Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til rasevalg


Molina

Recommended Posts

Japansk spisshund? Har ikke inngående kjennskap til det å eie en, men kjenner noen, og de lever ivertfall i relativt lite aktive familier, og lever godt på å være kosehund og lære enkel lydighet og triks, samt få være med på det meste... Kanskje noen som vet mer mer om rasen kan bekrefte/avkrefte om det er noe for deg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....

LivB: Dette er raser jeg vet relativt lite om. Men har søkt de opp, men finner lite med informasjon (er nemlig ikke så dreven på google.. hehe) har du kanskje noen linker jeg kan lese

mer om rasene på? Hvordan de er å trene, hva de trenger, sykdommer osv? :wub:

...

Om Shih Tzu har jeg funnet denne linken og denne her. Jeg kjenner riktignok bare en aldeles herlig Shih tzu-gutt, men han er frisk, lærenem og kvikk og minner mye om min puddel i væremåte. Min puddel er det riktignok mer lyd i, for denne Shih-tzu gutten bjeffer lite til miniatyrhund å være. Shih-Tzuen jeg kjenner holdes i en kort klipp (siden han ikke stilles ut) så det blir akkurat passe pels å børste på.

Som sagt kjenner jeg bare denne ene hunden så om han er unntaket eller reglen for rasen må du nesten finne ut av selv. :lol:Norsk Shih Tzu Klubb kan helt sikkert hjelpe deg videre på veien.

Om Japanese chin står det litt info bla her og her.

Japanese Chin er ikke en veldig vanlig rase, men de jeg har møtt har gjort inntrykk med sitt herlige vesen og spesielle uttrykk.

Det er Norsk Miniatyrhundklubb som er raseklubben til både Japanese Chin og Tibetansk spaniel, kontaktpersonene der helt sikkert behjelpelige med spørsmål du måtte ha.

Tibetansk Spaniel er en morsom kattaktig hund. Om den er lærenem eller ikke skal jeg ikke si, men den gjør som den vil. De jeg kjenner er glade selskapshunder som elsker å slappe av på sofaen og hater turer i regnevær. En trivelig relativt frisk rase slik jeg oppfatter den. :lol:

Her er en fin side og dette er den offisielle tibbeklubbens side

Ingen av de overnevnte rasene er raser som krever masse, hverken av hodetrim eller mosjon - men det betyr ikke at de ikke kan få masse hodetrim og mosjon om du forstår meg. Selv har jeg en dvergpuddel som ikke må, men som kan og det er deilig på dager hvor min form setter stopper for mye aktivitet :D

Jeg håper du finner rasen for deg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, Corgien er opprinnelig en gjeterhund, men instinktet og behovet er jo langtr unna det det er på f.eks. en BC.

Det står en del om rasen her:

http://www.corgi.no/historikk.html

Når det gjelder en basenji er jo dette en ekstremt spesiell og historisk interessant rase som skiller seg fra andre raser på en mengde områder, og ikke bare dens mangel på bjeffing.

Det er en urhund, og oppdras deretter. Man bør gå litt vekk fra "vanlig hundepsykologi" for å komme best fram hos en basenji, og dermed er den faktisk ikke en ille førstegangshund m.t.p. at man starter med blanke ark.

Det er dog ingen "lett" hund. Den har jaktinstinkt, er særegen, selvstendig og selvorientert med "what's in it for me-attitude" og til ditt behov med små barn og full fart er det kanskje ikke den rasen jeg vil anbefale.

(Selvom jeg selv har en (snart) to-åring som nå har lært å jodle av gjengen her)

flirting5wkshead.jpg

Om du vil lese mer om rasen kan du lese på hjemmesiden vår her:

http://www.kingwanas.com/hvaerenbasenji.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt cavalier, og bortsett fra at jeg er skeptisk til helsa, og etterhvert har sett endel nervøse og superstressa individer, så syns jeg cavalier kan passe kriteriene dine veldig godt. De er tilpassningsdyktige, førerorientete og stort sett positive og blide - hele tiden. Herlige hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chihuahua er en rase som popper opp, såvel som min egen også (de er litt hva du gjør dem til). Tinka kan godt gå lange fjellturer (med god grunntrening) såvel som bare noen få turer om dagen.

Det jeg ihvertfall ser i chihuahua er at det er et stort og morsomt miljø for utstilling. Jeg vet ikke hvor du bor, men i Oslo-området er det mange som er aktive med ringtreninger og treff :rolleyes2:

Hadde det ikke vært for størrelsen, så hadde jeg selv skaffet meg en chi.

Men om du tenker litt økonomisk, så er det jo mye dyrere å gå til anskaffelse av en chi, enn f.eks. phalene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...