Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som jokker på andre hunder


Barney

Recommended Posts

Jeg har en hannhund på 13 mnd. I det siste så har andre hannhunder begynt å jokke veldig på han. Han har aldri gjort det selv, og han tar ikke igjen. Han bare står der, eller så snur han seg med fronten mot hunden isteden. Han går generelt overens med alle hunder, og har aldri hatt negative opplevelser med andre hunder heller.

Den ene som gjør dette er en cocker hann på samme alder, den er kastrert. Eieren mener han bare skal få jokke i vei på min hund, fordi han gjør det for å dominere. Jeg syns ikke det er noe greit, og har ikke latt de leke sammen på lenge.

Den andre vi møter jevnlig som gjør dette er en portugisisk vannhund hann på to år. Også her mener eieren at det er for å dominere min,og derfor er det greit. Begge eierne sier det er vanlig at hannhunder gjør sånn.

Noen som har inspill og/eller erfaringer? Jeg har tenkt at det kan hende det er min hund som sender ut provoserende signaler jeg ikke får med meg til de andre hundene. Og at det er derfor de jokker på han, for å jekke han ned? Jeg vil gjerne også ha innspill på om det blir feil av meg å ta han vekk når de andre rir på han. Jeg føler at det blir feil at han skal "presses" til å si ifra til den andre hannen, jeg vil jo ikke at han skal bli kranglete med andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jokking er ikke greit uansett grunn. Jeg står iallefall ikke og ser på at min hund blir jokka på( Nå sier hun som regel ifra selv), vi leker ikke og går ikke tur med hunder som eier ikke bryr seg om hunden deres jokker på min. Da får de finne andre "lekekamerater"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ekkelt og unødvendig!

Jeg ble irritert på en på valpekurset som lot hunden sin jokke på min. Jeg sa bare at det der får ikke Sarek lov til å gjøre og at vi plukket han bort hver gang. Da begynte en beskjemmet eier å ta bort hunden. Etterå følte jeg meg litt slem, men fader heller. Ekkelt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplever det samme som deg. Har en snart 2 år gammel hannhund som veldig mange andre hannhunder vil jokke på, alt fra hunder på 9 mnd opp til 10 år. Noen vi bare treffer på tur og noen av mine venner hunder. Han tar aldri igjen og prøver aldri å jokke på andre tilbake.

Min 9 år gamle tispe prøver å jokke på han også innemellom her hjemme, men det regner jeg med kommer av dominanse, at hun skal fortelle at hun er sjefen hjemme ( hun har vært "alene barn" i mange år og bortskjemt, så det er nok en overgang for henne ).

Uansett; jeg stusser også over at så mange andre fremmende hannhunder vil jokke på Amigo. Må være noe han utstråler ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var på et-årstreff med de andre i valpekullet i helgen. Faren til kullet er meget dominant og skal jokke på alle de andre til de legger seg på rygg. Så han ble rett og slett satt i line litt vekk fra oss. En av kullbrødrene var helt ekstrem på å jokke på Yoshi, men ikke på de andre kullsøsknene. Det ble til at Yoshi ikke sa ordentlig i fra, men stakk heller av eller at vi løftet kullbroren vekk fra Yoshi.

Har egentlig ingen forklaring på hvorfor, men synes jokking er en uting og jeg lar ikke andre hunder få gjøre det på Yoshi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jokking er en uting, som jeg forbinder med folk som ikke greier å holde styr på hunden sin. Selv det skulle skyldes dominans gjør ikke det at det er greit. Andres hunder har da ingen rett til å fly rundt å dominere min hund, og når andres hund gjør sånt antar jeg at det er hunden som er sjefen der i huset.

Var plaget med det da tispa mi var yngre, og mange lot hannhundene sine jokke, fordi det skulle være ett uttrykk for deres naturlige kjønnsdrift, som de måtte få lov å leve ut på min hund. Nå har hun heldigvis blitt såpass voksen at hun ikke finner seg i noe tull lengre, og setter dem grundig på plass selv. Eneste unntaket er under løpetid, siden hun da bare lukter for fristende for fertile hanner, og da fjerner jeg henne fra situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en ung hund som også driver å jokker, men dette skjer hver gang vi er på hundeklubben og han får løpe fritt. Dette kommer av stress når han er sammen med så mange hunder med engang. Når vi er ute med 2 hunder går det helt fint. Men nå når vi skal på hunde klubben må jeg komme 45 min før det begynner ( er 2-3 hunder der så tidlig) også må vi gå når det begynner å komme for mange hunder. Så kan ikke akkurat si at jeg ikke klarer å holde styr på hunden min eller at det er han som er sjef i huset

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør ikke de fleste unge hormonelle hannhunder dette? Har jeg bare møtt stressede hannhunder? Hvordan skal man fjerne dem fra situasjonen, bare ta de bort eller lokke?

Unghunder kan gjøre det, pga hormoner, men da er det eiers ansvar å forsøke å få dem til å slutte. De eierne jeg er skeptiske til er de som ikke tar sånt på alvor, men bare forsøker å le det bort. Eiere som jobber for å få hunden sin til å slutte har jeg full forståelse for at ikke alltid lykkes med dette på første forsøk, siden det er veldig ulikt hvor pågpende hannhundene er.

Det som ser ut til å fungere best hos andre er å ha god dressur på hunden ellers, og så bruke nei-kommando hver gang hannen prøver seg. Utagerer han og blir helt håpløs tar de han i bånd en liten stund, for å gi en time-out.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...