Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lenge skal man være forsiktig med trappegåing osv?


Midas

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lar ikke Midas hoppe ned fra sofaen, seng eller gå i trapp enda. Jeg er litt usikker på hvor lenge vi bør vente før det er trygt å la han gå i trapp? Han får "øve" seg på å gå i den lille trappen utenfor her med tre trinn, men siden vi bor i 3. etg synes jeg det blir altfor mye trapper å gå for han enda.

Hva bruker dere å gjøre i forhold til dette? Jeg tenker, agilityhopp skal vi jo vente med til han er et år ca, men hvor lenge bør man vente med disse tingene?

Skrevet

Hun jeg har nå er 11 uker, og får lov til å gå noen trapper opp. Jeg venter mer med trappene som går nedover, siden det gir større belastning for henne. Det hender allikevel at hun får lov til å fullføre de siste stegene ned, bare slik at hun blir vant til å gå nedover også.

Skrevet

Takk for svar. Da skal jeg hvertfall drøye mye lengre med å gå ned trapper og hoppe ned fra sofaen. Han er jo bare ni uker enda. Jeg synes det er greit at han får gå et par trinn bare, så han ikke blir redd for å gå trapper.

Skrevet

At jeg ikke lar dem hoppe ned fra sofaer eller gå ned lange trapper har lite med hd og slikt og gjøre i alle fall, men små valpiser har begrenset med kroppskontroll og tryner de ned en lang trapp kan de slå seg godt. Så fort jeg ser at kroppskontrollen er rimelig ok får de bare holde på.

Skrevet

Vi lar hundene gå i trapper, både opp og ned, fra de våger å gå dem selv.

Trappegåing med tanke på HD, se avsnitt 2.2

Artikkelen nevner jo folk som bærer hundene opp og ned frem til de er 1 år gammel. Og jeg tviler på at belastningskader i forparten til hunden gir HD, nei. Jeg ser allikevel ikke at artikkelen ga noe nyttig informasjon om hvorfor hunden bør få lov til å løpe opp og ned trapper uten fare, når den bare er noen mnd gammel. Da kan man jo like gjerne la 8 uker gamle valper hoppe hindre da, hvis det ikke gir noen belastning når forparten treffer bakken med kraft? Jeg hadde en hund som fikk problemer med albuene etter å ha hoppet over en grind som valp, og han slet med det jevnlig helt til han døde (avlivet pga smerter rundt det).

Skrevet

Det er jo ikke snakk om å bære han til han er et år da, men heller de første ukene så han har litt mer kontroll. Han er jo bare en liten tass enda, som såvidt klarer å gå en liten trapp. Jeg har aldri latt hundene mine gå i trapp fra de var så små, men nå er jeg usikker på hvor lenge ca det er trygt å vente. Han skal venne seg til trapp, men jeg vil være forsiktig med å belaste han for mye siden vi går 3etg opp og ned sikkert 14 ganger hver dag. Er bedre å være føre var synes jeg...

Skrevet

Alt med måte - forskjell på å gå i trapper og hoppe agilityhindre?! :lol:

Bikkja mi gikk opp trapper fra hun var 4 mnd (tjukkretriever, as known) - men nedover var jeg litt hysterisk og bar a til jeg omtrent bar brokk på meg. Til slutt måtte jeg faktisk jobbe litt for å lære henne å gå ned trapper, det var jo noe hun aldri fikk gjort. Neste hund skal få prøve mer trappegåing, det gikk jo bra med hofter og albuer selv om valpen gikk på asfalt og hoppet ut av både soffa og ned av steiner.

Skrevet

Jeg bar også Casper til han veide 20 kg, og var like stor som meg. Det endte med at han ble redd for å gå ned trappen... Vil helst ikke gjøre den feilen igjen. Men selvfølgelig, alt med måte :lol:

Skrevet

Ting er jo ikke så svart/hvitt. Det er derfor jeg ofte lar valpen få avslutte de siste trinnene, så får hun mestringsfølelse av å gå nedover og slipper belastningen av hele trappen. I starten gjør jeg det samme når vi går opp trappen (setter valpen fra meg på nest siste trappetrinn og lar den fullføre).

Skrevet

Tja.. Jeg er skikkelig slepphendt, tydeligvis, for mine hunder har fått gå i trapper fra jeg fikk de, de. Nora har sågar hoppet fra midten av trappa og ned siden hun var 4 mnd gammel (4-5 trinn), hun fikk A på albuene hun. Em har gått i samme trappa hele sitt første leveår, hun og med A på albuene.

Guest Jonna
Skrevet

Aldri brydd meg, men har endt med å bære ned mange ganger rett og slett for det haster med å komme ut for bebis.

Så lenge det er normalt vandring i trappen så får den lov til å gå som den vil.

Skrevet

Dere som lar hundene gå trapper fra starten av, er det snakk om flere etasjer eller en trapp da? Vil liksom ikke være for overbeskyttende heller, men er redd for belastning på albuer...

Skrevet

Jeg er såpass kynisk på det temaet at hvist en hund/valp ikke kan gå i trapper fordi noen mener at det kan fremmskaffe hd/ad problemer på en hund.

Så har ikke hunden livets rett.

Jeg er helt enig i at man ikke skal overbelaste hunden med å sykle eller gå i lange bratte skogholt. Men at man skal bære valpen opp og ned trapper pga feilutvikling?

Der går grensen.Greit nok med fallskader den skjønner jeg.Men går den frivillig i trapper så kan den gå i trapper!.

Hva gjør ulven ute i naturen under valpestadiet? den blir ikke løftet å bært av moren for å avlaste kroppen,og skjelett utviklingen. de springer og hopper fra steiner som alle andre dyr uten prob.

Når jeg snakker om trapper mener jeg 1 eller 2 etg opp ikke høye blokkleiligheter

Skrevet

Så lenge de mestrer det, lar jeg de få lov. Det kommer veldig an på størrelse på hunden; en valp av liten rase har større potensiale til å skade seg ved feks å falle enn en større valp. Jeg er mer redd for skader i forbindelse med å gå/hoppe ned enn jeg er for AD. Dog har jeg ikke hatt valp når vi har bodd steder med mange trapper.

Skrevet

Aldri brydd meg, men har endt med å bære ned mange ganger rett og slett for det haster med å komme ut for bebis.

Så lenge det er normalt vandring i trappen så får den lov til å gå som den vil.

Samme her, rett og slett. :lol:

Skrevet

Jeg begrenser trappegåingen, fordi jeg har ikke møtt så fælt mange valper som går pent og kontrollert nok til at de skal få gå hvordan de vil. Derfor styrer jeg trappegåingen for å unngå hopp og sprett som kan gi unødvendige støt og over tid føre til slitasje og skader. Men når valpen klarer å gå rolig bak meg, så får den gå trapper.

Valpen må jo også vokse seg stor nok til å ha lange nok bein til at den kan gå fornuftig i trappa.

Jeg synes også sammenligningen med lek utendørs og trappegåing blir noe søkt - det er forskjell på å gå ned en kantete, hard trapp, og å trille ned en gresskråning. Det er forskjell på å hoppe og sprette i skogsterreng, og å lande på framparten på en trapp som ikke gir etter, 30 ganger etter hverandre.

En valp må få bevege seg for å utvikle motorikk, erfaring, trygghet, muskler, koordinasjon, etc. Men når jeg legger den voksne valpen på røntgenbordet skal jeg ha god samvittighet for at den ikke har overdrevet aktiviteten sin i oppveksten. Så får den bokstaven komme som kommer - men jeg skal ikke ha mulighet til å tenke "hva om", det vil jeg kontrollere i størst mulig grad.

Vi vil jo heller ikke ta på en ung hund en kløv, eller kneppe lenka på valpen og ta den med på en mil lang mosjonstur fra A til B. En skal kontrollere og styre aktivitet og belastning etter hundens alder, evner og utvikling. Skjelettet er for mykt og uerstattelig til å køddes med...

Som en bakgrunnsramme kan jeg jo legge til at jeg har en rase hvor vi faktisk røntger albuene (det er ikke mange raser som gjør det jevnt over - cirka 80 prosent av fødte bernere røntges fram og bak), og vi vet at cirka 20 prosent av de røntgede har AA. Vi har cirka samme HD-prosent. Tallene er høye nok til at jeg ønsker å ta hensyn til en valp i oppvekst, før jeg vet mer om hvordan den har det inni seg. Å ta hensyn er ikke det samme som skjerming, og det er mye moro en valp kan få oppleve uten at den må stupe salto i trapper eller ha støt-slitasje på albuene/skuldrene før den er et halvt år.

Skrevet

Jeg er enig med deg Emma. Det er stor forskjell på om han tryner litt i skogen, hvor det er mykt og gir etter, enn i en steintrapp. Jeg vil ikke stå der den dagen han røntges, og tenke at søren, hvorfor passet jeg ikke bedre på... Da er det for seint å angre. Selvfølgelig må hunden få lære å gå i trapp, men det er kanskje en fordel å gjøre det litt gradvis, og ikke la han snuble seg ned tre etg. i steintrapp fra han er så liten. En valp skal jo få utvikle muskulatur, og tusle rundt i ulendt terreng i eget tempo, men jeg synes det er stor forskjell på det, og gå i trapper/hoppe ned fra ting på hardt gulv.

Skrevet

Har jeg aldri brydd meg om. Men nå har jeg en hund med svak HD og en med svak AA.... :)

Det fleste av folk en hører som har den unnskyldingen om att miljøet under oppvækst er avgjørende for hd ad problemer. Er de folkene som eier raser som sliter mest med dette. det er egentlig litt rart og tenke på *ironi*.

Jeg har hadt schæfere som har hoppet og sprettet vegg imellom siden de var valp uten prob. Og jeg har hadt schæfer som har holdt seg mest mulig stille under oppvekst med kraftig AD.

Så den teorien med trapper kontra mykt underlag i skogen kjøper ikke jeg. det er desto mer harde underlag i fjellet enn det myke underlaget i tre/teppegulvet hjemme hos folk.

Er ikke dermed sakt at en skal være uforsiktig og at valpen kan briste ledd under oppvækst.. Men hvist noen kommer og forteller meg at hunden har sterk grad av hd med forkalkninger i 1 års alderen pga oppvekst, så er det en for laber unnskyldning av rase problemet.

Skrevet

Vår KLM er snart 13 uker nå, og vi bor i enebolig m tretrapp...hun har gått opp og ned et par,tre ganger daglig siden hun var 9 uker, selv om vi prøvde å passe på å bære henne når vi så det. Men av og til er hun helt hyper, og flyr i full fart både op og ned trappa...umulig å få tak i...hvordan stoppe det, liksom :whistle: ? Dessuten - når hun har sine gledes eller trøtthetsraptus så hopper og spretter hun jo langt verre enn når hun går eller endog flyr ned trappa...

Nei, jeg tror man må ta det litt etter hunden...vi har en aktiv hund, og veterinæren sa at hun har en robust og sterk beinbygning (ikke noen pinglebein her, kraftige fine saker). Samtidig er jo rasen smidig og lett :lol: .

Skrevet

Men av og til er hun helt hyper, og flyr i full fart både op og ned trappa...umulig å få tak i...hvordan stoppe det, liksom :whistle: ?

Ha den i bånd? Det er sånn man lærer den å gå kontrollert i trappa, den får ikke erfare at det er mulig å fly/ha fart opp og ned. En kjempefordel når den er voksen også.

Guest lijenta
Skrevet

Jeg har aldri hatt hunder med ad/hd grader sterkere enn a og mine hunder har fått lov til å gå trapper fra denm har funnet ut av hva trapper er. men jeg har prøvd å nekte dem å løpe trappene. Den ene ahdde jeg problemer med det , trapp rett på utsiden av døra og han tok sats og hoppet ned trappa ca fire trinn. Inne trapper har jeg stengt av med alt som har falt meg inn, her satte jeg bare opp et ligge underlag til forige valpen og denne valpen ja hun går bare trappen hvis jeg går opp så da er det ikke noe problem med løping i trappa. Ut døra har jeg fire trinn ned og den går dem fra dem kan gå trappa.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...