Gå til innhold
Hundesonen.no

Innkalling


MonicaT

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Jeg overtok i fjor høst Amigo som da var litt over 1 år gammel. Han kunne ikke så mye så har startet på scratch. Er litt flau over å innrømme at jeg egentlig har trent veldig lite dressur - og deriblandt innkalling :) Det er veldig dårlig til meg å være. Det har dessverre blitt ropt en del "kom" uten at han kommer og så er jeg fæl til å bruke ordet i hverdags - som eks " kom igjen" "kom her" osv

I går gav jeg meg selv et spark bak og gikk ut for å trene dressur.

Satt på langline og trente bla innkalling. Første gangen gikk veldig bra, men på gang nr to gjorde han et realt trekk/stunt og jeg glapp lina. I noen tiendelers panikk ( jeg stoler ikke på han og det merker sikkert han også ) ropte jeg kom og løp etter, før jeg snudde og løp en annen vei ( hvor han ikke kom/brydde seg om hva jeg gjorde - mer spennende å tisse/løpe løs ). Etter 1 min eller noe kom han tilbake og jeg satte meg på huk og ropte kom. Han kom og fikk ros for det.

Har i høst og vinter brukt ordet "kom" uten at han alltid kommer. For å ikke vanne ut ordet har jeg derfor brukt å kun rope navnet hans eller blåse i fløyta ( uten at det nødvendigvis betyr at han kommer/hører ). Så er inne i en dårlig sirkel hvor jeg ikke stoler på innkallingen og det blir mye rot med navn, kom og alt.

Innser at jeg har en stor jobb foran meg. Innkallingen må helt klart mer på plass. Så kommer spørsmålet mitt, burde jeg fortsette å bruke ordet "kom" som er ganske utvannet eller er det noe annet ord man kan bruke og dermed starte litt på nytt ?

Nå lyder Toya ( eldste hunden ) kom, så det er selvsagt praktisk at begge lyder det samme og "kom" er et veldig vanlig ord å bruke.

Forslag til evt.andre ord ?

Så er vel svaret egentlig å gå tilbake til starte med å trene innkalling i line. Starte litt på nytt rett og slett. Noen gode tips på veien ?

Toya har vært/er matvrak, så med henne var innkalling ganske greit, mens Amigo er litt verre - skal bare snuse/tisse først osv.

Skrevet

Sikkert lurt å finne et nytt ord (feks hit?), men det er vel mulig (om ikke like effektivt) å gjeninnlære kom, hvis du heller vil det...?

...ellers, det som fungerte på min særdeles lite innkallingsinteresserte Dimling, var å gjøre det til en lek. Siden Amigo er jaktbisk, liker han sikkert å løpe etter ting som beveger seg og sånt? Jeg brukte noen uker (og måneder :P ) på å, når Nansen så ut til å være på vei mot meg, ta fram en råkul leke, rope innkallingsord og enten hive dingsen bak meg (sånn at N måtte løpe forbi) eller løpe med dingsen i hånda sånn at han måtte jakte på meg. Da fikk jeg skikkelig pangstart og full fart i innkallingen. Første gang ropte jeg ikke på ham før han var nesten helt ved meg, så etterhvert kunne jeg gjøre det når han bare så på meg, og til slutt trengte jeg ikke å gjøre annet enn å rope på ham så kom han og lurte på om det ble noe show ;)

Noe annet som fungerte var å være 2-6 personer med dritgode godbiter, og rope på ham etter tur; da ble det en lek for ham å finne ut hvem som hadde ropt og dermed hvor han kunne få belønning. Alt sammen fungerte utmerket, jeg tenkte hurra, og slutta å stresse med det, og tataaa, nå er innkallingen problemområde igjen :) . Så jeg har begynt å gjenoppta den treninga vi dreiv med før, og gjør det mange ganger iløpet av hver tur (med langline på) eller hver gang vi leker, og det tar seg saaaakte men sikkert opp. Så får vi øve med forstyrrelser som hunder og sånt også etterhvert da ;)

Skrevet

Første tipset ditt likte jeg godt Vims :) Skal prøve på Kita ;) Hadde henne løs når jeg hadde gobiter her om dagen, da vil hun ikke leke engang ;) Skal begynne å terpe innkalling selv :P

Skrevet

Jobber sjøl med innkallingen, og etter en uke på landet med min far så er ordet kom helt uten mening. Så no går det i potet (sambo ville vi skulle bruke potet på å liggen, men der vil eg ha dø (og gutten min kan dø ganske fort altså))! For oss så fungere det også godt med lek som belønning, for Fredrik har absolutt ikke tid til å stoppe og få godbit, så gøy er det å løpe. En annen ting vi gjør masse er å få han til å løpe mellom to tre personer (litt som vims forklarte) sånn at vi får en innkalling som fungere når andre roper og.

Lykke til!

Skrevet

Jeg har ingen gode råd å komme med, for jeg har alltid hatt mammadalthunder som er vet hvor godisen er... Men langline og trening er tingen sies det, og kanskje et skikkelig uvanlig innkallingsord, jeg digga "potet" jeg :icon_cry:

Skrevet

Innkallings"ord" : plystring. Du vil ALDRI si det til vanlig, eller når du maser. Og hvis du ellers finner på å plystre til en sang blir det ikke i samme tonen som plystringen jeg ellers har på innkalling: veldig høylytt og pressende "plystr".

Skrevet

Vi brukte kom hit og navnet til hunden som innkalling, men det som funket 110% på hunden var plystring. Vi fikk snudd henne i absolutt alle situasjoner med plystring. Alt fra par 100 meter fra elg til i hilsing med fremmede hunder. Henne gikk vi bestandig løs med.

Vi begynte inne å trene med henne, gjemte oss i forskjellige rommer og plystret på henne og selvfølgelig fikk hun super belønning i form av lek. Ute så gjorde vi det samme, hadde henne løs og gjemte oss. Gjorde dette først rundt gårdsplassen, så kjente plasser hun hadde gått før og var ferdig snuset på og så går man sakte videre derifra.

Siden karen din allerede har lært seg den uvanen med å ikke komme på "kom" så lær han et helt nytt ord \ plystring \ fløyte. Og ta treningen helt fra start av.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...