Gå til innhold
Hundesonen.no

omplasert hund: bjeffer 24/7


clonen

Recommended Posts

Hei. Jeg kjenner noen som har tatt over en hund. Problemet er at den bjeffer hele tiden. Jeg ønsker å hjelpe dem, men vet ikke hvordan jeg skal tilnærme meg problemet. Tror hunden ble slått av tidligere eier. i tillegg til voldsomt uleven kommer ikke hunden overens med de to andre hundene, så disse er adskilt. Jeg er helt i mot, kjefting på dyr, og høylytt språkbruk. Ønsker å trene hunden på en effektiv men skånsom og god måte for hunden. Spesielt ettersom den kommer fra en slik bakgrunn. Jeg vet at de som eier den nå ikke orker stort mer av bjeffingen, så om ikke jeg får hjulpet til med problemet, blir hunden avlivet.

PS: hver gang jeg nærmer meg hunden legger den seg straks (nesten litt krypende) og legger seg over på ryggen. hva kan dette være tegn på? (virker jo som om han vil ha kos da, men kan også i mine øyne tolkes som om han er litt redd).

håper noen vet hva jeg skal gjøre. (jeg har ikke hatt hund før, men vært rundt hunder hele livet, og trent endel (men aldri noen som ikke har grunnleggende oppdragelse)

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At den legger seg på rygg virker jo som den underkaster seg, noe veldig, ikke nødvendigvis fordi den er redd, men kanskje usikker, og litt føre var?

Bjeffing er vanskelig å få roet ned. Det er en selvforsterkende atferd har jeg lært(jeg husker ikke hvorfor det er det) så det er lett for dem å fortsette når de først har begynt. Håper dere får ordnet det, jeg har dessverre ingen gode råd.

Men hvor lenge har de hatt hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars hund. Godt den er kommet til et hjem hvor den har folk som bryr seg nå.

H*n høres jo fryktelig nervøs ut. Ikke rart med tanke på bakgrunnen. Å som sagt før,å legge seg på rygg er det sterkeste tegnet en hund kan vise underkastelse på.

Det jeg har merket at funker når den ene av mine hunder blir litt for voldsom og bjeffer er at jeg overser han. Snur meg gjerne med ryggen til han. Mulig han fortsetter å bjeffe litt til,men blir for lei av det når han skjønner at han ikke får oppmerksomhet av det. Når han blir stille kan man snu seg og gi en godbit eller lignende. Er ikke sikker på om det vil hjelpe i ditt tilfelle da,siden bjeffingen sikkert kommer mer av nervøsitet. Har du sett noe på Hundehviskeren(Cesar Millan)? Han har jo veldig mange gode løsninger man evt kan prøve. Han har en nettside hvor det står mye bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv heller å få kontakt med en hundetrener eller adferdsspesialist for å få hjelp til problemene. Ville ikke ha satset på cm-metoder på en såppas underdanig og stresset hund (ikke på noen hund, men den diskusjonen kan vi ta et annet sted).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor og hvordan bor hunden nå? Siden den ikke går sammen med de ndre hundene, blir den kanskje stående en del alene? Dumt utgangspunkt for en hund med ekstra bagasje. Den burde kanskje få være enehund hos noen som har tid og kompetanse nok til å imøtekomme hundens behov for trygghet og stabilitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden skulle opprinnelig avlives av første eier (som også er ansvarlig for mishandlingen) og eneste mulighet til å redde hunden var å ta over den. Familien som tok over har ikke så stor greie på hundeoppdragelse, og jeg tror de planlegger å bruke samtlige av hundene til jakt. Jeg kan ikke se for meg hvordan dette skal gå da i hvert fall denne hunden ikke eier noen oppdragelse av noe slag. Men på den annen side er den heller ikke agressiv mot verken folk eller dyr, selv om den ganske ofte føler for å terge på seg den andre hunden. Blir ofte slik at de to hundene som alt var på gården må gå med en person, mens den problemet gjelder må ofte gå med en annen en. Prøver å ha dem så mye som mulig sammen på turer, men er ganske ofte det blir litt rivalisering mellom den omplasserte nykommlingen og gårdens hann. Familien har kun hatt den nye hunden i sitt selskap i 6 ukers tid.

Den har helt siden det stått i hundehus, og det er noe jeg tror kan være noe av årsaken til at den bjeffer mye. Den er vel rett og slett ikke vant til å være så mye alene og ute, da den er vant til å bo inne fra tidligere av. Jeg tror mye kan løses ved at hunden slipper inn i huset, og kommer i mye kontakt med mange positive mennesker. Problemet der er at noen i familien er allergisk og derfor ikke ønsker å ha dyr inne. Så der er det et dilemma. Slik som det er nå bjeffer og uler den omplasserte hunden hele dagen og store deler av natten, og holder hele Austmarka våkne.

Jeg synes selv at hunden skulle vært i eie av en annen familie, så den kan være inne i et hus, og sosialisere seg mye med mennesker, men akkurat nå er denne familien alt hunden har. Jeg skulle gjerne ha tatt over den selv, men det passer fryktelig dårlig da jeg nå til høsten skal påbegynne 5-årig utdanning, og da har jeg hverken tid eller penger til hund. Synd, siden jeg har fallt litt for hunden. Den har en artig personlighet. Om ikke denne hunden bedrer seg tror jeg familien den er hos ikke nøler fryktelig mye lenger med å få den avlivet.

PS: sett på programet til Ceaser, og mener at han gjør en fantastisk jobb med dyrene. vet ikke hva andre har av slags andre meninger om han, men det kan jeg finne ut av ved å lese meg fram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noen god løsning egentlig men ut ifra det du sier vil jeg tro mye ligger i det at den står ute ja og er mye alene. Men kunne ikke du hadt hunden en periode før du begynner og studere feks? Om du har tid og krefter. Da kunne jo du hadt den inne og gitt den en gradvis tilvenning til og være ute alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det beste for denne hunden vil vel være å finne en familie som har tid og lyst til å ha hunden med seg og rundt seg - ikke at den kommer til noen hvor den blir skuffa ut i en hundegård og må stå mutters alene.

Da hadde jeg gaula også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med BP. Det er nok ikke hunden som trenger å forandre seg, men betingelsene den lever under. Siden du trekker inn CM, kan du jo tenke på hans "visdomsord", "disiplin, exercise and affection". Altså, får hunden rikelig med oppdragelse (da er det nok ikke kjefting fordi den bjeffer det er snakk om), mosjon og kjærlighet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noen god løsning egentlig men ut ifra det du sier vil jeg tro mye ligger i det at den står ute ja og er mye alene. Men kunne ikke du hadt hunden en periode før du begynner og studere feks? Om du har tid og krefter. Da kunne jo du hadt den inne og gitt den en gradvis tilvenning til og være ute alene.

Skulle gjerne ha gjort det, men der jeg bor nå er det folk i husholdningen med allergi, og kan derfor ikke ha dyr inne Synes det er kjempesynd, for jeg ser kvaliteter i hunden, som gir meg troen på at han kan bli en storartet hund.

Vet ikke hva jeg kan gjøre sånn som det er nå, siden jeg bor 2 timer unna hunden. Om det er noen her som kanskje er interessert i å ta over hunden, så kan jeg jo legge det fram som et forslag for eieren. Tror muligens det kan bli en nødvendig løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Om du får til å taime vekkerklokke og morgenrutine sånn at valpen sover når dere forlater bilen den første tiden, så får du mer tid til å trene den mer forsiktig og gradvis på å være alene.  Meninger om tyggesaker uten tilsyn er delte mellom teoretikere og praktikere. (Det meste KAN i verste fall drepe hunden ved kvelning eller blokkering av tarm, men barn kan brekke nakken av å falle skeivt ut av en høy seng også, og en bekjent snublet på en skogssti og døde momentant av å lande med hodet på en stein. Det er mye potensielt veldig farlig som veldig sjelden skjer.) Fra flere tiår med skadefri altmuligtyggere våger jeg banne i kirka og trosse de mest forsiktige ved å anbefale en fordøyelig tyggesak, f.eks. okse*****, eller en fryst Kong, så har valpen noe annet å fokusere på enn at den er forlatt alene. Beste er selvsagt om den sover i bilen i starten, så du får mer tid til å venne den til å være i buret alene.   
    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...