Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det frekkt å gratulere noen før de har gått ut med resultater selv?


ipadda

Recommended Posts

2ne, du har lest innlegget mitt på verst tenkelige måte, ser jeg. Men det er kanskje ikke så rart, jeg vet at jeg er dårlig på å få frem det jeg mener på nett. Jeg burde ha formulert meg annerledes, og beklager om jeg har støtt noen.

Men jeg får ta sjansen på å stille spørsmålet mitt på nytt:

Mange i denne tråden sier at de helst vil fortelle om resultatene selv og slippe den der "jada, jada, jeg har hørt det alt"-følelsen. Dette gjelder kanskje i første rekke overfor de som sitter hjemme og venter på resultater, men i og med at du, 2ne, trekker frem den situasjonen hvor folk ved eksteriørringen fikk vite om dine LP-resultater, tolket jeg det dithen at det egentlig gjelder alle, også de som er på stevnet sammen med en selv (Fyttirakkern for en dårlig setning!)

Det er gjerne flere fra min klubb som er på samme stevne, og siden alle ikke har mulighet til å følge med på alle, er det helt vanlig at vi flyr rundt og spør hverandre om de vet hvordan det gikk med den og den. Dessuten er det jo flere andre måter å få vite resultater på, så sjansen er stor for at noen blir gratulert før de har rukket å si noe selv til den som gratulerer. Jeg har aldri sett på det som "feil" før. Jeg har ikke lyst til å gå rundt og fornærme noen uten å mene det, så derfor lurer jeg altså på hvor grensa går for hva en kan si og gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Og, ærlig talt: Hvordan i all verden kan man sammenligne graviditeter og giftetanker med resultater fra fesjå? Realitetsorientering, please!

Skriver under på denne. Jeg syns det er viktig å kunne skille mellom private og offentlige nyheter. Jeg ville aldri skrevet gratulerer på en venninnes facebook etter å ha hørt det privat enten fra henne eller en annen bekjent, men hvis det står i avisa er det en helt annen sak!

Følelser derimot, kan ingen argumentere seg bort fra. Jeg syns ikke trådstarter bør ha dårlig samvittighet for det hun har gjort, men hun bør likevel ha forståelse for venninnens reaksjon, nettopp fordi at når det er følelser involvert, så hjelper det ikke med fornuft. I ettertid kommer hun sikkert til å se at gratulasjonen var skrevet i beste mening :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er gjerne flere fra min klubb som er på samme stevne, og siden alle ikke har mulighet til å følge med på alle, er det helt vanlig at vi flyr rundt og spør hverandre om de vet hvordan det gikk med den og den. Dessuten er det jo flere andre måter å få vite resultater på, så sjansen er stor for at noen blir gratulert før de har rukket å si noe selv til den som gratulerer. Jeg har aldri sett på det som "feil" før. Jeg har ikke lyst til å gå rundt og fornærme noen uten å mene det, så derfor lurer jeg altså på hvor grensa går for hva en kan si og gjøre?

Hvis dere reiser som en gjeng, og gjør det med jevne mellomrom, kjenner dere vel hverandre såpass godt at dere vet hva som er greit? Noen vil ikke snakke med noen rett etter at de har gått, noen trenger å skravle med en gang for å "debriefe seg". Noen vil selv fortelle hva som gikk galt, andre vil at andre kan forklare hva som ikke fungerte. Noen vil få juble selv, noen synes det er helt greit at andre videreformidler.

Det finnes ingen fast grense, fordi det er snakk om folks følelser, og følelser er ikke universelle og allmenngyldige. Kan dere ikke ta en prat i gjengen?

Eller gjøre som 2ne selv foreslå - om du får spørsmål om hvordan det gikk med Emma, svar at hun så ut som om hun hadde falt ned fra månen, du får høre med henne selv?

Eller så kan dere etter stevnet gå på en pizzarestaurant, bestille tre store med alt og en kald cola hver, og ta runden - hvordan gikk det i dag? :blink: Så avsluttes dagen sosialt, og positivt (med mindre alle trykker seg ned i øvelsen som brast og dommeren som var bakfull...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne, du har lest innlegget mitt på verst tenkelige måte, ser jeg. Men det er kanskje ikke så rart, jeg vet at jeg er dårlig på å få frem det jeg mener på nett. Jeg burde ha formulert meg annerledes, og beklager om jeg har støtt noen.

Men jeg får ta sjansen på å stille spørsmålet mitt på nytt:

Mange i denne tråden sier at de helst vil fortelle om resultatene selv og slippe den der "jada, jada, jeg har hørt det alt"-følelsen. Dette gjelder kanskje i første rekke overfor de som sitter hjemme og venter på resultater, men i og med at du, 2ne, trekker frem den situasjonen hvor folk ved eksteriørringen fikk vite om dine LP-resultater, tolket jeg det dithen at det egentlig gjelder alle, også de som er på stevnet sammen med en selv (Fyttirakkern for en dårlig setning!)

Det er gjerne flere fra min klubb som er på samme stevne, og siden alle ikke har mulighet til å følge med på alle, er det helt vanlig at vi flyr rundt og spør hverandre om de vet hvordan det gikk med den og den. Dessuten er det jo flere andre måter å få vite resultater på, så sjansen er stor for at noen blir gratulert før de har rukket å si noe selv til den som gratulerer. Jeg har aldri sett på det som "feil" før. Jeg har ikke lyst til å gå rundt og fornærme noen uten å mene det, så derfor lurer jeg altså på hvor grensa går for hva en kan si og gjøre?

Jeg mener jo at du leste mitt innlegg på verst tenkelige måte, i og med at du klarer å spørre som du gjør etterpå. Selvsagt er det lov å se andre gå, selvsagt er det lov til å gratulerer folk, selvsagt er det lov å høre på speakeranlegget, selvsagt er det lov å sjekke resultatlista - og for all del, om du blir spurt om hvordan det gikk med Helga og Britt, så fortell hva pokker du vil. Som jeg skreiv i det innlegget du sikter til, så ble jeg hverken sur, sint, lei meg eller fornærmet over å bli gratulert. Jeg takket og ble glad for gratulasjonene også, jeg har aldri klemt så mange frivillig på en og samme dag før, jeg. Det er ikke det som er greia her i det hele tatt. Men når det blir spurt om det betyr noe HVEM som formidler resultatet videre, så gjør det det, for oss sære, som har dårlig folkeskikk og tør å tenke noe så frekt som at det hadde vært morsommere, hyggeligere og koseligere om man hadde fått formidle den gode nyheten selv. Da er man helt sikkert direkte uhøflig, rett og slett..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er veldig kjekt å få fortelle litt større nyheter selv, og jeg setter veldig mye pris på at mine "hundevenner" spør om jeg helst har lyst til å være først ute selv. :blink: Men jeg hadde nok ikke blitt sur hvis noen hadde lagt det ut, med mindre jeg allerede har sagt at jeg vil gjøre det selv, også gjør de det likevel. Men det er jo ikke alle som kjenner meg så godt at de vet hva jeg foretrekker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Følelser derimot, kan ingen argumentere seg bort fra. Jeg syns ikke trådstarter bør ha dårlig samvittighet for det hun har gjort, men hun bør likevel ha forståelse for venninnens reaksjon, nettopp fordi at når det er følelser involvert, så hjelper det ikke med fornuft.

Det må jeg si meg uenig i. Det eneste som hjelper når følelser er involvert, er fornuft. Det er det som skiller oss fra dyrene. Dyr handler stort sett instinktivt eller for å få dekket et umiddelbart behov. Vi har (hedligvis? dessverre?) fornuft nok til å lære at det i det lange løp kan lønne seg å ikke la følelsene styre våre handlinger til en hver tid. Vi slutter som regel å bæsje hvor og når som helst fordi vi føler for det, eller å grine fordi vi har lyst på pupp. Da kan vi lære oss å takke pent når noen gratulerer oss med en eller annen hyggelig begivenhet. Det koster begge parter mindre enn at vi skal være sure og spydige tilbake.

Man kan forstå folks følelser så mye man bare vil, men man gjør dem en bjørnetjeneste om man gir dem inntrykk av at man aksepterer hva som helst av atferd bare fordi de "følte for det".

Får håpe ingen leser noen resultatlister fra WW i Danmark nå da. Slik at folk får "sprukket boblen selv". :whistle:

Jeg regner med at DKKs webmaster blir overrent av følelsesladd e-post fra sinte/ulykkelige/skuffa vinnere over helga, ja ... ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hunderesultater O.l. synes jeg det bare er hyggelig om folk offentliggjør før meg/ gratulerer.

Private affærer som graviditet, giftemål o.l. vil jeg selvsagt meddele selv, men de fleste klarer da å se forskjellen på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke helt greia med å lage styr av slikt, for det er et offentlig arrangement med offentlige resultater som ikke er taushetsbelagt på noen som helst måte. Vil man ikke at folk skal spre resultater, så får man da melde seg på steder ingen andre man kjenner starter på da...

Signerer denne.

Hadde det vært noe privat så hadde jeg kanskje kunne tenkt meg om en gang eller to, evt sendt grattulasjon på mail eller tlf, men på et slikt offentlig arrangemang hvor mange vet resultatene og hvem som helst kan gå inn og sjekke hadde jeg nok kunne sendt en offentlig grattulasjon på FB. For min egen del blir jeg bare glad for en grattulasjon så lenge det var noe offentligheten skulle vite, og ikke noe privat jeg ville holde for meg selv av en eller annen grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må jeg si meg uenig i. Det eneste som hjelper når følelser er involvert, er fornuft. Det er det som skiller oss fra dyrene. Dyr handler stort sett instinktivt eller for å få dekket et umiddelbart behov. Vi har (hedligvis? dessverre?) fornuft nok til å lære at det i det lange løp kan lønne seg å ikke la følelsene styre våre handlinger til en hver tid. Vi slutter som regel å bæsje hvor og når som helst fordi vi føler for det, eller å grine fordi vi har lyst på pupp. Da kan vi lære oss å takke pent når noen gratulerer oss med en eller annen hyggelig begivenhet. Det koster begge parter mindre enn at vi skal være sure og spydige tilbake.

Man kan forstå folks følelser så mye man bare vil, men man gjør dem en bjørnetjeneste om man gir dem inntrykk av at man aksepterer hva som helst av atferd bare fordi de "følte for det".

Jeg regner med at DKKs webmaster blir overrent av følelsesladd e-post fra sinte/ulykkelige/skuffa vinnere over helga, ja ... ;-)

Jeg formulerte meg nok litt klønete der, eller kanskje du bare misforsto. Det jeg mente var selvsagt ikke at man ikke skal bruke fornuften sin til å oppføre seg. Følelsene kan man ikke stoppe likevel. Man kan føle seg sint og såret, uten at man trenger å utagere.

Jeg mente ikke ett eneste sekund at vi skal se bort fra skikk og bruk og alt det som gjør at samfunnet vårt fungerer bare fordi vi føler oss fornærmet. Men at følelsene ER der, det kan vi ikke stoppe med noen som helst fornuft.

Håper det var oppklarende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke noe å bli sur for, og det er heller ikke TS sitt tilfelle jeg diskuterer, fordi dette sto også i første innlegget:

Jeg diskuterer dette:

Og da blir svarene sånn:

Nei, jeg hadde ikke blitt sur om noen laget et gratulasjonskort og la ut på facebook, hjemmeside eller whatever. Man blir ikke sur for å bli gratulert, det er - stort sett - hyggelig ment, det.. Men ja, det betyr noe HVEM som formidler et slikt resultat videre. Og noen ganger, så har man faktisk lyst til å være den som forteller det selv, selv om man tydeligvis må reise til Gokk der ingen skulle tru at nokon kunne bu i smug for at det skal være mulig.

Det ser ut som at dette er noe som engasjerer meg veldig, og det er det jo egentlig ikke. Jeg syns bare det er litt hyklersk å snakke om andres manglende folkeskikk, når hele problemet kan unngås ved å stille et enkelt spørsmål: "Gjør det noe om jeg offentliggjør de gode resultatene nå?"

Men, hovedpoenget med en gratulasjon er kanskje å være først ute? De som gratulerer som nr 2, 3 eller 7, mener det sikkert ikke like mye som den som gjorde det først? :whistle:

Uthevet: Her bør man jo skille på private og offentlige ting. Stevne/utstillingsresultater feks vil jo oftest bli lagt ut i offentligheten av arrangørene og da er det vel ikke spesielt privat lenger uansett, mens andre ting som ikke legges ut på nettet for allmenheten er mere privat, feks vis noen er gravid.

Når det gjelder gratulasjoner så har det vel ikke noe og si når man grattulerer, men enkelte er jo skikkelig engasjerte og spente på sine venner og kjente's vegne når det sjer noe og følger godt med, og går det bra da så er det jo litt gøy og grattulere. Jeg har heller aldri slitt med at jeg ikke får fortalt selv, for de fleste kommer jo og grattulerer og samtidig spør de jo om detaljer og da får man jo fortelle hva som skjedde selv :whistle:

Kort fortalt så synes jeg ikke det er natturlig og mene at folk skal spørre om tillatelse til og fortelle noe som allerede er offentliggjort. Er det ikke offentliggjort så blir det noe annet :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uthevet: Her bør man jo skille på private og offentlige ting. Stevne/utstillingsresultater feks vil jo oftest bli lagt ut i offentligheten av arrangørene og da er det vel ikke spesielt privat lenger uansett, mens andre ting som ikke legges ut på nettet for allmenheten er mere privat, feks vis noen er gravid.

Når det gjelder gratulasjoner så har det vel ikke noe og si når man grattulerer, men enkelte er jo skikkelig engasjerte og spente på sine venner og kjente's vegne når det sjer noe og følger godt med, og går det bra da så er det jo litt gøy og grattulere. Jeg har heller aldri slitt med at jeg ikke får fortalt selv, for de fleste kommer jo og grattulerer og samtidig spør de jo om detaljer og da får man jo fortelle hva som skjedde selv :)

Kort fortalt så synes jeg ikke det er natturlig og mene at folk skal spørre om tillatelse til og fortelle noe som allerede er offentliggjort. Er det ikke offentliggjort så blir det noe annet :)

Hunderesultater (utstilling, konkurranser) blir jo som oftest offentliggjort etterhvert, men ikke samme kveld. Har jeg mulighet til å fortelle det selv før det popper opp på dogweb eller klubbers hjemmesider, foretrekker jeg det, selv om det blir "offentlig" senere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uthevet: Her bør man jo skille på private og offentlige ting. Stevne/utstillingsresultater feks vil jo oftest bli lagt ut i offentligheten av arrangørene og da er det vel ikke spesielt privat lenger uansett, mens andre ting som ikke legges ut på nettet for allmenheten er mere privat, feks vis noen er gravid.

Når det gjelder gratulasjoner så har det vel ikke noe og si når man grattulerer, men enkelte er jo skikkelig engasjerte og spente på sine venner og kjente's vegne når det sjer noe og følger godt med, og går det bra da så er det jo litt gøy og grattulere. Jeg har heller aldri slitt med at jeg ikke får fortalt selv, for de fleste kommer jo og grattulerer og samtidig spør de jo om detaljer og da får man jo fortelle hva som skjedde selv :)

Kort fortalt så synes jeg ikke det er natturlig og mene at folk skal spørre om tillatelse til og fortelle noe som allerede er offentliggjort. Er det ikke offentliggjort så blir det noe annet :)

Nå er det vel bare de store utstillingene, som verdensvinner og Crufts, som har den servicen at de oppdaterer resultatene løpende i løpet av stevnet. Det har rett nok kommet BIG og BIS-resultater fra NKK Trondheim allerede, men det er ikke noe sted - foreløpig - hvor resterende resultater er offentliggjort. De "vanlige" utstillingene offentliggjør ikke resultater før de kommer på dogweb, og det kan jo ta flere uker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh, poenget er nå vel noe sånn som at hvem som helst kan stå rundt en ring og se hvem som vinner. Det er offentlig. Altså kan hvem som helst utbasunere det til hele verden - gitt at de ikke vet hvem du er.

Ser ikke problemet - bruk nå litt almenn skjønn? Om det er bestevenninna di så kan du jo alltids holde igjen om hun er så sær at hun vil si noe selv - men om det er noen langt ute i periferien så er det vel ikke aktuelt å nevne det engang?

Aldri vært borti noen som har nektet meg / andre å legge ut resultater, det er jo igjen bare bikkjer? Men det finnes kanskje de som har sidestilt bikkjeresultater med egne resultater i livet...? Jeg har iallefall beholdt mine karakterer, mine personlige oppnåelser og slikt som høyerestående enn om bikkja rykker opp en klasse i lp. Gøy det liksom - men .... Det er bare ei bikkje. Ikke et barn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh, poenget er nå vel noe sånn som at hvem som helst kan stå rundt en ring og se hvem som vinner. Det er offentlig. Altså kan hvem som helst utbasunere det til hele verden - gitt at de ikke vet hvem du er.

Ser ikke problemet - bruk nå litt almenn skjønn? Om det er bestevenninna di så kan du jo alltids holde igjen om hun er så sær at hun vil si noe selv - men om det er noen langt ute i periferien så er det vel ikke aktuelt å nevne det engang?

Aldri vært borti noen som har nektet meg / andre å legge ut resultater, det er jo igjen bare bikkjer? Men det finnes kanskje de som har sidestilt bikkjeresultater med egne resultater i livet...? Jeg har iallefall beholdt mine karakterer, mine personlige oppnåelser og slikt som høyerestående enn om bikkja rykker opp en klasse i lp. Gøy det liksom - men .... Det er bare ei bikkje. Ikke et barn :)

Jasså, er ikke hunder barn? Næhei? Vel vel, tusen takk for opplysninga. Det slo deg ikke at man liker hunder nettopp fordi de er hunder, kanskje?

At du ikke oppnår rare greiene med bikkja di, det er helt greit, det er faktisk opp til deg hva du ønsker å legge i DITT hundehold. Men dropp den der agendaen du tydeligvis har mot alle oss som har hund for noe annet enn det å ha en turkompis, gidder du? Og skal du argumentere om å få respekt for ditt hundehold, så bør du muligens starte med å utvise bittelitt respekt for andres hundehold først..

Det er noen år siden jeg var ferdig på skolen, så "personlige oppnåelser" går liksom ikke på karakterer fra skolen lenger. At du ikke klarer å forstå at det å jobbe med en hund, kanskje over tid, kanskje overvinne noen vanskeligheter, at det kanskje går under "personlige oppnåelser" - selv om det er BARE en hund? At det kanskje ikke bare går på selve BIKKJA, men også mennesket som har trent denne hunden, og kanskje overvunnet sjeanse eller konkurransenerver eller prestasjonsangst eller whatever. At man kanskje er nødt til å ha et lite snev av kunnskap om hund og hvordan de lærer for å kunne gjøre det såpass greit i konkurranser at det er noe å være stolt av? Så hvorfor uttaler du deg egentlig om hvor "gøy det er liksom"? Har du i det hele tatt PRØVD det selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde blitt veldig glad for en sånn gratulasjon jeg! Ser at noen liker å fortelle selv, men herlighet, å bli sur er jo bare utrolig dumt!

For meg spiller det ingen rolle, det at folk informerer om det betyr jo at dem bryr seg og det hadde jeg nok blitt veldig glad for :)

Er veldig forsiktig selv med å legge ut andres resulater. Reaksjonene til folk er ikke alltid like lett å spå.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At du ikke klarer å forstå at det å jobbe med en hund, kanskje over tid, kanskje overvinne noen vanskeligheter, at det kanskje går under "personlige oppnåelser" - selv om det er BARE en hund? At det kanskje ikke bare går på selve BIKKJA, men også mennesket som har trent denne hunden, og kanskje overvunnet sjeanse eller konkurransenerver eller prestasjonsangst eller whatever. At man kanskje er nødt til å ha et lite snev av kunnskap om hund og hvordan de lærer for å kunne gjøre det såpass greit i konkurranser at det er noe å være stolt av?

Jeg ser framdeles ikke noen grunn til å kalle folk frekk fordi de er glad på mine vegne, og forteller andre om et offentlig resultat - oppnådd i en offentlig framstilt konkurranse. Jeg synes jeg så at en av spillerene på tippeligalaget i byen (som jeg kjenner) ble sur på meg fordi jeg gikk og fortalte folk at de vant 4-0 mot lag "xyz"? Eller at søskenebarnet mitt som scoret for lilleputtlaget da de utrolig nok vant fotballturneringen de har trent til i ett år - tror du han kaller meg frekk når jeg forteller hans tante og onkler om seieren? Utstillinger eller hundesport er ikke noe særegent, alle sporter krever kunnskap og trening. Det er første gangen jeg hører at man ikke skal gå ut med resultater fra offentlige konkurranser. Det høres rett og slett litt rart og nesten egoistisk ut? :)

Men man har jo respekt for mennesker i verden (uansett hvor hardt du kanskje prøver å argumentere for at man ikke har det, sorry å skuffe deg ;) ) - gitt at folk faktisk sier i fra. For det er IKKE normalt for meg å gå rundt og late som jeg ikke er glad på andres vegne, altså vil jeg "per normal" rope ut til hele verden hvor stolt jeg er over familie eller venner. Om jeg ikke skal si noe må jeg legge inn et "unntak" - ikke noe problem - men jeg forstår det ikke helt :) Som er årsaken til at jeg skrev i tråden. Det er da basic human 101 å ta hensyn til hva andre ber deg om, men det gir forutsetningen at folk faktisk sier i fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...