Gå til innhold
Hundesonen.no

X'en på uoffisielt LP-stevne


SFX

Recommended Posts

X'en og jeg har gått uoffisiell LP i dag, vi. Og vi klarte å få 146 poeng, vi. Med en null på en øvelse vi alltid nuller på, men som alltid sitter på trening, men som vi på trening i går tror vi skjønte hvorfor vi nuller på, så nå skal vi trene annerledes på den, vi. Også gjorde vi en kjempefin stå under marsj, som lenge har vært særdeles ustabil. Og hun lå hele fellesdekken, så da var det nok bare en glipp at hun reiste seg sist gang. Og ellers hadde vi bare moro, vi. Og jeg kjente ikke noe til sånne ekle nerver, det var bare gøy i ringen, for tenk. Og når X'en gjorde noe jeg ikke helt hadde tenkt klarte jeg å improvisere oss i land, jeg. Og jeg klarte å håndtere det verste jeg vet - å starte først etter fellesdekk. Så jeg er i grunnen snabla fornøyd med oss selv i dag, jeg.

Det største problemet i dag er at jeg har en feilstilling i føttene som gjør at det gjør vondt å gå på litt bulkete gressmatter, da klarer ikke jeg å gå skikkelig, og det påvirker X'en i LF og FVF. Men da får jeg vel bare trene mer på det, for vi kan ikke bare starte når det er grus eller asfalt eller inne...

Skryteskryteskryteskryte :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, alle sammen - dette var noe helt annet enn sist vi startet: 83 poeng og jeg klønte til alt sammen i ringen... Tenk at en kan nesten doble poengsummen på ti dager - det er ikke treningen, i hvert fall, det betyr at vi har det i oss allerede (selv om vi skal trene mer pirk) - og jeg trengte en selvtillitsboost som dette, og jeg håper jeg klarer å finne igjen den roen og gleden jeg hadde i ringen i dag senere. For det ga meg en hund som også oste glede, som ville, og som gjorde sitt beste.

Jeg elsker hunden min når vi har innkalling, hun kommer i full galopp så ørene flakser, og både dommer og de utenfor ringen kommenterte hennes reaksjon, hennes tempo, hennes iver, hennes herlighet (og hennes skjeve sitt, men femti kilo i fullefarta trenger bremselengde, og da DRITER jeg i at hun setter seg litt skjevt etter en sånn knallfart). :rolleyes2:

Nå snorker hun midt på stuegulvet, og er min besteste lille store bernerfrøken :whistle:

I dag fikk jeg tilbake troen på at vi kan bli å se i klasse 2 kanskje til året, vi har det ikke travelt, men jeg tør heve ambisjonsnivået vårt (shit, sa jeg det høyt????)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer igjen! Flinke er dere :rolleyes2: :ahappy:

*hviske at vi må finne på noe snart*

Edit:

I dag fikk jeg tilbake troen på at vi kan bli å se i klasse 2 kanskje til året, vi har det ikke travelt, men jeg tør heve ambisjonsnivået vårt (shit, sa jeg det høyt????)

Nå sa DU det JEG har sagt lenge :whistle: Dere kan, dere vil og dere kan få det til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...