Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er forskjellen mellom å selge og omplassere en hund?


Bambi

Recommended Posts

Hva er forskjellen mellom å selge og omplassere en hund?

Er det pengene, interressen, søken etter rett familie for hunden?

Hva mener dere, hva tror dere?

Edit:

Nå tenker jeg på den ordinære familiehunden så det er sagt. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg at man kan selge f.eks. en ferdig trent ES med gode resultater på jaktprøver el.lig. som ferdig trent jakthund.

Det samme med ferdig trente hundekjøringshunder.

Mens man som regel omplasserer familiens ES fordi et av barna er blitt allergisk.

Dette er bare tilfeldige eksempler, men jeg har ikke noe konkret jeg kan si at er forskjellen.

Ved salg av hund foretas vel skifting av eier, hvordan er dette ved omplassering? Hva slags kontrakt har man da? Ved salg er vel NKK sin vanligst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også tenkt på dette.. Jeg trodde alltid at omplassere betydde at man ga bort hunden/dyret gratis mot et godt hjem.. men mange som omplasserer tar jo betalt. Er vel bare et finere ord tror jeg.. Omplassere, da plasserer man dyret i et nytt hjem, mens å selge høres ikke alltid like bra ut..

Synes ikke dyret behøver å ha spesielle meritter for å selges. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er salg litt mer planlagt. Dyret har man fått med baktanke om å selge det videre. Salget er det vesentlige.

Omplassering er mer en nødvendighet føler jeg. En utvei fra enten sykdom, hjemløshet o.l. Det er ikke noe som i utgangspunktet var planen eller ønsket for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i det, salg er når man får ett kull med valper, papirer og en minimums kvalitet på foreldrene, og selger valpene til full pris for rasen. Omplassering er det som skjer hvis noe ikke går etter planen, feks allergi, andre ting som ikke fungerer, valper som blir værende lenge hos oppdretter pga dårlig salgbarhet osv. Man kan godt ta en symbolsk sum for omplassering, men denne bør ligge på noe av det samme som prisen for en blandinghund, og til en viss grad gjenspeile utgifter man har hatt.

For yngre hunder kan grensene være noe flytende, hvis feks det er en seks måneder gammel valp med nedsatt pris, som kun har vært hos oppdretter, eller har vært hos en eier hvor den har hatt det godt . Med en gang hunden kommer over en viss alder, har adferdsproblemer, sykdom ol begynner jeg å føle at det er jeg som gjør dem en tjeneste ved å ta over hunden, og da betaler jeg ikke like mye for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg virker det logisk at omplassering er gratis, fordi hunden trenger et nytt hjem på grunn av problemer hjemme, enten det er tid, allergi, sykdom etc. Salg blir mer "planlagt" synes jeg, som de to over meg. Man har på en måte gjort en jobb med for eksempel oppdrett, og selger resultatet av jobben som da er valpene.

Jeg ser flere og flere som omplasserer hund som velger å ta en symbolsk sum for hunden, gjerne for å luke ut de som vil ha hund fordi den er gratis, men jeg ser egentlig ikke på det som salg, mer som en ekstra forsikring på at hunden får et godt hjem hos rette eiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har solgt en hund jeg har kjøpt en gang. Ikke for å tjene penger, men fordi hun og jeg ikke hadde helt de samme målene i livet. Jeg ser ingen grunn til å gi bort en voksen hund bare fordi den er voksen. Denne hunden var lydig, HD/AA fri, øyenlyst fri under et år i forveien (hun utviklet dessverre en øyesykdom senere, men det kunne hverken jeg eller kjøperen vite at hun ville gjøre), husrein, glad i barn, miljøsterk osv.. Hvorfor skulle jeg gi henne bort? Hunder mister da ikke all form for verdi bare fordi de har rundet året, liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har solgt en hund jeg har kjøpt en gang. Ikke for å tjene penger, men fordi hun og jeg ikke hadde helt de samme målene i livet. Jeg ser ingen grunn til å gi bort en voksen hund bare fordi den er voksen. Denne hunden var lydig, HD/AA fri, øyenlyst fri under et år i forveien (hun utviklet dessverre en øyesykdom senere, men det kunne hverken jeg eller kjøperen vite at hun ville gjøre), husrein, glad i barn, miljøsterk osv.. Hvorfor skulle jeg gi henne bort? Hunder mister da ikke all form for verdi bare fordi de har rundet året, liksom..

Jeg er helt enig med 2ne. Jeg har aldri gitt bort en hund. Jeg har solgt eller satt ut på avtale. Jeg har også kjøpt alle mine hunder med unntak av en, det var min første egne hund. Han fikk jeg, selv om jeg tilbød meg å betale for han.

Jeg mener at omplassering er noe man velger å gjøre på lik linje med salg, uansett hva foranledningen er. Omplassering betyr i mine øyne kun at man ikke tar mer betalt for hunden en utgiftene, salg er styrt av markedspris.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg skulle få Chanti, spurte jeg om hun selges eller omplasseres, og jeg fikk svar at det var omplassering og hun skulle ikke ha noe penger. Så jeg tenker at ved salg er penger involvert og omplassering ikke. Men jeg spør uansett, for jeg har sett at hunder står oppført som omplassering, og så står det 3000 kr feks i annonsen. Så folk legger vel litt forskjellig i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også tenkt på dette.. Jeg trodde alltid at omplassere betydde at man ga bort hunden/dyret gratis mot et godt hjem.. men mange som omplasserer tar jo betalt. Er vel bare et finere ord tror jeg.. Omplassere, da plasserer man dyret i et nytt hjem, mens å selge høres ikke alltid like bra ut..

Synes ikke dyret behøver å ha spesielle meritter for å selges. :hmm:

Selvom jeg skrev det som et eksempel syntes jeg ikke at dyret behøver å ha spesielle meritter, men det hender hunder som har det blir solgt.

Ellers ser det ut til at det er mange litt forskjellige meninger her :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er penger inne i bildet, må det jo vitterlig være salg. Da mener jeg at omplassering blir (mis)brukt fordi det høres mindre brutalt ut. Jeg prøvde å omplassere en problemhund uten hell. Hadde aldri i tankene at jeg skulle ta betalt for den. Regner med at en eventuell overtaker ville fått en masse arbeid med å trene bort problematferden. Så egentlig burde jeg vel ha betalt den som ville jobbe med hunden.

En annen ting er at prisene for blandingshunder er ofte nesten like høye som rasehunder. Derfor kan de prisene ikke være veiledende for "omplasseringshunder".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant spørsmål - hva er egentlig forskjellen om man tar seg betalt for begge?

JEG definerer det oftest slik:

Salg = da får kjøperen alle rettigheter på alle måter, inkl. avl, etc.

Omplassering = da er det underforstått at man ikke skal "bruke" den til noe, evt. tjener penger på den, etc. Man får heller ikke nødvendigvis med alle papirene (evt. bare del-eier forhold, e.l.), og at man som oppdretter vil ha mere "kontroll" (les: kontakt) med hunden videre i livet.

Men om det nødvendigvis ER eller blir slik er en helt annen sak, da...

Så tja - folk definerer nok dette veldig forskjellig.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omplassering definerer jeg som at hunden allerede har vært i et tidligere hjem. Det være seg at oppdretter egentlig skulle beholde hunden til avl - men at den ikke egnet seg, eller at den har vært i ett eller flere hjem siden den dro derfra. Alder, eventuell betaling, gemytt, helse etc har ingen betydning.

Forøvrig synes jeg det er en merkelig innstilling at man gjør en hund en "tjeneste" og at den dermed bør være gratis?

Belgeren her i huset var full av adferdsproblemer, ved dårlig helse og stygg når han kom i hus han. I tilegg hadde han vel fått mer enn 1 sjanse i tidligere hjem for å si det sånn.... Jeg betalte 5000,- for han (og han har kostet meg en formue i vetrinærutgifter etc siden) og 5 år etter føler jeg at han er den beste investeringen i mitt liv. Jeg føler at noen har gjort meg en tjeneste, ikke omvendt! Er du så lite intressert i bikkja at du synes den ikke er verdt en dritt og du gjør den en tjeneste ved å ta den til deg, så la heller være da...

Forøvrig er han Nuch nå, og i det store og det hele en ytterst behagelig hund.

Forøvrig GA jeg bort en særdeles lovende belgertispe på 8mnd for noen år tilbake, dette til tross for at de nye eierene gjerne ville betale full pris og mer til. Hun har senere infridd, hun er både cuftsvinner og gjør det bra i ag og bruks. Men når folk reiser helt fra Belgia til Sverige for å hilse på henne og de er kjent for å være særdeles oppegaående innen rasen, så er liksom ikke pengene det viktige.

Det viktige bør være at hunden får det bra der den kommer og at de nye eierene virkelig VIL ha DEN hunden og ikke bare en billig hund, og der kan man sikre seg mye ved å - i første omgang - kreve en viss sum penger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...