Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til rasevalg


Molina

Recommended Posts

Japansk spisshund? Har ikke inngående kjennskap til det å eie en, men kjenner noen, og de lever ivertfall i relativt lite aktive familier, og lever godt på å være kosehund og lære enkel lydighet og triks, samt få være med på det meste... Kanskje noen som vet mer mer om rasen kan bekrefte/avkrefte om det er noe for deg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....

LivB: Dette er raser jeg vet relativt lite om. Men har søkt de opp, men finner lite med informasjon (er nemlig ikke så dreven på google.. hehe) har du kanskje noen linker jeg kan lese

mer om rasene på? Hvordan de er å trene, hva de trenger, sykdommer osv? :wub:

...

Om Shih Tzu har jeg funnet denne linken og denne her. Jeg kjenner riktignok bare en aldeles herlig Shih tzu-gutt, men han er frisk, lærenem og kvikk og minner mye om min puddel i væremåte. Min puddel er det riktignok mer lyd i, for denne Shih-tzu gutten bjeffer lite til miniatyrhund å være. Shih-Tzuen jeg kjenner holdes i en kort klipp (siden han ikke stilles ut) så det blir akkurat passe pels å børste på.

Som sagt kjenner jeg bare denne ene hunden så om han er unntaket eller reglen for rasen må du nesten finne ut av selv. :lol:Norsk Shih Tzu Klubb kan helt sikkert hjelpe deg videre på veien.

Om Japanese chin står det litt info bla her og her.

Japanese Chin er ikke en veldig vanlig rase, men de jeg har møtt har gjort inntrykk med sitt herlige vesen og spesielle uttrykk.

Det er Norsk Miniatyrhundklubb som er raseklubben til både Japanese Chin og Tibetansk spaniel, kontaktpersonene der helt sikkert behjelpelige med spørsmål du måtte ha.

Tibetansk Spaniel er en morsom kattaktig hund. Om den er lærenem eller ikke skal jeg ikke si, men den gjør som den vil. De jeg kjenner er glade selskapshunder som elsker å slappe av på sofaen og hater turer i regnevær. En trivelig relativt frisk rase slik jeg oppfatter den. :lol:

Her er en fin side og dette er den offisielle tibbeklubbens side

Ingen av de overnevnte rasene er raser som krever masse, hverken av hodetrim eller mosjon - men det betyr ikke at de ikke kan få masse hodetrim og mosjon om du forstår meg. Selv har jeg en dvergpuddel som ikke må, men som kan og det er deilig på dager hvor min form setter stopper for mye aktivitet :D

Jeg håper du finner rasen for deg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, Corgien er opprinnelig en gjeterhund, men instinktet og behovet er jo langtr unna det det er på f.eks. en BC.

Det står en del om rasen her:

http://www.corgi.no/historikk.html

Når det gjelder en basenji er jo dette en ekstremt spesiell og historisk interessant rase som skiller seg fra andre raser på en mengde områder, og ikke bare dens mangel på bjeffing.

Det er en urhund, og oppdras deretter. Man bør gå litt vekk fra "vanlig hundepsykologi" for å komme best fram hos en basenji, og dermed er den faktisk ikke en ille førstegangshund m.t.p. at man starter med blanke ark.

Det er dog ingen "lett" hund. Den har jaktinstinkt, er særegen, selvstendig og selvorientert med "what's in it for me-attitude" og til ditt behov med små barn og full fart er det kanskje ikke den rasen jeg vil anbefale.

(Selvom jeg selv har en (snart) to-åring som nå har lært å jodle av gjengen her)

flirting5wkshead.jpg

Om du vil lese mer om rasen kan du lese på hjemmesiden vår her:

http://www.kingwanas.com/hvaerenbasenji.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt cavalier, og bortsett fra at jeg er skeptisk til helsa, og etterhvert har sett endel nervøse og superstressa individer, så syns jeg cavalier kan passe kriteriene dine veldig godt. De er tilpassningsdyktige, førerorientete og stort sett positive og blide - hele tiden. Herlige hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chihuahua er en rase som popper opp, såvel som min egen også (de er litt hva du gjør dem til). Tinka kan godt gå lange fjellturer (med god grunntrening) såvel som bare noen få turer om dagen.

Det jeg ihvertfall ser i chihuahua er at det er et stort og morsomt miljø for utstilling. Jeg vet ikke hvor du bor, men i Oslo-området er det mange som er aktive med ringtreninger og treff :rolleyes2:

Hadde det ikke vært for størrelsen, så hadde jeg selv skaffet meg en chi.

Men om du tenker litt økonomisk, så er det jo mye dyrere å gå til anskaffelse av en chi, enn f.eks. phalene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...