Å leve med en mynde

[Flyfilla]

Jeg har en forkjærlighet for mynderasene.... Utseendemessig er de flotte alle sammen, mens gemyttet til f eks Whippeten er jo veldig tiltalende Min AH har en whippetbestis hun løper mye med. Eneste hunden som klarer holde følge med henne

Men slipper vi de i skogen, klarer whippeten å kutte seg opp bestandig Og den skader seg med jevne mellomrom, selv på store gressplener, i tærne ol. I tillegg er det like morsomt å trene den som en kjøkkenstol, når det kommer til lydighet/triks....

Så da tenker jeg at jeg får holde meg til vhorster eller lignende neste gang. Litt mer hardført og bittelitt mer i hue (og ja, den skal bli med meg på jakt) Men hver gang man ser en mynde så får man jo lyst på en like vel....

Så dere som har mer greie på mynder: Hvem er mest givende å trene og er mest allround i gemyttet?

Og hvem tåler best å være mye ute i skogen?

[KristinR]

Som eier av saluki og kun de siste 5 månedene med erfaring vet jeg ikke om jeg kan bidra med noe. Orientalske mynder kan nok ikke sies å være mest "allround" i gemyttet. Der vil jeg tro whippet og greyhound er enklere.

Salukien min er ikke spesiellt givende å trene. Hun blir lei sånn ca med en gang

Men gud så herlig hun er likevel

Salukien min får ofte små rift under buken pg mellom lårene når hun er i skogen og løper. Ikke de store skadene, men små risp og skrubbsår. Nå skal det sies at jeg har en korthåret saluki som nok har enda kortere pels enn den sletthårete.

Jeg gjetter på at whippeten er enklere å trene enn min hund. Det sies nå at whippeten er den mynden som er minst "myndete".

Men det du sier om at vorsteh har bittelitt mer i hue går jeg ikke helt med på. Salukien min er mye kjappere å finne løsninger på problem enn boxeren min. Hun orker bare ikke å gjøre det om jeg sier hun skal gjøre det. Hun er selvstendig og vil bestemme selv når hun skal utføre noe. Jeg har helt slått fra meg myten om at mynder har en hjernecelle og at den som regel er på ferie liksom

[Tonje]

Tja,at de er like moro å trene med som en kjøkkenstol vet jeg ikke helt om jeg er med på selv om de er noe ganske annet enn en BC. Jeg har min andre whippet nå og vi har akkurat startet med agility,noe jeg også drev litt med min forrige. Og helt klart,man må være mer kreativ,ha mer tålmodighet og ikke de høyeste ambisjonenen om man skal trene med en whippet,men de er slettes ikke umulige. Man må bare innse at de ikke gidder allverdens med repetisjoner og at de må ha god belønning for innsatsen,de jobber som oftest ikke gratis nei.

Men jeg vet også at det er store forskjeller på whippeter hva lekelyst angår,og har du en lekegal whippet så ER det lettere å trene med den enn den som ikke helt ser det store i en pølsebit.

Ang skader så er det ikke til å unngå at de får litt småsår og rifter av å frese rundt som de gjør og uten noen som helst beskyttelse av pels,fett eller tykk hud. Men jeg har ikke hatt store skader på mine. Den forrige som ble 5 år løp mye løs og måtte sy en gang. Min nåværende har sydd to ganger iløpet av sitt snart 3-årige liv. Mulig det er mye det,men såpass må man tåle som whippeteier hvertfall Jeg synes ikke det er et problem. Jeg vet også at en del oppdrettere fjerner ulveklør,men begge mine har/hadde sine i behold og har aldri hatt problemer med dem.

Alle myndene tåler å være i skogen,den som vil takle det dårligst må vel være italieneren som nok vil slite litt på vinteren. Min er i skogen nesten hver dag og løper villmann,både sommer og vinter(men krever et godt dekken på vinteren). De større myndene vil jeg anta er enda mer hardføre enn whippeten,hvertfall de med litt mer pels vil jo tåle mer kulde.Det eneste jeg mener vil skorte på hvor hardfør en whippet er vil være kulda på vinters tid. Men det kan fikses med gode dekken. Ellers er de fit for fight som jeg har erfart det.

En vhorster er nok litt mer hardfør, men at de har mer i hue er jeg faktisk ikke helt med på

[Tøfflus]

Hvem er mest givende å trene og er mest allround i gemyttet?

Og hvem tåler best å være mye ute i skogen?

Hva skal du trene? Det er litt vesentlig å vite før man kan svare

Hva mener du med allround i gemytt, hva er du ute etter?

Og hva er mye ute i skogen, hva skal de tåle?

Naturlig nok vil en korthårshund skrubbe seg mer enn en lang da de ikke har den samme pelsbeskyttelsen så det er nok ikke noe myndefenomen det her. Heller at de faktisk ER så hardføre at de utsetter seg for litt skrubb og rubb da det bryr dem mindre

At de ikke har noe mellom øra går vel mer på det at de ikke alltid gidder gjøre det vi vil de skal gjøre når vi vil det, men heller gjør det når det passer dem, OM det passer dem da. Men du vil nok fort finne ut at den ikke er så "dum" når den lurer deg trill rundt på noe du trodde du hadde kontroll på

Ellers er det hyggelig å lese at du liker mynderasene da Selv kan jeg ikke være foruten saluki og de er ikke bare vakre, men brukandes også til det jeg liker å gjøre

[Lola Pagola]

Men hvorfor skader de seg så lett? Casper er like kortpelset som en whippet, like lite under magen, og han freser rundt i skogen som en villmann, men (bank i bordet) har han aldri fått noen skader, ikke noen rifter engang. Så hva er det som gjør at mynder skader seg så lett? Er det noe i myten om at hvis man slipper dem løs, så løper de helt til de kræsjer i et tre eller faller død om?

(edit; hadde ikke lest hele tråden før jeg svarte, det har jeg nå)

[bardmand]

Men hvorfor skader de seg så lett? Casper er like kortpelset som en whippet, like lite under magen, og han freser rundt i skogen som en villmann, men (bank i bordet) har han aldri fått noen skader, ikke noen rifter engang. Så hva er det som gjør at mynder skader seg så lett? Er det noe i myten om at hvis man slipper dem løs, så løper de helt til de kræsjer i et tre eller faller død om?

(edit; hadde ikke lest hele tråden før jeg svarte, det har jeg nå)

Nei, jeg er faktisk ikke med på at mynder er spesielt utsatt for skader. Det er også veldig individuelt. Akkurat som med folk, er noen hunder (deriblant regnet mynder) mer klumsete enn andre. Jeg har hatt tre whippets: To som knapt nok har skadet seg noen gang, og en som fikk rifter og kutt nå og da.

Når det er sagt: Risikoen for skader øker selvsagt proporsjonalt med fart, hvor vanskelig terreng hunden løper i, og hvor fokuserte de er på det de jager. Og, ja, selvsagt fungerer vektstangprinsippet på de lange beina dersom de skulle komme til å stikke et av dem ned i et gjerdehull mens de er i full fart. MEN: Mynder har som regel også både hode og reaksjonsevne som matcher farta de er bygd for (i de fleste tilfeller).

Man må dessuten veie det positive opp mot det negative: Andre skjelett- og muskelskader, HD, AA, belastningskader på grunn av vekt eller rask vekst, samt patellaluksasjon er temmelig lite utbredt blant myndegruppens raser sammenlignet med en del andre grupper.

[Flyfilla]

Hva skal du trene? Det er litt vesentlig å vite før man kan svare

Hva mener du med allround i gemytt, hva er du ute etter?

Og hva er mye ute i skogen, hva skal de tåle?

Naturlig nok vil en korthårshund skrubbe seg mer enn en lang da de ikke har den samme pelsbeskyttelsen så det er nok ikke noe myndefenomen det her. Heller at de faktisk ER så hardføre at de utsetter seg for litt skrubb og rubb da det bryr dem mindre

At de ikke har noe mellom øra går vel mer på det at de ikke alltid gidder gjøre det vi vil de skal gjøre når vi vil det, men heller gjør det når det passer dem, OM det passer dem da. Men du vil nok fort finne ut at den ikke er så "dum" når den lurer deg trill rundt på noe du trodde du hadde kontroll på

Ellers er det hyggelig å lese at du liker mynderasene da Selv kan jeg ikke være foruten saluki og de er ikke bare vakre, men brukandes også til det jeg liker å gjøre

Hadde jeg eid en mynde så hadde det nok for det meste blitt litt enkel lydighet og triks. Må nok bli en "ekstrahund", som får mye mosjon. Men med trenbarhet så kommer innkalling inn. Og det virker som det f eks er lettere å kalle inn Grey og Whippet, med Whippet på god førsteplass. Men her er det bare å trene mye så klart. Godt vant med å trene løpedyr med jaktlyst fra før, selv om de fungerer på litt annen måte

Med gemytt tenker jeg på at det f eks er forskjell på en Aztawakh kontra en Grey.Hvor reservert osv

Salukien er aldeles nydelig En hvit eller lys brun korthår står på ønskelisten også Bor endel av de i nabolaget her jeg bor, og man får jo lyst til å pelle en med seg hjem

Mener ikke at vhorster er smartere, eller at myndene er dumme, det var dårlig formulert hehe Mer det at myndene KAN, de føler bare ikke behovet

[Guest Jonna]

Har selv sjekket litt rundt litt mer "førerorienterte" mynde raser.

Og kom fram til har Spansk Galgo er en litt mer sosial type enn de andre mynde rasene (etter å ha hilst og mailet med oppdrettere).

Har også undersøkt litt rundt Ungarsk Mynde, som også skal være av en litt mer orientert type. Men har ikke fått det bekreftet ved personlig møte enda.

[Flyfilla]

Har selv sjekket litt rundt litt mer "førerorienterte" mynde raser.

Og kom fram til har Spansk Galgo er en litt mer sosial type enn de andre mynde rasene (etter å ha hilst og mailet med oppdrettere).

Har også undersøkt litt rundt Ungarsk Mynde, som også skal være av en litt mer orientert type. Men har ikke fått det bekreftet ved personlig møte enda.

Jeg har og sett endel på Spansk Galgo. Den blir jo skrytt opp i skyene, men siden disse ofte er til omplassering, eller hos ferske eiere, så pleier jo ting å bli litt vel rosenrødt. Hadde egentlig bestemt meg for at om det ble en mynde med størrelse, måtte det bli en slik eller en Grey. (Sistnevnte krever jo en varebil men )

Litt redd det å eie mynde blir som med huskylivet. Helt umulig å bare holde seg til en

[Guest Jonna]

Jeg har og sett endel på Spansk Galgo. Den blir jo skrytt opp i skyene, men siden disse ofte er til omplassering, eller hos ferske eiere, så pleier jo ting å bli litt vel rosenrødt. Hadde egentlig bestemt meg for at om det ble en mynde med størrelse, måtte det bli en slik eller en Grey. (Sistnevnte krever jo en varebil men )

Litt redd det å eie mynde blir som med huskylivet. Helt umulig å bare holde seg til en

De Galgoene som ofte er til omplassering er uregistrerte hunder som er hentet fra Spania. Hunder som er dumpet som løpshunder, og reddet av "tilfeldige" eller rednings organisasjoner.

Jeg hadde nok reist og hilst litt på de før du forkaster de helt. Jeg har vært så heldig at jeg har møtt 3 stk i hverdagen, hos forsjellige folk. Og endel på utstilling. Noen av de voksene importene er litt mer skye, men jeg tror det har like mye med sosialisering å gjøre. Skjeldent jeg har sett det på de som er født i norden.

[Flyfilla]

De er absolutt ikke forkastet Gemytt og størrelse putter de i "vil ha" kategorien. Har og sett på Greyhound fra kenneler som driver med løpshunder. Greys herfra er jo mindre, med mer løpsfasong i kroppen. Noe jeg syns er penere enn mange av de ekstremt dypbrysta utstillingsgreysa.

Mynder er virkelig undervurderte familiehunder

[Tøfflus]

*trening*

Enkel lydighet er ikke uoverkommelig med de fleste mynderasene, noen er bedre, andre verre. Og jeg vil mene at en whippet ligger et hakk foran de fleste og muligens afgansk mynde hakket verre (men ingen regler uten unntak altså). Selv har jeg en enkel hverdagslydighet på mine salukier og de er som de fleste andre hunder, er det noe som er litt mer intressant enn meg kommer de etterpå, men stort sett når jeg kaller. Jeg har hatt dem i alle sjangre, noen har tatt år og dag og snørr og tårer å få slik, andre ble "født" til det. Har akkurat fått inn en 15 mnd som aldri har vært trent og hun er pr nå den mest lydhøre av dem.

Triks har vi også fått til, men det er liksom ikke pri i min verden

Med gemytt tenker jeg på at det f eks er forskjell på en Aztawakh kontra en Grey.Hvor reservert osv

På disse er det stor forskjell ja. Azawakhen er vel den mest "spesielle" av dem alle. De fleste mynderaser er vennlige og hyggelige hunder, dog kan være noe reserverte, altså uinteresserte, i andre enn sine egne mennesker. Mine har ikke lest standarden for saluki for de parkerer på de fleste, litt mer på enkelte som de fester seg ved.

Salukien er aldeles nydelig En hvit eller lys brun korthår står på ønskelisten også Bor endel av de i nabolaget her jeg bor, og man får jo lyst til å pelle en med seg hjem

Bare for å pirke; brun korthår tror jeg neppe det bor mange av i ditt nabolag Det finnes nemlig ikke, meg bekjent, noen brune korte i Norge (faktisk er det et fåtall av brune lange også). Derimot finnes det iaf to i Finland, mine barnebarn, og et par i Sverige. Derimot har vi iaf to røde korte i Norge, en i nord og en i Oslo. Det finnes også noen lyse korte, men majoriteten her til lands er lange. Og det med å pelle en med seg hjem, vi er flere som venter kull om ikke så altfor lenge, hihi. Hvor bor du?

Mener ikke at vhorster er smartere, eller at myndene er dumme, det var dårlig formulert hehe Mer det at myndene KAN, de føler bare ikke behovet

Ang spanjakkene; så absolutt en mynderase som er underpri i "familien" vår. Men, de har ofte mye mere lyd enn de fleste andre myndene. Det sies også at skotsk hjortehund er den rasen som er lettest ifht løs og holde seg i nærheten, de har ikke den store runderingen som mange av de andre. Whippen er vel også kjent for å være lett å ha med å gjøre i så måte. Saluki er ingen umulius, men det finnes mange versjoner av den.

Men hvis du seriøst vurderer mynde vil jeg anbefale deg å sile ut de rasene du er mest intressert i og kontakte så mange eiere og oppdrettere du kan, samt besøke dem og se og hilse på i "normale" situasjoner, ikke bare fx på utstilling.

Lykke til

[Flyfilla]

Enkel lydighet er ikke uoverkommelig med de fleste mynderasene, noen er bedre, andre verre. Og jeg vil mene at en whippet ligger et hakk foran de fleste og muligens afgansk mynde hakket verre (men ingen regler uten unntak altså). Selv har jeg en enkel hverdagslydighet på mine salukier og de er som de fleste andre hunder, er det noe som er litt mer intressant enn meg kommer de etterpå, men stort sett når jeg kaller. Jeg har hatt dem i alle sjangre, noen har tatt år og dag og snørr og tårer å få slik, andre ble "født" til det. Har akkurat fått inn en 15 mnd som aldri har vært trent og hun er pr nå den mest lydhøre av dem.

Triks har vi også fått til, men det er liksom ikke pri i min verden

På disse er det stor forskjell ja. Azawakhen er vel den mest "spesielle" av dem alle. De fleste mynderaser er vennlige og hyggelige hunder, dog kan være noe reserverte, altså uinteresserte, i andre enn sine egne mennesker. Mine har ikke lest standarden for saluki for de parkerer på de fleste, litt mer på enkelte som de fester seg ved.

Bare for å pirke; brun korthår tror jeg neppe det bor mange av i ditt nabolag Det finnes nemlig ikke, meg bekjent, noen brune korte i Norge (faktisk er det et fåtall av brune lange også). Derimot finnes det iaf to i Finland, mine barnebarn, og et par i Sverige. Derimot har vi iaf to røde korte i Norge, en i nord og en i Oslo. Det finnes også noen lyse korte, men majoriteten her til lands er lange. Og det med å pelle en med seg hjem, vi er flere som venter kull om ikke så altfor lenge, hihi. Hvor bor du?

Ang spanjakkene; så absolutt en mynderase som er underpri i "familien" vår. Men, de har ofte mye mere lyd enn de fleste andre myndene. Det sies også at skotsk hjortehund er den rasen som er lettest ifht løs og holde seg i nærheten, de har ikke den store runderingen som mange av de andre. Whippen er vel også kjent for å være lett å ha med å gjøre i så måte. Saluki er ingen umulius, men det finnes mange versjoner av den.

Men hvis du seriøst vurderer mynde vil jeg anbefale deg å sile ut de rasene du er mest intressert i og kontakte så mange eiere og oppdrettere du kan, samt besøke dem og se og hilse på i "normale" situasjoner, ikke bare fx på utstilling.

Lykke til

Mente ikke at det bor brune korthår her, bare endel Salukier Og de er vel langhårede alle sammen ja Gått på kurs med noen av de. Cred til eier, for å starte med konk. lydighet!

Har ikke planer om å kjøpe ny hund på en stund, men er greit å planlegge tilfelle noe skjer. Mistet en husky brått ifjor vinter, så man vet jo aldri.

[Djervekvinnen]

Jeg stortrives med mynde! Jeg har ikke vært borti noen rifter på Nitro, selv om han er veldig aktiv i skog og mark og herjer villt og hemningsløst med min andre hund. Har hørt om gummihuden, at det lett kan bli rifter, men har ikke opplevd det selv. Tanken har slått meg om dette kan ha noe med arv å gjøre (kvalitet/styrke på hud, men jeg vet ikke)

Jeg syns grey og whippet er mynde nok for min smak.. Kunne ikke tenkt meg noe mer sær og reservert type hund. (har hørt at andre mynder kan være det) Har ikke møtt noen whippets eller grey som har vært speisiellt sære, reserverte eller nervøse som noen skal ha det til. Mye turbo og glede ja. Spinnvill og gira. Morsomt å se

Jeg elsker at de er så myke og lette å ha med å gjøre. Men når man går ifra dobermann til mynde, så legger man kanskje ekstremt mye merke til dette, så kan jo hende andre syns mynder kan være en utfordring alt etter som hva de er vant til fra før.

Nitro er utspekulert, smart, humoristisk, sjarmerende, glad og snill. Han er litt som en hippie- make love not war. Han har vist rasens gode side, og jeg har blitt bitt av greyhound basillen! De kan brukes til mer enn man skulle tro. Er hardfør og liker å bruke hodet og trene. Selv om det ikke går i turbofart. (utenom når de løper) Vakre er de også! Jeg syns selv løpsgrey ikke er spesiellt fine.. De prioriterer ikke akkurat utseendet der, og de kan se litt forskjellig ut. Men show greys er vakre!

Og så må det være litt størrelse på myndene syns jeg Da blir de ekstra imponerende.

Jeg anbefaler mynde på det varmeste, ihvertall ut ifra mine erfaringer. der finnes jo mange ulike typer mynder, så jeg er sikker på du finner din type.

[Guest Peersen]

Hei.

Jeg stortrives også med mynde, og kunne ikke helt tenke meg livet uten.

Det er viktig at en setter seg ned å tenker på hva en vil med hundeholdet sitt, tror jeg, om en skal velge en av mynderasene.

Om en liker veldig sosiale, ukompliserte hunder, er vel whippet, greyhound og galgo español det som ligger mest i tankene. Jeg vet at også ungarsk mynde er en hyggelig rase. Iallefall de jeg har møtt, både i Norge og Spania.

Så er det størrelsen , da Italieneren er jo superhyggelig, men liten. Renslighetsbiten kan nok også være ett problem der.

Når det gjelder skader, kommer det nok an på vilket terreng de løper i.... de er veldig flinke å sette beina rett Litt kutt og rifter kan det nok bli, om det er noe tett underskog, men store skader er det skjelden en ser. Men det er viktig at de får løpe ofte ! Om en mynde bare får løpe løs en gang i mnd.. er det jo ikke rart det går hardt for seg.

Og de løper ikke til de dør, eller krasjer inn i ett tre ! :D

Jeg har saluki, sloughi og azawakh.. og for å ta disse rasene, er salukien der som er mest omgjengelig, hyggelig mot fremmede og stort sett veldig sosial. Men det er også hun som har mest jaktinstinkt, og løper lengst fra oss, når de løper løse.

Hun er absolutt den som er værst på innkalling !

Sloughien er jo noe midt i mellom De er rimelig sosiale ( veldig individ avhengig ) rimelig greie på innkalling, kommer stort sett når du roper

Azawakhen er jo den mest ekstreme i myndeverdenen, etter min erfaring.

Utholdende, rask... og når de løper løse blir jeg ofte stående nærmest i ærefrykt og tenker bare på hvor usedvanelig vakre de er !

Grasiøse og eksplosive på en gang...

De er vakthunder . Bråker noe aldeles forferdelig når det kommer fremmede, men tier still når folk er kommet innafor døra.

Azawakhen er veldig selektiv, når det gjelder nye bekjenskaper... iallefall mine.

De behøver en dag, eller to , før de godtar fremmede som er myndevante... ellers er de helt uintresserte i andre mennesker enn de som er i familien.

Så er det jo det rare, da.... at de er perfekte på innkalling !

Løper aldrig lenger enn at de kan se meg hele tiden, og kommer så det suser når jeg roper på dem. Det kan jo komme av at de er helt utrolige matvrak, og tar ikke sjansen på å la en godbit gå forbi

Lykke til med valg av mynde !

Hilsen Anne Merethe

[DianaB]

Her er det to greyhounder-damer. Jeg vil tørre å påstå at det er fullt mulig å ha en like god grunnlydighet på disse langbente skapningen som det er på andre hunderaser. Jeg har trent lydighet med begge og tatt bronsemerke med den eldste. Det er såpass mye jobb at det er noe for spesielt interesserte, men det er fullt mulig, ikke minst lærer man mye om sin egen motivasjon

Angående skader så tror jeg, som flere andre her har påpekt før, at det er veldig individavhengig. Min eldste og mer forsiktige frøken skader seg svært sjeldent. Den yngste skader seg stadig vekk, men hun er også veldig klønete og elsker å løpe så fort hun kan mellom busker og trær.

Jeg synes at mynder er veldig gode allroundhunder, så lenge man vet hva man går til. Som tidligere skrevet her, noen myndetyper er særere enn andre. MEN står valget mellom en vorster og en mynde, ville jeg først og fremst tenkt meg om hva jeg skal bruke hunden til.

Det JEG synes er fint med mine to store er jo nettopp at de kan slites ut. Er vi ute et par timer, sover de godt resten av dagen. De kan selvfølgelig være med på lange turer, men de har et helt annet energinivå enn mange andre raser. De trenger ikke fem timer tur eller mental stimuli for å bli fornøyde. Det gjør dem til fine byhunder, nettopp fordi de ikke har den naturlige utholdenheten og drivkraften som mange andre raser har.

Og apropos særhet - jeg har vært veldig fornøyd med at mine to har vært som labradorvalper når de var små. Men ettersom de nå er tre og fire år, har de blitt mye særere og har fått lit mer av det "nervøse" kroppsspråket mynder er kjent for. De leker jo på en helt spesiell måte seg innimellom - løper og jakter uten at det hele blir så veldig fysisk - og er derfor forsiktige med andre store hunder som dytter og er mer rå i sin lek. Ut i fra det jeg forstår er det mange mynder som blir slik etter hvert, men jeg har aldri hørt om noen som tar usikkerheten et steg videre og blir aggressive.

[Guest Jonna]

Azawakhen er jo den mest ekstreme i myndeverdenen, etter min erfaring.

Utholdende, rask... og når de løper løse blir jeg ofte stående nærmest i ærefrykt og tenker bare på hvor usedvanelig vakre de er !

Grasiøse og eksplosive på en gang...

De er vakthunder . Bråker noe aldeles forferdelig når det kommer fremmede, men tier still når folk er kommet innafor døra.

Azawakhen er veldig selektiv, når det gjelder nye bekjenskaper... iallefall mine.

De behøver en dag, eller to , før de godtar fremmede som er myndevante... ellers er de helt uintresserte i andre mennesker enn de som er i familien.

Det har jeg lurt litt på. Om en mynde "ikke liker/ikke aksepterer" den nye i huset med en gang. Hvordan oppfører de seg rundt fremmede? Skygger de unna, ligger å følger med hele tiden? Eller bare "finnes ikke" personen? Og om en person presser seg på, hva skjer da?

Jeg vet hva gjeterhund rasene ofte gjør om de er ekstremt reserverte og trenger tid. Men jeg lurer på om Myndene har samme reaksjon.

Også litt hyggelig å høre at jeg ikke har bommet helt på den Ungarske Mynden

Siste jeg lurer litt på (kupper tråden litt). Hvordan er myndene å leve med sammen med andre raser? Jeg har desverre ikke hørt så alt for mye bra når man har gjeterhunder og mynder sammen. Det ender ofte i knall og fall da mynden tar (biter) bakbena til gjeterhunden. Begge de tilfellene jeg har hørt har det vært Greyhound.

[bardmand]

Det har jeg lurt litt på. Om en mynde "ikke liker/ikke aksepterer" den nye i huset med en gang. Hvordan oppfører de seg rundt fremmede? Skygger de unna, ligger å følger med hele tiden? Eller bare "finnes ikke" personen? Og om en person presser seg på, hva skjer da?

Her er vel det punktet der jeg opplever at det er store rase- og individforskjeller innad i gruppen. Har hørt om store mynder som slipper hvem som helst inn i huset, men kan vise veldig tydelig at de ikke vil slippe dem ut igjen! Har også opplevd mynder som er veldig vokale i sin misnøye med å ha fremmede i huset (knurring og bjeffing). Andre skygger unna. Hvordan de reagerer om man presser seg på dem, er like individuelt/raseavhengig, vil jeg tro (ikke at oppegående hundeeiere av noen rase lar fremmede presse seg på hunden sin om hunden viser at den ikke vil).

Siste jeg lurer litt på (kupper tråden litt). Hvordan er myndene å leve med sammen med andre raser? Jeg har desverre ikke hørt så alt for mye bra når man har gjeterhunder og mynder sammen. Det ender ofte i knall og fall da mynden tar (biter) bakbena til gjeterhunden. Begge de tilfellene jeg har hørt har det vært Greyhound.

Har ikke opplevd det du beskriver som noe problem (men har lite erfaring med greyhounds). Som alle andre hunder, tror jeg sosialisering med ulike raser er vesentlig. Dessuten er det forskjell på om to hunder møtes tilfeldig en eller to ganger, eller om de får tid til å lære hverandre å kjenne. Min whippet og lundehund kunne vel på mange måter knappest vært mer forskjellige, men de har lært å kommunisere og leke, og whippeten blir nå over seg av begeistring hver gang hun møter en annen lundehund. I tillegg er det nok litt forskjell på hva slags annen rase det er snakk om. Jeg opplever i hvert fall at mine whippets har vært mest glad i andre mynder, dernest settere og pudler, mens gjeterhunder og retrievere kanskje ikke er de foretrukne lekekameratene i utgangspunktet. Men det har kanskje litt med utvalget de har møtt å gjøre også.

[Zoey]

Siste jeg lurer litt på (kupper tråden litt). Hvordan er myndene å leve med sammen med andre raser? Jeg har desverre ikke hørt så alt for mye bra når man har gjeterhunder og mynder sammen. Det ender ofte i knall og fall da mynden tar (biter) bakbena til gjeterhunden. Begge de tilfellene jeg har hørt har det vært Greyhound.

Jeg kan kun svare ut i fra erfaringer med min egen whippet.

Jeg liker ikke å ha henne sammen med gjeterhunder (hun har vært sammen med aussie og bc) fordi de rett og slett gjeter henne.. Hun løper først, og gjeterhunden kommer etter. Det er kjempegøy helt til whipeten blir sliten og ønsker og stoppe. Ved flere tilfeller, med forskjellige hunder har jeg mått gå inn og hindre gjeterhunden i å nafse henne i beina for å få henne til å fortsette å løpe/flytte på seg etc. Så med andre ord, så har ikke problemet vært at mynden nafser på gjerethunden, men motsatt.

Min whippet går faktisk aller best sammen med bullehunder.. Staff, og amstaff er faktisk de jeg føler hun har det best sammen med. Det hender det blir litt knuffete lek for henne, men da trekker hun seg bare tilbake. Vi har også bodd sammen med amstaff, og det var bare hyggelig

[Guest Jonna]

Har ikke opplevd det du beskriver som noe problem (men har lite erfaring med greyhounds). Som alle andre hunder, tror jeg sosialisering med ulike raser er vesentlig. Dessuten er det forskjell på om to hunder møtes tilfeldig en eller to ganger, eller om de får tid til å lære hverandre å kjenne. Min whippet og lundehund kunne vel på mange måter knappest vært mer forskjellige, men de har lært å kommunisere og leke, og whippeten blir nå over seg av begeistring hver gang hun møter en annen lundehund. I tillegg er det nok litt forskjell på hva slags annen rase det er snakk om. Jeg opplever i hvert fall at mine whippets har vært mest glad i andre mynder, dernest settere og pudler, mens gjeterhunder og retrievere kanskje ikke er de foretrukne lekekameratene i utgangspunktet. Men det har kanskje litt med utvalget de har møtt å gjøre også.

Jeg kan kun svare ut i fra erfaringer med min egen whippet.

Jeg liker ikke å ha henne sammen med gjeterhunder (hun har vært sammen med aussie og bc) fordi de rett og slett gjeter henne.. Hun løper først, og gjeterhunden kommer etter. Det er kjempegøy helt til whipeten blir sliten og ønsker og stoppe. Ved flere tilfeller, med forskjellige hunder har jeg mått gå inn og hindre gjeterhunden i å nafse henne i beina for å få henne til å fortsette å løpe/flytte på seg etc. Så med andre ord, så har ikke problemet vært at mynden nafser på gjerethunden, men motsatt.

Min whippet går faktisk aller best sammen med bullehunder.. Staff, og amstaff er faktisk de jeg føler hun har det best sammen med. Det hender det blir litt knuffete lek for henne, men da trekker hun seg bare tilbake. Vi har også bodd sammen med amstaff, og det var bare hyggelig

De jeg har hørt/pratet med har jo hatt omvendt problem. At mynden har jaktet gjeterhundene. De har altså hatt begge deler i sin eier og slitt mest med Greyhound som feller gjeterhunden.

Men jeg har vel egentlig konkludert med at mynder og gjeterhunder ikke helt passer sammen atferdsmessig

[Guest Peersen]

Det har jeg lurt litt på. Om en mynde "ikke liker/ikke aksepterer" den nye i huset med en gang. Hvordan oppfører de seg rundt fremmede? Skygger de unna, ligger å følger med hele tiden? Eller bare "finnes ikke" personen? Og om en person presser seg på, hva skjer da?

De vil jo ikke bli tatt på av folk de ikke kjenner. De rygger unna, men vet hele tiden hvor de er.. ligger å følger med hele tiden.

Det er ok når folk sitter nede, men Auda bjeffer når folk reiser seg fra soffaen

[Guest Peersen]

Jeg har virkelig ikke prøvd å la folk trenge noen av mine azawakher opp i ett hjørne... tror ikke det er noen særlig god ide !

Men jeg kan jo tenke med at vi ville ha ett lite angrep på gang, ja !

De prøver jo å komme seg unna, så lenge det går , men om alle utveier er stengt, ville de nok forsvare seg.

Men det er jo ikke spesielt for azawakhen... det ville nok være resultatet for de fleste raser.

Azawakhen er ikke agressiv i utgangspunket, men de har sabla kort lunte !

de gir ingen varsel før det smeller !

[Djervekvinnen]

Jeg har min grey sammen med dobermann, og de går veldig fint overens. Men jeg tror dobermannen har lært han opp litt, for han leker ganske heftig og på samme måte som henne. Type bryting. Det blir lite jaktlek, fordi Nitro alltid ligger foran

Men jeg har prøvd å hatt han sammen med flere ulike hunder, også gjeterhunder, og ja det har blitt litt kræsj iblant fordi Nitro har en tendens å skal løpe de overende og lekebite i føtter. Med gjeterhunden så jeg at den ikke likte dette, så da skilte vi dem av.

Ulike raser leker forskjellig, så man må bare finne rette matchen. Nitro har vært grei med mange nye hunder og prøver å ta hensyn, men han er stor og voldsom i bevegelsene, så de fleste vi har møtt blir faktisk usikker på han. Han er den hunden jeg har sett, som er "vanskeligst" å introdusere til andre hunder pga dette. Han er snill som et lam, men har mye kropp og føtter å kontrollere, samt han er veldig rask i bevegelsene og det kan bli litt "over the top" for andre hunder. Mulig han roer seg mer med alderen, han er jo fortsatt unghund som bobler over av overlykkelig energi.

Men har man hunder sammen i hus, så tror jeg nok de blir vant til hverandre og lærer hverandre å kjenne. Jeg tror greyhound tilpasser seg uansett rase man skulle ha. Vet ikke om det gjelder de andre myndene. Hva mener dere som har andre mynder?

[Guest Peersen]

Jeg har min grey sammen med dobermann, og de går veldig fint overens. Men jeg tror dobermannen har lært han opp litt, for han leker ganske heftig og på samme måte som henne. Type bryting. Det blir lite jaktlek, fordi Nitro alltid ligger foran

Men jeg har prøvd å hatt han sammen med flere ulike hunder, også gjeterhunder, og ja det har blitt litt kræsj iblant fordi Nitro har en tendens å skal løpe de overende og lekebite i føtter. Med gjeterhunden så jeg at den ikke likte dette, så da skilte vi dem av.

Ulike raser leker forskjellig, så man må bare finne rette matchen. Nitro har vært grei med mange nye hunder og prøver å ta hensyn, men han er stor og voldsom i bevegelsene, så de fleste vi har møtt blir faktisk usikker på han. Han er den hunden jeg har sett, som er "vanskeligst" å introdusere til andre hunder pga dette. Han er snill som et lam, men har mye kropp og føtter å kontrollere, samt han er veldig rask i bevegelsene og det kan bli litt "over the top" for andre hunder. Mulig han roer seg mer med alderen, han er jo fortsatt unghund som bobler over av overlykkelig energi.

Men har man hunder sammen i hus, så tror jeg nok de blir vant til hverandre og lærer hverandre å kjenne. Jeg tror greyhound tilpasser seg uansett rase man skulle ha. Vet ikke om det gjelder de andre myndene. Hva mener dere som har andre mynder?

Greyhound og whippet er de rasene som lettest kan tilpasse seg andre raser.

Orientalerne er nok litt rasistiske

de trives best sammen med sine egne. Mine 2 azawakher er alltid sammen, sover sammen, leker sammen...

Vi har hatt besøk noen ganger av en oppdretter av sheltie's, og jeg tror ikke mine hunder helt vet hva disse merkelige hårete små greiene er for noe !

kan ikke leke med dem, bare går rundt og dytter forsiktig på dem .... akkurat som de er redd sheltiene skal gå i stykker...

[mara]

Mine whippeter kan heller ikke ha frilek med hvemsomhelst. Deres måte å leke på er mye løping om kapp, jaktlek, som noen hunder blir stressa/engstelige/irriterte av. Hanhunden min løper etter hunder, og kan nafse dem i beina om de ikke gidder løpe. Dette har det blitt konfliker av, ikke minst tror enkelte eiere at han er aggressiv når han jager. Men det er sånn de leker med hverandre! Løper gjerne bare i sirkel etterhverandre til en av dem blir slitne, da er liksom leken litt over.... Rare greier. Så de leker definitivt best med andre mynder, eller andre lettbeinte kjappe raser som f eks setter.

Tilgjengeligheten er nok også litt individuell, selv hos whippet som regnes som den lettest tilgjengelige mynden. Mine ELSKER familien, venner og generelt gjester inne hos oss, men om fremmede vil hilse på gata kan de godt bare stille seg opp å se en annen vei. Fullstendig ignorante, til enkeltes fortvilelse:-P

Hanhunden min har bronsemerke LP, og vi storkoste oss på kurs! Har nok ikke potensiale til mer enn kl. 2, men syns leken LP er ganske kult. Agility kan de også like, dog på lavt nivå.

Innkalling går veldig fint. Ingen av mine stikker av på tur (hanhunden har stukket til nabotispa med løpetid en gang eller to....), men de jakter vilt så det står etter!

Lykke til med valg av mynde, om det blir dette. De er hvertfall etter min mening verdens beste turkompiser og sengevarmere:-D Veldig sterke og utholdene, men kan også ha en inne-dag uten å stresse noe som helst..

JO, og skader. Det har vi ikke hatt, selvom det går vilt for seg. Sikkert veldig individuelt akkurat det der.