Gå til innhold
Hundesonen.no

Passgang= smerter?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Chanti passer (gangart) veldig mye, ja vil si det er den mest brukte gangarten, også i høy fart og det gjorde Hera også. Hun hadde også et kneproblem i flere år.

I boken Hundens språk og adferd, står det om passing: Passgang hos hunder er ofte et tegn på at de har smerter i et eller flere bein. Og så er det bilde av en Ulv som passer og så står det: Renki (ulven) går i passgang mens han beveger seg over snøen. Renki får behandling for et tilbakevendende ortopedisk problem.

Så, kan passgang være et tegn på at noe er galt? Eller hører det sjeldenhetene til? Noen som har noen tanker rundt dette utsagnet?

Jeg har ikke sjekka Chanti for noe slags beinbroblemer, så jeg vet ikke om hun plages av noe. Hera hadde store problemer, men viste ikke tegn til mye smerte sånn ellers. Dobbere er jo kjent for å ha høy smerteterskel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Passgang KAN være et tegn på smerter dersom det er noe som plutselig oppstår, men det kan også bare være en måte hunden synes er ok å bevege seg på. Jeg har sett mange dobere som går i passgang uten at det ser ut til at de har smerter av den grunn.

Min Babs har alltid brukt passgang som foretrukken gangart, helt siden hun var bitteliten valp, og duverden så fort hun kan bevege seg i pass :rolleyes2:. Hun er forøvrig gjennomrøntget og undersøkt uten at man finner noen forkalkninger hos henne iallefall. Hun virker sprek og smidig og ser overhodet ikke ut til å ha smerter noe sted, men passgang bruker hun altså nesten bestandig.

Sånn litt OT: Man har jo faktisk travløp for passgjengende hester så vidt jeg vet (i USA).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Som en rehabiliterer på hund sa til meg på kurs: Ikke glem at passgang er en gangart!

Det er ikke ett unormalt bevegelse mønster, det er faktisk en måte å gå på akkurat som skritte, trave og galoppere.

Om hunden brått endrer bevegelsemønster så skal man selvsagt tenke seg om noen ganger og sjekke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka er en passer, og det har hun alltid vært, helt siden hun var liten valp. Jeg blir derfor ikke bekymret av at hun passer når vi er ute på tur, selv om jeg vet at hun har forkalkninger i ryggen. Derimot følger jeg med på henne om hun syns det er en utfordring å gå over til trav - for selv om passgang er hennes foretrukne gangart, skal hun jo ikke ha noen problemer med å komme seg opp i trav eller gallopp. Hvis hun begynner å "nekte" det, vil jeg tolke det som et smertetegn. Altså syns jeg ikke passgang i seg selv (så lenge det ikke er noe som plutselig har dukket opp) er noe å bli bekymret for, men hvis hunden viser motvilje mot å bevege seg på andre måter, kan det jo være fornuftig å undersøke om det er noe galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frost går også i passgang. Det virker som det er en gangart som hu velger fordi vi går for fort til at hun kan gå i skritt, men for sakte til at hu kan gå i trav..og da havner hu i passgang. Passgang er jo en ren gangart, iallefall hos hester, da spesielt islandshester. Så skulle tru at ettersom det er såpass mange hunder som går i pass, at det egentlig er en ganske normal gangart for hunder også. De ser jo så "rare" ut da, "vralter" avgårde i pass :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

My passer like mye som hun traver på tur i bånd, muligens passer hun mer enn hun traver til og med. Det har hun gjort siden hun var rundt 5-6mnd, og jeg tror det er for å tilpasse farten sin til min fart og for å spare energi. Aussien (og andre gjeterhunder) skulle jo jobbe "hele dagen" og da kan de ikke frese vekk all energien på en gang, de sparer den "utover" dagen på en måte. (rart hun ikke tenker på det når hun flyr igennom skogen i 120km/t)

Jeg ser jo for meg at en hund som er større enn My igjen, vil passe den også hvis det ligger naturlig for den, for å tilpasse farten. Det er veldig vanskelig å trave sakte, men å passe kan hundene jo gjøre i nesten alle slags tempoer.

Jeg har vanskelig for å se for meg at My skal ha vondt i beina sine også, hun virker frisk som en fisk :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm okei så passing som kommer plutselig kan være et tegn på noe smerter etc.. Skjønner.

Jeg lurer litt på hvorfor noen raser er mer passere enn andre. Vet at mange med dobbere feks. må jobbe endel med traving fra valpetiden. Begge mine dobermenn har passet veldig mye. Og det er i alle tempoer, fra sakte passing i skritt tempo, til raskere "vanlig" passing, til skikkelig hurtig passing rett før galopp.

Med greyhounden har jeg aldri sett pass. Har andre sett mynder som passer? Hadde vært moro å vite hvorfor noen raser kan ha mer tendenser enn andre. Slik som med islandshest (og et par andre raser?) som har slike gangarter, og de fleste andre hester ikke. Det må vel ha noe med terrenget å gjøre kanskje? hmm..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Border Collie (7 mnd) passer mer en hun skritter, jeg har også tenkt på om det kan være en låsning el. et sted? hun falt ned fra en liten skrent da hun var mindre. Hun traver og galopperer normalt. Later ikke til å ha vondt noe sted..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Engelsk springer har det jo faktisk i standarden: "I langsom fart er det typisk for rasen at den slår over i passgang". Begge mine passer i sakte tempo, men har null problem med å slå over i trav eller galopp når farten øker.

Mulig noen raser passer enklere enn andre? Eventuelt at det ikke er en så "negativ" gangart ( det vil si sykdomsrelatert) som man gjerne skal ha det til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok raseforskjeller - men det handler også om anatomi (som jo er i raseforskjeller, men også individforskjeller) og vane. X'en kan passe rimelig kjapt, så for eksempel under lydighet sørger jeg for at vi går så fort i LF/FVF at hun slår over i trav, for da får vi mer flyt sammen og hun er mer oppmerksom - passgang er mer tasse på tur for henne, og dermed ikke noe jeg vil ha i konkurranseringen. Jeg har aldri hatt problem med at hun passer i utstillingsringen, selv om hun kan passe ofte ellers - enten når tempoet passer best til det, eller hun er veldig ivrig og trekker hardt for å komme fram, da slår hun gjerne over i passgang. Men i utstillingsringen går det så fort at hun traver helt naturlig.

Det ser jeg også ofte når jeg er ringsekretær - om en hund passer, hjelper det ofte om eier øker tempoet. Men noen hunder er så komfortable med passgang at det krever andre knep og strategier.

Passgang er altså en gangart mange hunder bruker fordi det passer bedre til det tempoet - men vi har også hatt et par hunder som alltid har travet, uansett tempo. Fellestrekket for dem har vært meget gode bakbeinsvinkler, nesten for mye for rasen.

En hund som er dårlig vinklet eller har en meget kvadratisk kroppsbygning vil kunne lettere gå over i passgang. Det sier seg selv - travhester er lange, gallophester er korte. En hund med dårlige vinkler får ikke de samme jordvinnende bevegelsene, de har ikke den samme "reachen" i beina, og passgang blir derfor en mer økonomisk og effektiv bevegelsesart.

Men det er ingen fasit - godt vinklede hunder kan godt passe og dårlig vinklede hunder kan passe sjelden.

Chow chow er eksempel på en rase hvis rake vinkler og kroppsfasong gjør at den lett går i passgang - etter hva jeg har fått høre av andre, jeg har ingen egen erfaring med rasen, utover at den jo ikke har et åpenbart langstrakt trav i utstillingsringen. Rasens anatomi er forresten avlet fram for at de ikke skal bevege seg for fort - de skulle være mat, og skal derfor ikke forbrenne kjøttet eller kunne stikke av - leste jeg i en rasehistorie i hvert fall.

Bolognese er en annen rase som jeg har litt erfaring med - den skal være helt kvadratisk og skal ha trippende bevegelser. Dommere som ikke kjenner rasen godt kan kommentere at de ønsker et mer effektivt trav og bedre steglengde - men det er ikke mulig med en slik kroppsfasong.

Motsatt har jeg sett flere bernere (og andre raser) som er "et ribbein for lang" og får et fantastisk trav fordi de har mer lengde i kroppen å bruke til sin fordel. Vi har selv eid to søstre, hvor den ene var veldig korrekt anatomisk og hadde et helt greit trav. Hennes søster hadde "en kotelett for mye" og hadde et mye bedre trav, fløt mer i ringen og langet virkelig ut. En får ikke alt i en hund, og det ene henger gjerne sammen med det andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag traff jeg en saluki som passet. Kjenner han ikke, så kan jo ikke si om han passer pga smerter eller andre årsaker.

Vida passer mye. Det kommer an på hvor fort hun ønsker å gå ser det ut som. Og bruker passen som en mellomting mellom skritt og trav i hastighet virker det som.

Mudien min var "5 gjenger", og hadde "tølt" i tillegg til pass. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma, må du ikke gå veeeeeeldig fort under fvf da for å unngå at hun passer? Jeg har samme "problemet" med min hund, hun passer under fvf, og jeg vil helst ha henne i en litt sakte trav, men finner det nærmest umulig! :P Hun traver mens jeg jogger/småløper med henne på siden, men jeg klarer ikke GÅ fort nok :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma, må du ikke gå veeeeeeldig fort under fvf da for å unngå at hun passer? Jeg har samme "problemet" med min hund, hun passer under fvf, og jeg vil helst ha henne i en litt sakte trav, men finner det nærmest umulig! :P Hun traver mens jeg jogger/småløper med henne på siden, men jeg klarer ikke GÅ fort nok :P

Jeg går veldig fort når vi har vanlig marsj - men da går hun også veldig mye bedre. Det er ikke min turgange eller -tempo, jeg går på meg svette og puls, for å si det sånn. Men ingen dommere har kommentert det negativt hittil, og jeg har tydelige temposkifter, vi løper fort, men går ikke så sakte som alle andre går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rex har alltid passet om vi går for tregt på tur i de 3 årene jeg har hatt han. Nå går han litt generelt rart på andre måter også når han passer og det hender jeg har fundert på om han har vondt noe sted. Men bøying, tøying og klemming gir iallefall ingen utslag de gangene jeg gjør det (med mindre han da faktisk har skadet seg på noe idiotskap som å hoppe fra fjell eller tryne over våte trestammer:P)

Kjenner til flere som passer uten at det noen gang har blitt påvist noen skade eller smerte på dem. Men om man først er hos et veterinær eller noe kan man jo sjekke det ut eventuelt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...