Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er forskjellen mellom å selge og omplassere en hund?


Bambi

Recommended Posts

Hva er forskjellen mellom å selge og omplassere en hund?

Er det pengene, interressen, søken etter rett familie for hunden?

Hva mener dere, hva tror dere?

Edit:

Nå tenker jeg på den ordinære familiehunden så det er sagt. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg at man kan selge f.eks. en ferdig trent ES med gode resultater på jaktprøver el.lig. som ferdig trent jakthund.

Det samme med ferdig trente hundekjøringshunder.

Mens man som regel omplasserer familiens ES fordi et av barna er blitt allergisk.

Dette er bare tilfeldige eksempler, men jeg har ikke noe konkret jeg kan si at er forskjellen.

Ved salg av hund foretas vel skifting av eier, hvordan er dette ved omplassering? Hva slags kontrakt har man da? Ved salg er vel NKK sin vanligst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også tenkt på dette.. Jeg trodde alltid at omplassere betydde at man ga bort hunden/dyret gratis mot et godt hjem.. men mange som omplasserer tar jo betalt. Er vel bare et finere ord tror jeg.. Omplassere, da plasserer man dyret i et nytt hjem, mens å selge høres ikke alltid like bra ut..

Synes ikke dyret behøver å ha spesielle meritter for å selges. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er salg litt mer planlagt. Dyret har man fått med baktanke om å selge det videre. Salget er det vesentlige.

Omplassering er mer en nødvendighet føler jeg. En utvei fra enten sykdom, hjemløshet o.l. Det er ikke noe som i utgangspunktet var planen eller ønsket for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i det, salg er når man får ett kull med valper, papirer og en minimums kvalitet på foreldrene, og selger valpene til full pris for rasen. Omplassering er det som skjer hvis noe ikke går etter planen, feks allergi, andre ting som ikke fungerer, valper som blir værende lenge hos oppdretter pga dårlig salgbarhet osv. Man kan godt ta en symbolsk sum for omplassering, men denne bør ligge på noe av det samme som prisen for en blandinghund, og til en viss grad gjenspeile utgifter man har hatt.

For yngre hunder kan grensene være noe flytende, hvis feks det er en seks måneder gammel valp med nedsatt pris, som kun har vært hos oppdretter, eller har vært hos en eier hvor den har hatt det godt . Med en gang hunden kommer over en viss alder, har adferdsproblemer, sykdom ol begynner jeg å føle at det er jeg som gjør dem en tjeneste ved å ta over hunden, og da betaler jeg ikke like mye for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg virker det logisk at omplassering er gratis, fordi hunden trenger et nytt hjem på grunn av problemer hjemme, enten det er tid, allergi, sykdom etc. Salg blir mer "planlagt" synes jeg, som de to over meg. Man har på en måte gjort en jobb med for eksempel oppdrett, og selger resultatet av jobben som da er valpene.

Jeg ser flere og flere som omplasserer hund som velger å ta en symbolsk sum for hunden, gjerne for å luke ut de som vil ha hund fordi den er gratis, men jeg ser egentlig ikke på det som salg, mer som en ekstra forsikring på at hunden får et godt hjem hos rette eiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har solgt en hund jeg har kjøpt en gang. Ikke for å tjene penger, men fordi hun og jeg ikke hadde helt de samme målene i livet. Jeg ser ingen grunn til å gi bort en voksen hund bare fordi den er voksen. Denne hunden var lydig, HD/AA fri, øyenlyst fri under et år i forveien (hun utviklet dessverre en øyesykdom senere, men det kunne hverken jeg eller kjøperen vite at hun ville gjøre), husrein, glad i barn, miljøsterk osv.. Hvorfor skulle jeg gi henne bort? Hunder mister da ikke all form for verdi bare fordi de har rundet året, liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har solgt en hund jeg har kjøpt en gang. Ikke for å tjene penger, men fordi hun og jeg ikke hadde helt de samme målene i livet. Jeg ser ingen grunn til å gi bort en voksen hund bare fordi den er voksen. Denne hunden var lydig, HD/AA fri, øyenlyst fri under et år i forveien (hun utviklet dessverre en øyesykdom senere, men det kunne hverken jeg eller kjøperen vite at hun ville gjøre), husrein, glad i barn, miljøsterk osv.. Hvorfor skulle jeg gi henne bort? Hunder mister da ikke all form for verdi bare fordi de har rundet året, liksom..

Jeg er helt enig med 2ne. Jeg har aldri gitt bort en hund. Jeg har solgt eller satt ut på avtale. Jeg har også kjøpt alle mine hunder med unntak av en, det var min første egne hund. Han fikk jeg, selv om jeg tilbød meg å betale for han.

Jeg mener at omplassering er noe man velger å gjøre på lik linje med salg, uansett hva foranledningen er. Omplassering betyr i mine øyne kun at man ikke tar mer betalt for hunden en utgiftene, salg er styrt av markedspris.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg skulle få Chanti, spurte jeg om hun selges eller omplasseres, og jeg fikk svar at det var omplassering og hun skulle ikke ha noe penger. Så jeg tenker at ved salg er penger involvert og omplassering ikke. Men jeg spør uansett, for jeg har sett at hunder står oppført som omplassering, og så står det 3000 kr feks i annonsen. Så folk legger vel litt forskjellig i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også tenkt på dette.. Jeg trodde alltid at omplassere betydde at man ga bort hunden/dyret gratis mot et godt hjem.. men mange som omplasserer tar jo betalt. Er vel bare et finere ord tror jeg.. Omplassere, da plasserer man dyret i et nytt hjem, mens å selge høres ikke alltid like bra ut..

Synes ikke dyret behøver å ha spesielle meritter for å selges. :hmm:

Selvom jeg skrev det som et eksempel syntes jeg ikke at dyret behøver å ha spesielle meritter, men det hender hunder som har det blir solgt.

Ellers ser det ut til at det er mange litt forskjellige meninger her :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er penger inne i bildet, må det jo vitterlig være salg. Da mener jeg at omplassering blir (mis)brukt fordi det høres mindre brutalt ut. Jeg prøvde å omplassere en problemhund uten hell. Hadde aldri i tankene at jeg skulle ta betalt for den. Regner med at en eventuell overtaker ville fått en masse arbeid med å trene bort problematferden. Så egentlig burde jeg vel ha betalt den som ville jobbe med hunden.

En annen ting er at prisene for blandingshunder er ofte nesten like høye som rasehunder. Derfor kan de prisene ikke være veiledende for "omplasseringshunder".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant spørsmål - hva er egentlig forskjellen om man tar seg betalt for begge?

JEG definerer det oftest slik:

Salg = da får kjøperen alle rettigheter på alle måter, inkl. avl, etc.

Omplassering = da er det underforstått at man ikke skal "bruke" den til noe, evt. tjener penger på den, etc. Man får heller ikke nødvendigvis med alle papirene (evt. bare del-eier forhold, e.l.), og at man som oppdretter vil ha mere "kontroll" (les: kontakt) med hunden videre i livet.

Men om det nødvendigvis ER eller blir slik er en helt annen sak, da...

Så tja - folk definerer nok dette veldig forskjellig.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omplassering definerer jeg som at hunden allerede har vært i et tidligere hjem. Det være seg at oppdretter egentlig skulle beholde hunden til avl - men at den ikke egnet seg, eller at den har vært i ett eller flere hjem siden den dro derfra. Alder, eventuell betaling, gemytt, helse etc har ingen betydning.

Forøvrig synes jeg det er en merkelig innstilling at man gjør en hund en "tjeneste" og at den dermed bør være gratis?

Belgeren her i huset var full av adferdsproblemer, ved dårlig helse og stygg når han kom i hus han. I tilegg hadde han vel fått mer enn 1 sjanse i tidligere hjem for å si det sånn.... Jeg betalte 5000,- for han (og han har kostet meg en formue i vetrinærutgifter etc siden) og 5 år etter føler jeg at han er den beste investeringen i mitt liv. Jeg føler at noen har gjort meg en tjeneste, ikke omvendt! Er du så lite intressert i bikkja at du synes den ikke er verdt en dritt og du gjør den en tjeneste ved å ta den til deg, så la heller være da...

Forøvrig er han Nuch nå, og i det store og det hele en ytterst behagelig hund.

Forøvrig GA jeg bort en særdeles lovende belgertispe på 8mnd for noen år tilbake, dette til tross for at de nye eierene gjerne ville betale full pris og mer til. Hun har senere infridd, hun er både cuftsvinner og gjør det bra i ag og bruks. Men når folk reiser helt fra Belgia til Sverige for å hilse på henne og de er kjent for å være særdeles oppegaående innen rasen, så er liksom ikke pengene det viktige.

Det viktige bør være at hunden får det bra der den kommer og at de nye eierene virkelig VIL ha DEN hunden og ikke bare en billig hund, og der kan man sikre seg mye ved å - i første omgang - kreve en viss sum penger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...