Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor hund som byhund?


Gjest

Recommended Posts

Skrevet

Eg har tenkt å skaffe meg min fyrste hund om nokre år, og har alltid hatt lyst på ein stor rase. Schäfer står framleis øverst på lista, men eg er også interessert i rottweiler og dobermann, samt dei aller største rasane som grand danois, irsk ulvehund og engelsk mastiff. Utover desse er eg også veldig fascinert av bullterrier.

Kva erfaringar har de med såpass store hundar som byhundar? Kjem til å bu i leiligheit sentralt i Oslo i fleire år framover. Eg er student, og vil difor kunne tilpasse timeplanen min etter hunden sine behov - spesielt i oppvekstfasen. Min framtidige hund vil få alt han treng av både fysisk og mental mosjon - men måtte fungere som innehund utover dette. Eg vil fyrst og fremst ha ein omgjengeleg hund til turkamerat og lydigheitstrening, men er nysgjerrig på andre former for hundesport også.

Skrevet

Balder, en GD på 93 cm og 88 kg har vært byhund (Trondheim) i nesten 5 år uten prob. Det er hva eier gjør det til, samt mentaliteten på hunden.

Skrevet

Litt forskjellige raser du har sett på her da, virker som du først og fremst har gått etter utseende? Ikke noe galt i det altså, men først bør du tenke akkurat hvor mye du har tenkt å bruke denne hunden til, GD og schafer, doberman etc er jo vidt forskjellige, når det kommer til aktivitet og mentalitet fks. Ellers er det ikke noe problem med stor hund i byen nei.

Skrevet

Balder, en GD på 93 cm og 88 kg har vært byhund (Trondheim) i nesten 5 år uten prob. Det er hva eier gjør det til, samt mentaliteten på hunden.

OT: Balder? Det hørtes da kjent ut...bodde i trondhetm en periode og da pleide vi å leke med en GD som het balder. Er det den samme? *hihi* Jeg hadde da en spansk galgo, og veninna mi en dalmantiner.

Skrevet

Jeg får stadig høre at hunden må da ta mye plass, at vi må ha et stort hus, og jeg treffer flere som gjerne ville hatt rasen, men mener de ikke har plass så lenge de bor i leilighet.

Jeg mener det er delvis en misforståelse og delvis en innstillingssak.

En hund tar ikke nødvendigvis mye plass inne, hvis en ikke ønsker en lang gang til å trene fri ved fot eller ei stor stue til å sparke fotball.

En hund trenger ikke mange kvadrat for å kunne ligge og slappe av. Det som er viktig, er dog at det er mulighet for hunden til å trekke seg unna og ligge i fred, når den vil det.

Vi har bodd i to leiligheter med en berner sennenhund, tidvis to, uten problem. Hun velger fritt hvor hun vil være - ofte velger hun da å være tett sammen med oss, andre ganger legger hun seg for seg selv.

Aktivisering og mosjonering og lufting skal jo foregå utendørs, og da er det viktigere med beliggenhet enn kvadratstørrelsen på boligen.

At noen bor i leilighet i Oslo er for meg ikke et hinder for å få en valp av meg - hvis alt annet ellers stemmer og er på plass.

Nå har vi riktignok flyttet fra leilighet til rekkehus, og har mye mer plass, men hundens favorittplass er fremdeles det trange området mellom sofa og stuebord, liggende på rygg for å bli klødd på magen mens vi ser på TV. Jeg merker jo at vi levde tettere på hverandre i leiligheten som bare hadde halvparten av størrelsen, men vi har hund for å ha et familiemedlem som skal få være blant oss og være hos oss, og vi følte aldri at vi bodde trangt i leilighetene, selv om en levende skinnfell av og til blokkerte en dør eller sto rett bak der når du bråsnudde og snublet.

Men jeg vet jo de som bor i store eneboliger og føler hunden alltid er i veien, så det kommer jo an på hva en synes er greit. Men da handler det ikke om kvadrat, men om (feil?) type hund med dens ønske om grad av nærhet til familien, tenker jeg.

Skrevet

Hadde ikke hatt problemer med å ha mine GD'er i en leilighet :lol: De er rolige innendørs, så om det er 100 kvadrat eller et bitte lite krypinn spiller ingen rolle.

Kjenner også noen som har en ulvehund, stor hannhund, de har hus, men ikke stort :lol: Det funker helt fint :lol:

Skrevet

Vi har jo en ganske stor hund, og det har aldri vært noe problem, til tross for at vi bor i leilighet praktisk talt i sentrum. Vi har ikke tillatt herjing innendørs med ham, men heller fokusert på at når vi er inne er det enten sove/kosetid, eventuelt litt klikking eller søk.

Utendørs, ihvertfall her vi bor, er det ikke noe problem å ha stor hund slik jeg ser det, og vi har hatt både GD'er og leonberger i parken her. Vi har mange fine turmuligheter i området med fengselsparken, vannspeilet, svartdalsparken og ekeberg rett i nærheten, i tillegg til at det ikke er vanskelig å komme seg til østmarka, så der er det ikke noe problem.

Jeg vil anbefale å fokusere mye på sosialisering når valpen er liten, både når det gjelder andre hunder, og når det kommer til ting som t-bane, trikk, folk, lyder, og alt det andre som inngår i et storbyliv, men å ha stor hund i byen ser jeg i utgangspunktet ikke noe problem i :)

Skrevet

OT: Balder? Det hørtes da kjent ut...bodde i trondhetm en periode og da pleide vi å leke med en GD som het balder. Er det den samme? *hihi* Jeg hadde da en spansk galgo, og veninna mi en dalmantiner.

Sikkert, alle har hørt om eller møtt "Balder fra Ila"..

Skrevet

Jeg har en stor hund og vi bor i en liten leilighet midt i Oslo, med en annen hund. Ikke noe problem. Denne karen her var faktisk ikke særlig vant til å bo i byen når vi flyttet hit (tror jeg), men han stortrives. Det skjer mye mer i byen, mer å snuse på, flere hunder, flere turveier etc. Så min erfaring er at de blir mye raskere mentalt slitne, noe som veier opp for mangel på boltreplass. Lokeliten gikk jo nesten aldri i bånd før vi flyttet hit, og nå er han 100% båndhund og like blid. Innendørs burde vel de fleste hunder stort sett sove, så lenge de får nok stimuli ute? Jeg har i hvertfall aldri følt at stor inneplas er et must for å ha hund. Men nå får ikke mine hunder lov å leke inne heller da..

Skrevet

Har hatt opp til to schäferhunder på en gang, mens jeg fortsatt bodde sentralt i Bergen. I grunnen helt uproblematisk :)

Skrevet

Tusen takk for gode svar! Eg har diskutert dette spørsmålet med opptil fleire, og det gjennomgåande svaret er at det ikkje er storleiken ein bør fokusere på, men rasevalet. Eg har alltid ynskt meg ein stor hund eg kan føle meg trygg saman med og ha som aktiv turkamerat. Eg har derimot byrja sjå vekk frå dei rasane eg alltid har ynskt meg mest - til dømes schäfer, dobermann og rottweiler. Det er ingen løyndom at desse har vore favorittane mykje på grunn av utsjånad. Det er framleis lenge til eg skal ta den faktiske avgjerdsla, men det er jo viktig å tenkje lenge og grundig gjennom dette spørsmålet. Dei siste dagane har eg lese mykje om sennen-rasane, og har inntrykk av at dette er hundar som kan passe meg betre. Eg heller mot grosser, mykje grunna den korte pelsen. Har nokon innspel til dette? :)

Skrevet

Jeg vet, men det er kanskje verdt å nevne at mange her på forumet kanskje ikke er den beste "gjennomsnittlige" hundebefolkningen? Mange jobber med hunder og / eller har dager som er tilpasset et aktivt hundeliv. Du kan jo bo midt i Oslo sentrum på 35 kvm med tre bruksmaller og en hollandsk gjeterhund om du bare er aktiv nok innen hundemiljøet og driver på med hund hele dagen. Hvis man derimot har tenkt å ha hverdag, sosialt liv utenom hund og ikke trene hund 24/7 så er det som TS sier selv - ikke så mye størrelse, men RASEVALG det står på. Velg en rase først og framst etter hvor mye hundehold du vil ha - tenk på deg selv først. Det er bedre å være egoistisk FØR du kjøper hund, enn etter du har fått den.

Om grosseren, eneste jeg tenker er at en slik hund i et sentrumsområde kanskje vil plage naboene om du får varsling i bikkja (bjeffing når folk går forbi ute o.l). Men ellers er den nok et godt valg :)

Skrevet

Jeg har bodd på 12 kvm med stor hund jeg, eller riktignok var han jo 6 mnd på den tiden, så ikke fullvoksen, men desto mer aktiv. Null problem, virkelig. Og nei, jeg driver ikke aktivt med noen form for hundesport egentlig. Etter det flyttet vi til ett annet sted, ganske liten leilighet det og, og der var vi ofte tre hunder, to golden og en dalmatiner. Igjen, null problem.

Berner sennen kunne nok passet deg tror jeg, vet ikke noe om grosser egentlig, annet enn at de er hakket mer krevende? Ellers foretrekker jeg også grosseren utseendemessig :getlost:

Skrevet

Jeg vet, men det er kanskje verdt å nevne at mange her på forumet kanskje ikke er den beste "gjennomsnittlige" hundebefolkningen? Mange jobber med hunder og / eller har dager som er tilpasset et aktivt hundeliv.

Vil bare understreke at da jeg bodde i Bergen gikk jeg på skole, hundene var hjemme ca åtte timer pr dag og jeg brukte minimalt med tid på trening :getlost: De fikk tur og kos, that's it.

Skrevet

...

En hund trenger ikke mange kvadrat for å kunne ligge og slappe av. Det som er viktig, er dog at det er mulighet for hunden til å trekke seg unna og ligge i fred, når den vil det.

...Hun velger fritt hvor hun vil være - ofte velger hun da å være tett sammen med oss, andre ganger legger hun seg for seg selv. <- Sånn er det hos oss, også. Deler en 51 kvm stor 2-roms med rottweilertispen med 65 cm i mankehøyde og mitt avkom på 180 cm. Hun velger om hun vil være med meg på stue/kjøkken, eller om hun vil ligge ifred bak en lukket dør i gangen. Noen ganger er hun sliten, mens jeg ser på TV eller har besøk, og da er det greit å ha muligheten til å la henne hvile i roligere soner i leiligheten.

Aktivisering og mosjonering og lufting skal jo (stort sett - min tilføyelse, vi leker litt inne av og til, siden jeg ikke har en kjempe, men ei stor rottweilertispe. Mami) foregå utendørs, og da er det viktigere med beliggenhet enn kvadratstørrelsen på boligen. -> Heldigvis masse fine parker og spennende turområder i nærheten her. Og det gjelder stort sett for hele Oslo, syns jeg. Ser masse store hunder som ser ut til å ha det som plommen i eggen som leilighetsbeboere - som Emma sier - Hjemmet er først og fremst et sted for hvile og rolige aktiviteter :getlost:

Skrevet

Tusen takk for hyggelege svar! Eg heller stadig meir mot grosseren - fantastisk nydeleg hund som eg trur vil passe meg bra. :whistle:

Skrevet

Tusen takk for hyggelege svar! Eg heller stadig meir mot grosseren - fantastisk nydeleg hund som eg trur vil passe meg bra. :)

Rasemiljøet er ikke så stort i landet, men om du vil ha tips til personer å snakke med for å lære mer om rasen er det bare å si fra, jeg kjenner flere med rasen :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...