Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som jokker på andre hunder


Barney

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hannhund på 13 mnd. I det siste så har andre hannhunder begynt å jokke veldig på han. Han har aldri gjort det selv, og han tar ikke igjen. Han bare står der, eller så snur han seg med fronten mot hunden isteden. Han går generelt overens med alle hunder, og har aldri hatt negative opplevelser med andre hunder heller.

Den ene som gjør dette er en cocker hann på samme alder, den er kastrert. Eieren mener han bare skal få jokke i vei på min hund, fordi han gjør det for å dominere. Jeg syns ikke det er noe greit, og har ikke latt de leke sammen på lenge.

Den andre vi møter jevnlig som gjør dette er en portugisisk vannhund hann på to år. Også her mener eieren at det er for å dominere min,og derfor er det greit. Begge eierne sier det er vanlig at hannhunder gjør sånn.

Noen som har inspill og/eller erfaringer? Jeg har tenkt at det kan hende det er min hund som sender ut provoserende signaler jeg ikke får med meg til de andre hundene. Og at det er derfor de jokker på han, for å jekke han ned? Jeg vil gjerne også ha innspill på om det blir feil av meg å ta han vekk når de andre rir på han. Jeg føler at det blir feil at han skal "presses" til å si ifra til den andre hannen, jeg vil jo ikke at han skal bli kranglete med andre hunder.

Skrevet

Nei, uansett grunn er det ikke greit! Det er rett og slett dårlig oppførsel! En av de vanligste grunnene til jokking er faktisk stress, ikke dominering eller kåthet, som mange tror.

Skrevet

Jokking er ikke greit uansett grunn. Jeg står iallefall ikke og ser på at min hund blir jokka på( Nå sier hun som regel ifra selv), vi leker ikke og går ikke tur med hunder som eier ikke bryr seg om hunden deres jokker på min. Da får de finne andre "lekekamerater"

Skrevet

jeg har en som kan finne på å jokke på andre hunder. Han gjør det når han er stresset og det blir litt for mye for han. Med han gang han begynner stopper jeg han, for jeg syns ikke slik oppførsel er greit.

Skrevet

Ekkelt og unødvendig!

Jeg ble irritert på en på valpekurset som lot hunden sin jokke på min. Jeg sa bare at det der får ikke Sarek lov til å gjøre og at vi plukket han bort hver gang. Da begynte en beskjemmet eier å ta bort hunden. Etterå følte jeg meg litt slem, men fader heller. Ekkelt!

Skrevet

Jeg opplever det samme som deg. Har en snart 2 år gammel hannhund som veldig mange andre hannhunder vil jokke på, alt fra hunder på 9 mnd opp til 10 år. Noen vi bare treffer på tur og noen av mine venner hunder. Han tar aldri igjen og prøver aldri å jokke på andre tilbake.

Min 9 år gamle tispe prøver å jokke på han også innemellom her hjemme, men det regner jeg med kommer av dominanse, at hun skal fortelle at hun er sjefen hjemme ( hun har vært "alene barn" i mange år og bortskjemt, så det er nok en overgang for henne ).

Uansett; jeg stusser også over at så mange andre fremmende hannhunder vil jokke på Amigo. Må være noe han utstråler ?

Skrevet

Vi var på et-årstreff med de andre i valpekullet i helgen. Faren til kullet er meget dominant og skal jokke på alle de andre til de legger seg på rygg. Så han ble rett og slett satt i line litt vekk fra oss. En av kullbrødrene var helt ekstrem på å jokke på Yoshi, men ikke på de andre kullsøsknene. Det ble til at Yoshi ikke sa ordentlig i fra, men stakk heller av eller at vi løftet kullbroren vekk fra Yoshi.

Har egentlig ingen forklaring på hvorfor, men synes jokking er en uting og jeg lar ikke andre hunder få gjøre det på Yoshi.

Skrevet

Jokking er en uting, som jeg forbinder med folk som ikke greier å holde styr på hunden sin. Selv det skulle skyldes dominans gjør ikke det at det er greit. Andres hunder har da ingen rett til å fly rundt å dominere min hund, og når andres hund gjør sånt antar jeg at det er hunden som er sjefen der i huset.

Var plaget med det da tispa mi var yngre, og mange lot hannhundene sine jokke, fordi det skulle være ett uttrykk for deres naturlige kjønnsdrift, som de måtte få lov å leve ut på min hund. Nå har hun heldigvis blitt såpass voksen at hun ikke finner seg i noe tull lengre, og setter dem grundig på plass selv. Eneste unntaket er under løpetid, siden hun da bare lukter for fristende for fertile hanner, og da fjerner jeg henne fra situasjonen.

Skrevet

Gjør ikke de fleste unge hormonelle hannhunder dette? Har jeg bare møtt stressede hannhunder? Hvordan skal man fjerne dem fra situasjonen, bare ta de bort eller lokke?

Skrevet

Jeg har en ung hund som også driver å jokker, men dette skjer hver gang vi er på hundeklubben og han får løpe fritt. Dette kommer av stress når han er sammen med så mange hunder med engang. Når vi er ute med 2 hunder går det helt fint. Men nå når vi skal på hunde klubben må jeg komme 45 min før det begynner ( er 2-3 hunder der så tidlig) også må vi gå når det begynner å komme for mange hunder. Så kan ikke akkurat si at jeg ikke klarer å holde styr på hunden min eller at det er han som er sjef i huset

Skrevet

Gjør ikke de fleste unge hormonelle hannhunder dette? Har jeg bare møtt stressede hannhunder? Hvordan skal man fjerne dem fra situasjonen, bare ta de bort eller lokke?

Unghunder kan gjøre det, pga hormoner, men da er det eiers ansvar å forsøke å få dem til å slutte. De eierne jeg er skeptiske til er de som ikke tar sånt på alvor, men bare forsøker å le det bort. Eiere som jobber for å få hunden sin til å slutte har jeg full forståelse for at ikke alltid lykkes med dette på første forsøk, siden det er veldig ulikt hvor pågpende hannhundene er.

Det som ser ut til å fungere best hos andre er å ha god dressur på hunden ellers, og så bruke nei-kommando hver gang hannen prøver seg. Utagerer han og blir helt håpløs tar de han i bånd en liten stund, for å gi en time-out.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...