Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det frekkt å gratulere noen før de har gått ut med resultater selv?


ipadda

Recommended Posts

2ne, du har lest innlegget mitt på verst tenkelige måte, ser jeg. Men det er kanskje ikke så rart, jeg vet at jeg er dårlig på å få frem det jeg mener på nett. Jeg burde ha formulert meg annerledes, og beklager om jeg har støtt noen.

Men jeg får ta sjansen på å stille spørsmålet mitt på nytt:

Mange i denne tråden sier at de helst vil fortelle om resultatene selv og slippe den der "jada, jada, jeg har hørt det alt"-følelsen. Dette gjelder kanskje i første rekke overfor de som sitter hjemme og venter på resultater, men i og med at du, 2ne, trekker frem den situasjonen hvor folk ved eksteriørringen fikk vite om dine LP-resultater, tolket jeg det dithen at det egentlig gjelder alle, også de som er på stevnet sammen med en selv (Fyttirakkern for en dårlig setning!)

Det er gjerne flere fra min klubb som er på samme stevne, og siden alle ikke har mulighet til å følge med på alle, er det helt vanlig at vi flyr rundt og spør hverandre om de vet hvordan det gikk med den og den. Dessuten er det jo flere andre måter å få vite resultater på, så sjansen er stor for at noen blir gratulert før de har rukket å si noe selv til den som gratulerer. Jeg har aldri sett på det som "feil" før. Jeg har ikke lyst til å gå rundt og fornærme noen uten å mene det, så derfor lurer jeg altså på hvor grensa går for hva en kan si og gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Og, ærlig talt: Hvordan i all verden kan man sammenligne graviditeter og giftetanker med resultater fra fesjå? Realitetsorientering, please!

Skriver under på denne. Jeg syns det er viktig å kunne skille mellom private og offentlige nyheter. Jeg ville aldri skrevet gratulerer på en venninnes facebook etter å ha hørt det privat enten fra henne eller en annen bekjent, men hvis det står i avisa er det en helt annen sak!

Følelser derimot, kan ingen argumentere seg bort fra. Jeg syns ikke trådstarter bør ha dårlig samvittighet for det hun har gjort, men hun bør likevel ha forståelse for venninnens reaksjon, nettopp fordi at når det er følelser involvert, så hjelper det ikke med fornuft. I ettertid kommer hun sikkert til å se at gratulasjonen var skrevet i beste mening :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er gjerne flere fra min klubb som er på samme stevne, og siden alle ikke har mulighet til å følge med på alle, er det helt vanlig at vi flyr rundt og spør hverandre om de vet hvordan det gikk med den og den. Dessuten er det jo flere andre måter å få vite resultater på, så sjansen er stor for at noen blir gratulert før de har rukket å si noe selv til den som gratulerer. Jeg har aldri sett på det som "feil" før. Jeg har ikke lyst til å gå rundt og fornærme noen uten å mene det, så derfor lurer jeg altså på hvor grensa går for hva en kan si og gjøre?

Hvis dere reiser som en gjeng, og gjør det med jevne mellomrom, kjenner dere vel hverandre såpass godt at dere vet hva som er greit? Noen vil ikke snakke med noen rett etter at de har gått, noen trenger å skravle med en gang for å "debriefe seg". Noen vil selv fortelle hva som gikk galt, andre vil at andre kan forklare hva som ikke fungerte. Noen vil få juble selv, noen synes det er helt greit at andre videreformidler.

Det finnes ingen fast grense, fordi det er snakk om folks følelser, og følelser er ikke universelle og allmenngyldige. Kan dere ikke ta en prat i gjengen?

Eller gjøre som 2ne selv foreslå - om du får spørsmål om hvordan det gikk med Emma, svar at hun så ut som om hun hadde falt ned fra månen, du får høre med henne selv?

Eller så kan dere etter stevnet gå på en pizzarestaurant, bestille tre store med alt og en kald cola hver, og ta runden - hvordan gikk det i dag? :blink: Så avsluttes dagen sosialt, og positivt (med mindre alle trykker seg ned i øvelsen som brast og dommeren som var bakfull...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne, du har lest innlegget mitt på verst tenkelige måte, ser jeg. Men det er kanskje ikke så rart, jeg vet at jeg er dårlig på å få frem det jeg mener på nett. Jeg burde ha formulert meg annerledes, og beklager om jeg har støtt noen.

Men jeg får ta sjansen på å stille spørsmålet mitt på nytt:

Mange i denne tråden sier at de helst vil fortelle om resultatene selv og slippe den der "jada, jada, jeg har hørt det alt"-følelsen. Dette gjelder kanskje i første rekke overfor de som sitter hjemme og venter på resultater, men i og med at du, 2ne, trekker frem den situasjonen hvor folk ved eksteriørringen fikk vite om dine LP-resultater, tolket jeg det dithen at det egentlig gjelder alle, også de som er på stevnet sammen med en selv (Fyttirakkern for en dårlig setning!)

Det er gjerne flere fra min klubb som er på samme stevne, og siden alle ikke har mulighet til å følge med på alle, er det helt vanlig at vi flyr rundt og spør hverandre om de vet hvordan det gikk med den og den. Dessuten er det jo flere andre måter å få vite resultater på, så sjansen er stor for at noen blir gratulert før de har rukket å si noe selv til den som gratulerer. Jeg har aldri sett på det som "feil" før. Jeg har ikke lyst til å gå rundt og fornærme noen uten å mene det, så derfor lurer jeg altså på hvor grensa går for hva en kan si og gjøre?

Jeg mener jo at du leste mitt innlegg på verst tenkelige måte, i og med at du klarer å spørre som du gjør etterpå. Selvsagt er det lov å se andre gå, selvsagt er det lov til å gratulerer folk, selvsagt er det lov å høre på speakeranlegget, selvsagt er det lov å sjekke resultatlista - og for all del, om du blir spurt om hvordan det gikk med Helga og Britt, så fortell hva pokker du vil. Som jeg skreiv i det innlegget du sikter til, så ble jeg hverken sur, sint, lei meg eller fornærmet over å bli gratulert. Jeg takket og ble glad for gratulasjonene også, jeg har aldri klemt så mange frivillig på en og samme dag før, jeg. Det er ikke det som er greia her i det hele tatt. Men når det blir spurt om det betyr noe HVEM som formidler resultatet videre, så gjør det det, for oss sære, som har dårlig folkeskikk og tør å tenke noe så frekt som at det hadde vært morsommere, hyggeligere og koseligere om man hadde fått formidle den gode nyheten selv. Da er man helt sikkert direkte uhøflig, rett og slett..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er veldig kjekt å få fortelle litt større nyheter selv, og jeg setter veldig mye pris på at mine "hundevenner" spør om jeg helst har lyst til å være først ute selv. :blink: Men jeg hadde nok ikke blitt sur hvis noen hadde lagt det ut, med mindre jeg allerede har sagt at jeg vil gjøre det selv, også gjør de det likevel. Men det er jo ikke alle som kjenner meg så godt at de vet hva jeg foretrekker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Følelser derimot, kan ingen argumentere seg bort fra. Jeg syns ikke trådstarter bør ha dårlig samvittighet for det hun har gjort, men hun bør likevel ha forståelse for venninnens reaksjon, nettopp fordi at når det er følelser involvert, så hjelper det ikke med fornuft.

Det må jeg si meg uenig i. Det eneste som hjelper når følelser er involvert, er fornuft. Det er det som skiller oss fra dyrene. Dyr handler stort sett instinktivt eller for å få dekket et umiddelbart behov. Vi har (hedligvis? dessverre?) fornuft nok til å lære at det i det lange løp kan lønne seg å ikke la følelsene styre våre handlinger til en hver tid. Vi slutter som regel å bæsje hvor og når som helst fordi vi føler for det, eller å grine fordi vi har lyst på pupp. Da kan vi lære oss å takke pent når noen gratulerer oss med en eller annen hyggelig begivenhet. Det koster begge parter mindre enn at vi skal være sure og spydige tilbake.

Man kan forstå folks følelser så mye man bare vil, men man gjør dem en bjørnetjeneste om man gir dem inntrykk av at man aksepterer hva som helst av atferd bare fordi de "følte for det".

Får håpe ingen leser noen resultatlister fra WW i Danmark nå da. Slik at folk får "sprukket boblen selv". :whistle:

Jeg regner med at DKKs webmaster blir overrent av følelsesladd e-post fra sinte/ulykkelige/skuffa vinnere over helga, ja ... ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hunderesultater O.l. synes jeg det bare er hyggelig om folk offentliggjør før meg/ gratulerer.

Private affærer som graviditet, giftemål o.l. vil jeg selvsagt meddele selv, men de fleste klarer da å se forskjellen på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke helt greia med å lage styr av slikt, for det er et offentlig arrangement med offentlige resultater som ikke er taushetsbelagt på noen som helst måte. Vil man ikke at folk skal spre resultater, så får man da melde seg på steder ingen andre man kjenner starter på da...

Signerer denne.

Hadde det vært noe privat så hadde jeg kanskje kunne tenkt meg om en gang eller to, evt sendt grattulasjon på mail eller tlf, men på et slikt offentlig arrangemang hvor mange vet resultatene og hvem som helst kan gå inn og sjekke hadde jeg nok kunne sendt en offentlig grattulasjon på FB. For min egen del blir jeg bare glad for en grattulasjon så lenge det var noe offentligheten skulle vite, og ikke noe privat jeg ville holde for meg selv av en eller annen grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må jeg si meg uenig i. Det eneste som hjelper når følelser er involvert, er fornuft. Det er det som skiller oss fra dyrene. Dyr handler stort sett instinktivt eller for å få dekket et umiddelbart behov. Vi har (hedligvis? dessverre?) fornuft nok til å lære at det i det lange løp kan lønne seg å ikke la følelsene styre våre handlinger til en hver tid. Vi slutter som regel å bæsje hvor og når som helst fordi vi føler for det, eller å grine fordi vi har lyst på pupp. Da kan vi lære oss å takke pent når noen gratulerer oss med en eller annen hyggelig begivenhet. Det koster begge parter mindre enn at vi skal være sure og spydige tilbake.

Man kan forstå folks følelser så mye man bare vil, men man gjør dem en bjørnetjeneste om man gir dem inntrykk av at man aksepterer hva som helst av atferd bare fordi de "følte for det".

Jeg regner med at DKKs webmaster blir overrent av følelsesladd e-post fra sinte/ulykkelige/skuffa vinnere over helga, ja ... ;-)

Jeg formulerte meg nok litt klønete der, eller kanskje du bare misforsto. Det jeg mente var selvsagt ikke at man ikke skal bruke fornuften sin til å oppføre seg. Følelsene kan man ikke stoppe likevel. Man kan føle seg sint og såret, uten at man trenger å utagere.

Jeg mente ikke ett eneste sekund at vi skal se bort fra skikk og bruk og alt det som gjør at samfunnet vårt fungerer bare fordi vi føler oss fornærmet. Men at følelsene ER der, det kan vi ikke stoppe med noen som helst fornuft.

Håper det var oppklarende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke noe å bli sur for, og det er heller ikke TS sitt tilfelle jeg diskuterer, fordi dette sto også i første innlegget:

Jeg diskuterer dette:

Og da blir svarene sånn:

Nei, jeg hadde ikke blitt sur om noen laget et gratulasjonskort og la ut på facebook, hjemmeside eller whatever. Man blir ikke sur for å bli gratulert, det er - stort sett - hyggelig ment, det.. Men ja, det betyr noe HVEM som formidler et slikt resultat videre. Og noen ganger, så har man faktisk lyst til å være den som forteller det selv, selv om man tydeligvis må reise til Gokk der ingen skulle tru at nokon kunne bu i smug for at det skal være mulig.

Det ser ut som at dette er noe som engasjerer meg veldig, og det er det jo egentlig ikke. Jeg syns bare det er litt hyklersk å snakke om andres manglende folkeskikk, når hele problemet kan unngås ved å stille et enkelt spørsmål: "Gjør det noe om jeg offentliggjør de gode resultatene nå?"

Men, hovedpoenget med en gratulasjon er kanskje å være først ute? De som gratulerer som nr 2, 3 eller 7, mener det sikkert ikke like mye som den som gjorde det først? :whistle:

Uthevet: Her bør man jo skille på private og offentlige ting. Stevne/utstillingsresultater feks vil jo oftest bli lagt ut i offentligheten av arrangørene og da er det vel ikke spesielt privat lenger uansett, mens andre ting som ikke legges ut på nettet for allmenheten er mere privat, feks vis noen er gravid.

Når det gjelder gratulasjoner så har det vel ikke noe og si når man grattulerer, men enkelte er jo skikkelig engasjerte og spente på sine venner og kjente's vegne når det sjer noe og følger godt med, og går det bra da så er det jo litt gøy og grattulere. Jeg har heller aldri slitt med at jeg ikke får fortalt selv, for de fleste kommer jo og grattulerer og samtidig spør de jo om detaljer og da får man jo fortelle hva som skjedde selv :whistle:

Kort fortalt så synes jeg ikke det er natturlig og mene at folk skal spørre om tillatelse til og fortelle noe som allerede er offentliggjort. Er det ikke offentliggjort så blir det noe annet :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uthevet: Her bør man jo skille på private og offentlige ting. Stevne/utstillingsresultater feks vil jo oftest bli lagt ut i offentligheten av arrangørene og da er det vel ikke spesielt privat lenger uansett, mens andre ting som ikke legges ut på nettet for allmenheten er mere privat, feks vis noen er gravid.

Når det gjelder gratulasjoner så har det vel ikke noe og si når man grattulerer, men enkelte er jo skikkelig engasjerte og spente på sine venner og kjente's vegne når det sjer noe og følger godt med, og går det bra da så er det jo litt gøy og grattulere. Jeg har heller aldri slitt med at jeg ikke får fortalt selv, for de fleste kommer jo og grattulerer og samtidig spør de jo om detaljer og da får man jo fortelle hva som skjedde selv :)

Kort fortalt så synes jeg ikke det er natturlig og mene at folk skal spørre om tillatelse til og fortelle noe som allerede er offentliggjort. Er det ikke offentliggjort så blir det noe annet :)

Hunderesultater (utstilling, konkurranser) blir jo som oftest offentliggjort etterhvert, men ikke samme kveld. Har jeg mulighet til å fortelle det selv før det popper opp på dogweb eller klubbers hjemmesider, foretrekker jeg det, selv om det blir "offentlig" senere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uthevet: Her bør man jo skille på private og offentlige ting. Stevne/utstillingsresultater feks vil jo oftest bli lagt ut i offentligheten av arrangørene og da er det vel ikke spesielt privat lenger uansett, mens andre ting som ikke legges ut på nettet for allmenheten er mere privat, feks vis noen er gravid.

Når det gjelder gratulasjoner så har det vel ikke noe og si når man grattulerer, men enkelte er jo skikkelig engasjerte og spente på sine venner og kjente's vegne når det sjer noe og følger godt med, og går det bra da så er det jo litt gøy og grattulere. Jeg har heller aldri slitt med at jeg ikke får fortalt selv, for de fleste kommer jo og grattulerer og samtidig spør de jo om detaljer og da får man jo fortelle hva som skjedde selv :)

Kort fortalt så synes jeg ikke det er natturlig og mene at folk skal spørre om tillatelse til og fortelle noe som allerede er offentliggjort. Er det ikke offentliggjort så blir det noe annet :)

Nå er det vel bare de store utstillingene, som verdensvinner og Crufts, som har den servicen at de oppdaterer resultatene løpende i løpet av stevnet. Det har rett nok kommet BIG og BIS-resultater fra NKK Trondheim allerede, men det er ikke noe sted - foreløpig - hvor resterende resultater er offentliggjort. De "vanlige" utstillingene offentliggjør ikke resultater før de kommer på dogweb, og det kan jo ta flere uker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh, poenget er nå vel noe sånn som at hvem som helst kan stå rundt en ring og se hvem som vinner. Det er offentlig. Altså kan hvem som helst utbasunere det til hele verden - gitt at de ikke vet hvem du er.

Ser ikke problemet - bruk nå litt almenn skjønn? Om det er bestevenninna di så kan du jo alltids holde igjen om hun er så sær at hun vil si noe selv - men om det er noen langt ute i periferien så er det vel ikke aktuelt å nevne det engang?

Aldri vært borti noen som har nektet meg / andre å legge ut resultater, det er jo igjen bare bikkjer? Men det finnes kanskje de som har sidestilt bikkjeresultater med egne resultater i livet...? Jeg har iallefall beholdt mine karakterer, mine personlige oppnåelser og slikt som høyerestående enn om bikkja rykker opp en klasse i lp. Gøy det liksom - men .... Det er bare ei bikkje. Ikke et barn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh, poenget er nå vel noe sånn som at hvem som helst kan stå rundt en ring og se hvem som vinner. Det er offentlig. Altså kan hvem som helst utbasunere det til hele verden - gitt at de ikke vet hvem du er.

Ser ikke problemet - bruk nå litt almenn skjønn? Om det er bestevenninna di så kan du jo alltids holde igjen om hun er så sær at hun vil si noe selv - men om det er noen langt ute i periferien så er det vel ikke aktuelt å nevne det engang?

Aldri vært borti noen som har nektet meg / andre å legge ut resultater, det er jo igjen bare bikkjer? Men det finnes kanskje de som har sidestilt bikkjeresultater med egne resultater i livet...? Jeg har iallefall beholdt mine karakterer, mine personlige oppnåelser og slikt som høyerestående enn om bikkja rykker opp en klasse i lp. Gøy det liksom - men .... Det er bare ei bikkje. Ikke et barn :)

Jasså, er ikke hunder barn? Næhei? Vel vel, tusen takk for opplysninga. Det slo deg ikke at man liker hunder nettopp fordi de er hunder, kanskje?

At du ikke oppnår rare greiene med bikkja di, det er helt greit, det er faktisk opp til deg hva du ønsker å legge i DITT hundehold. Men dropp den der agendaen du tydeligvis har mot alle oss som har hund for noe annet enn det å ha en turkompis, gidder du? Og skal du argumentere om å få respekt for ditt hundehold, så bør du muligens starte med å utvise bittelitt respekt for andres hundehold først..

Det er noen år siden jeg var ferdig på skolen, så "personlige oppnåelser" går liksom ikke på karakterer fra skolen lenger. At du ikke klarer å forstå at det å jobbe med en hund, kanskje over tid, kanskje overvinne noen vanskeligheter, at det kanskje går under "personlige oppnåelser" - selv om det er BARE en hund? At det kanskje ikke bare går på selve BIKKJA, men også mennesket som har trent denne hunden, og kanskje overvunnet sjeanse eller konkurransenerver eller prestasjonsangst eller whatever. At man kanskje er nødt til å ha et lite snev av kunnskap om hund og hvordan de lærer for å kunne gjøre det såpass greit i konkurranser at det er noe å være stolt av? Så hvorfor uttaler du deg egentlig om hvor "gøy det er liksom"? Har du i det hele tatt PRØVD det selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde blitt veldig glad for en sånn gratulasjon jeg! Ser at noen liker å fortelle selv, men herlighet, å bli sur er jo bare utrolig dumt!

For meg spiller det ingen rolle, det at folk informerer om det betyr jo at dem bryr seg og det hadde jeg nok blitt veldig glad for :)

Er veldig forsiktig selv med å legge ut andres resulater. Reaksjonene til folk er ikke alltid like lett å spå.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At du ikke klarer å forstå at det å jobbe med en hund, kanskje over tid, kanskje overvinne noen vanskeligheter, at det kanskje går under "personlige oppnåelser" - selv om det er BARE en hund? At det kanskje ikke bare går på selve BIKKJA, men også mennesket som har trent denne hunden, og kanskje overvunnet sjeanse eller konkurransenerver eller prestasjonsangst eller whatever. At man kanskje er nødt til å ha et lite snev av kunnskap om hund og hvordan de lærer for å kunne gjøre det såpass greit i konkurranser at det er noe å være stolt av?

Jeg ser framdeles ikke noen grunn til å kalle folk frekk fordi de er glad på mine vegne, og forteller andre om et offentlig resultat - oppnådd i en offentlig framstilt konkurranse. Jeg synes jeg så at en av spillerene på tippeligalaget i byen (som jeg kjenner) ble sur på meg fordi jeg gikk og fortalte folk at de vant 4-0 mot lag "xyz"? Eller at søskenebarnet mitt som scoret for lilleputtlaget da de utrolig nok vant fotballturneringen de har trent til i ett år - tror du han kaller meg frekk når jeg forteller hans tante og onkler om seieren? Utstillinger eller hundesport er ikke noe særegent, alle sporter krever kunnskap og trening. Det er første gangen jeg hører at man ikke skal gå ut med resultater fra offentlige konkurranser. Det høres rett og slett litt rart og nesten egoistisk ut? :)

Men man har jo respekt for mennesker i verden (uansett hvor hardt du kanskje prøver å argumentere for at man ikke har det, sorry å skuffe deg ;) ) - gitt at folk faktisk sier i fra. For det er IKKE normalt for meg å gå rundt og late som jeg ikke er glad på andres vegne, altså vil jeg "per normal" rope ut til hele verden hvor stolt jeg er over familie eller venner. Om jeg ikke skal si noe må jeg legge inn et "unntak" - ikke noe problem - men jeg forstår det ikke helt :) Som er årsaken til at jeg skrev i tråden. Det er da basic human 101 å ta hensyn til hva andre ber deg om, men det gir forutsetningen at folk faktisk sier i fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...