Gå til innhold
Hundesonen.no

Innkalling


MonicaT

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Jeg overtok i fjor høst Amigo som da var litt over 1 år gammel. Han kunne ikke så mye så har startet på scratch. Er litt flau over å innrømme at jeg egentlig har trent veldig lite dressur - og deriblandt innkalling :) Det er veldig dårlig til meg å være. Det har dessverre blitt ropt en del "kom" uten at han kommer og så er jeg fæl til å bruke ordet i hverdags - som eks " kom igjen" "kom her" osv

I går gav jeg meg selv et spark bak og gikk ut for å trene dressur.

Satt på langline og trente bla innkalling. Første gangen gikk veldig bra, men på gang nr to gjorde han et realt trekk/stunt og jeg glapp lina. I noen tiendelers panikk ( jeg stoler ikke på han og det merker sikkert han også ) ropte jeg kom og løp etter, før jeg snudde og løp en annen vei ( hvor han ikke kom/brydde seg om hva jeg gjorde - mer spennende å tisse/løpe løs ). Etter 1 min eller noe kom han tilbake og jeg satte meg på huk og ropte kom. Han kom og fikk ros for det.

Har i høst og vinter brukt ordet "kom" uten at han alltid kommer. For å ikke vanne ut ordet har jeg derfor brukt å kun rope navnet hans eller blåse i fløyta ( uten at det nødvendigvis betyr at han kommer/hører ). Så er inne i en dårlig sirkel hvor jeg ikke stoler på innkallingen og det blir mye rot med navn, kom og alt.

Innser at jeg har en stor jobb foran meg. Innkallingen må helt klart mer på plass. Så kommer spørsmålet mitt, burde jeg fortsette å bruke ordet "kom" som er ganske utvannet eller er det noe annet ord man kan bruke og dermed starte litt på nytt ?

Nå lyder Toya ( eldste hunden ) kom, så det er selvsagt praktisk at begge lyder det samme og "kom" er et veldig vanlig ord å bruke.

Forslag til evt.andre ord ?

Så er vel svaret egentlig å gå tilbake til starte med å trene innkalling i line. Starte litt på nytt rett og slett. Noen gode tips på veien ?

Toya har vært/er matvrak, så med henne var innkalling ganske greit, mens Amigo er litt verre - skal bare snuse/tisse først osv.

Skrevet

Sikkert lurt å finne et nytt ord (feks hit?), men det er vel mulig (om ikke like effektivt) å gjeninnlære kom, hvis du heller vil det...?

...ellers, det som fungerte på min særdeles lite innkallingsinteresserte Dimling, var å gjøre det til en lek. Siden Amigo er jaktbisk, liker han sikkert å løpe etter ting som beveger seg og sånt? Jeg brukte noen uker (og måneder :P ) på å, når Nansen så ut til å være på vei mot meg, ta fram en råkul leke, rope innkallingsord og enten hive dingsen bak meg (sånn at N måtte løpe forbi) eller løpe med dingsen i hånda sånn at han måtte jakte på meg. Da fikk jeg skikkelig pangstart og full fart i innkallingen. Første gang ropte jeg ikke på ham før han var nesten helt ved meg, så etterhvert kunne jeg gjøre det når han bare så på meg, og til slutt trengte jeg ikke å gjøre annet enn å rope på ham så kom han og lurte på om det ble noe show ;)

Noe annet som fungerte var å være 2-6 personer med dritgode godbiter, og rope på ham etter tur; da ble det en lek for ham å finne ut hvem som hadde ropt og dermed hvor han kunne få belønning. Alt sammen fungerte utmerket, jeg tenkte hurra, og slutta å stresse med det, og tataaa, nå er innkallingen problemområde igjen :) . Så jeg har begynt å gjenoppta den treninga vi dreiv med før, og gjør det mange ganger iløpet av hver tur (med langline på) eller hver gang vi leker, og det tar seg saaaakte men sikkert opp. Så får vi øve med forstyrrelser som hunder og sånt også etterhvert da ;)

Skrevet

Første tipset ditt likte jeg godt Vims :) Skal prøve på Kita ;) Hadde henne løs når jeg hadde gobiter her om dagen, da vil hun ikke leke engang ;) Skal begynne å terpe innkalling selv :P

Skrevet

Jobber sjøl med innkallingen, og etter en uke på landet med min far så er ordet kom helt uten mening. Så no går det i potet (sambo ville vi skulle bruke potet på å liggen, men der vil eg ha dø (og gutten min kan dø ganske fort altså))! For oss så fungere det også godt med lek som belønning, for Fredrik har absolutt ikke tid til å stoppe og få godbit, så gøy er det å løpe. En annen ting vi gjør masse er å få han til å løpe mellom to tre personer (litt som vims forklarte) sånn at vi får en innkalling som fungere når andre roper og.

Lykke til!

Skrevet

Jeg har ingen gode råd å komme med, for jeg har alltid hatt mammadalthunder som er vet hvor godisen er... Men langline og trening er tingen sies det, og kanskje et skikkelig uvanlig innkallingsord, jeg digga "potet" jeg :icon_cry:

Skrevet

Innkallings"ord" : plystring. Du vil ALDRI si det til vanlig, eller når du maser. Og hvis du ellers finner på å plystre til en sang blir det ikke i samme tonen som plystringen jeg ellers har på innkalling: veldig høylytt og pressende "plystr".

Skrevet

Vi brukte kom hit og navnet til hunden som innkalling, men det som funket 110% på hunden var plystring. Vi fikk snudd henne i absolutt alle situasjoner med plystring. Alt fra par 100 meter fra elg til i hilsing med fremmede hunder. Henne gikk vi bestandig løs med.

Vi begynte inne å trene med henne, gjemte oss i forskjellige rommer og plystret på henne og selvfølgelig fikk hun super belønning i form av lek. Ute så gjorde vi det samme, hadde henne løs og gjemte oss. Gjorde dette først rundt gårdsplassen, så kjente plasser hun hadde gått før og var ferdig snuset på og så går man sakte videre derifra.

Siden karen din allerede har lært seg den uvanen med å ikke komme på "kom" så lær han et helt nytt ord \ plystring \ fløyte. Og ta treningen helt fra start av.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...