Gå til innhold
Hundesonen.no

omplasert hund: bjeffer 24/7


clonen

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg kjenner noen som har tatt over en hund. Problemet er at den bjeffer hele tiden. Jeg ønsker å hjelpe dem, men vet ikke hvordan jeg skal tilnærme meg problemet. Tror hunden ble slått av tidligere eier. i tillegg til voldsomt uleven kommer ikke hunden overens med de to andre hundene, så disse er adskilt. Jeg er helt i mot, kjefting på dyr, og høylytt språkbruk. Ønsker å trene hunden på en effektiv men skånsom og god måte for hunden. Spesielt ettersom den kommer fra en slik bakgrunn. Jeg vet at de som eier den nå ikke orker stort mer av bjeffingen, så om ikke jeg får hjulpet til med problemet, blir hunden avlivet.

PS: hver gang jeg nærmer meg hunden legger den seg straks (nesten litt krypende) og legger seg over på ryggen. hva kan dette være tegn på? (virker jo som om han vil ha kos da, men kan også i mine øyne tolkes som om han er litt redd).

håper noen vet hva jeg skal gjøre. (jeg har ikke hatt hund før, men vært rundt hunder hele livet, og trent endel (men aldri noen som ikke har grunnleggende oppdragelse)

mvh

Skrevet

At den legger seg på rygg virker jo som den underkaster seg, noe veldig, ikke nødvendigvis fordi den er redd, men kanskje usikker, og litt føre var?

Bjeffing er vanskelig å få roet ned. Det er en selvforsterkende atferd har jeg lært(jeg husker ikke hvorfor det er det) så det er lett for dem å fortsette når de først har begynt. Håper dere får ordnet det, jeg har dessverre ingen gode råd.

Men hvor lenge har de hatt hunden?

Skrevet

Stakkars hund. Godt den er kommet til et hjem hvor den har folk som bryr seg nå.

H*n høres jo fryktelig nervøs ut. Ikke rart med tanke på bakgrunnen. Å som sagt før,å legge seg på rygg er det sterkeste tegnet en hund kan vise underkastelse på.

Det jeg har merket at funker når den ene av mine hunder blir litt for voldsom og bjeffer er at jeg overser han. Snur meg gjerne med ryggen til han. Mulig han fortsetter å bjeffe litt til,men blir for lei av det når han skjønner at han ikke får oppmerksomhet av det. Når han blir stille kan man snu seg og gi en godbit eller lignende. Er ikke sikker på om det vil hjelpe i ditt tilfelle da,siden bjeffingen sikkert kommer mer av nervøsitet. Har du sett noe på Hundehviskeren(Cesar Millan)? Han har jo veldig mange gode løsninger man evt kan prøve. Han har en nettside hvor det står mye bra.

Skrevet

Prøv heller å få kontakt med en hundetrener eller adferdsspesialist for å få hjelp til problemene. Ville ikke ha satset på cm-metoder på en såppas underdanig og stresset hund (ikke på noen hund, men den diskusjonen kan vi ta et annet sted).

Skrevet

Hunder som bjeffer er ofte stresset(gira, glad etc) i utgangspunktet i følge veterinæren vår, som også er atferdsterapeut. Å kjefte på en stressa hund gjør alt garantert mye verre.

Skrevet

Ja,skulle gjerne visst hva du hadde imot hans metoder.

Som sagt, det er en annen diskusjon. Du får søke på "Milan" på forumet her, så får du mange gode svar på hva jeg har imot hans metoder.

Skrevet

Hvor og hvordan bor hunden nå? Siden den ikke går sammen med de ndre hundene, blir den kanskje stående en del alene? Dumt utgangspunkt for en hund med ekstra bagasje. Den burde kanskje få være enehund hos noen som har tid og kompetanse nok til å imøtekomme hundens behov for trygghet og stabilitet.

Skrevet

Hunden skulle opprinnelig avlives av første eier (som også er ansvarlig for mishandlingen) og eneste mulighet til å redde hunden var å ta over den. Familien som tok over har ikke så stor greie på hundeoppdragelse, og jeg tror de planlegger å bruke samtlige av hundene til jakt. Jeg kan ikke se for meg hvordan dette skal gå da i hvert fall denne hunden ikke eier noen oppdragelse av noe slag. Men på den annen side er den heller ikke agressiv mot verken folk eller dyr, selv om den ganske ofte føler for å terge på seg den andre hunden. Blir ofte slik at de to hundene som alt var på gården må gå med en person, mens den problemet gjelder må ofte gå med en annen en. Prøver å ha dem så mye som mulig sammen på turer, men er ganske ofte det blir litt rivalisering mellom den omplasserte nykommlingen og gårdens hann. Familien har kun hatt den nye hunden i sitt selskap i 6 ukers tid.

Den har helt siden det stått i hundehus, og det er noe jeg tror kan være noe av årsaken til at den bjeffer mye. Den er vel rett og slett ikke vant til å være så mye alene og ute, da den er vant til å bo inne fra tidligere av. Jeg tror mye kan løses ved at hunden slipper inn i huset, og kommer i mye kontakt med mange positive mennesker. Problemet der er at noen i familien er allergisk og derfor ikke ønsker å ha dyr inne. Så der er det et dilemma. Slik som det er nå bjeffer og uler den omplasserte hunden hele dagen og store deler av natten, og holder hele Austmarka våkne.

Jeg synes selv at hunden skulle vært i eie av en annen familie, så den kan være inne i et hus, og sosialisere seg mye med mennesker, men akkurat nå er denne familien alt hunden har. Jeg skulle gjerne ha tatt over den selv, men det passer fryktelig dårlig da jeg nå til høsten skal påbegynne 5-årig utdanning, og da har jeg hverken tid eller penger til hund. Synd, siden jeg har fallt litt for hunden. Den har en artig personlighet. Om ikke denne hunden bedrer seg tror jeg familien den er hos ikke nøler fryktelig mye lenger med å få den avlivet.

PS: sett på programet til Ceaser, og mener at han gjør en fantastisk jobb med dyrene. vet ikke hva andre har av slags andre meninger om han, men det kan jeg finne ut av ved å lese meg fram.

Skrevet

Har ikke noen god løsning egentlig men ut ifra det du sier vil jeg tro mye ligger i det at den står ute ja og er mye alene. Men kunne ikke du hadt hunden en periode før du begynner og studere feks? Om du har tid og krefter. Da kunne jo du hadt den inne og gitt den en gradvis tilvenning til og være ute alene.

Guest Belgerpia
Skrevet

Det beste for denne hunden vil vel være å finne en familie som har tid og lyst til å ha hunden med seg og rundt seg - ikke at den kommer til noen hvor den blir skuffa ut i en hundegård og må stå mutters alene.

Da hadde jeg gaula også.

Skrevet

Enig med BP. Det er nok ikke hunden som trenger å forandre seg, men betingelsene den lever under. Siden du trekker inn CM, kan du jo tenke på hans "visdomsord", "disiplin, exercise and affection". Altså, får hunden rikelig med oppdragelse (da er det nok ikke kjefting fordi den bjeffer det er snakk om), mosjon og kjærlighet?

Skrevet

Har ikke noen god løsning egentlig men ut ifra det du sier vil jeg tro mye ligger i det at den står ute ja og er mye alene. Men kunne ikke du hadt hunden en periode før du begynner og studere feks? Om du har tid og krefter. Da kunne jo du hadt den inne og gitt den en gradvis tilvenning til og være ute alene.

Skulle gjerne ha gjort det, men der jeg bor nå er det folk i husholdningen med allergi, og kan derfor ikke ha dyr inne Synes det er kjempesynd, for jeg ser kvaliteter i hunden, som gir meg troen på at han kan bli en storartet hund.

Vet ikke hva jeg kan gjøre sånn som det er nå, siden jeg bor 2 timer unna hunden. Om det er noen her som kanskje er interessert i å ta over hunden, så kan jeg jo legge det fram som et forslag for eieren. Tror muligens det kan bli en nødvendig løsning.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig! Får jo ikke mindre lyst på rasen av dette! (det sagt, det blir lenge til det blir noe hund her, for tiden vurderer jeg om jeg orker å ha undulat...)
    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...