Gå til innhold
Hundesonen.no

Å leve med en mynde


Flyfilla

Recommended Posts

Jeg har en forkjærlighet for mynderasene.... :) Utseendemessig er de flotte alle sammen, mens gemyttet til f eks Whippeten er jo veldig tiltalende :D Min AH har en whippetbestis hun løper mye med. Eneste hunden som klarer holde følge med henne :D

Men slipper vi de i skogen, klarer whippeten å kutte seg opp bestandig :D Og den skader seg med jevne mellomrom, selv på store gressplener, i tærne ol. I tillegg er det like morsomt å trene den som en kjøkkenstol, når det kommer til lydighet/triks.... :innocent:

Så da tenker jeg at jeg får holde meg til vhorster eller lignende neste gang. Litt mer hardført og bittelitt mer i hue :banana: (og ja, den skal bli med meg på jakt) Men hver gang man ser en mynde så får man jo lyst på en like vel.... :D

Så dere som har mer greie på mynder: Hvem er mest givende å trene og er mest allround i gemyttet?

Og hvem tåler best å være mye ute i skogen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Som eier av saluki og kun de siste 5 månedene med erfaring vet jeg ikke om jeg kan bidra med noe. Orientalske mynder kan nok ikke sies å være mest "allround" i gemyttet. Der vil jeg tro whippet og greyhound er enklere.

Salukien min er ikke spesiellt givende å trene. Hun blir lei sånn ca med en gang :banana:

Men gud så herlig hun er likevel :)

Salukien min får ofte små rift under buken pg mellom lårene når hun er i skogen og løper. Ikke de store skadene, men små risp og skrubbsår. Nå skal det sies at jeg har en korthåret saluki som nok har enda kortere pels enn den sletthårete.

Jeg gjetter på at whippeten er enklere å trene enn min hund. Det sies nå at whippeten er den mynden som er minst "myndete".

Men det du sier om at vorsteh har bittelitt mer i hue går jeg ikke helt med på. Salukien min er mye kjappere å finne løsninger på problem enn boxeren min. Hun orker bare ikke å gjøre det om jeg sier hun skal gjøre det. Hun er selvstendig og vil bestemme selv når hun skal utføre noe. Jeg har helt slått fra meg myten om at mynder har en hjernecelle og at den som regel er på ferie liksom :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja,at de er like moro å trene med som en kjøkkenstol vet jeg ikke helt om jeg er med på selv om de er noe ganske annet enn en BC. Jeg har min andre whippet nå og vi har akkurat startet med agility,noe jeg også drev litt med min forrige. Og helt klart,man må være mer kreativ,ha mer tålmodighet og ikke de høyeste ambisjonenen om man skal trene med en whippet,men de er slettes ikke umulige. Man må bare innse at de ikke gidder allverdens med repetisjoner og at de må ha god belønning for innsatsen,de jobber som oftest ikke gratis nei.

Men jeg vet også at det er store forskjeller på whippeter hva lekelyst angår,og har du en lekegal whippet så ER det lettere å trene med den enn den som ikke helt ser det store i en pølsebit.

Ang skader så er det ikke til å unngå at de får litt småsår og rifter av å frese rundt som de gjør og uten noen som helst beskyttelse av pels,fett eller tykk hud. Men jeg har ikke hatt store skader på mine. Den forrige som ble 5 år løp mye løs og måtte sy en gang. Min nåværende har sydd to ganger iløpet av sitt snart 3-årige liv. Mulig det er mye det,men såpass må man tåle som whippeteier hvertfall :banana: Jeg synes ikke det er et problem. Jeg vet også at en del oppdrettere fjerner ulveklør,men begge mine har/hadde sine i behold og har aldri hatt problemer med dem.

Alle myndene tåler å være i skogen,den som vil takle det dårligst må vel være italieneren som nok vil slite litt på vinteren. Min er i skogen nesten hver dag og løper villmann,både sommer og vinter(men krever et godt dekken på vinteren). De større myndene vil jeg anta er enda mer hardføre enn whippeten,hvertfall de med litt mer pels vil jo tåle mer kulde.Det eneste jeg mener vil skorte på hvor hardfør en whippet er vil være kulda på vinters tid. Men det kan fikses med gode dekken. Ellers er de fit for fight som jeg har erfart det.

En vhorster er nok litt mer hardfør, men at de har mer i hue er jeg faktisk ikke helt med på :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem er mest givende å trene og er mest allround i gemyttet?

Og hvem tåler best å være mye ute i skogen?

Hva skal du trene? Det er litt vesentlig å vite før man kan svare :)

Hva mener du med allround i gemytt, hva er du ute etter?

Og hva er mye ute i skogen, hva skal de tåle?

Naturlig nok vil en korthårshund skrubbe seg mer enn en lang da de ikke har den samme pelsbeskyttelsen så det er nok ikke noe myndefenomen det her. Heller at de faktisk ER så hardføre at de utsetter seg for litt skrubb og rubb da det bryr dem mindre :D

At de ikke har noe mellom øra går vel mer på det at de ikke alltid gidder gjøre det vi vil de skal gjøre når vi vil det, men heller gjør det når det passer dem, OM det passer dem da. Men du vil nok fort finne ut at den ikke er så "dum" når den lurer deg trill rundt på noe du trodde du hadde kontroll på :innocent:

Ellers er det hyggelig å lese at du liker mynderasene da :banana: Selv kan jeg ikke være foruten saluki og de er ikke bare vakre, men brukandes også til det jeg liker å gjøre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor skader de seg så lett? Casper er like kortpelset som en whippet, like lite under magen, og han freser rundt i skogen som en villmann, men (bank i bordet) har han aldri fått noen skader, ikke noen rifter engang. Så hva er det som gjør at mynder skader seg så lett? Er det noe i myten om at hvis man slipper dem løs, så løper de helt til de kræsjer i et tre eller faller død om? :innocent:

(edit; hadde ikke lest hele tråden før jeg svarte, det har jeg nå)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor skader de seg så lett? Casper er like kortpelset som en whippet, like lite under magen, og han freser rundt i skogen som en villmann, men (bank i bordet) har han aldri fått noen skader, ikke noen rifter engang. Så hva er det som gjør at mynder skader seg så lett? Er det noe i myten om at hvis man slipper dem løs, så løper de helt til de kræsjer i et tre eller faller død om? :innocent:

(edit; hadde ikke lest hele tråden før jeg svarte, det har jeg nå)

Nei, jeg er faktisk ikke med på at mynder er spesielt utsatt for skader. Det er også veldig individuelt. Akkurat som med folk, er noen hunder (deriblant regnet mynder) mer klumsete enn andre. Jeg har hatt tre whippets: To som knapt nok har skadet seg noen gang, og en som fikk rifter og kutt nå og da.

Når det er sagt: Risikoen for skader øker selvsagt proporsjonalt med fart, hvor vanskelig terreng hunden løper i, og hvor fokuserte de er på det de jager. Og, ja, selvsagt fungerer vektstangprinsippet på de lange beina dersom de skulle komme til å stikke et av dem ned i et gjerdehull mens de er i full fart. MEN: Mynder har som regel også både hode og reaksjonsevne som matcher farta de er bygd for (i de fleste tilfeller).

Man må dessuten veie det positive opp mot det negative: Andre skjelett- og muskelskader, HD, AA, belastningskader på grunn av vekt eller rask vekst, samt patellaluksasjon er temmelig lite utbredt blant myndegruppens raser sammenlignet med en del andre grupper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal du trene? Det er litt vesentlig å vite før man kan svare :D

Hva mener du med allround i gemytt, hva er du ute etter?

Og hva er mye ute i skogen, hva skal de tåle?

Naturlig nok vil en korthårshund skrubbe seg mer enn en lang da de ikke har den samme pelsbeskyttelsen så det er nok ikke noe myndefenomen det her. Heller at de faktisk ER så hardføre at de utsetter seg for litt skrubb og rubb da det bryr dem mindre :D

At de ikke har noe mellom øra går vel mer på det at de ikke alltid gidder gjøre det vi vil de skal gjøre når vi vil det, men heller gjør det når det passer dem, OM det passer dem da. Men du vil nok fort finne ut at den ikke er så "dum" når den lurer deg trill rundt på noe du trodde du hadde kontroll på :D

Ellers er det hyggelig å lese at du liker mynderasene da :D Selv kan jeg ikke være foruten saluki og de er ikke bare vakre, men brukandes også til det jeg liker å gjøre :innocent:

Hadde jeg eid en mynde så hadde det nok for det meste blitt litt enkel lydighet og triks. Må nok bli en "ekstrahund", som får mye mosjon. Men med trenbarhet så kommer innkalling inn. Og det virker som det f eks er lettere å kalle inn Grey og Whippet, med Whippet på god førsteplass. Men her er det bare å trene mye så klart. Godt vant med å trene løpedyr med jaktlyst fra før, selv om de fungerer på litt annen måte :D

Med gemytt tenker jeg på at det f eks er forskjell på en Aztawakh kontra en Grey.Hvor reservert osv

Salukien er aldeles nydelig :banana: En hvit eller lys brun korthår står på ønskelisten også :D Bor endel av de i nabolaget her jeg bor, og man får jo lyst til å pelle en med seg hjem :)

Mener ikke at vhorster er smartere, eller at myndene er dumme, det var dårlig formulert hehe Mer det at myndene KAN, de føler bare ikke behovet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Har selv sjekket litt rundt litt mer "førerorienterte" mynde raser.

Og kom fram til har Spansk Galgo er en litt mer sosial type enn de andre mynde rasene (etter å ha hilst og mailet med oppdrettere).

Har også undersøkt litt rundt Ungarsk Mynde, som også skal være av en litt mer orientert type. Men har ikke fått det bekreftet ved personlig møte enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv sjekket litt rundt litt mer "førerorienterte" mynde raser.

Og kom fram til har Spansk Galgo er en litt mer sosial type enn de andre mynde rasene (etter å ha hilst og mailet med oppdrettere).

Har også undersøkt litt rundt Ungarsk Mynde, som også skal være av en litt mer orientert type. Men har ikke fått det bekreftet ved personlig møte enda.

Jeg har og sett endel på Spansk Galgo. Den blir jo skrytt opp i skyene, men siden disse ofte er til omplassering, eller hos ferske eiere, så pleier jo ting å bli litt vel rosenrødt. Hadde egentlig bestemt meg for at om det ble en mynde med størrelse, måtte det bli en slik eller en Grey. (Sistnevnte krever jo en varebil men :banana:)

Litt redd det å eie mynde blir som med huskylivet. Helt umulig å bare holde seg til en :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har og sett endel på Spansk Galgo. Den blir jo skrytt opp i skyene, men siden disse ofte er til omplassering, eller hos ferske eiere, så pleier jo ting å bli litt vel rosenrødt. Hadde egentlig bestemt meg for at om det ble en mynde med størrelse, måtte det bli en slik eller en Grey. (Sistnevnte krever jo en varebil men :banana:)

Litt redd det å eie mynde blir som med huskylivet. Helt umulig å bare holde seg til en :innocent:

De Galgoene som ofte er til omplassering er uregistrerte hunder som er hentet fra Spania. Hunder som er dumpet som løpshunder, og reddet av "tilfeldige" eller rednings organisasjoner.

Jeg hadde nok reist og hilst litt på de før du forkaster de helt. Jeg har vært så heldig at jeg har møtt 3 stk i hverdagen, hos forsjellige folk. Og endel på utstilling. Noen av de voksene importene er litt mer skye, men jeg tror det har like mye med sosialisering å gjøre. Skjeldent jeg har sett det på de som er født i norden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er absolutt ikke forkastet :innocent: Gemytt og størrelse putter de i "vil ha" kategorien. Har og sett på Greyhound fra kenneler som driver med løpshunder. Greys herfra er jo mindre, med mer løpsfasong i kroppen. Noe jeg syns er penere enn mange av de ekstremt dypbrysta utstillingsgreysa.

Mynder er virkelig undervurderte familiehunder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*trening*

Enkel lydighet er ikke uoverkommelig med de fleste mynderasene, noen er bedre, andre verre. Og jeg vil mene at en whippet ligger et hakk foran de fleste og muligens afgansk mynde hakket verre (men ingen regler uten unntak altså). Selv har jeg en enkel hverdagslydighet på mine salukier og de er som de fleste andre hunder, er det noe som er litt mer intressant enn meg kommer de etterpå, men stort sett når jeg kaller. Jeg har hatt dem i alle sjangre, noen har tatt år og dag og snørr og tårer å få slik, andre ble "født" til det. Har akkurat fått inn en 15 mnd som aldri har vært trent og hun er pr nå den mest lydhøre av dem.

Triks har vi også fått til, men det er liksom ikke pri i min verden :innocent:

Med gemytt tenker jeg på at det f eks er forskjell på en Aztawakh kontra en Grey.Hvor reservert osv

På disse er det stor forskjell ja. Azawakhen er vel den mest "spesielle" av dem alle. De fleste mynderaser er vennlige og hyggelige hunder, dog kan være noe reserverte, altså uinteresserte, i andre enn sine egne mennesker. Mine har ikke lest standarden for saluki for de parkerer på de fleste, litt mer på enkelte som de fester seg ved.

Salukien er aldeles nydelig :banana: En hvit eller lys brun korthår står på ønskelisten også :D Bor endel av de i nabolaget her jeg bor, og man får jo lyst til å pelle en med seg hjem :)

Bare for å pirke; brun korthår tror jeg neppe det bor mange av i ditt nabolag :D Det finnes nemlig ikke, meg bekjent, noen brune korte i Norge (faktisk er det et fåtall av brune lange også). Derimot finnes det iaf to i Finland, mine barnebarn, og et par i Sverige. Derimot har vi iaf to røde korte i Norge, en i nord og en i Oslo. Det finnes også noen lyse korte, men majoriteten her til lands er lange. Og det med å pelle en med seg hjem, vi er flere som venter kull om ikke så altfor lenge, hihi. Hvor bor du?

Mener ikke at vhorster er smartere, eller at myndene er dumme, det var dårlig formulert hehe Mer det at myndene KAN, de føler bare ikke behovet :D

:D:D

Ang spanjakkene; så absolutt en mynderase som er underpri i "familien" vår. Men, de har ofte mye mere lyd enn de fleste andre myndene. Det sies også at skotsk hjortehund er den rasen som er lettest ifht løs og holde seg i nærheten, de har ikke den store runderingen som mange av de andre. Whippen er vel også kjent for å være lett å ha med å gjøre i så måte. Saluki er ingen umulius, men det finnes mange versjoner av den.

Men hvis du seriøst vurderer mynde vil jeg anbefale deg å sile ut de rasene du er mest intressert i og kontakte så mange eiere og oppdrettere du kan, samt besøke dem og se og hilse på i "normale" situasjoner, ikke bare fx på utstilling.

Lykke til :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkel lydighet er ikke uoverkommelig med de fleste mynderasene, noen er bedre, andre verre. Og jeg vil mene at en whippet ligger et hakk foran de fleste og muligens afgansk mynde hakket verre (men ingen regler uten unntak altså). Selv har jeg en enkel hverdagslydighet på mine salukier og de er som de fleste andre hunder, er det noe som er litt mer intressant enn meg kommer de etterpå, men stort sett når jeg kaller. Jeg har hatt dem i alle sjangre, noen har tatt år og dag og snørr og tårer å få slik, andre ble "født" til det. Har akkurat fått inn en 15 mnd som aldri har vært trent og hun er pr nå den mest lydhøre av dem.

Triks har vi også fått til, men det er liksom ikke pri i min verden :D

På disse er det stor forskjell ja. Azawakhen er vel den mest "spesielle" av dem alle. De fleste mynderaser er vennlige og hyggelige hunder, dog kan være noe reserverte, altså uinteresserte, i andre enn sine egne mennesker. Mine har ikke lest standarden for saluki for de parkerer på de fleste, litt mer på enkelte som de fester seg ved.

Bare for å pirke; brun korthår tror jeg neppe det bor mange av i ditt nabolag :D Det finnes nemlig ikke, meg bekjent, noen brune korte i Norge (faktisk er det et fåtall av brune lange også). Derimot finnes det iaf to i Finland, mine barnebarn, og et par i Sverige. Derimot har vi iaf to røde korte i Norge, en i nord og en i Oslo. Det finnes også noen lyse korte, men majoriteten her til lands er lange. Og det med å pelle en med seg hjem, vi er flere som venter kull om ikke så altfor lenge, hihi. Hvor bor du?

:innocent::D

Ang spanjakkene; så absolutt en mynderase som er underpri i "familien" vår. Men, de har ofte mye mere lyd enn de fleste andre myndene. Det sies også at skotsk hjortehund er den rasen som er lettest ifht løs og holde seg i nærheten, de har ikke den store runderingen som mange av de andre. Whippen er vel også kjent for å være lett å ha med å gjøre i så måte. Saluki er ingen umulius, men det finnes mange versjoner av den.

Men hvis du seriøst vurderer mynde vil jeg anbefale deg å sile ut de rasene du er mest intressert i og kontakte så mange eiere og oppdrettere du kan, samt besøke dem og se og hilse på i "normale" situasjoner, ikke bare fx på utstilling.

Lykke til :D

Mente ikke at det bor brune korthår her, bare endel Salukier :banana: Og de er vel langhårede alle sammen ja :) Gått på kurs med noen av de. Cred til eier, for å starte med konk. lydighet! :D

Har ikke planer om å kjøpe ny hund på en stund, men er greit å planlegge tilfelle noe skjer. Mistet en husky brått ifjor vinter, så man vet jo aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stortrives med mynde! Jeg har ikke vært borti noen rifter på Nitro, selv om han er veldig aktiv i skog og mark og herjer villt og hemningsløst med min andre hund. Har hørt om gummihuden, at det lett kan bli rifter, men har ikke opplevd det selv. Tanken har slått meg om dette kan ha noe med arv å gjøre (kvalitet/styrke på hud, men jeg vet ikke)

Jeg syns grey og whippet er mynde nok for min smak.. Kunne ikke tenkt meg noe mer sær og reservert type hund. (har hørt at andre mynder kan være det) Har ikke møtt noen whippets eller grey som har vært speisiellt sære, reserverte eller nervøse som noen skal ha det til. Mye turbo og glede ja. Spinnvill og gira. Morsomt å se :innocent:

Jeg elsker at de er så myke og lette å ha med å gjøre. Men når man går ifra dobermann til mynde, så legger man kanskje ekstremt mye merke til dette, så kan jo hende andre syns mynder kan være en utfordring alt etter som hva de er vant til fra før. :)

Nitro er utspekulert, smart, humoristisk, sjarmerende, glad og snill. Han er litt som en hippie- make love not war. Han har vist rasens gode side, og jeg har blitt bitt av greyhound basillen! :D De kan brukes til mer enn man skulle tro. Er hardfør og liker å bruke hodet og trene. Selv om det ikke går i turbofart. (utenom når de løper) Vakre er de også! Jeg syns selv løpsgrey ikke er spesiellt fine.. :D De prioriterer ikke akkurat utseendet der, og de kan se litt forskjellig ut. Men show greys er vakre! :D

Og så må det være litt størrelse på myndene syns jeg :banana: Da blir de ekstra imponerende.

Jeg anbefaler mynde på det varmeste, ihvertall ut ifra mine erfaringer. der finnes jo mange ulike typer mynder, så jeg er sikker på du finner din type.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Peersen

Hei.

Jeg stortrives også med mynde, og kunne ikke helt tenke meg livet uten.

Det er viktig at en setter seg ned å tenker på hva en vil med hundeholdet sitt, tror jeg, om en skal velge en av mynderasene.

Om en liker veldig sosiale, ukompliserte hunder, er vel whippet, greyhound og galgo español det som ligger mest i tankene. Jeg vet at også ungarsk mynde er en hyggelig rase. Iallefall de jeg har møtt, både i Norge og Spania.

Så er det størrelsen , da :innocent: Italieneren er jo superhyggelig, men liten. Renslighetsbiten kan nok også være ett problem der.

Når det gjelder skader, kommer det nok an på vilket terreng de løper i.... de er veldig flinke å sette beina rett :) Litt kutt og rifter kan det nok bli, om det er noe tett underskog, men store skader er det skjelden en ser. Men det er viktig at de får løpe ofte ! Om en mynde bare får løpe løs en gang i mnd.. er det jo ikke rart det går hardt for seg.

Og de løper ikke til de dør, eller krasjer inn i ett tre ! :D :D

Jeg har saluki, sloughi og azawakh.. og for å ta disse rasene, er salukien der som er mest omgjengelig, hyggelig mot fremmede og stort sett veldig sosial. Men det er også hun som har mest jaktinstinkt, og løper lengst fra oss, når de løper løse.

Hun er absolutt den som er værst på innkalling !

Sloughien er jo noe midt i mellom :D De er rimelig sosiale ( veldig individ avhengig ) rimelig greie på innkalling, kommer stort sett når du roper :D

Azawakhen er jo den mest ekstreme i myndeverdenen, etter min erfaring.

Utholdende, rask... og når de løper løse blir jeg ofte stående nærmest i ærefrykt og tenker bare på hvor usedvanelig vakre de er !

Grasiøse og eksplosive på en gang...

De er vakthunder . Bråker noe aldeles forferdelig når det kommer fremmede, men tier still når folk er kommet innafor døra.

Azawakhen er veldig selektiv, når det gjelder nye bekjenskaper... iallefall mine.

De behøver en dag, eller to , før de godtar fremmede som er myndevante... ellers er de helt uintresserte i andre mennesker enn de som er i familien.

Så er det jo det rare, da.... at de er perfekte på innkalling !

Løper aldrig lenger enn at de kan se meg hele tiden, og kommer så det suser når jeg roper på dem. Det kan jo komme av at de er helt utrolige matvrak, og tar ikke sjansen på å la en godbit gå forbi :banana:

Lykke til med valg av mynde !

Hilsen Anne Merethe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det to greyhounder-damer. Jeg vil tørre å påstå at det er fullt mulig å ha en like god grunnlydighet på disse langbente skapningen som det er på andre hunderaser. Jeg har trent lydighet med begge og tatt bronsemerke med den eldste. Det er såpass mye jobb at det er noe for spesielt interesserte, men det er fullt mulig, ikke minst lærer man mye om sin egen motivasjon :whistle:

Angående skader så tror jeg, som flere andre her har påpekt før, at det er veldig individavhengig. Min eldste og mer forsiktige frøken skader seg svært sjeldent. Den yngste skader seg stadig vekk, men hun er også veldig klønete og elsker å løpe så fort hun kan mellom busker og trær.

Jeg synes at mynder er veldig gode allroundhunder, så lenge man vet hva man går til. Som tidligere skrevet her, noen myndetyper er særere enn andre. MEN står valget mellom en vorster og en mynde, ville jeg først og fremst tenkt meg om hva jeg skal bruke hunden til.

Det JEG synes er fint med mine to store er jo nettopp at de kan slites ut. Er vi ute et par timer, sover de godt resten av dagen. De kan selvfølgelig være med på lange turer, men de har et helt annet energinivå enn mange andre raser. De trenger ikke fem timer tur eller mental stimuli for å bli fornøyde. Det gjør dem til fine byhunder, nettopp fordi de ikke har den naturlige utholdenheten og drivkraften som mange andre raser har.

Og apropos særhet - jeg har vært veldig fornøyd med at mine to har vært som labradorvalper når de var små. Men ettersom de nå er tre og fire år, har de blitt mye særere og har fått lit mer av det "nervøse" kroppsspråket mynder er kjent for. De leker jo på en helt spesiell måte seg innimellom - løper og jakter uten at det hele blir så veldig fysisk - og er derfor forsiktige med andre store hunder som dytter og er mer rå i sin lek. Ut i fra det jeg forstår er det mange mynder som blir slik etter hvert, men jeg har aldri hørt om noen som tar usikkerheten et steg videre og blir aggressive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Azawakhen er jo den mest ekstreme i myndeverdenen, etter min erfaring.

Utholdende, rask... og når de løper løse blir jeg ofte stående nærmest i ærefrykt og tenker bare på hvor usedvanelig vakre de er !

Grasiøse og eksplosive på en gang...

De er vakthunder . Bråker noe aldeles forferdelig når det kommer fremmede, men tier still når folk er kommet innafor døra.

Azawakhen er veldig selektiv, når det gjelder nye bekjenskaper... iallefall mine.

De behøver en dag, eller to , før de godtar fremmede som er myndevante... ellers er de helt uintresserte i andre mennesker enn de som er i familien.

Det har jeg lurt litt på. Om en mynde "ikke liker/ikke aksepterer" den nye i huset med en gang. Hvordan oppfører de seg rundt fremmede? Skygger de unna, ligger å følger med hele tiden? Eller bare "finnes ikke" personen? Og om en person presser seg på, hva skjer da?

Jeg vet hva gjeterhund rasene ofte gjør om de er ekstremt reserverte og trenger tid. Men jeg lurer på om Myndene har samme reaksjon.

Også litt hyggelig å høre at jeg ikke har bommet helt på den Ungarske Mynden :whistle:

Siste jeg lurer litt på (kupper tråden litt). Hvordan er myndene å leve med sammen med andre raser? Jeg har desverre ikke hørt så alt for mye bra når man har gjeterhunder og mynder sammen. Det ender ofte i knall og fall da mynden tar (biter) bakbena til gjeterhunden. Begge de tilfellene jeg har hørt har det vært Greyhound.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg lurt litt på. Om en mynde "ikke liker/ikke aksepterer" den nye i huset med en gang. Hvordan oppfører de seg rundt fremmede? Skygger de unna, ligger å følger med hele tiden? Eller bare "finnes ikke" personen? Og om en person presser seg på, hva skjer da?

Her er vel det punktet der jeg opplever at det er store rase- og individforskjeller innad i gruppen. Har hørt om store mynder som slipper hvem som helst inn i huset, men kan vise veldig tydelig at de ikke vil slippe dem ut igjen! Har også opplevd mynder som er veldig vokale i sin misnøye med å ha fremmede i huset (knurring og bjeffing). Andre skygger unna. Hvordan de reagerer om man presser seg på dem, er like individuelt/raseavhengig, vil jeg tro (ikke at oppegående hundeeiere av noen rase lar fremmede presse seg på hunden sin om hunden viser at den ikke vil).

Siste jeg lurer litt på (kupper tråden litt). Hvordan er myndene å leve med sammen med andre raser? Jeg har desverre ikke hørt så alt for mye bra når man har gjeterhunder og mynder sammen. Det ender ofte i knall og fall da mynden tar (biter) bakbena til gjeterhunden. Begge de tilfellene jeg har hørt har det vært Greyhound.

Har ikke opplevd det du beskriver som noe problem (men har lite erfaring med greyhounds). Som alle andre hunder, tror jeg sosialisering med ulike raser er vesentlig. Dessuten er det forskjell på om to hunder møtes tilfeldig en eller to ganger, eller om de får tid til å lære hverandre å kjenne. Min whippet og lundehund kunne vel på mange måter knappest vært mer forskjellige, men de har lært å kommunisere og leke, og whippeten blir nå over seg av begeistring hver gang hun møter en annen lundehund. I tillegg er det nok litt forskjell på hva slags annen rase det er snakk om. Jeg opplever i hvert fall at mine whippets har vært mest glad i andre mynder, dernest settere og pudler, mens gjeterhunder og retrievere kanskje ikke er de foretrukne lekekameratene i utgangspunktet. Men det har kanskje litt med utvalget de har møtt å gjøre også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siste jeg lurer litt på (kupper tråden litt). Hvordan er myndene å leve med sammen med andre raser? Jeg har desverre ikke hørt så alt for mye bra når man har gjeterhunder og mynder sammen. Det ender ofte i knall og fall da mynden tar (biter) bakbena til gjeterhunden. Begge de tilfellene jeg har hørt har det vært Greyhound.

Jeg kan kun svare ut i fra erfaringer med min egen whippet.

Jeg liker ikke å ha henne sammen med gjeterhunder (hun har vært sammen med aussie og bc) fordi de rett og slett gjeter henne.. Hun løper først, og gjeterhunden kommer etter. Det er kjempegøy helt til whipeten blir sliten og ønsker og stoppe. Ved flere tilfeller, med forskjellige hunder har jeg mått gå inn og hindre gjeterhunden i å nafse henne i beina for å få henne til å fortsette å løpe/flytte på seg etc. Så med andre ord, så har ikke problemet vært at mynden nafser på gjerethunden, men motsatt.

Min whippet går faktisk aller best sammen med bullehunder.. Staff, og amstaff er faktisk de jeg føler hun har det best sammen med. Det hender det blir litt knuffete lek for henne, men da trekker hun seg bare tilbake. Vi har også bodd sammen med amstaff, og det var bare hyggelig :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Har ikke opplevd det du beskriver som noe problem (men har lite erfaring med greyhounds). Som alle andre hunder, tror jeg sosialisering med ulike raser er vesentlig. Dessuten er det forskjell på om to hunder møtes tilfeldig en eller to ganger, eller om de får tid til å lære hverandre å kjenne. Min whippet og lundehund kunne vel på mange måter knappest vært mer forskjellige, men de har lært å kommunisere og leke, og whippeten blir nå over seg av begeistring hver gang hun møter en annen lundehund. I tillegg er det nok litt forskjell på hva slags annen rase det er snakk om. Jeg opplever i hvert fall at mine whippets har vært mest glad i andre mynder, dernest settere og pudler, mens gjeterhunder og retrievere kanskje ikke er de foretrukne lekekameratene i utgangspunktet. Men det har kanskje litt med utvalget de har møtt å gjøre også.

Jeg kan kun svare ut i fra erfaringer med min egen whippet.

Jeg liker ikke å ha henne sammen med gjeterhunder (hun har vært sammen med aussie og bc) fordi de rett og slett gjeter henne.. Hun løper først, og gjeterhunden kommer etter. Det er kjempegøy helt til whipeten blir sliten og ønsker og stoppe. Ved flere tilfeller, med forskjellige hunder har jeg mått gå inn og hindre gjeterhunden i å nafse henne i beina for å få henne til å fortsette å løpe/flytte på seg etc. Så med andre ord, så har ikke problemet vært at mynden nafser på gjerethunden, men motsatt.

Min whippet går faktisk aller best sammen med bullehunder.. Staff, og amstaff er faktisk de jeg føler hun har det best sammen med. Det hender det blir litt knuffete lek for henne, men da trekker hun seg bare tilbake. Vi har også bodd sammen med amstaff, og det var bare hyggelig :icon_redface:

De jeg har hørt/pratet med har jo hatt omvendt problem. At mynden har jaktet gjeterhundene. De har altså hatt begge deler i sin eier og slitt mest med Greyhound som feller gjeterhunden.

Men jeg har vel egentlig konkludert med at mynder og gjeterhunder ikke helt passer sammen atferdsmessig :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Peersen

Det har jeg lurt litt på. Om en mynde "ikke liker/ikke aksepterer" den nye i huset med en gang. Hvordan oppfører de seg rundt fremmede? Skygger de unna, ligger å følger med hele tiden? Eller bare "finnes ikke" personen? Og om en person presser seg på, hva skjer da?

De vil jo ikke bli tatt på av folk de ikke kjenner. De rygger unna, men vet hele tiden hvor de er.. ligger å følger med hele tiden.

Det er ok når folk sitter nede, men Auda bjeffer når folk reiser seg fra soffaen :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Peersen

Jeg har virkelig ikke prøvd å la folk trenge noen av mine azawakher opp i ett hjørne... tror ikke det er noen særlig god ide ! :banana:

Men jeg kan jo tenke med at vi ville ha ett lite angrep på gang, ja !

De prøver jo å komme seg unna, så lenge det går , men om alle utveier er stengt, ville de nok forsvare seg.

Men det er jo ikke spesielt for azawakhen... det ville nok være resultatet for de fleste raser.

Azawakhen er ikke agressiv i utgangspunket, men de har sabla kort lunte :icon_redface: !

de gir ingen varsel før det smeller !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har min grey sammen med dobermann, og de går veldig fint overens. Men jeg tror dobermannen har lært han opp litt, for han leker ganske heftig og på samme måte som henne. Type bryting. Det blir lite jaktlek, fordi Nitro alltid ligger foran :icon_redface:

Men jeg har prøvd å hatt han sammen med flere ulike hunder, også gjeterhunder, og ja det har blitt litt kræsj iblant fordi Nitro har en tendens å skal løpe de overende og lekebite i føtter. Med gjeterhunden så jeg at den ikke likte dette, så da skilte vi dem av.

Ulike raser leker forskjellig, så man må bare finne rette matchen. Nitro har vært grei med mange nye hunder og prøver å ta hensyn, men han er stor og voldsom i bevegelsene, så de fleste vi har møtt blir faktisk usikker på han. Han er den hunden jeg har sett, som er "vanskeligst" å introdusere til andre hunder pga dette. Han er snill som et lam, men har mye kropp og føtter å kontrollere, samt han er veldig rask i bevegelsene og det kan bli litt "over the top" for andre hunder. Mulig han roer seg mer med alderen, han er jo fortsatt unghund som bobler over av overlykkelig energi. :banana:

Men har man hunder sammen i hus, så tror jeg nok de blir vant til hverandre og lærer hverandre å kjenne. Jeg tror greyhound tilpasser seg uansett rase man skulle ha. Vet ikke om det gjelder de andre myndene. Hva mener dere som har andre mynder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Peersen

Jeg har min grey sammen med dobermann, og de går veldig fint overens. Men jeg tror dobermannen har lært han opp litt, for han leker ganske heftig og på samme måte som henne. Type bryting. Det blir lite jaktlek, fordi Nitro alltid ligger foran :icon_redface:

Men jeg har prøvd å hatt han sammen med flere ulike hunder, også gjeterhunder, og ja det har blitt litt kræsj iblant fordi Nitro har en tendens å skal løpe de overende og lekebite i føtter. Med gjeterhunden så jeg at den ikke likte dette, så da skilte vi dem av.

Ulike raser leker forskjellig, så man må bare finne rette matchen. Nitro har vært grei med mange nye hunder og prøver å ta hensyn, men han er stor og voldsom i bevegelsene, så de fleste vi har møtt blir faktisk usikker på han. Han er den hunden jeg har sett, som er "vanskeligst" å introdusere til andre hunder pga dette. Han er snill som et lam, men har mye kropp og føtter å kontrollere, samt han er veldig rask i bevegelsene og det kan bli litt "over the top" for andre hunder. Mulig han roer seg mer med alderen, han er jo fortsatt unghund som bobler over av overlykkelig energi. :banana:

Men har man hunder sammen i hus, så tror jeg nok de blir vant til hverandre og lærer hverandre å kjenne. Jeg tror greyhound tilpasser seg uansett rase man skulle ha. Vet ikke om det gjelder de andre myndene. Hva mener dere som har andre mynder?

Greyhound og whippet er de rasene som lettest kan tilpasse seg andre raser.

Orientalerne er nok litt rasistiske :banana:

de trives best sammen med sine egne. Mine 2 azawakher er alltid sammen, sover sammen, leker sammen...

Vi har hatt besøk noen ganger av en oppdretter av sheltie's, og jeg tror ikke mine hunder helt vet hva disse merkelige hårete små greiene er for noe ! :banana::hmm:

kan ikke leke med dem, bare går rundt og dytter forsiktig på dem .... akkurat som de er redd sheltiene skal gå i stykker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine whippeter kan heller ikke ha frilek med hvemsomhelst. Deres måte å leke på er mye løping om kapp, jaktlek, som noen hunder blir stressa/engstelige/irriterte av. Hanhunden min løper etter hunder, og kan nafse dem i beina om de ikke gidder løpe. Dette har det blitt konfliker av, ikke minst tror enkelte eiere at han er aggressiv når han jager. Men det er sånn de leker med hverandre! Løper gjerne bare i sirkel etterhverandre til en av dem blir slitne, da er liksom leken litt over.... Rare greier. Så de leker definitivt best med andre mynder, eller andre lettbeinte kjappe raser som f eks setter.

Tilgjengeligheten er nok også litt individuell, selv hos whippet som regnes som den lettest tilgjengelige mynden. Mine ELSKER familien, venner og generelt gjester inne hos oss, men om fremmede vil hilse på gata kan de godt bare stille seg opp å se en annen vei. Fullstendig ignorante, til enkeltes fortvilelse:-P

Hanhunden min har bronsemerke LP, og vi storkoste oss på kurs! Har nok ikke potensiale til mer enn kl. 2, men syns leken LP er ganske kult. Agility kan de også like, dog på lavt nivå.

Innkalling går veldig fint. Ingen av mine stikker av på tur (hanhunden har stukket til nabotispa med løpetid en gang eller to....), men de jakter vilt så det står etter!

Lykke til med valg av mynde, om det blir dette. De er hvertfall etter min mening verdens beste turkompiser og sengevarmere:-D Veldig sterke og utholdene, men kan også ha en inne-dag uten å stresse noe som helst..

JO, og skader. Det har vi ikke hatt, selvom det går vilt for seg. Sikkert veldig individuelt akkurat det der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...