Gå til innhold
Hundesonen.no

Innkalling


MonicaT

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Jeg overtok i fjor høst Amigo som da var litt over 1 år gammel. Han kunne ikke så mye så har startet på scratch. Er litt flau over å innrømme at jeg egentlig har trent veldig lite dressur - og deriblandt innkalling :) Det er veldig dårlig til meg å være. Det har dessverre blitt ropt en del "kom" uten at han kommer og så er jeg fæl til å bruke ordet i hverdags - som eks " kom igjen" "kom her" osv

I går gav jeg meg selv et spark bak og gikk ut for å trene dressur.

Satt på langline og trente bla innkalling. Første gangen gikk veldig bra, men på gang nr to gjorde han et realt trekk/stunt og jeg glapp lina. I noen tiendelers panikk ( jeg stoler ikke på han og det merker sikkert han også ) ropte jeg kom og løp etter, før jeg snudde og løp en annen vei ( hvor han ikke kom/brydde seg om hva jeg gjorde - mer spennende å tisse/løpe løs ). Etter 1 min eller noe kom han tilbake og jeg satte meg på huk og ropte kom. Han kom og fikk ros for det.

Har i høst og vinter brukt ordet "kom" uten at han alltid kommer. For å ikke vanne ut ordet har jeg derfor brukt å kun rope navnet hans eller blåse i fløyta ( uten at det nødvendigvis betyr at han kommer/hører ). Så er inne i en dårlig sirkel hvor jeg ikke stoler på innkallingen og det blir mye rot med navn, kom og alt.

Innser at jeg har en stor jobb foran meg. Innkallingen må helt klart mer på plass. Så kommer spørsmålet mitt, burde jeg fortsette å bruke ordet "kom" som er ganske utvannet eller er det noe annet ord man kan bruke og dermed starte litt på nytt ?

Nå lyder Toya ( eldste hunden ) kom, så det er selvsagt praktisk at begge lyder det samme og "kom" er et veldig vanlig ord å bruke.

Forslag til evt.andre ord ?

Så er vel svaret egentlig å gå tilbake til starte med å trene innkalling i line. Starte litt på nytt rett og slett. Noen gode tips på veien ?

Toya har vært/er matvrak, så med henne var innkalling ganske greit, mens Amigo er litt verre - skal bare snuse/tisse først osv.

Skrevet

Sikkert lurt å finne et nytt ord (feks hit?), men det er vel mulig (om ikke like effektivt) å gjeninnlære kom, hvis du heller vil det...?

...ellers, det som fungerte på min særdeles lite innkallingsinteresserte Dimling, var å gjøre det til en lek. Siden Amigo er jaktbisk, liker han sikkert å løpe etter ting som beveger seg og sånt? Jeg brukte noen uker (og måneder :P ) på å, når Nansen så ut til å være på vei mot meg, ta fram en råkul leke, rope innkallingsord og enten hive dingsen bak meg (sånn at N måtte løpe forbi) eller løpe med dingsen i hånda sånn at han måtte jakte på meg. Da fikk jeg skikkelig pangstart og full fart i innkallingen. Første gang ropte jeg ikke på ham før han var nesten helt ved meg, så etterhvert kunne jeg gjøre det når han bare så på meg, og til slutt trengte jeg ikke å gjøre annet enn å rope på ham så kom han og lurte på om det ble noe show ;)

Noe annet som fungerte var å være 2-6 personer med dritgode godbiter, og rope på ham etter tur; da ble det en lek for ham å finne ut hvem som hadde ropt og dermed hvor han kunne få belønning. Alt sammen fungerte utmerket, jeg tenkte hurra, og slutta å stresse med det, og tataaa, nå er innkallingen problemområde igjen :) . Så jeg har begynt å gjenoppta den treninga vi dreiv med før, og gjør det mange ganger iløpet av hver tur (med langline på) eller hver gang vi leker, og det tar seg saaaakte men sikkert opp. Så får vi øve med forstyrrelser som hunder og sånt også etterhvert da ;)

Skrevet

Første tipset ditt likte jeg godt Vims :) Skal prøve på Kita ;) Hadde henne løs når jeg hadde gobiter her om dagen, da vil hun ikke leke engang ;) Skal begynne å terpe innkalling selv :P

Skrevet

Jobber sjøl med innkallingen, og etter en uke på landet med min far så er ordet kom helt uten mening. Så no går det i potet (sambo ville vi skulle bruke potet på å liggen, men der vil eg ha dø (og gutten min kan dø ganske fort altså))! For oss så fungere det også godt med lek som belønning, for Fredrik har absolutt ikke tid til å stoppe og få godbit, så gøy er det å løpe. En annen ting vi gjør masse er å få han til å løpe mellom to tre personer (litt som vims forklarte) sånn at vi får en innkalling som fungere når andre roper og.

Lykke til!

Skrevet

Jeg har ingen gode råd å komme med, for jeg har alltid hatt mammadalthunder som er vet hvor godisen er... Men langline og trening er tingen sies det, og kanskje et skikkelig uvanlig innkallingsord, jeg digga "potet" jeg :icon_cry:

Skrevet

Innkallings"ord" : plystring. Du vil ALDRI si det til vanlig, eller når du maser. Og hvis du ellers finner på å plystre til en sang blir det ikke i samme tonen som plystringen jeg ellers har på innkalling: veldig høylytt og pressende "plystr".

Skrevet

Vi brukte kom hit og navnet til hunden som innkalling, men det som funket 110% på hunden var plystring. Vi fikk snudd henne i absolutt alle situasjoner med plystring. Alt fra par 100 meter fra elg til i hilsing med fremmede hunder. Henne gikk vi bestandig løs med.

Vi begynte inne å trene med henne, gjemte oss i forskjellige rommer og plystret på henne og selvfølgelig fikk hun super belønning i form av lek. Ute så gjorde vi det samme, hadde henne løs og gjemte oss. Gjorde dette først rundt gårdsplassen, så kjente plasser hun hadde gått før og var ferdig snuset på og så går man sakte videre derifra.

Siden karen din allerede har lært seg den uvanen med å ikke komme på "kom" så lær han et helt nytt ord \ plystring \ fløyte. Og ta treningen helt fra start av.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...