Livets kvaler? Hund nr 2?

[bisQuit]

Så sitter eg igjen her med det store spørsmålet. Eg fekk en telefon fra oppdretter i dag. Eigeren av ene kullbroren til min Samojed må desverre selges da den blir for stor og voldsom i lek mot hennes andre mindre hunder. Så da fekk eg tilbudet om og overta denne hunden til redusert kostnad.

Spørsmålet mitt er vell da om det eventuelt er galskap og ta imot en hund til som er jevngammel med den eg har fra før? Vil dette bli så mye problemer som alle snakker om eller er dette bare ren skremselsproppaganda. Hundene nermer seg nå 7 måneder gamle. Og begge er hannhunder.

Alle gode råd er velkommen.

[Guest Jonna]

Med mindre du er en ekstremt erfaren hundeier så kaller jeg det galskap ja...

Også blr du være forbredt på at du kan være uheldig å få to hunder som aldri kan være sammen. Jevngamle hannhunder har en tendens til å lage krig seg imellom.

[Lola Pagola]

Jeg ville nok ikke tatt sjansen på det, har fått eksempel på hvorfor det ikke er lurt nå nylig, to unge hanner som har vært venner, og som plutselig ikke går sammen. Omplassering.

[Midas]

Jeg prøvde det samme med kullsøstra til Dina. Hadde henne en stund for å se hvordan det gikk, og det ble mildt sagt krig. De bet hverandre til blods. Jeg kommer aldri igjen til å prøve å ha jevngamle sammen, iallefall ikke av samme kjønn. Med de to ble det bare verre og verre for hver dag som gikk. Det bygde seg bare opp, og tilslutt smalt det. Ikke å anbefale..

[Angilja]

Tja, det kan gå kjempebra og kjempedårlig... Det er ikke helt uvanlig å beholde 2 valper fra samme kull blant de som har flere samojeder, de fleste beholder en av hvert kjønn, men noen beholder av samme kjønn også. Oppdtetter til to av mine beholdt 2 tisper for 2 år siden, ikke noe problemer der, de har ellers beholdt 2 valper i 3 av 5 kull, men vi snakker her om erfarene hundefolk og en hundeflokk med en god leder...

Ville også sett ann hundene. Jeg kunne sikkert hatt 2 jevngamle som Frost uten at det hadde blitt så mye som et knurr, mens 2 som Coda på samme alder villle jeg tenkt meg om noen ganger på ja....

Synes heller du kan kjøpe valp sånn utpå høsten jeg *kremt*

[bea]

hmm.. Det er nok litt av en jobb.

Kjenner også, som Fannhvit, oppdrettere som har beholdt kullsøsken.. og det har gått bra.

Men da har du som regel flere faktorer som spiller inn:

1. Andre medlemmer i flokken er med å oppdra

2. Fasilitetene.. Feks min oppdretter har 4 mål inngjæret uteområde .. som igjen også inneholder flere hundegårder, hus og rom (alle hundene sover inne i huset)

3. Erfarne eiere

Jeg har kjenner til 2 stk som har gitt opp å ha kullsøsken før ett år var gått.

Begge sier at det ble liten tid til den enkelte hund.

Og litt mye herjing. Og mas med grensesetting.

Men klart.. individene og rase har mye å si.

Fordeler:

Hundene får selskap og lekekammerat

og du får ett to spann uten å måtte vente i vinter og vår x 2.

[bisQuit]

Det finnes som nevnt over både For og Bakdeler med dette. Eneste som gjør at eg i det hele tatt vurderte dette var at eg er meget fornøyd med hunden eg selv har. Og det er ikkje til og legge under en stein at eg ønsker meg flere.

Fornuften sier Nei, Mens lysten sier Ja.

Noen som kjenner seg igjen?

Når det gjelder boforholdene her heime så har eg 2,5mål inngjæret tomt og en stor ene bolig. Vurderer og selge unna og kjøpe meg eit småbruk dersom eg kommer over noe i området.

[Pim]

Bra at du er fornøyd med Maar - men han har ennå ikke kommet helt i den vanskeligste alderen... Jeg har per dags dato en ypperlig unghund på 7 mnd, men sitter her og tviholder på gelenderet fordi jeg vet at snart smeller det! Jeg tror det kan bli slitsomt for deg, særlig siden du ikke har hatt egen hannhund før, å skulle ha to hormonelle hannhunder i den aller verste trassalderen, samtidig (uansett hvor mange kvadratmetre du har å holde dem på). Så mitt råd blir: fortsett på den gode jobben du gjør med Maar, så kommer det nok flere ypperlige sjanser til familieforøkelse etterhvert

[potifa]

Hvis du er alene med Maar, vil jeg fraråde deg. Hvis du har en samboer som også er interessert i hund som kan ta litt del, er byrden litt lettere.

Våre to yngste tisper skiller 6 måneder. Det har vi kun positive erfaringer fra.