Gå til innhold
Hundesonen.no

X'en på uoffisielt LP-stevne


SFX

Recommended Posts

X'en og jeg har gått uoffisiell LP i dag, vi. Og vi klarte å få 146 poeng, vi. Med en null på en øvelse vi alltid nuller på, men som alltid sitter på trening, men som vi på trening i går tror vi skjønte hvorfor vi nuller på, så nå skal vi trene annerledes på den, vi. Også gjorde vi en kjempefin stå under marsj, som lenge har vært særdeles ustabil. Og hun lå hele fellesdekken, så da var det nok bare en glipp at hun reiste seg sist gang. Og ellers hadde vi bare moro, vi. Og jeg kjente ikke noe til sånne ekle nerver, det var bare gøy i ringen, for tenk. Og når X'en gjorde noe jeg ikke helt hadde tenkt klarte jeg å improvisere oss i land, jeg. Og jeg klarte å håndtere det verste jeg vet - å starte først etter fellesdekk. Så jeg er i grunnen snabla fornøyd med oss selv i dag, jeg.

Det største problemet i dag er at jeg har en feilstilling i føttene som gjør at det gjør vondt å gå på litt bulkete gressmatter, da klarer ikke jeg å gå skikkelig, og det påvirker X'en i LF og FVF. Men da får jeg vel bare trene mer på det, for vi kan ikke bare starte når det er grus eller asfalt eller inne...

Skryteskryteskryteskryte :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, alle sammen - dette var noe helt annet enn sist vi startet: 83 poeng og jeg klønte til alt sammen i ringen... Tenk at en kan nesten doble poengsummen på ti dager - det er ikke treningen, i hvert fall, det betyr at vi har det i oss allerede (selv om vi skal trene mer pirk) - og jeg trengte en selvtillitsboost som dette, og jeg håper jeg klarer å finne igjen den roen og gleden jeg hadde i ringen i dag senere. For det ga meg en hund som også oste glede, som ville, og som gjorde sitt beste.

Jeg elsker hunden min når vi har innkalling, hun kommer i full galopp så ørene flakser, og både dommer og de utenfor ringen kommenterte hennes reaksjon, hennes tempo, hennes iver, hennes herlighet (og hennes skjeve sitt, men femti kilo i fullefarta trenger bremselengde, og da DRITER jeg i at hun setter seg litt skjevt etter en sånn knallfart). :rolleyes2:

Nå snorker hun midt på stuegulvet, og er min besteste lille store bernerfrøken :whistle:

I dag fikk jeg tilbake troen på at vi kan bli å se i klasse 2 kanskje til året, vi har det ikke travelt, men jeg tør heve ambisjonsnivået vårt (shit, sa jeg det høyt????)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer igjen! Flinke er dere :rolleyes2: :ahappy:

*hviske at vi må finne på noe snart*

Edit:

I dag fikk jeg tilbake troen på at vi kan bli å se i klasse 2 kanskje til året, vi har det ikke travelt, men jeg tør heve ambisjonsnivået vårt (shit, sa jeg det høyt????)

Nå sa DU det JEG har sagt lenge :whistle: Dere kan, dere vil og dere kan få det til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...