Gå til innhold
Hundesonen.no

Passgang= smerter?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Chanti passer (gangart) veldig mye, ja vil si det er den mest brukte gangarten, også i høy fart og det gjorde Hera også. Hun hadde også et kneproblem i flere år.

I boken Hundens språk og adferd, står det om passing: Passgang hos hunder er ofte et tegn på at de har smerter i et eller flere bein. Og så er det bilde av en Ulv som passer og så står det: Renki (ulven) går i passgang mens han beveger seg over snøen. Renki får behandling for et tilbakevendende ortopedisk problem.

Så, kan passgang være et tegn på at noe er galt? Eller hører det sjeldenhetene til? Noen som har noen tanker rundt dette utsagnet?

Jeg har ikke sjekka Chanti for noe slags beinbroblemer, så jeg vet ikke om hun plages av noe. Hera hadde store problemer, men viste ikke tegn til mye smerte sånn ellers. Dobbere er jo kjent for å ha høy smerteterskel.

Skrevet

Passgang KAN være et tegn på smerter dersom det er noe som plutselig oppstår, men det kan også bare være en måte hunden synes er ok å bevege seg på. Jeg har sett mange dobere som går i passgang uten at det ser ut til at de har smerter av den grunn.

Min Babs har alltid brukt passgang som foretrukken gangart, helt siden hun var bitteliten valp, og duverden så fort hun kan bevege seg i pass :rolleyes2:. Hun er forøvrig gjennomrøntget og undersøkt uten at man finner noen forkalkninger hos henne iallefall. Hun virker sprek og smidig og ser overhodet ikke ut til å ha smerter noe sted, men passgang bruker hun altså nesten bestandig.

Sånn litt OT: Man har jo faktisk travløp for passgjengende hester så vidt jeg vet (i USA).

Guest Jonna
Skrevet

Som en rehabiliterer på hund sa til meg på kurs: Ikke glem at passgang er en gangart!

Det er ikke ett unormalt bevegelse mønster, det er faktisk en måte å gå på akkurat som skritte, trave og galoppere.

Om hunden brått endrer bevegelsemønster så skal man selvsagt tenke seg om noen ganger og sjekke det.

Skrevet

Tinka er en passer, og det har hun alltid vært, helt siden hun var liten valp. Jeg blir derfor ikke bekymret av at hun passer når vi er ute på tur, selv om jeg vet at hun har forkalkninger i ryggen. Derimot følger jeg med på henne om hun syns det er en utfordring å gå over til trav - for selv om passgang er hennes foretrukne gangart, skal hun jo ikke ha noen problemer med å komme seg opp i trav eller gallopp. Hvis hun begynner å "nekte" det, vil jeg tolke det som et smertetegn. Altså syns jeg ikke passgang i seg selv (så lenge det ikke er noe som plutselig har dukket opp) er noe å bli bekymret for, men hvis hunden viser motvilje mot å bevege seg på andre måter, kan det jo være fornuftig å undersøke om det er noe galt.

Skrevet

Frost går også i passgang. Det virker som det er en gangart som hu velger fordi vi går for fort til at hun kan gå i skritt, men for sakte til at hu kan gå i trav..og da havner hu i passgang. Passgang er jo en ren gangart, iallefall hos hester, da spesielt islandshester. Så skulle tru at ettersom det er såpass mange hunder som går i pass, at det egentlig er en ganske normal gangart for hunder også. De ser jo så "rare" ut da, "vralter" avgårde i pass :rolleyes2:

Skrevet

My passer like mye som hun traver på tur i bånd, muligens passer hun mer enn hun traver til og med. Det har hun gjort siden hun var rundt 5-6mnd, og jeg tror det er for å tilpasse farten sin til min fart og for å spare energi. Aussien (og andre gjeterhunder) skulle jo jobbe "hele dagen" og da kan de ikke frese vekk all energien på en gang, de sparer den "utover" dagen på en måte. (rart hun ikke tenker på det når hun flyr igennom skogen i 120km/t)

Jeg ser jo for meg at en hund som er større enn My igjen, vil passe den også hvis det ligger naturlig for den, for å tilpasse farten. Det er veldig vanskelig å trave sakte, men å passe kan hundene jo gjøre i nesten alle slags tempoer.

Jeg har vanskelig for å se for meg at My skal ha vondt i beina sine også, hun virker frisk som en fisk :rolleyes2:

Skrevet

Hm okei så passing som kommer plutselig kan være et tegn på noe smerter etc.. Skjønner.

Jeg lurer litt på hvorfor noen raser er mer passere enn andre. Vet at mange med dobbere feks. må jobbe endel med traving fra valpetiden. Begge mine dobermenn har passet veldig mye. Og det er i alle tempoer, fra sakte passing i skritt tempo, til raskere "vanlig" passing, til skikkelig hurtig passing rett før galopp.

Med greyhounden har jeg aldri sett pass. Har andre sett mynder som passer? Hadde vært moro å vite hvorfor noen raser kan ha mer tendenser enn andre. Slik som med islandshest (og et par andre raser?) som har slike gangarter, og de fleste andre hester ikke. Det må vel ha noe med terrenget å gjøre kanskje? hmm..

Skrevet

Min Border Collie (7 mnd) passer mer en hun skritter, jeg har også tenkt på om det kan være en låsning el. et sted? hun falt ned fra en liten skrent da hun var mindre. Hun traver og galopperer normalt. Later ikke til å ha vondt noe sted..

Skrevet

Mi startet med passgange etter skadet noen sener i kneet for 2 år siden og går nå fortsatt slik.Kneet er helt bra da er nok bare hun som er blitt vant til gå sånn.

Skrevet

Engelsk springer har det jo faktisk i standarden: "I langsom fart er det typisk for rasen at den slår over i passgang". Begge mine passer i sakte tempo, men har null problem med å slå over i trav eller galopp når farten øker.

Mulig noen raser passer enklere enn andre? Eventuelt at det ikke er en så "negativ" gangart ( det vil si sykdomsrelatert) som man gjerne skal ha det til?

Skrevet

Det er nok raseforskjeller - men det handler også om anatomi (som jo er i raseforskjeller, men også individforskjeller) og vane. X'en kan passe rimelig kjapt, så for eksempel under lydighet sørger jeg for at vi går så fort i LF/FVF at hun slår over i trav, for da får vi mer flyt sammen og hun er mer oppmerksom - passgang er mer tasse på tur for henne, og dermed ikke noe jeg vil ha i konkurranseringen. Jeg har aldri hatt problem med at hun passer i utstillingsringen, selv om hun kan passe ofte ellers - enten når tempoet passer best til det, eller hun er veldig ivrig og trekker hardt for å komme fram, da slår hun gjerne over i passgang. Men i utstillingsringen går det så fort at hun traver helt naturlig.

Det ser jeg også ofte når jeg er ringsekretær - om en hund passer, hjelper det ofte om eier øker tempoet. Men noen hunder er så komfortable med passgang at det krever andre knep og strategier.

Passgang er altså en gangart mange hunder bruker fordi det passer bedre til det tempoet - men vi har også hatt et par hunder som alltid har travet, uansett tempo. Fellestrekket for dem har vært meget gode bakbeinsvinkler, nesten for mye for rasen.

En hund som er dårlig vinklet eller har en meget kvadratisk kroppsbygning vil kunne lettere gå over i passgang. Det sier seg selv - travhester er lange, gallophester er korte. En hund med dårlige vinkler får ikke de samme jordvinnende bevegelsene, de har ikke den samme "reachen" i beina, og passgang blir derfor en mer økonomisk og effektiv bevegelsesart.

Men det er ingen fasit - godt vinklede hunder kan godt passe og dårlig vinklede hunder kan passe sjelden.

Chow chow er eksempel på en rase hvis rake vinkler og kroppsfasong gjør at den lett går i passgang - etter hva jeg har fått høre av andre, jeg har ingen egen erfaring med rasen, utover at den jo ikke har et åpenbart langstrakt trav i utstillingsringen. Rasens anatomi er forresten avlet fram for at de ikke skal bevege seg for fort - de skulle være mat, og skal derfor ikke forbrenne kjøttet eller kunne stikke av - leste jeg i en rasehistorie i hvert fall.

Bolognese er en annen rase som jeg har litt erfaring med - den skal være helt kvadratisk og skal ha trippende bevegelser. Dommere som ikke kjenner rasen godt kan kommentere at de ønsker et mer effektivt trav og bedre steglengde - men det er ikke mulig med en slik kroppsfasong.

Motsatt har jeg sett flere bernere (og andre raser) som er "et ribbein for lang" og får et fantastisk trav fordi de har mer lengde i kroppen å bruke til sin fordel. Vi har selv eid to søstre, hvor den ene var veldig korrekt anatomisk og hadde et helt greit trav. Hennes søster hadde "en kotelett for mye" og hadde et mye bedre trav, fløt mer i ringen og langet virkelig ut. En får ikke alt i en hund, og det ene henger gjerne sammen med det andre.

Skrevet

I dag traff jeg en saluki som passet. Kjenner han ikke, så kan jo ikke si om han passer pga smerter eller andre årsaker.

Vida passer mye. Det kommer an på hvor fort hun ønsker å gå ser det ut som. Og bruker passen som en mellomting mellom skritt og trav i hastighet virker det som.

Mudien min var "5 gjenger", og hadde "tølt" i tillegg til pass. :P

Skrevet

Emma, må du ikke gå veeeeeeldig fort under fvf da for å unngå at hun passer? Jeg har samme "problemet" med min hund, hun passer under fvf, og jeg vil helst ha henne i en litt sakte trav, men finner det nærmest umulig! :P Hun traver mens jeg jogger/småløper med henne på siden, men jeg klarer ikke GÅ fort nok :P

Skrevet

Emma, må du ikke gå veeeeeeldig fort under fvf da for å unngå at hun passer? Jeg har samme "problemet" med min hund, hun passer under fvf, og jeg vil helst ha henne i en litt sakte trav, men finner det nærmest umulig! :P Hun traver mens jeg jogger/småløper med henne på siden, men jeg klarer ikke GÅ fort nok :P

Jeg går veldig fort når vi har vanlig marsj - men da går hun også veldig mye bedre. Det er ikke min turgange eller -tempo, jeg går på meg svette og puls, for å si det sånn. Men ingen dommere har kommentert det negativt hittil, og jeg har tydelige temposkifter, vi løper fort, men går ikke så sakte som alle andre går.

Skrevet

Rex har alltid passet om vi går for tregt på tur i de 3 årene jeg har hatt han. Nå går han litt generelt rart på andre måter også når han passer og det hender jeg har fundert på om han har vondt noe sted. Men bøying, tøying og klemming gir iallefall ingen utslag de gangene jeg gjør det (med mindre han da faktisk har skadet seg på noe idiotskap som å hoppe fra fjell eller tryne over våte trestammer:P)

Kjenner til flere som passer uten at det noen gang har blitt påvist noen skade eller smerte på dem. Men om man først er hos et veterinær eller noe kan man jo sjekke det ut eventuelt?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...