Gå til innhold
Hundesonen.no

Raseforvirring!


Heidihj

Recommended Posts

Jeg har lenge lett etter en rase som jeg kan skaffe meg som hund nr. 2. Det skjer ikke før om tidligst ett år. Vurderer å kjøpe valp til neste sommer, men sliter veldig med hvilke rase jeg bør velge! Fra før av har jeg ei golden retrievertispe.

Kriteriene jeg har satt er:

- stor, gjerne 60 cm + (ikke et must)

- jobber godt, lettrent, førerorientert

- utholden, kan gå lange turer i skog og på fjellet, kløv og trekk

- gjerne en hund jeg kan bruke til jakt, da tenker jeg jaktprøver(ikke et must)

- bruke til lp (konkurranse), spor, rundering og kanskje agility

- god av og på knapp

- kan brukes på utstilling (ikke must, men morsomt å kunne stille)

- helsemessig en frisk rase

- ikke for mye vokt eller gjeting

Om den skal være korthår eller langhår spiller egentlig ingen rolle, men ikke altfor mye pelsstell.

Rasene jeg har vurdert er: jaktgolden (øverst på lista), aussie, hovawart, hvit gjeterhund, også er jeg jo veldig glad i malamuten da, selv om det da blir mer turhund, kløv og trekk.

Noen som har noen forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan jaktprøver?

Vorstehhund? Men de er ikke de mest førerorienterte. Evt jaktgolden og jaktlabrador.

Det samme tenkte jeg, og hvis du jobber med dem fra starten så får du jo vorsteh ganske førerorientert, vel litt individuelt er det vel.

Men tror nok de to andre rasene er mer førerorienterte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme tenkte jeg, og hvis du jobber med dem fra starten så får du jo vorsteh ganske førerorientert, vel litt individuelt er det vel.

Hadde det vært så enkelt :lol: Førerorientet er veldig genetisk, og man kan alltids trene inn en god innkalling. Men vorstehhunder har en naturlig stor radius (selv om de gjerne arbeider mindre bredt enn f.eks settere) og med litt andre interesser enn å samarbeide like tett på fører som f.eks en gjeterhund eller retriever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan jakt kommer litt ann på rasen egentlig. Tenker jo på vorsteh, men tenkte også på det at dem har en stor radius, og kanskje ikke er så førerorienterte. Men veit egentlig ikke nok om rasen til å si no mer. Syns de er kjempeflotte!

Jaktretrieverne er helt klart på lista :)Flat er flotte, skal se mer på dem. Har hittil bare tenkt på golden av retrieverene, men skal titte litt på flat og labbisen også.

Takk for svar :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært så enkelt :lol: Førerorientet er veldig genetisk, og man kan alltids trene inn en god innkalling. Men vorstehhunder har en naturlig stor radius (selv om de gjerne arbeider mindre bredt enn f.eks settere) og med litt andre interesser enn å samarbeide like tett på fører som f.eks en gjeterhund eller retriever.

Tja hva betyr egentlig førerorientert?

For meg har det alltid betydd at de er oppmerksomme på fører, noe som er spesielt tydelig med kontakt under f.eks. lydighet.

Den andre delen er at hunden faktisk følger med hvor du befinner deg, tross stor radius (kanskje ikke helt med setter radius, men definitivt disse tyskerne).

Altså så har alltid førerorientert betydd at hunden holder seg orientert om førers posisjon. Men godt mulig at dette er litt feil oppfatning i forhold til allmenheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje det er en litt uheldig blanding å ha stående fuglehund i samme hunden som man skal bruke til spor, rundering og jakt. Jeg tror egentlig du tenker å bruke hunden til litt for mye, og bør vurdere om du kanskje skal spesialisere litt mer? Ett lite tips bare...

Vet ikke hvordan det er med retrieverjakt, om det passer bedre der å kombinere med andre grener? Har du en spesiell jaktform du er interressert i? Spesiell grunn til at du vil trene spor, rundering, lydighet? Trenger du alt? Ok, ferdig med å være vanskelig nå ville bare ha deg til tenke litt mer rundt det, for jeg tror kombihunden blir vanskelig.

Men blant de stående fuglehundene blir nok vorstheren det beste alternativet, og ingen av fuglehundene er vel spesielt førerorienterte om ikke de har en hundeorientert eier :lol: Det er ialelfall min erfaring.

Forøvrig imponert over at du etter ett år på Øytun ikke sikler etter en husky:P he he

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var jo jakt bare et "gjerne", mens lp/bruks etc var et mer "konkret" ønske. Altså vil jeg dedusere at en Retriever passer perfekt til ønskene. De holder seg nært på tur, er flotte turkompiser som villig bærer kløv og går langt og jaktversjonene er friske (iallefall jakt og/eller dual purpose labbe og flat). De kan også brukes til små jaktprøver av Retrievertypen. Men best av alt er de flotte turhunder, som gjerne er det man sitter igjen med mest mersmak for - når man sammenlikner telttur med dritkjedelig LP-trening :lol: :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite sted i sogn og fjordane finnes det en irsk setter/gordon setter blanding som jobber med å rykke opp i klasse 2 lydighet. Var imponerende å se hunden i ringen. Selv så har jeg erfart at setterne heletiden vet hvor du er. Vår brukes både til jakt og spor, så ser ikke hvorfor den ikke skulle fungere i runderering også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje det er en litt uheldig blanding å ha stående fuglehund i samme hunden som man skal bruke til spor, rundering og jakt. Jeg tror egentlig du tenker å bruke hunden til litt for mye, og bør vurdere om du kanskje skal spesialisere litt mer? Ett lite tips bare...

Vet ikke hvordan det er med retrieverjakt, om det passer bedre der å kombinere med andre grener? Har du en spesiell jaktform du er interressert i? Spesiell grunn til at du vil trene spor, rundering, lydighet? Trenger du alt? Ok, ferdig med å være vanskelig nå ville bare ha deg til tenke litt mer rundt det, for jeg tror kombihunden blir vanskelig.

Men blant de stående fuglehundene blir nok vorstheren det beste alternativet, og ingen av fuglehundene er vel spesielt førerorienterte om ikke de har en hundeorientert eier :lol: Det er ialelfall min erfaring.

Forøvrig imponert over at du etter ett år på Øytun ikke sikler etter en husky:P he he

Skjønner hva du mener ja. Det med jakt er ikke must, men om jeg ender opp meg en retriever f.eks. vil jeg prøve å bruke den til jakt i tillegg til lp og bruksarbeid.

Huskyen er jeg blitt veldig glad i, men den passer ikke inn i min livsituasjon som student. Kommer nok til å ende opp med en husky etterhvert, men ikke før jeg har mulighet til det :lol:

Ser at de fleste heller mot retriever her ja. Det er det jeg har høyest på lista selv også.

Takk for svar! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt lange svar ble borte :lol:

Med KvikkLunsj: Man kan fint trene en ikke-førerorientert hund til å holde kontakt med fører o.l., men det er faktisk en helsikkes jobb. Og tro meg, man blir veldig lei av å stadig trene på at hunden i det hele tatt skal gidde å være med en. En førerorientert hund vil naturlig elske å være inne hos fører og samarbeide. Får du en hund som ikke er førerorientert, så må du nok arbeide mye, mye mer for å utkonkurrere alt annet. Og det er ikke bare å belønne hunden for å holde seg inntil deg liksom, selv om det høres veldig lett ut. Min erfaring er hvertfall at det er noe som må trenes og terpes på gjennom hele hundens liv, og en hund er NATURLIG førerorientert. Det er noe som er vanskelig å trene frem. Jeg har to hunder som begge konkurrerer i lydighet, og den ene er litt førerorientert, og den andre er veldig førerorientert. Begge to kan fint holde kontakt med meg lenge, komme på innkalling (men labradoren, som er mindre førerorientert, er det en mye større jobb med) og gjøre et lp-program. Men aussien som er førerorientert gjør det gladelig og vil stadig samarbeide med meg. Labradoren vil derimot stadig finne andre mer interessante ting, og jeg må stadig forsøke å utkonkurrere dette. På tur holder jeg alltid et øye med sistnevnte, selv om hun sjeldent stikker av. Aussien holder derimot øye med meg, og uansett om vi er midt i sentrum eller hva, så vet jeg at hun holder seg innenfor en 3meters radius, og snur på flekken bare jeg gjør noe. Og dette er ikke innlært, men slik de er naturlig. Den ene må arbeides 100 ganger mer med når det kommer til å samarbeide på nært hold.

Jeg trener vorstehhunden også i lydighet innimellom, og det er en helt annen verden. Han har også god innkalling, men søker automatisk ut fra fører hele tiden. Han er mye mer selvstendig i arbeidet sitt, og er i tillegg trent til jakt, noe som trigger dette enda mer. Skal Hundeheidi velge vorstehhund, så ville jeg hvertfall ha fokusert mye mer på lydighetsbiten og tett samarbeid, enn jaktbiten.

Hundeheidi: Jeg tror du fint kan bruke en jaktretriever til mye forskjellig, i tillegg til jakt. Jeg vet om folk som gjør det, og jeg tror retrieverjakten bygger på et mye tettere samarbeid enn jakt for stående fuglehunder. Jeg ser heller ingen grunn til at du "må" spesialisere deg. Retrieverne er jo allroundere, og da skader det ikke å stikke et hode innom enhver gren heller :lol:

...Jeg sikler også på huskyer. Førerorienterte huskyer :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner hva du mener ja. Det med jakt er ikke must, men om jeg ender opp meg en retriever f.eks. vil jeg prøve å bruke den til jakt i tillegg til lp og bruksarbeid.

Huskyen er jeg blitt veldig glad i, men den passer ikke inn i min livsituasjon som student. Kommer nok til å ende opp med en husky etterhvert, men ikke før jeg har mulighet til det :P

Ser at de fleste heller mot retriever her ja. Det er det jeg har høyest på lista selv også.

Takk for svar! :lol:

Ser jeg hadde misforstått deg litt, trodde jakt var ett "must" :D Sorry forvirring, retrievere er knall hunder de også :D Og ikke minst mye mer behagelige å gå på tur med, trenger litt mindre bruk av hjernen med bikkja løs :lol:

Lompelus (artig navn forøvrig, hurra for det): Grunnen til at jeg mente at det å bruke hunden til så mange grener kunne kræsje er at jeg har sett eksempler på hvordan sporarbeid har ødelagt en lovende, stående fuglehund. Men det kommer jo helt ann på bruken, og det virker jo n som om trådstarter kanskje var mer opptatt av å bruke egenskapene til en jakthund om hun skulle anskaffe seg det, enne at hun skulle anskaffe seg jakthund for egenskapene.. om du skjønte det? :lol: Nu vel, tror vi er på nett. God natt :D

EDIT: Så at labbis svarte samtidig som meg, og må bare støtte labbis sitt innlegg. Jeg har en ikkefulltså- førerorientert setter, og gud av meg så slitsomt (og kjedelig) dyr å trene lydighet med. Han er førermyk og har alltid svært god kontroll på meg under jakt, han er veldig flink til å følge hvor jeg går og vet så godt som alltid hvor jeg er (mange jakthunder er ikke like gode her), men den kontakten som f.eks vennene mine med retrievre har med hundene sine kan jeg bare drømme om :) På hverdagsturene må jeg konstant (!) ha minst ett halvt øye på hvor han er, hvordan han beveger seg og i hvilken retning nesa går. Tre sekunder for sent ute og bikkja har dratt ut på jakt... Utrolig slitsomt, men har begynt å lese han godt så har relativ kontroll på når det går galent, og enda værre når jeg går med venner som har hunder som maks løper 70 m vekk og kommer tilbake. Min returnerer alltid innen 15 minutter, men har han først gått ut i søk, ja da søker han søket ferdig...

Og labbis: du får blande inn litt gjeterhund i en husky, så får du forhåpentligvis bare førerorienteringen med deg (og slipper unna jakt + gjeterinnstinkt ;))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser jeg hadde misforstått deg litt, trodde jakt var ett "must" :) Sorry forvirring, retrievere er knall hunder de også :D Og ikke minst mye mer behagelige å gå på tur med, trenger litt mindre bruk av hjernen med bikkja løs :lol:

Lompelus (artig navn forøvrig, hurra for det): Grunnen til at jeg mente at det å bruke hunden til så mange grener kunne kræsje er at jeg har sett eksempler på hvordan sporarbeid har ødelagt en lovende, stående fuglehund. Men det kommer jo helt ann på bruken, og det virker jo n som om trådstarter kanskje var mer opptatt av å bruke egenskapene til en jakthund om hun skulle anskaffe seg det, enne at hun skulle anskaffe seg jakthund for egenskapene.. om du skjønte det? :lol: Nu vel, tror vi er på nett. God natt :lol:

Nå ble jeg nysgjerrig, hvordan har sportrening ødelagt en lovende fuglehund på jakt? Jeg tror det heller hører til sjeldenhetene. Min mor går spor med deres to vorstehhunder, og begge to er supre jakthunder. Det blir litt som å trene spor og si at det ødelegger for rundering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja hva betyr egentlig førerorientert?

For meg har det alltid betydd at de er oppmerksomme på fører, noe som er spesielt tydelig med kontakt under f.eks. lydighet.

Den andre delen er at hunden faktisk følger med hvor du befinner deg, tross stor radius (kanskje ikke helt med setter radius, men definitivt disse tyskerne).

Altså så har alltid førerorientert betydd at hunden holder seg orientert om førers posisjon. Men godt mulig at dette er litt feil oppfatning i forhold til allmenheten.

som myndeeier må jeg bare få kommentere denne. Det er himmelvid forskjell på raser som er avlet for å jobbe for/sammen med en fører enn raser som skal arbeide mer selvstendig. Såklart finnes det individforskjeller men det er liksom ikke noe å satse på hvis man vet man vil drive med mye lydighet og annen trening som helt klart er lettere med en førerorientert hund. Hvis jeg skal definere førerorienterthet etter din mening så er jo egentlig de fleste raser sånn. Slipper du myndene dine i skogen og du ikke ser dem kan du allikavel banne på at de til enhver tid vet hvor de har deg liksom.

Bare min tanke om temaet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

som myndeeier må jeg bare få kommentere denne. Det er himmelvid forskjell på raser som er avlet for å jobbe for/sammen med en fører enn raser som skal arbeide mer selvstendig. Såklart finnes det individforskjeller men det er liksom ikke noe å satse på hvis man vet man vil drive med mye lydighet og annen trening som helt klart er lettere med en førerorientert hund. Hvis jeg skal definere førerorienterthet etter din mening så er jo egentlig de fleste raser sånn. Slipper du myndene dine i skogen og du ikke ser dem kan du allikavel banne på at de til enhver tid vet hvor de har deg liksom.

Bare min tanke om temaet.

Jeg ser den. Det er nettopp derfor jeg føler at min oppfatning faktisk blir litt feil. Har forresten laget ny tråd om akkurat det, for å dele erfaringer og for å få fikset på oppfatningen min.

For alle raser er jo ikke førerorienterte i den form av at de passer bra til lydighet og sånne ting. Selvom de fleste raser er orientert om hvor fører er :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jaktgolden passer deg ypperlig :lol:

Jeg vil og si at jaktgolden virker som en god match. Det er en flott rase som elsker å jobbe og være med, uansett hva. Min onkel har en rå tispe som brukes i jaktprøver med STORT hell. Har også ei venninne som rasen, og den hunden er en av favoritthundene mine. Alltid klar til å jobbe, og skikkelig førerorientert. Han brukes i rundering, lydighet, spor, jakt osv. Han er fornøyd så lenge han får jobbet med eieren sin, og det er det jeg har inntrykk av at rasen er kjent for. Fornøyd så lenge de får jobbet / gått tur med eieren sin. Er en rase som skal brukes, men virker som om du har gode planer for det :lol: Men jeg har ikke mest kunnskap om rasen, så du kan jo ta kontakt med noen eiere eller oppdrettere? :lol:

- video av Trond Bustad som har oppnådd mye bra resultater med sin.

http://www.kenneldoubleuse.com/ - Utrolig bra kennel, møtt 2hunder der fra og har hørt bare bra om de. Trond Bustad sin er forresten der fra.

Videre kan jeg nevne korthåret collie, fra bruksoppdrettere i Sverige / Finland. Det er en flott rase som kan brukes til alt, med stort hell. Er gjeter, men ikke en utpreget en. Korthåret har også et "tøffere" gemytt, altså ikke slik sky som mange langhårs gjerne har blitt til siste årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble jeg nysgjerrig, hvordan har sportrening ødelagt en lovende fuglehund på jakt? Jeg tror det heller hører til sjeldenhetene. Min mor går spor med deres to vorstehhunder, og begge to er supre jakthunder. Det blir litt som å trene spor og si at det ødelegger for rundering?

Det er nok fullt mulig at det er sjeldent, men blir litt som med labb for mange. Har man først sett det gale blir man skeptisk :lol:

Søket ble rett og slett ødelagt egentlig, istedenfor å jobbe med vind og lufta begynte hunden å fokusere alt for mye på bakken og bruke spor ol den fant der. Og det blir jo litt feil arbeidsmetodikk for en stående fuglehund, dette var en setter kanskje det har noe å si? Ikke vet jeg. Men godt å høre at du har gode eksempler på det motsatte, så er det kanskje ikke så galent alikevel? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok fullt mulig at det er sjeldent, men blir litt som med labb for mange. Har man først sett det gale blir man skeptisk :lol:

Søket ble rett og slett ødelagt egentlig, istedenfor å jobbe med vind og lufta begynte hunden å fokusere alt for mye på bakken og bruke spor ol den fant der. Og det blir jo litt feil arbeidsmetodikk for en stående fuglehund, dette var en setter kanskje det har noe å si? Ikke vet jeg. Men godt å høre at du har gode eksempler på det motsatte, så er det kanskje ikke så galent alikevel? :lol:

Tror nok ikke at det er et vanlig problem, nei! :lol: Hunder kjenner jo igjen sporsituasjoner og jaktsituasjoner, og vet når de skal gå etter spor og når de skal følge overvær. Men det er jo greit å være obs på det, helt klart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok ikke at det er et vanlig problem, nei! :) Hunder kjenner jo igjen sporsituasjoner og jaktsituasjoner, og vet når de skal gå etter spor og når de skal følge overvær. Men det er jo greit å være obs på det, helt klart.

Mulig det har mer å si på en skogshund enn en høyfjellshund, ikke vet jeg. Men hunder klarer jo å skille tur fra jakt, så da burde de jo klare å skille andre situasjoner også. Men nok OT :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar folkens!

Er nok jaktgolden jeg ser mest på, og da skjønner jeg på dere også at det kanskje ikke er helt feil vurdering av meg heller. Kan tenke meg at Elwira blir fornøyd med en retriever som hun kan herje litt med også.

Men det jeg lurer litt på er om noen kan forklare forskjeller på engelske og amerikanske linjer hos jaktgolden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...