Gå til innhold
Hundesonen.no

Bråstopp under innkalling med stå


Guest Snusmumrikk

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Jeg har kjørt meg skikkelig fast i denne øvelsen og sliter litt med å komme ut av et dårlig mønster, så jeg kunne godt tenkt meg noen tips til løsning. Ekko kan øvelsen i form av at han alltid stopper. Men han kan den ikke som jeg vil ha den. Å bli sittende, innkalling, videre innkalling fra stå og innsitt er bra. Det er bare selve stoppmomentet som er treeeeigt.

Hva jeg har brukt for innlæringsmetode? Ja, det er vel her problemet ligger. Jeg har bare sakt stå når han er på vei og belønna bakover. Så altså slurv og egen feil, men nå må det rettes opp. Jeg har prøvd å kaste ball bak hodet hans uten at stoppen egentlig blir så veldig mye bedre. Belønning bak kan jeg ha, men det har ingen betydning fra eller til. Om jeg sender han rundt en stolpe og kommanderer stå på tilbakeveien er stoppen bedre, uten at jeg har gjort noe for det og den er fortsatt ikke der jeg vil ha den.

Å kaste ball over hodet hans er ikke helt forkasta, og jeg lurer på om jeg skal gi det en ny sjanse, være nøye og ta meg god tid. Meeen noen flere ideer på problemet hadde vært fint.

Om jeg hadde hatt noen gode stopper innimellom kunne jeg bare feila han når han stopper treigt og belønna de bra, men så lenge alle er like treige vil han ikke forstå hvorfor han ikke får belønninga si og jeg vil bare ødelegge mer... Hjelp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hopp-stå? Vet det er flere som bruker dette under innkallingen, og at det har fungert veldig bra. Selv har jeg ikke fått det til under innkallingen enda, men så skal jeg ikke skryte på meg noe veldig systematisk trening på det heller. Jeg er langt ifra fornøyd med stoppen på min hund, og det er vel derfor jeg har begynt innlæringen av hopp-stå. Jeg tror det er noe vi kan trenge etterhvert rett og slett... Men jeg vet jo ikke, så jeg tar ikke sorgene på forskudd - stå'en hennes kan jo for alt jeg vet gi nok med poenger for vår del når vi får prøvd den i konkurranse. Jeg er vel kanskje veldig kresen av meg også, og vil helst at hunden skal bråstoppe og nesten skli bortover marka pga den stopper så brått og låser beina.

Det "bildet" jeg har i hodet av My med hopp-stå under innkallingen ser veldig bra ut, men jeg vet jo ikke om vi får det til slik heller.

Jeg har også prøvd ball over hodet på henne, men har vel i bunn og grunn lært henne øvelsen ved å lære henne at ordet "STÅ!" betyr "stopp" - også i fart, men jeg føler at jeg mister både fart i selve stoppen OG i innkallingen når jeg trener det i øvelser. Mangelen på god fart under selve innkallingen tror jeg er at hun forventer stå-kommando, og derfor ikke gidder å løpe for "full pupp" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Takk for innspill, men hopp-stå er ikke aktuelt. Jeg burde kanskje skrevet det i hovedinnlegget. Jeg har hittil ikke sett et resultat av hopp-stå som jeg syns er bra. Det er rett og slett ikke en sånn bevegelse jeg vil ha.

Nå har jeg snakka med Mailin som foreslo å koble inn rygging for å få han til å bråstoppe og tenke bakover. Og det høres egentlig ikke så dumt ut. Det er ihvertfall verdt et forsøk. Om det ikke funker ødelegger jeg jo ingen ting. Men jeg er veldig åpen for flere forslag og erfaringer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt samme problem. Trente inn bråstopp med belønning bak og "stå-værsågod". Gikk for fort frem, og dermed ble det til at hun løp en stund etter at jeg sa "stå" før hun bråstoppet. Nå har jeg gått helt tilbake til begynnelsen, og i dag fikk vi gjennombruddet med en skikkelig bråstopp.

Jeg trente også mye stå under baklengsmarsj, og deretter stå under baklengs sprigmarsj for å få belønnet bråstoppene, også overførte jeg det til innkallingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vi se om jeg klarer å forklare hvordan vi lærte inn denne da... Vi har trent den inn med pipeballen (verdens beste leke i følge Norma!) og en ekstra person som står plassert et eller annet sted mellom Norma og meg når jeg kaller inn (eventuelt skjult).

"Ekstrapersonen" fikk ballen uten at Norma så det. Til å begynne med kalte jeg inn og da jeg kommanderte "stå" pep "ekstrapersonen" med ballen og kastet den bak henne. Dette bygget opp en forventning til ståkommandoen som var uavhengig av at belønningen skulle komme fra meg eller ligge synlig bak henne. Etter noen repetisjoner med stå = pip og kast, drøyde vi med å pipe/kaste til hun viste en reaksjon på kommandoen. Dette ble strukket lenger og lenger, til hun ikke fikk ballen kastet før hun reagerte momentant og bråstoppet.

Etter hvert måtte jeg begynne å belønne fra meg selv også, fordi hun ble litt låst på at belønningen alltid kom fra et annet sted og hun dermed så seg mye rundt etter ballen. Nå varierer vi hvor ballen kommer fra under trening - av og til kommer den fra meg, av og til kommer den fra en person hun ser, og av og til kommer den fra en skjult person.

Vi fikk tips om denne metoden fordi belønning bak og at jeg kastet ball ikke fungerte, og denne metoden har fungert veldig bra for oss. Nå har hun i de aller aller fleste av tilfellene et veldig bra ståmoment, og det tok veldig kort tid å lære det inn på denne måten.

Det er ikke sikkert det fungerer for dere, men det kan jo være verdt et forsøk :) Dog forutsetter det kanskje at dyret liker pipeball, samt at du har en person som kan hjelpe til...

Edit: jeg ser nå at dette ble tungvint og rotete skrevet, men jeg håper du skjønner hva jeg mener :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hørtes faktisk ut som det der kunne gjort mye bra for meg og My også! Tusen takk for at du kom med det innlegget, Anette! :)

Bare hyggelig, håper det fungerer for dere også! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...