Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lenge skal man være forsiktig med trappegåing osv?


Midas

Recommended Posts

Jeg lar ikke Midas hoppe ned fra sofaen, seng eller gå i trapp enda. Jeg er litt usikker på hvor lenge vi bør vente før det er trygt å la han gå i trapp? Han får "øve" seg på å gå i den lille trappen utenfor her med tre trinn, men siden vi bor i 3. etg synes jeg det blir altfor mye trapper å gå for han enda.

Hva bruker dere å gjøre i forhold til dette? Jeg tenker, agilityhopp skal vi jo vente med til han er et år ca, men hvor lenge bør man vente med disse tingene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun jeg har nå er 11 uker, og får lov til å gå noen trapper opp. Jeg venter mer med trappene som går nedover, siden det gir større belastning for henne. Det hender allikevel at hun får lov til å fullføre de siste stegene ned, bare slik at hun blir vant til å gå nedover også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Da skal jeg hvertfall drøye mye lengre med å gå ned trapper og hoppe ned fra sofaen. Han er jo bare ni uker enda. Jeg synes det er greit at han får gå et par trinn bare, så han ikke blir redd for å gå trapper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At jeg ikke lar dem hoppe ned fra sofaer eller gå ned lange trapper har lite med hd og slikt og gjøre i alle fall, men små valpiser har begrenset med kroppskontroll og tryner de ned en lang trapp kan de slå seg godt. Så fort jeg ser at kroppskontrollen er rimelig ok får de bare holde på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lar hundene gå i trapper, både opp og ned, fra de våger å gå dem selv.

Trappegåing med tanke på HD, se avsnitt 2.2

Artikkelen nevner jo folk som bærer hundene opp og ned frem til de er 1 år gammel. Og jeg tviler på at belastningskader i forparten til hunden gir HD, nei. Jeg ser allikevel ikke at artikkelen ga noe nyttig informasjon om hvorfor hunden bør få lov til å løpe opp og ned trapper uten fare, når den bare er noen mnd gammel. Da kan man jo like gjerne la 8 uker gamle valper hoppe hindre da, hvis det ikke gir noen belastning når forparten treffer bakken med kraft? Jeg hadde en hund som fikk problemer med albuene etter å ha hoppet over en grind som valp, og han slet med det jevnlig helt til han døde (avlivet pga smerter rundt det).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke snakk om å bære han til han er et år da, men heller de første ukene så han har litt mer kontroll. Han er jo bare en liten tass enda, som såvidt klarer å gå en liten trapp. Jeg har aldri latt hundene mine gå i trapp fra de var så små, men nå er jeg usikker på hvor lenge ca det er trygt å vente. Han skal venne seg til trapp, men jeg vil være forsiktig med å belaste han for mye siden vi går 3etg opp og ned sikkert 14 ganger hver dag. Er bedre å være føre var synes jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt med måte - forskjell på å gå i trapper og hoppe agilityhindre?! :lol:

Bikkja mi gikk opp trapper fra hun var 4 mnd (tjukkretriever, as known) - men nedover var jeg litt hysterisk og bar a til jeg omtrent bar brokk på meg. Til slutt måtte jeg faktisk jobbe litt for å lære henne å gå ned trapper, det var jo noe hun aldri fikk gjort. Neste hund skal få prøve mer trappegåing, det gikk jo bra med hofter og albuer selv om valpen gikk på asfalt og hoppet ut av både soffa og ned av steiner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bar også Casper til han veide 20 kg, og var like stor som meg. Det endte med at han ble redd for å gå ned trappen... Vil helst ikke gjøre den feilen igjen. Men selvfølgelig, alt med måte :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ting er jo ikke så svart/hvitt. Det er derfor jeg ofte lar valpen få avslutte de siste trinnene, så får hun mestringsfølelse av å gå nedover og slipper belastningen av hele trappen. I starten gjør jeg det samme når vi går opp trappen (setter valpen fra meg på nest siste trappetrinn og lar den fullføre).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Jeg er skikkelig slepphendt, tydeligvis, for mine hunder har fått gå i trapper fra jeg fikk de, de. Nora har sågar hoppet fra midten av trappa og ned siden hun var 4 mnd gammel (4-5 trinn), hun fikk A på albuene hun. Em har gått i samme trappa hele sitt første leveår, hun og med A på albuene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Aldri brydd meg, men har endt med å bære ned mange ganger rett og slett for det haster med å komme ut for bebis.

Så lenge det er normalt vandring i trappen så får den lov til å gå som den vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som lar hundene gå trapper fra starten av, er det snakk om flere etasjer eller en trapp da? Vil liksom ikke være for overbeskyttende heller, men er redd for belastning på albuer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er såpass kynisk på det temaet at hvist en hund/valp ikke kan gå i trapper fordi noen mener at det kan fremmskaffe hd/ad problemer på en hund.

Så har ikke hunden livets rett.

Jeg er helt enig i at man ikke skal overbelaste hunden med å sykle eller gå i lange bratte skogholt. Men at man skal bære valpen opp og ned trapper pga feilutvikling?

Der går grensen.Greit nok med fallskader den skjønner jeg.Men går den frivillig i trapper så kan den gå i trapper!.

Hva gjør ulven ute i naturen under valpestadiet? den blir ikke løftet å bært av moren for å avlaste kroppen,og skjelett utviklingen. de springer og hopper fra steiner som alle andre dyr uten prob.

Når jeg snakker om trapper mener jeg 1 eller 2 etg opp ikke høye blokkleiligheter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge de mestrer det, lar jeg de få lov. Det kommer veldig an på størrelse på hunden; en valp av liten rase har større potensiale til å skade seg ved feks å falle enn en større valp. Jeg er mer redd for skader i forbindelse med å gå/hoppe ned enn jeg er for AD. Dog har jeg ikke hatt valp når vi har bodd steder med mange trapper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri brydd meg, men har endt med å bære ned mange ganger rett og slett for det haster med å komme ut for bebis.

Så lenge det er normalt vandring i trappen så får den lov til å gå som den vil.

Samme her, rett og slett. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begrenser trappegåingen, fordi jeg har ikke møtt så fælt mange valper som går pent og kontrollert nok til at de skal få gå hvordan de vil. Derfor styrer jeg trappegåingen for å unngå hopp og sprett som kan gi unødvendige støt og over tid føre til slitasje og skader. Men når valpen klarer å gå rolig bak meg, så får den gå trapper.

Valpen må jo også vokse seg stor nok til å ha lange nok bein til at den kan gå fornuftig i trappa.

Jeg synes også sammenligningen med lek utendørs og trappegåing blir noe søkt - det er forskjell på å gå ned en kantete, hard trapp, og å trille ned en gresskråning. Det er forskjell på å hoppe og sprette i skogsterreng, og å lande på framparten på en trapp som ikke gir etter, 30 ganger etter hverandre.

En valp må få bevege seg for å utvikle motorikk, erfaring, trygghet, muskler, koordinasjon, etc. Men når jeg legger den voksne valpen på røntgenbordet skal jeg ha god samvittighet for at den ikke har overdrevet aktiviteten sin i oppveksten. Så får den bokstaven komme som kommer - men jeg skal ikke ha mulighet til å tenke "hva om", det vil jeg kontrollere i størst mulig grad.

Vi vil jo heller ikke ta på en ung hund en kløv, eller kneppe lenka på valpen og ta den med på en mil lang mosjonstur fra A til B. En skal kontrollere og styre aktivitet og belastning etter hundens alder, evner og utvikling. Skjelettet er for mykt og uerstattelig til å køddes med...

Som en bakgrunnsramme kan jeg jo legge til at jeg har en rase hvor vi faktisk røntger albuene (det er ikke mange raser som gjør det jevnt over - cirka 80 prosent av fødte bernere røntges fram og bak), og vi vet at cirka 20 prosent av de røntgede har AA. Vi har cirka samme HD-prosent. Tallene er høye nok til at jeg ønsker å ta hensyn til en valp i oppvekst, før jeg vet mer om hvordan den har det inni seg. Å ta hensyn er ikke det samme som skjerming, og det er mye moro en valp kan få oppleve uten at den må stupe salto i trapper eller ha støt-slitasje på albuene/skuldrene før den er et halvt år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med deg Emma. Det er stor forskjell på om han tryner litt i skogen, hvor det er mykt og gir etter, enn i en steintrapp. Jeg vil ikke stå der den dagen han røntges, og tenke at søren, hvorfor passet jeg ikke bedre på... Da er det for seint å angre. Selvfølgelig må hunden få lære å gå i trapp, men det er kanskje en fordel å gjøre det litt gradvis, og ikke la han snuble seg ned tre etg. i steintrapp fra han er så liten. En valp skal jo få utvikle muskulatur, og tusle rundt i ulendt terreng i eget tempo, men jeg synes det er stor forskjell på det, og gå i trapper/hoppe ned fra ting på hardt gulv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jeg aldri brydd meg om. Men nå har jeg en hund med svak HD og en med svak AA.... :)

Det fleste av folk en hører som har den unnskyldingen om att miljøet under oppvækst er avgjørende for hd ad problemer. Er de folkene som eier raser som sliter mest med dette. det er egentlig litt rart og tenke på *ironi*.

Jeg har hadt schæfere som har hoppet og sprettet vegg imellom siden de var valp uten prob. Og jeg har hadt schæfer som har holdt seg mest mulig stille under oppvekst med kraftig AD.

Så den teorien med trapper kontra mykt underlag i skogen kjøper ikke jeg. det er desto mer harde underlag i fjellet enn det myke underlaget i tre/teppegulvet hjemme hos folk.

Er ikke dermed sakt at en skal være uforsiktig og at valpen kan briste ledd under oppvækst.. Men hvist noen kommer og forteller meg at hunden har sterk grad av hd med forkalkninger i 1 års alderen pga oppvekst, så er det en for laber unnskyldning av rase problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår KLM er snart 13 uker nå, og vi bor i enebolig m tretrapp...hun har gått opp og ned et par,tre ganger daglig siden hun var 9 uker, selv om vi prøvde å passe på å bære henne når vi så det. Men av og til er hun helt hyper, og flyr i full fart både op og ned trappa...umulig å få tak i...hvordan stoppe det, liksom :whistle: ? Dessuten - når hun har sine gledes eller trøtthetsraptus så hopper og spretter hun jo langt verre enn når hun går eller endog flyr ned trappa...

Nei, jeg tror man må ta det litt etter hunden...vi har en aktiv hund, og veterinæren sa at hun har en robust og sterk beinbygning (ikke noen pinglebein her, kraftige fine saker). Samtidig er jo rasen smidig og lett :lol: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men av og til er hun helt hyper, og flyr i full fart både op og ned trappa...umulig å få tak i...hvordan stoppe det, liksom :whistle: ?

Ha den i bånd? Det er sånn man lærer den å gå kontrollert i trappa, den får ikke erfare at det er mulig å fly/ha fart opp og ned. En kjempefordel når den er voksen også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg har aldri hatt hunder med ad/hd grader sterkere enn a og mine hunder har fått lov til å gå trapper fra denm har funnet ut av hva trapper er. men jeg har prøvd å nekte dem å løpe trappene. Den ene ahdde jeg problemer med det , trapp rett på utsiden av døra og han tok sats og hoppet ned trappa ca fire trinn. Inne trapper har jeg stengt av med alt som har falt meg inn, her satte jeg bare opp et ligge underlag til forige valpen og denne valpen ja hun går bare trappen hvis jeg går opp så da er det ikke noe problem med løping i trappa. Ut døra har jeg fire trinn ned og den går dem fra dem kan gå trappa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...