Gå til innhold
Hundesonen.no

Raseforvirring!


Heidihj

Recommended Posts

Jeg har lenge lett etter en rase som jeg kan skaffe meg som hund nr. 2. Det skjer ikke før om tidligst ett år. Vurderer å kjøpe valp til neste sommer, men sliter veldig med hvilke rase jeg bør velge! Fra før av har jeg ei golden retrievertispe.

Kriteriene jeg har satt er:

- stor, gjerne 60 cm + (ikke et must)

- jobber godt, lettrent, førerorientert

- utholden, kan gå lange turer i skog og på fjellet, kløv og trekk

- gjerne en hund jeg kan bruke til jakt, da tenker jeg jaktprøver(ikke et must)

- bruke til lp (konkurranse), spor, rundering og kanskje agility

- god av og på knapp

- kan brukes på utstilling (ikke must, men morsomt å kunne stille)

- helsemessig en frisk rase

- ikke for mye vokt eller gjeting

Om den skal være korthår eller langhår spiller egentlig ingen rolle, men ikke altfor mye pelsstell.

Rasene jeg har vurdert er: jaktgolden (øverst på lista), aussie, hovawart, hvit gjeterhund, også er jeg jo veldig glad i malamuten da, selv om det da blir mer turhund, kløv og trekk.

Noen som har noen forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan jaktprøver?

Vorstehhund? Men de er ikke de mest førerorienterte. Evt jaktgolden og jaktlabrador.

Det samme tenkte jeg, og hvis du jobber med dem fra starten så får du jo vorsteh ganske førerorientert, vel litt individuelt er det vel.

Men tror nok de to andre rasene er mer førerorienterte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme tenkte jeg, og hvis du jobber med dem fra starten så får du jo vorsteh ganske førerorientert, vel litt individuelt er det vel.

Hadde det vært så enkelt :lol: Førerorientet er veldig genetisk, og man kan alltids trene inn en god innkalling. Men vorstehhunder har en naturlig stor radius (selv om de gjerne arbeider mindre bredt enn f.eks settere) og med litt andre interesser enn å samarbeide like tett på fører som f.eks en gjeterhund eller retriever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan jakt kommer litt ann på rasen egentlig. Tenker jo på vorsteh, men tenkte også på det at dem har en stor radius, og kanskje ikke er så førerorienterte. Men veit egentlig ikke nok om rasen til å si no mer. Syns de er kjempeflotte!

Jaktretrieverne er helt klart på lista :)Flat er flotte, skal se mer på dem. Har hittil bare tenkt på golden av retrieverene, men skal titte litt på flat og labbisen også.

Takk for svar :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært så enkelt :lol: Førerorientet er veldig genetisk, og man kan alltids trene inn en god innkalling. Men vorstehhunder har en naturlig stor radius (selv om de gjerne arbeider mindre bredt enn f.eks settere) og med litt andre interesser enn å samarbeide like tett på fører som f.eks en gjeterhund eller retriever.

Tja hva betyr egentlig førerorientert?

For meg har det alltid betydd at de er oppmerksomme på fører, noe som er spesielt tydelig med kontakt under f.eks. lydighet.

Den andre delen er at hunden faktisk følger med hvor du befinner deg, tross stor radius (kanskje ikke helt med setter radius, men definitivt disse tyskerne).

Altså så har alltid førerorientert betydd at hunden holder seg orientert om førers posisjon. Men godt mulig at dette er litt feil oppfatning i forhold til allmenheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje det er en litt uheldig blanding å ha stående fuglehund i samme hunden som man skal bruke til spor, rundering og jakt. Jeg tror egentlig du tenker å bruke hunden til litt for mye, og bør vurdere om du kanskje skal spesialisere litt mer? Ett lite tips bare...

Vet ikke hvordan det er med retrieverjakt, om det passer bedre der å kombinere med andre grener? Har du en spesiell jaktform du er interressert i? Spesiell grunn til at du vil trene spor, rundering, lydighet? Trenger du alt? Ok, ferdig med å være vanskelig nå ville bare ha deg til tenke litt mer rundt det, for jeg tror kombihunden blir vanskelig.

Men blant de stående fuglehundene blir nok vorstheren det beste alternativet, og ingen av fuglehundene er vel spesielt førerorienterte om ikke de har en hundeorientert eier :lol: Det er ialelfall min erfaring.

Forøvrig imponert over at du etter ett år på Øytun ikke sikler etter en husky:P he he

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var jo jakt bare et "gjerne", mens lp/bruks etc var et mer "konkret" ønske. Altså vil jeg dedusere at en Retriever passer perfekt til ønskene. De holder seg nært på tur, er flotte turkompiser som villig bærer kløv og går langt og jaktversjonene er friske (iallefall jakt og/eller dual purpose labbe og flat). De kan også brukes til små jaktprøver av Retrievertypen. Men best av alt er de flotte turhunder, som gjerne er det man sitter igjen med mest mersmak for - når man sammenlikner telttur med dritkjedelig LP-trening :lol: :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite sted i sogn og fjordane finnes det en irsk setter/gordon setter blanding som jobber med å rykke opp i klasse 2 lydighet. Var imponerende å se hunden i ringen. Selv så har jeg erfart at setterne heletiden vet hvor du er. Vår brukes både til jakt og spor, så ser ikke hvorfor den ikke skulle fungere i runderering også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje det er en litt uheldig blanding å ha stående fuglehund i samme hunden som man skal bruke til spor, rundering og jakt. Jeg tror egentlig du tenker å bruke hunden til litt for mye, og bør vurdere om du kanskje skal spesialisere litt mer? Ett lite tips bare...

Vet ikke hvordan det er med retrieverjakt, om det passer bedre der å kombinere med andre grener? Har du en spesiell jaktform du er interressert i? Spesiell grunn til at du vil trene spor, rundering, lydighet? Trenger du alt? Ok, ferdig med å være vanskelig nå ville bare ha deg til tenke litt mer rundt det, for jeg tror kombihunden blir vanskelig.

Men blant de stående fuglehundene blir nok vorstheren det beste alternativet, og ingen av fuglehundene er vel spesielt førerorienterte om ikke de har en hundeorientert eier :lol: Det er ialelfall min erfaring.

Forøvrig imponert over at du etter ett år på Øytun ikke sikler etter en husky:P he he

Skjønner hva du mener ja. Det med jakt er ikke must, men om jeg ender opp meg en retriever f.eks. vil jeg prøve å bruke den til jakt i tillegg til lp og bruksarbeid.

Huskyen er jeg blitt veldig glad i, men den passer ikke inn i min livsituasjon som student. Kommer nok til å ende opp med en husky etterhvert, men ikke før jeg har mulighet til det :lol:

Ser at de fleste heller mot retriever her ja. Det er det jeg har høyest på lista selv også.

Takk for svar! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt lange svar ble borte :lol:

Med KvikkLunsj: Man kan fint trene en ikke-førerorientert hund til å holde kontakt med fører o.l., men det er faktisk en helsikkes jobb. Og tro meg, man blir veldig lei av å stadig trene på at hunden i det hele tatt skal gidde å være med en. En førerorientert hund vil naturlig elske å være inne hos fører og samarbeide. Får du en hund som ikke er førerorientert, så må du nok arbeide mye, mye mer for å utkonkurrere alt annet. Og det er ikke bare å belønne hunden for å holde seg inntil deg liksom, selv om det høres veldig lett ut. Min erfaring er hvertfall at det er noe som må trenes og terpes på gjennom hele hundens liv, og en hund er NATURLIG førerorientert. Det er noe som er vanskelig å trene frem. Jeg har to hunder som begge konkurrerer i lydighet, og den ene er litt førerorientert, og den andre er veldig førerorientert. Begge to kan fint holde kontakt med meg lenge, komme på innkalling (men labradoren, som er mindre førerorientert, er det en mye større jobb med) og gjøre et lp-program. Men aussien som er førerorientert gjør det gladelig og vil stadig samarbeide med meg. Labradoren vil derimot stadig finne andre mer interessante ting, og jeg må stadig forsøke å utkonkurrere dette. På tur holder jeg alltid et øye med sistnevnte, selv om hun sjeldent stikker av. Aussien holder derimot øye med meg, og uansett om vi er midt i sentrum eller hva, så vet jeg at hun holder seg innenfor en 3meters radius, og snur på flekken bare jeg gjør noe. Og dette er ikke innlært, men slik de er naturlig. Den ene må arbeides 100 ganger mer med når det kommer til å samarbeide på nært hold.

Jeg trener vorstehhunden også i lydighet innimellom, og det er en helt annen verden. Han har også god innkalling, men søker automatisk ut fra fører hele tiden. Han er mye mer selvstendig i arbeidet sitt, og er i tillegg trent til jakt, noe som trigger dette enda mer. Skal Hundeheidi velge vorstehhund, så ville jeg hvertfall ha fokusert mye mer på lydighetsbiten og tett samarbeid, enn jaktbiten.

Hundeheidi: Jeg tror du fint kan bruke en jaktretriever til mye forskjellig, i tillegg til jakt. Jeg vet om folk som gjør det, og jeg tror retrieverjakten bygger på et mye tettere samarbeid enn jakt for stående fuglehunder. Jeg ser heller ingen grunn til at du "må" spesialisere deg. Retrieverne er jo allroundere, og da skader det ikke å stikke et hode innom enhver gren heller :lol:

...Jeg sikler også på huskyer. Førerorienterte huskyer :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner hva du mener ja. Det med jakt er ikke must, men om jeg ender opp meg en retriever f.eks. vil jeg prøve å bruke den til jakt i tillegg til lp og bruksarbeid.

Huskyen er jeg blitt veldig glad i, men den passer ikke inn i min livsituasjon som student. Kommer nok til å ende opp med en husky etterhvert, men ikke før jeg har mulighet til det :P

Ser at de fleste heller mot retriever her ja. Det er det jeg har høyest på lista selv også.

Takk for svar! :lol:

Ser jeg hadde misforstått deg litt, trodde jakt var ett "must" :D Sorry forvirring, retrievere er knall hunder de også :D Og ikke minst mye mer behagelige å gå på tur med, trenger litt mindre bruk av hjernen med bikkja løs :lol:

Lompelus (artig navn forøvrig, hurra for det): Grunnen til at jeg mente at det å bruke hunden til så mange grener kunne kræsje er at jeg har sett eksempler på hvordan sporarbeid har ødelagt en lovende, stående fuglehund. Men det kommer jo helt ann på bruken, og det virker jo n som om trådstarter kanskje var mer opptatt av å bruke egenskapene til en jakthund om hun skulle anskaffe seg det, enne at hun skulle anskaffe seg jakthund for egenskapene.. om du skjønte det? :lol: Nu vel, tror vi er på nett. God natt :D

EDIT: Så at labbis svarte samtidig som meg, og må bare støtte labbis sitt innlegg. Jeg har en ikkefulltså- førerorientert setter, og gud av meg så slitsomt (og kjedelig) dyr å trene lydighet med. Han er førermyk og har alltid svært god kontroll på meg under jakt, han er veldig flink til å følge hvor jeg går og vet så godt som alltid hvor jeg er (mange jakthunder er ikke like gode her), men den kontakten som f.eks vennene mine med retrievre har med hundene sine kan jeg bare drømme om :) På hverdagsturene må jeg konstant (!) ha minst ett halvt øye på hvor han er, hvordan han beveger seg og i hvilken retning nesa går. Tre sekunder for sent ute og bikkja har dratt ut på jakt... Utrolig slitsomt, men har begynt å lese han godt så har relativ kontroll på når det går galent, og enda værre når jeg går med venner som har hunder som maks løper 70 m vekk og kommer tilbake. Min returnerer alltid innen 15 minutter, men har han først gått ut i søk, ja da søker han søket ferdig...

Og labbis: du får blande inn litt gjeterhund i en husky, så får du forhåpentligvis bare førerorienteringen med deg (og slipper unna jakt + gjeterinnstinkt ;))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser jeg hadde misforstått deg litt, trodde jakt var ett "must" :) Sorry forvirring, retrievere er knall hunder de også :D Og ikke minst mye mer behagelige å gå på tur med, trenger litt mindre bruk av hjernen med bikkja løs :lol:

Lompelus (artig navn forøvrig, hurra for det): Grunnen til at jeg mente at det å bruke hunden til så mange grener kunne kræsje er at jeg har sett eksempler på hvordan sporarbeid har ødelagt en lovende, stående fuglehund. Men det kommer jo helt ann på bruken, og det virker jo n som om trådstarter kanskje var mer opptatt av å bruke egenskapene til en jakthund om hun skulle anskaffe seg det, enne at hun skulle anskaffe seg jakthund for egenskapene.. om du skjønte det? :lol: Nu vel, tror vi er på nett. God natt :lol:

Nå ble jeg nysgjerrig, hvordan har sportrening ødelagt en lovende fuglehund på jakt? Jeg tror det heller hører til sjeldenhetene. Min mor går spor med deres to vorstehhunder, og begge to er supre jakthunder. Det blir litt som å trene spor og si at det ødelegger for rundering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja hva betyr egentlig førerorientert?

For meg har det alltid betydd at de er oppmerksomme på fører, noe som er spesielt tydelig med kontakt under f.eks. lydighet.

Den andre delen er at hunden faktisk følger med hvor du befinner deg, tross stor radius (kanskje ikke helt med setter radius, men definitivt disse tyskerne).

Altså så har alltid førerorientert betydd at hunden holder seg orientert om førers posisjon. Men godt mulig at dette er litt feil oppfatning i forhold til allmenheten.

som myndeeier må jeg bare få kommentere denne. Det er himmelvid forskjell på raser som er avlet for å jobbe for/sammen med en fører enn raser som skal arbeide mer selvstendig. Såklart finnes det individforskjeller men det er liksom ikke noe å satse på hvis man vet man vil drive med mye lydighet og annen trening som helt klart er lettere med en førerorientert hund. Hvis jeg skal definere førerorienterthet etter din mening så er jo egentlig de fleste raser sånn. Slipper du myndene dine i skogen og du ikke ser dem kan du allikavel banne på at de til enhver tid vet hvor de har deg liksom.

Bare min tanke om temaet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

som myndeeier må jeg bare få kommentere denne. Det er himmelvid forskjell på raser som er avlet for å jobbe for/sammen med en fører enn raser som skal arbeide mer selvstendig. Såklart finnes det individforskjeller men det er liksom ikke noe å satse på hvis man vet man vil drive med mye lydighet og annen trening som helt klart er lettere med en førerorientert hund. Hvis jeg skal definere førerorienterthet etter din mening så er jo egentlig de fleste raser sånn. Slipper du myndene dine i skogen og du ikke ser dem kan du allikavel banne på at de til enhver tid vet hvor de har deg liksom.

Bare min tanke om temaet.

Jeg ser den. Det er nettopp derfor jeg føler at min oppfatning faktisk blir litt feil. Har forresten laget ny tråd om akkurat det, for å dele erfaringer og for å få fikset på oppfatningen min.

For alle raser er jo ikke førerorienterte i den form av at de passer bra til lydighet og sånne ting. Selvom de fleste raser er orientert om hvor fører er :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jaktgolden passer deg ypperlig :lol:

Jeg vil og si at jaktgolden virker som en god match. Det er en flott rase som elsker å jobbe og være med, uansett hva. Min onkel har en rå tispe som brukes i jaktprøver med STORT hell. Har også ei venninne som rasen, og den hunden er en av favoritthundene mine. Alltid klar til å jobbe, og skikkelig førerorientert. Han brukes i rundering, lydighet, spor, jakt osv. Han er fornøyd så lenge han får jobbet med eieren sin, og det er det jeg har inntrykk av at rasen er kjent for. Fornøyd så lenge de får jobbet / gått tur med eieren sin. Er en rase som skal brukes, men virker som om du har gode planer for det :lol: Men jeg har ikke mest kunnskap om rasen, så du kan jo ta kontakt med noen eiere eller oppdrettere? :lol:

- video av Trond Bustad som har oppnådd mye bra resultater med sin.

http://www.kenneldoubleuse.com/ - Utrolig bra kennel, møtt 2hunder der fra og har hørt bare bra om de. Trond Bustad sin er forresten der fra.

Videre kan jeg nevne korthåret collie, fra bruksoppdrettere i Sverige / Finland. Det er en flott rase som kan brukes til alt, med stort hell. Er gjeter, men ikke en utpreget en. Korthåret har også et "tøffere" gemytt, altså ikke slik sky som mange langhårs gjerne har blitt til siste årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble jeg nysgjerrig, hvordan har sportrening ødelagt en lovende fuglehund på jakt? Jeg tror det heller hører til sjeldenhetene. Min mor går spor med deres to vorstehhunder, og begge to er supre jakthunder. Det blir litt som å trene spor og si at det ødelegger for rundering?

Det er nok fullt mulig at det er sjeldent, men blir litt som med labb for mange. Har man først sett det gale blir man skeptisk :lol:

Søket ble rett og slett ødelagt egentlig, istedenfor å jobbe med vind og lufta begynte hunden å fokusere alt for mye på bakken og bruke spor ol den fant der. Og det blir jo litt feil arbeidsmetodikk for en stående fuglehund, dette var en setter kanskje det har noe å si? Ikke vet jeg. Men godt å høre at du har gode eksempler på det motsatte, så er det kanskje ikke så galent alikevel? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok fullt mulig at det er sjeldent, men blir litt som med labb for mange. Har man først sett det gale blir man skeptisk :lol:

Søket ble rett og slett ødelagt egentlig, istedenfor å jobbe med vind og lufta begynte hunden å fokusere alt for mye på bakken og bruke spor ol den fant der. Og det blir jo litt feil arbeidsmetodikk for en stående fuglehund, dette var en setter kanskje det har noe å si? Ikke vet jeg. Men godt å høre at du har gode eksempler på det motsatte, så er det kanskje ikke så galent alikevel? :lol:

Tror nok ikke at det er et vanlig problem, nei! :lol: Hunder kjenner jo igjen sporsituasjoner og jaktsituasjoner, og vet når de skal gå etter spor og når de skal følge overvær. Men det er jo greit å være obs på det, helt klart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok ikke at det er et vanlig problem, nei! :) Hunder kjenner jo igjen sporsituasjoner og jaktsituasjoner, og vet når de skal gå etter spor og når de skal følge overvær. Men det er jo greit å være obs på det, helt klart.

Mulig det har mer å si på en skogshund enn en høyfjellshund, ikke vet jeg. Men hunder klarer jo å skille tur fra jakt, så da burde de jo klare å skille andre situasjoner også. Men nok OT :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar folkens!

Er nok jaktgolden jeg ser mest på, og da skjønner jeg på dere også at det kanskje ikke er helt feil vurdering av meg heller. Kan tenke meg at Elwira blir fornøyd med en retriever som hun kan herje litt med også.

Men det jeg lurer litt på er om noen kan forklare forskjeller på engelske og amerikanske linjer hos jaktgolden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...