Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som jokker på andre hunder


Barney

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hannhund på 13 mnd. I det siste så har andre hannhunder begynt å jokke veldig på han. Han har aldri gjort det selv, og han tar ikke igjen. Han bare står der, eller så snur han seg med fronten mot hunden isteden. Han går generelt overens med alle hunder, og har aldri hatt negative opplevelser med andre hunder heller.

Den ene som gjør dette er en cocker hann på samme alder, den er kastrert. Eieren mener han bare skal få jokke i vei på min hund, fordi han gjør det for å dominere. Jeg syns ikke det er noe greit, og har ikke latt de leke sammen på lenge.

Den andre vi møter jevnlig som gjør dette er en portugisisk vannhund hann på to år. Også her mener eieren at det er for å dominere min,og derfor er det greit. Begge eierne sier det er vanlig at hannhunder gjør sånn.

Noen som har inspill og/eller erfaringer? Jeg har tenkt at det kan hende det er min hund som sender ut provoserende signaler jeg ikke får med meg til de andre hundene. Og at det er derfor de jokker på han, for å jekke han ned? Jeg vil gjerne også ha innspill på om det blir feil av meg å ta han vekk når de andre rir på han. Jeg føler at det blir feil at han skal "presses" til å si ifra til den andre hannen, jeg vil jo ikke at han skal bli kranglete med andre hunder.

Skrevet

Nei, uansett grunn er det ikke greit! Det er rett og slett dårlig oppførsel! En av de vanligste grunnene til jokking er faktisk stress, ikke dominering eller kåthet, som mange tror.

Skrevet

Jokking er ikke greit uansett grunn. Jeg står iallefall ikke og ser på at min hund blir jokka på( Nå sier hun som regel ifra selv), vi leker ikke og går ikke tur med hunder som eier ikke bryr seg om hunden deres jokker på min. Da får de finne andre "lekekamerater"

Skrevet

jeg har en som kan finne på å jokke på andre hunder. Han gjør det når han er stresset og det blir litt for mye for han. Med han gang han begynner stopper jeg han, for jeg syns ikke slik oppførsel er greit.

Skrevet

Ekkelt og unødvendig!

Jeg ble irritert på en på valpekurset som lot hunden sin jokke på min. Jeg sa bare at det der får ikke Sarek lov til å gjøre og at vi plukket han bort hver gang. Da begynte en beskjemmet eier å ta bort hunden. Etterå følte jeg meg litt slem, men fader heller. Ekkelt!

Skrevet

Jeg opplever det samme som deg. Har en snart 2 år gammel hannhund som veldig mange andre hannhunder vil jokke på, alt fra hunder på 9 mnd opp til 10 år. Noen vi bare treffer på tur og noen av mine venner hunder. Han tar aldri igjen og prøver aldri å jokke på andre tilbake.

Min 9 år gamle tispe prøver å jokke på han også innemellom her hjemme, men det regner jeg med kommer av dominanse, at hun skal fortelle at hun er sjefen hjemme ( hun har vært "alene barn" i mange år og bortskjemt, så det er nok en overgang for henne ).

Uansett; jeg stusser også over at så mange andre fremmende hannhunder vil jokke på Amigo. Må være noe han utstråler ?

Skrevet

Vi var på et-årstreff med de andre i valpekullet i helgen. Faren til kullet er meget dominant og skal jokke på alle de andre til de legger seg på rygg. Så han ble rett og slett satt i line litt vekk fra oss. En av kullbrødrene var helt ekstrem på å jokke på Yoshi, men ikke på de andre kullsøsknene. Det ble til at Yoshi ikke sa ordentlig i fra, men stakk heller av eller at vi løftet kullbroren vekk fra Yoshi.

Har egentlig ingen forklaring på hvorfor, men synes jokking er en uting og jeg lar ikke andre hunder få gjøre det på Yoshi.

Skrevet

Jokking er en uting, som jeg forbinder med folk som ikke greier å holde styr på hunden sin. Selv det skulle skyldes dominans gjør ikke det at det er greit. Andres hunder har da ingen rett til å fly rundt å dominere min hund, og når andres hund gjør sånt antar jeg at det er hunden som er sjefen der i huset.

Var plaget med det da tispa mi var yngre, og mange lot hannhundene sine jokke, fordi det skulle være ett uttrykk for deres naturlige kjønnsdrift, som de måtte få lov å leve ut på min hund. Nå har hun heldigvis blitt såpass voksen at hun ikke finner seg i noe tull lengre, og setter dem grundig på plass selv. Eneste unntaket er under løpetid, siden hun da bare lukter for fristende for fertile hanner, og da fjerner jeg henne fra situasjonen.

Skrevet

Gjør ikke de fleste unge hormonelle hannhunder dette? Har jeg bare møtt stressede hannhunder? Hvordan skal man fjerne dem fra situasjonen, bare ta de bort eller lokke?

Skrevet

Jeg har en ung hund som også driver å jokker, men dette skjer hver gang vi er på hundeklubben og han får løpe fritt. Dette kommer av stress når han er sammen med så mange hunder med engang. Når vi er ute med 2 hunder går det helt fint. Men nå når vi skal på hunde klubben må jeg komme 45 min før det begynner ( er 2-3 hunder der så tidlig) også må vi gå når det begynner å komme for mange hunder. Så kan ikke akkurat si at jeg ikke klarer å holde styr på hunden min eller at det er han som er sjef i huset

Skrevet

Gjør ikke de fleste unge hormonelle hannhunder dette? Har jeg bare møtt stressede hannhunder? Hvordan skal man fjerne dem fra situasjonen, bare ta de bort eller lokke?

Unghunder kan gjøre det, pga hormoner, men da er det eiers ansvar å forsøke å få dem til å slutte. De eierne jeg er skeptiske til er de som ikke tar sånt på alvor, men bare forsøker å le det bort. Eiere som jobber for å få hunden sin til å slutte har jeg full forståelse for at ikke alltid lykkes med dette på første forsøk, siden det er veldig ulikt hvor pågpende hannhundene er.

Det som ser ut til å fungere best hos andre er å ha god dressur på hunden ellers, og så bruke nei-kommando hver gang hannen prøver seg. Utagerer han og blir helt håpløs tar de han i bånd en liten stund, for å gi en time-out.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...