og hundeholdet sitt så vondt at man går rundt med dårlig samvittighet overfor bikkja, seg selv, treningskamerater, trenere osv... Og ikke bare en gang, men i peioder/ofte? Det kan da ikke være et godt liv? Og ja, jeg har satt ting LITT på spissen, jeg har da måtte trene hunder sjøl. Om enn aldri for konkurranse, men til gjeting av reinsdyr

Nei, Gråtass er min helt, når hun ble lei fant hun seg noe annet å gjøre :lol:

Nei, det trenger ikke være sånn å trene aktivt. Nå har kanskje ikke jeg konkurrert så mye, men jeg trener da en del. For det meste LP. Og om jeg ikke er så gira på trening en periode, så er det da ikke værre enn at jeg ikke trener?!? Jeg skjønner ikke helt problemet. Jeg har en terv. En rase alle hyler opp om at trener så mye mental trening. I sommer har jeg hatt en sommerjobb som har gjort det vanskelig å få trent noe som helt. Resultatet er at tervtrollet bare har vært turhund i over 2 mnd, og gjett, vi var strålende fornøyde begge to (kanskje med unntak av en liten lp-abstinens hos eiern når vi kom hjem igjen). Jeg ser ingen grunn til å få dårlig samvittighet for å ta treningspauser, og bikkja syns også det er helt greit. Det kuleste han vet er å trene lp, men han er en fornøyd og glad hund om han bare får turer også. Så nei, ingen dårlig samvittighet her i gården når det blir perioder uten trening. Og om du har lyst til å bli med å trene litt og skravle uten krav til eier, så er det bare å si i fra :) Hundetrening skal være gøy, og det blir ikke gøy om man gjør det bare fordi det forventes av deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...