Gå til innhold
Hundesonen.no

Stort tilbakesteg :(


simira

Recommended Posts

Som mange vet, jobber jeg for tiden i stall i England. Det er topp, både for meg og Odin. Han løper løs rundt på gården og holder seg i nærheten, og storkoser seg med å spise hestebæsj og jage ekorn (ingen båndtvang i England, og kanin og ekorn er skadedyr).

Så var det fryktaggresjonen da. Short story for de uinnvidde, Odin har slitt med fryktaggresjon mot andre hunder siden ettårsalderen. Vi har jobbet mye med det, og i dag går han greit med de aller fleste hunder. Med andre unge/yngre hannhunder kan det bli bråk, men han har til dags dato aldri bitt noen eller virkelig sloss. På gården går han fint med husets (også fryktaggressive!) labrador, og etter en kontrollert introduksjon til ungtispa til hushjelpen går det bra også, etter et par litt bråkete (men relativt uskyldige) konfrontasjoner på grunn av brå møter. Det hender det er forbipasserende med hund på veien forbi gårdsplassen, og han løper bort og snuser og kan knurre litt, men ikke noe mer enn det. På trening går han greit med en gjeng ettåringer, inkludert en sort schæferhann som kan være litt voldsom av seg. De leker ikke løs sammen, men kan greit trenes løse under kontroll i samme rom. Det største problemet er at innkallingen ikke sitter med ukjente hunder i nærheten, da må han bort å sjekke ut for å ha kontroll (vi jobber med dette).

På gården er det en leieboer med en sort jaktlabrador hann på rundt året. Til tross for en kontrollert og rolig introduksjon (som vanligvis løser opp usikkerheten til Odin), har Odin aldri likt denne hunden. Det var mye kjefting ved første møte, og siden da har vi bare holdt Odin unna, hvis han har gått bort til Stanley (labradoren) så har vi bare gått etter og sagt "Odin kom", så har Odin faktisk snudd seg og kommer med oss. Jeg liker forsåvidt ikke hunden selv. Han går til enhver tid med hodet oppetter låret til eieren, med mindre eieren dirigerer ham ut etter fugl eller søk i trening. Han er overhodet ikke interessert i andre mennesker eller hunder, og jeg mistenker at han ikke er særlig mye sosialisert noe særlig med andre hunder, men han vil jo da ikke oppsøke dem heller. Eier fortalte meg senest i dag at de går ut grytidlig om morgenen for å unngå andre hunder. Greit, han skal nå få trene hunden sin som han vil... Men Odin liker altså ikke denne hunden. Foruten hundens oppførsel tror jeg det er litt en territorial greie, at Stanley har flyttet inn på Odins gårdsplass, og "truer" Odins posisjon der.

Vanligvis er Odin bare med i stallen om ettermiddagen når jeg skal ta hestene inn, men i dag var han med på morgenstellet. Leieboeren skulle ut med hunden, og kom ut på gårdsplassen, og jeg så Odin gå målrettet mot dem med reist bust, og jeg fikk null kontakt med ham. Før jeg rakk å reagere hadde han nådd opp til dem, og de to hundene begynte å knurre og bjeffe rimelig aggressivt mot hverandre. Det som overrasket meg litt var at de ikke sloss, men at Odin holdt seg bak benet til eieren der han stod og knurret og glefset. Jeg tok Odin i halsbåndet og tok ham unna, mens de gikk på turen sin.

Odin har aldri reagert så kraftig mot denne hunden før, og jeg mistenker at det på et eller annet tidspunkt smeller til med en ordentlig slosskamp dersom de møtes flere ganger. Dersom vi ikke skulle reist om en uke, så ville jeg spurt eieren om vi kunne gått en tur sammen og latt hundene venne seg til hverandre i rolig tempo, i håp om å roe ned tilstanden litt, men nå er nå ting som de er, og Odin kommer ikke til å være med på jobb så veldig mange ganger før vi drar.

Men, da de kom tilbake fra tur, jeg hadde satt Odin i bilen, så kom mannen bort til meg. Han begynte med å forklare at så lenge hunden hans var unghund, så prøvde han å unngå "situasjoner", og at han ikke måtte lære av slike som hunden min. Greit nok, det har jeg full forståelse og respekt for, og hadde tenkt å beklage. Men så fortsetter han med at jeg må umiddelbart legge hunden i bakken og vise ham hvem som bestemmer, og at jeg belønnet oppførselen hans ved å stryke ham (jeg tok på Odin for å kontrollere kroppen hans litt bedre da jeg tok ham unna). Jeg prøvde å forklare at Odin var først og fremst redd, og at å legge ham i bakken utelukkende ville forsterket dette, men da ble han bare helt oppgitt og hadde åpenbart ingen forståelse for at det kunne være tilfelle, og sa at neste gang noe sånt skjedde kom han til å ta affære. Han var igrunn ikke interessert i å høre noe med på meg, selv om jeg prøvde å beklage det, og bare gikk.

Jeg skjønner jo at dette ikke bør skje, og at jeg må ha kontroll på Odin, spesielt i forhold til denne hunden, men jeg bare tenker med gru på konsekvensene om jeg hadde lagt Odin i bakken der. Jeg vet vi fortsatt har en vanvittig jobb foran oss i forhold til innkalling med andre hunder. Men utenom det, så har Odin fungert så utrolig bra i alle møtesituasjoner i det siste (nylig en ung ambull hann som gikk forbi på veien, ikke noe problem), og dette var et stort steg tilbake for oss. Jeg gråt etterpå, både av skuffelse over Odin og situasjonen, og sjokk av å bli regelrett skjelt ut av denne leieboeren. Og selvfølgelig er det ikke flere hundetreninger her før vi drar, og vi har ikke noe hundemiljø utover det. Jeg bør vel ta Odin på tur i en eller annen park eller sted hvor det går folk med hunder, men jeg gruer meg ordentlig, selv om jeg egentlig tror det kommer til å gå bra.

Og det finnes ikke sjokolade eller noe som helst annet søtt i huset. :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Jeg synes ikke du skal ta dette så frykelig tung.

Det vil alltid være tilbakesteg i trening, men det går raskt fremover igjen. Ikke henge for mye opp i dette og ikke spenn deg før neste situasjon - slik at dere kommer i en dårlig sirkel fordi du er skuffet og engstelig for at nå er alt ødelagt.

Ofte er det slik at vi lar et tilbakesteg knuse oss helt og det er feil. Det vil alltid svinge litt og en må bare ikke stoppe opp.

Virker som du har jobbet mye med Odin og det er bra.

Uansett oversendes en slik :banana:

Alltid godt å få ut litt frustrasjon

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres veldig ut som hunden min det der. Han misliker sorte hunder av en eller annen grunn. Lyse farger går stort sett bra...utrolig merkelig! Så lenge du snart skal reise fra stedet, så slipper du jo å ha mer med denne leieboeren å gjøre. Foreslår å holde Odin i bånd den siste tiden så du slipper å oppleve at en fremmed mann legger ham i bakken!

Du har jo beklaget det som skjedde, og det skjedde ingenting fysisk, så prøv å glemme det og jobb videre med hunden din...det virker jo som om du har kommet et stykke allerede :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men helt alvorlig - hvordan kan du påstå at Odin har fryktagressjon?

En hund som er engstlig vil vel skjelden marsje bort til fremmede hunder på fire stive ben og reist bust? (i alle fall ikke i min verden) De vil jo gjerne unngå møter og heller gå i "kontrollere omgivelsene" modus og stå på avstand å bjeffe og knurre.

Nå har jeg akkurat bodd en måned sammen med ei tispe som ikke er overvettes begeistret for andre hunder OG er helt klart fryktagressiv om hun presses til å være for nær andre hunder, men hun oppsøker ikke hunder i det store og det hele og så fremt hun kan så løper hun vekk om andre hunder kommer mot henne - det er først når fremmede hunder oppsøker henne at hun går i angrepsmodus, og da er det med en intensitet som er voldsom.

Denne hunden hadde en fetter som var fryktagressiv i forhold til andre hunder, denne utviklet seg fra å omfatte ganske mye mer enn hunder etterhvert - men han også forsøkte å unngå konfrontasjoner med andre hunder, det var når han var i bånd og når han ikke så noen mulighet til å unngå møter at han angrep med dødsforakt. Han oppsøkte aldri andre hunder for å markere seg.

Dette er grunnen til at jeg lurer på om du kanskje leser Odin litt feil. Det virker veldig rart at en hund som er redd oppsøker bråk.

OM du er helt sikker på at det dreier seg om fryktagressjon og ikke utidig oppførsel (som jeg ville tolket det som i og med at han oppsøker hunder og buster og knurrer mens han er "på dem") så ville jeg sluttet å være så opptatt av at han på død og liv skulle gå løs sammen med alt og alle. Jeg ville heller sørget for at det ikke fikk skje og heller vært mer enn fornøyd om jeg kunne ha med meg hunden min overalt uten at han gikk i tiltmodus hver gang han så en annen hund og lærte seg at sålenge han er sammen med deg så får ingen angrepet han eller skadet han. På sikt så vil han da - om det er frykt som sagt - velge å være sammen med deg og overse andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men helt alvorlig - hvordan kan du påstå at Odin har fryktagressjon?

En hund som er engstlig vil vel skjelden marsje bort til fremmede hunder på fire stive ben og reist bust? (i alle fall ikke i min verden) De vil jo gjerne unngå møter og heller gå i "kontrollere omgivelsene" modus og stå på avstand å bjeffe og knurre.

Nå har jeg akkurat bodd en måned sammen med ei tispe som ikke er overvettes begeistret for andre hunder OG er helt klart fryktagressiv om hun presses til å være for nær andre hunder, men hun oppsøker ikke hunder i det store og det hele og så fremt hun kan så løper hun vekk om andre hunder kommer mot henne - det er først når fremmede hunder oppsøker henne at hun går i angrepsmodus, og da er det med en intensitet som er voldsom.

Denne hunden hadde en fetter som var fryktagressiv i forhold til andre hunder, denne utviklet seg fra å omfatte ganske mye mer enn hunder etterhvert - men han også forsøkte å unngå konfrontasjoner med andre hunder, det var når han var i bånd og når han ikke så noen mulighet til å unngå møter at han angrep med dødsforakt. Han oppsøkte aldri andre hunder for å markere seg.

Dette er grunnen til at jeg lurer på om du kanskje leser Odin litt feil. Det virker veldig rart at en hund som er redd oppsøker bråk.

OM du er helt sikker på at det dreier seg om fryktagressjon og ikke utidig oppførsel (som jeg ville tolket det som i og med at han oppsøker hunder og buster og knurrer mens han er "på dem") så ville jeg sluttet å være så opptatt av at han på død og liv skulle gå løs sammen med alt og alle. Jeg ville heller sørget for at det ikke fikk skje og heller vært mer enn fornøyd om jeg kunne ha med meg hunden min overalt uten at han gikk i tiltmodus hver gang han så en annen hund og lærte seg at sålenge han er sammen med deg så får ingen angrepet han eller skadet han. På sikt så vil han da - om det er frykt som sagt - velge å være sammen med deg og overse andre hunder.

Jeg er helt sikker på at Odin sliter med fryktaggresjon, MEN, jeg er ikke sikker på om dette var det. Det er heller ikke den vanlige måten Odin nærmer seg andre hunder på. Men mange fryktaggressive angriper jo heller situasjonen (bokstavelig talt) heller enn å snu ryggen til faren, det ligger vel i uttrykket - aggressiv. En hund som unngår konfrontasjonen er vel "bare" redd. :banana: For Odin sin del er det vanligvis høy haleføring og litt stiv, men ikke noe bust, og han roer seg så snart han har fått snust litt. Og han blir stadig bedre (noe som er en av grunnene til at jeg tror på at vi tolker og trener det riktig), og slapper stadig bedre av i nærheten av andre hunder, med bedre kontakt.

For øyeblikket har vi ingen målsetning om at han skal fungere med "alt og alle", men jobber med ro, kontakt og fokus i nærheten av andre hunder. Det har fungert bra på treningen, og han har fungert utrolig bra med alle hunder her i England egentlig, med unntak av et par møter som har skjedd for brått, og denne labradoren. Og jeg er opptatt av at han skal kunne være løs. Han gikk i bånd og langline omtrent to år mens vi har vært under trening (også med råd og hjelp fra trener, som er enig i "diagnosen).

Men som sagt, jeg tror ikke helt at dette var fryktaggresjon, selv om jeg tror det bunner i den aggresiviteten han har "utviklet".

Han har heller ikke noe spesielt problem hverken med sorte eller store hunder, da f.eks. den ett år gamle sorte schæferen på trening er helt grei.

Takk for sympati! Jeg fant sjokoladepålegg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...