Gå til innhold
Hundesonen.no

omplasert hund: bjeffer 24/7


clonen

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg kjenner noen som har tatt over en hund. Problemet er at den bjeffer hele tiden. Jeg ønsker å hjelpe dem, men vet ikke hvordan jeg skal tilnærme meg problemet. Tror hunden ble slått av tidligere eier. i tillegg til voldsomt uleven kommer ikke hunden overens med de to andre hundene, så disse er adskilt. Jeg er helt i mot, kjefting på dyr, og høylytt språkbruk. Ønsker å trene hunden på en effektiv men skånsom og god måte for hunden. Spesielt ettersom den kommer fra en slik bakgrunn. Jeg vet at de som eier den nå ikke orker stort mer av bjeffingen, så om ikke jeg får hjulpet til med problemet, blir hunden avlivet.

PS: hver gang jeg nærmer meg hunden legger den seg straks (nesten litt krypende) og legger seg over på ryggen. hva kan dette være tegn på? (virker jo som om han vil ha kos da, men kan også i mine øyne tolkes som om han er litt redd).

håper noen vet hva jeg skal gjøre. (jeg har ikke hatt hund før, men vært rundt hunder hele livet, og trent endel (men aldri noen som ikke har grunnleggende oppdragelse)

mvh

Skrevet

At den legger seg på rygg virker jo som den underkaster seg, noe veldig, ikke nødvendigvis fordi den er redd, men kanskje usikker, og litt føre var?

Bjeffing er vanskelig å få roet ned. Det er en selvforsterkende atferd har jeg lært(jeg husker ikke hvorfor det er det) så det er lett for dem å fortsette når de først har begynt. Håper dere får ordnet det, jeg har dessverre ingen gode råd.

Men hvor lenge har de hatt hunden?

Skrevet

Stakkars hund. Godt den er kommet til et hjem hvor den har folk som bryr seg nå.

H*n høres jo fryktelig nervøs ut. Ikke rart med tanke på bakgrunnen. Å som sagt før,å legge seg på rygg er det sterkeste tegnet en hund kan vise underkastelse på.

Det jeg har merket at funker når den ene av mine hunder blir litt for voldsom og bjeffer er at jeg overser han. Snur meg gjerne med ryggen til han. Mulig han fortsetter å bjeffe litt til,men blir for lei av det når han skjønner at han ikke får oppmerksomhet av det. Når han blir stille kan man snu seg og gi en godbit eller lignende. Er ikke sikker på om det vil hjelpe i ditt tilfelle da,siden bjeffingen sikkert kommer mer av nervøsitet. Har du sett noe på Hundehviskeren(Cesar Millan)? Han har jo veldig mange gode løsninger man evt kan prøve. Han har en nettside hvor det står mye bra.

Skrevet

Prøv heller å få kontakt med en hundetrener eller adferdsspesialist for å få hjelp til problemene. Ville ikke ha satset på cm-metoder på en såppas underdanig og stresset hund (ikke på noen hund, men den diskusjonen kan vi ta et annet sted).

Skrevet

Hunder som bjeffer er ofte stresset(gira, glad etc) i utgangspunktet i følge veterinæren vår, som også er atferdsterapeut. Å kjefte på en stressa hund gjør alt garantert mye verre.

Skrevet

Ja,skulle gjerne visst hva du hadde imot hans metoder.

Som sagt, det er en annen diskusjon. Du får søke på "Milan" på forumet her, så får du mange gode svar på hva jeg har imot hans metoder.

Skrevet

Hvor og hvordan bor hunden nå? Siden den ikke går sammen med de ndre hundene, blir den kanskje stående en del alene? Dumt utgangspunkt for en hund med ekstra bagasje. Den burde kanskje få være enehund hos noen som har tid og kompetanse nok til å imøtekomme hundens behov for trygghet og stabilitet.

Skrevet

Hunden skulle opprinnelig avlives av første eier (som også er ansvarlig for mishandlingen) og eneste mulighet til å redde hunden var å ta over den. Familien som tok over har ikke så stor greie på hundeoppdragelse, og jeg tror de planlegger å bruke samtlige av hundene til jakt. Jeg kan ikke se for meg hvordan dette skal gå da i hvert fall denne hunden ikke eier noen oppdragelse av noe slag. Men på den annen side er den heller ikke agressiv mot verken folk eller dyr, selv om den ganske ofte føler for å terge på seg den andre hunden. Blir ofte slik at de to hundene som alt var på gården må gå med en person, mens den problemet gjelder må ofte gå med en annen en. Prøver å ha dem så mye som mulig sammen på turer, men er ganske ofte det blir litt rivalisering mellom den omplasserte nykommlingen og gårdens hann. Familien har kun hatt den nye hunden i sitt selskap i 6 ukers tid.

Den har helt siden det stått i hundehus, og det er noe jeg tror kan være noe av årsaken til at den bjeffer mye. Den er vel rett og slett ikke vant til å være så mye alene og ute, da den er vant til å bo inne fra tidligere av. Jeg tror mye kan løses ved at hunden slipper inn i huset, og kommer i mye kontakt med mange positive mennesker. Problemet der er at noen i familien er allergisk og derfor ikke ønsker å ha dyr inne. Så der er det et dilemma. Slik som det er nå bjeffer og uler den omplasserte hunden hele dagen og store deler av natten, og holder hele Austmarka våkne.

Jeg synes selv at hunden skulle vært i eie av en annen familie, så den kan være inne i et hus, og sosialisere seg mye med mennesker, men akkurat nå er denne familien alt hunden har. Jeg skulle gjerne ha tatt over den selv, men det passer fryktelig dårlig da jeg nå til høsten skal påbegynne 5-årig utdanning, og da har jeg hverken tid eller penger til hund. Synd, siden jeg har fallt litt for hunden. Den har en artig personlighet. Om ikke denne hunden bedrer seg tror jeg familien den er hos ikke nøler fryktelig mye lenger med å få den avlivet.

PS: sett på programet til Ceaser, og mener at han gjør en fantastisk jobb med dyrene. vet ikke hva andre har av slags andre meninger om han, men det kan jeg finne ut av ved å lese meg fram.

Skrevet

Har ikke noen god løsning egentlig men ut ifra det du sier vil jeg tro mye ligger i det at den står ute ja og er mye alene. Men kunne ikke du hadt hunden en periode før du begynner og studere feks? Om du har tid og krefter. Da kunne jo du hadt den inne og gitt den en gradvis tilvenning til og være ute alene.

Guest Belgerpia
Skrevet

Det beste for denne hunden vil vel være å finne en familie som har tid og lyst til å ha hunden med seg og rundt seg - ikke at den kommer til noen hvor den blir skuffa ut i en hundegård og må stå mutters alene.

Da hadde jeg gaula også.

Skrevet

Enig med BP. Det er nok ikke hunden som trenger å forandre seg, men betingelsene den lever under. Siden du trekker inn CM, kan du jo tenke på hans "visdomsord", "disiplin, exercise and affection". Altså, får hunden rikelig med oppdragelse (da er det nok ikke kjefting fordi den bjeffer det er snakk om), mosjon og kjærlighet?

Skrevet

Har ikke noen god løsning egentlig men ut ifra det du sier vil jeg tro mye ligger i det at den står ute ja og er mye alene. Men kunne ikke du hadt hunden en periode før du begynner og studere feks? Om du har tid og krefter. Da kunne jo du hadt den inne og gitt den en gradvis tilvenning til og være ute alene.

Skulle gjerne ha gjort det, men der jeg bor nå er det folk i husholdningen med allergi, og kan derfor ikke ha dyr inne Synes det er kjempesynd, for jeg ser kvaliteter i hunden, som gir meg troen på at han kan bli en storartet hund.

Vet ikke hva jeg kan gjøre sånn som det er nå, siden jeg bor 2 timer unna hunden. Om det er noen her som kanskje er interessert i å ta over hunden, så kan jeg jo legge det fram som et forslag for eieren. Tror muligens det kan bli en nødvendig løsning.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...