Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan fjerne ekkel lukt av skinnveske?


Ingvild

Recommended Posts

Ja, nå har det seg sånn at da jeg var i Venezia i vår, gikk jeg og ei venninne og rotet oss bort litt før vi plutselig stod på en stor campo hvor det var et marked type loppe. I alle fall nesten. Uansett, jeg fant en veldig fin veske som var akkurat slik jeg hadde ønsket meg, og siden den ikke kostet så mye, slo jeg til uten å spørre noe mer om hva slags type skinn det var. De hadde flere vesker i samme modell og andre modeller i samme skinn, så det virker jo som om det var nye vesker, ikke brukte. Og siden jeg har brukt den en del etterpå, ser jeg jo også at mitt bruk har formet den (= veska var ny).

Det er definitivt skinn. Det kjenner man når man tar på den, for det er myk lær som glir utrolig lett under fingrene. Problemet er bare det at man også lukter at det er skinn - og ikke på en god måte! Normalt lær lukter jo bare godt når du sniffer inn med nesa tett inntil stoffet, men denne veska lukter på lang avstand, og den lukter en blanding av gammelt høy, skitten hest og nedpisset sau. Sånn omtrent. Det lukter i alle fall ikke spesielt godt.

Siden det ikke er bare bare å oppsøke selger og klage (jeg ser på det som en mindre utfordring å dra tilbake til Venezia enn å faktisk finne fram til akkurat den campoen hvor de stod og solgte!), har jeg tenkt at jeg skulle gi veska litt tid på å lukte "Ingvild" i stedet for "skitten hest" (jeg håper det er forskjell på de to luktene, liksom), men nå er det tre måneder siden jeg kjøpte veska, og den lukter fremdeles like ille. Jeg har brukt den veldig mye, jeg har hatt den hengende ute i frisk luft i mange dager, og jeg har prøvd å impregnere den - men ingenting av dette har hjulpet. Jeg lurer derfor på om noen soniser har noen ideer til hva annet jeg kan gjøre for å fjerne lukta? Jeg vil helst fortsette å bruke veska, for den er helt perfekt (utenom lukta, altså), men det er jo ikke så veldig kult når du og ei venninne går inn i en kinosal og hun sier "ææææsj, her lukter det gammel silo" også må du innrømme at det faktisk er veska di som lukter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med slik regnspray som vi bruker på sko? Slik at veska blir vannavstøtende samtidig som at den kanskje fanger inn lukta?

Det er det jeg har prøvd - impregneringsspray... Jeg pøste på og det luktet definitivt mer spray enn hest der og da, men nå er den gode, gamle hestelukta tilbake igjen (er ei ukes tid siden jeg sprayet den).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmmm.. hårspray, parfyme? Ta en tur innom en veskebutikk å høre? eller skobutikk?

Jeg er litt skeptisk til å bruke produkter som hårspray og parfyme, jeg ser for meg at det bare legger seg oppå uten å trenge ordentlig inn, slik at resultatet blir en kvalmende kombinasjon av alle disse luktene. :lol: Men jeg skal ta en tur i skoskapet vårt og se hva jeg finner av lærbalsam eller slike ting...

Alternativt kan det jo hende at jeg rett og slett har kjøpt en skinnveske som er av så dårlig kvalitet at lukta aldri vil gå ordentlig bort... Og det ville jo vært litt kjipt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lever den til rens?...

Det blir sikkert det jeg ender opp med å gjøre, når jeg har prøvd alt mulig annet selv, først. :P

Salsåpe? Høre på en butikk som fører hesteutstyr o.l om hva de anbefaler, kan kanskje være en idê? :P

Kanskje det ... men er det særlig luktfjernende, da? Eller gjør det ikke stort annet enn å tilføre masse fett?

Hvordan ser skinnet ut? Er det sånn oilskin aktig? Vet at noen oilskin produkter lukter høgg lenge, det blir liksom slitt vekk.

Jeg ... vet ikke. :P Jeg googlet det, og fikk opp masse bilder av robuste hesteklær og hundedekken, og det ser jo ikke ut som om det er laget av nøyaktig samme materiale, liksom - men det kan jo godt hende. Slik ser skinnet på veska ut:

4835611082_80e1dc00b1_b.jpg

4835611840_ef4c797b76_b.jpg

4835003149_5023892119_b.jpg

(De to siste bildene er tatt med blits.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sal/lærsåpe er sikkert smart. Du kan vel lett stikke innom Leangen? Ta med veska, og be de lukte/forklar problemet. Du kan gjerne også smøre den med lærfett, det pleier å lukte godt, og det skal jo også tross alt trekke inn i læret. Det kan gjøre vesken litt annerledes på farge, men det er kanskje ditt minste problem nå? :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet du har ekte skinnveske når den lukter som sauepiss og gammel hest *ler*

Måtte bare og har slettes ikke noen gode råd, annet enn at jeg støtter tanken på å vaske med salsåpe.

Jamen jamen altså! Skinn lukter jo, jeg er ikke født i går, så det vet jeg jo! Men jeg liker lukten av skinn, jeg, det har jeg gjort siden jeg var bitteliten. Denne stanken her, derimot. :lol:

Sal/lærsåpe er sikkert smart. Du kan vel lett stikke innom Leangen? Ta med veska, og be de lukte/forklar problemet. Du kan gjerne også smøre den med lærfett, det pleier å lukte godt, og det skal jo også tross alt trekke inn i læret. Det kan gjøre vesken litt annerledes på farge, men det er kanskje ditt minste problem nå? :aww:

Fargeendring går fint! Jeg smurte inn veska med lærfettopplegg jeg fant i skoskapet vårt (nei, jeg husker ikke akkurat hva det het, jeg brukte opp resten av boksen og kastet den etterpå, men valgte den utelukkende fordi det var den som luktet mest) og lot veska henge ute noen dager uten at det hjalp, så deretter konfererte jeg med min far om problemet, og det første han sa var "herlighet, så dårlig skinn, kjenn her Ingvild, kjenn her! Kjenn hvor tynt det er! Hvor mye betalte du for dette skvipet? Du burde jo ha kjøpt ordentlig lær, som din far, ja se det - veska jeg kjøpte for tretti år siden er jo den du går rundt med nå, og den er jo like god som ny."

(Okei, det var ikke helt ordrett, for han er en litt for forsiktig type til å bruke ordene "du burde" når han snakker med meg.)

Deretter sa han at han skulle finne noe som kunne hjelpe, noe han fremdeles ikke har gjort, vi er litt treige i denne familien, men hvis ikke det fungerer heller, skal jeg ta med veska ned til Leangen og høre hva de kan hjelpe meg med! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa fant i går endelig fram vidundermiddelet sitt, som viste seg å være nettopp salsåpe. Så jeg burde ha hørt på dere med en gang! For ja - det fungerer! Veska skaper fremdeles assosiasjoner til hest, men nå er det fordi den har en aning av god sallukt, ikke fordi den stinker innskrumpet hestelever, liksom. Den er fremdeles litt fet etter såpa, men jeg tenker jeg går over med klut en gang til, så vil det være i orden - og nå trenger jeg uansett ikke å skamme meg over lærstank. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...