Gå til innhold
Hundesonen.no

Pentapulls dra-leker


Recommended Posts

Som overskriften sier så luer jeg på om det er noen som har erfaring med Pentapulls dra-leker. Om de er så slitesterke som de skal ha det til. Er litt lei av at alle lekene jeg kjøper går i stykker før de er blitt tatt i bruk nesten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har anda, og den har overlevd mye den. Og ser faktisk ganske bra ut!

Chico, munsterlander, som er utrolig sterk og gnagete osv. VS. Iver, engelsk setter valp, som hadde skarpe kløende valpetenner som ble hjulpet ut av Pentapullen.

Vi er stooor fornøyd, og mamma trodde aldri hun ville finne en leke som holdt. Den er bare litt rufsete, men sømmene og stoffet holder kjempebra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, disse lignet veldig mye på flipper lekene fra dogman:

324103.jpg

Denne er sterk, men det blir noen rifter i den om hunden tygger. Den er også litt glatt, så noen hunder kan få problemer med å få skikkelig tak. :

Edit: Håper ikke det gjorde noe at jeg kom med erfaringene på denne, synes den lignet sånn :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, disse lignet veldig mye på flipper lekene fra dogman:

324103.jpg

Denne er sterk, men det blir noen rifter i den om hunden tygger. Den er også litt glatt, så noen hunder kan få problemer med å få skikkelig tak. :

Edit: Håper ikke det gjorde noe at jeg kom med erfaringene på denne, synes den lignet sånn :lol:

Så de flipper lekene fra dogman på dyrebutikken i dag. Men jeg følte ikke de virket like robuste som de til Pentapulls. Så er det noen som har erfaring med begge og vil anbefale den ene fremfor den andre??

Dogman sine er vel også rimeligere.

Det er med tanke på til en dachs, det bør vel sies. Den forrige dachsen vi hadde spiste opp alt av leker, men den syntes det var veldig gøy å spise ut all vatten og det, så det skal ikke stå på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...