Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som jokker på andre hunder


Barney

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hannhund på 13 mnd. I det siste så har andre hannhunder begynt å jokke veldig på han. Han har aldri gjort det selv, og han tar ikke igjen. Han bare står der, eller så snur han seg med fronten mot hunden isteden. Han går generelt overens med alle hunder, og har aldri hatt negative opplevelser med andre hunder heller.

Den ene som gjør dette er en cocker hann på samme alder, den er kastrert. Eieren mener han bare skal få jokke i vei på min hund, fordi han gjør det for å dominere. Jeg syns ikke det er noe greit, og har ikke latt de leke sammen på lenge.

Den andre vi møter jevnlig som gjør dette er en portugisisk vannhund hann på to år. Også her mener eieren at det er for å dominere min,og derfor er det greit. Begge eierne sier det er vanlig at hannhunder gjør sånn.

Noen som har inspill og/eller erfaringer? Jeg har tenkt at det kan hende det er min hund som sender ut provoserende signaler jeg ikke får med meg til de andre hundene. Og at det er derfor de jokker på han, for å jekke han ned? Jeg vil gjerne også ha innspill på om det blir feil av meg å ta han vekk når de andre rir på han. Jeg føler at det blir feil at han skal "presses" til å si ifra til den andre hannen, jeg vil jo ikke at han skal bli kranglete med andre hunder.

Skrevet

Nei, uansett grunn er det ikke greit! Det er rett og slett dårlig oppførsel! En av de vanligste grunnene til jokking er faktisk stress, ikke dominering eller kåthet, som mange tror.

Skrevet

Jokking er ikke greit uansett grunn. Jeg står iallefall ikke og ser på at min hund blir jokka på( Nå sier hun som regel ifra selv), vi leker ikke og går ikke tur med hunder som eier ikke bryr seg om hunden deres jokker på min. Da får de finne andre "lekekamerater"

Skrevet

jeg har en som kan finne på å jokke på andre hunder. Han gjør det når han er stresset og det blir litt for mye for han. Med han gang han begynner stopper jeg han, for jeg syns ikke slik oppførsel er greit.

Skrevet

Ekkelt og unødvendig!

Jeg ble irritert på en på valpekurset som lot hunden sin jokke på min. Jeg sa bare at det der får ikke Sarek lov til å gjøre og at vi plukket han bort hver gang. Da begynte en beskjemmet eier å ta bort hunden. Etterå følte jeg meg litt slem, men fader heller. Ekkelt!

Skrevet

Jeg opplever det samme som deg. Har en snart 2 år gammel hannhund som veldig mange andre hannhunder vil jokke på, alt fra hunder på 9 mnd opp til 10 år. Noen vi bare treffer på tur og noen av mine venner hunder. Han tar aldri igjen og prøver aldri å jokke på andre tilbake.

Min 9 år gamle tispe prøver å jokke på han også innemellom her hjemme, men det regner jeg med kommer av dominanse, at hun skal fortelle at hun er sjefen hjemme ( hun har vært "alene barn" i mange år og bortskjemt, så det er nok en overgang for henne ).

Uansett; jeg stusser også over at så mange andre fremmende hannhunder vil jokke på Amigo. Må være noe han utstråler ?

Skrevet

Vi var på et-årstreff med de andre i valpekullet i helgen. Faren til kullet er meget dominant og skal jokke på alle de andre til de legger seg på rygg. Så han ble rett og slett satt i line litt vekk fra oss. En av kullbrødrene var helt ekstrem på å jokke på Yoshi, men ikke på de andre kullsøsknene. Det ble til at Yoshi ikke sa ordentlig i fra, men stakk heller av eller at vi løftet kullbroren vekk fra Yoshi.

Har egentlig ingen forklaring på hvorfor, men synes jokking er en uting og jeg lar ikke andre hunder få gjøre det på Yoshi.

Skrevet

Jokking er en uting, som jeg forbinder med folk som ikke greier å holde styr på hunden sin. Selv det skulle skyldes dominans gjør ikke det at det er greit. Andres hunder har da ingen rett til å fly rundt å dominere min hund, og når andres hund gjør sånt antar jeg at det er hunden som er sjefen der i huset.

Var plaget med det da tispa mi var yngre, og mange lot hannhundene sine jokke, fordi det skulle være ett uttrykk for deres naturlige kjønnsdrift, som de måtte få lov å leve ut på min hund. Nå har hun heldigvis blitt såpass voksen at hun ikke finner seg i noe tull lengre, og setter dem grundig på plass selv. Eneste unntaket er under løpetid, siden hun da bare lukter for fristende for fertile hanner, og da fjerner jeg henne fra situasjonen.

Skrevet

Gjør ikke de fleste unge hormonelle hannhunder dette? Har jeg bare møtt stressede hannhunder? Hvordan skal man fjerne dem fra situasjonen, bare ta de bort eller lokke?

Skrevet

Jeg har en ung hund som også driver å jokker, men dette skjer hver gang vi er på hundeklubben og han får løpe fritt. Dette kommer av stress når han er sammen med så mange hunder med engang. Når vi er ute med 2 hunder går det helt fint. Men nå når vi skal på hunde klubben må jeg komme 45 min før det begynner ( er 2-3 hunder der så tidlig) også må vi gå når det begynner å komme for mange hunder. Så kan ikke akkurat si at jeg ikke klarer å holde styr på hunden min eller at det er han som er sjef i huset

Skrevet

Gjør ikke de fleste unge hormonelle hannhunder dette? Har jeg bare møtt stressede hannhunder? Hvordan skal man fjerne dem fra situasjonen, bare ta de bort eller lokke?

Unghunder kan gjøre det, pga hormoner, men da er det eiers ansvar å forsøke å få dem til å slutte. De eierne jeg er skeptiske til er de som ikke tar sånt på alvor, men bare forsøker å le det bort. Eiere som jobber for å få hunden sin til å slutte har jeg full forståelse for at ikke alltid lykkes med dette på første forsøk, siden det er veldig ulikt hvor pågpende hannhundene er.

Det som ser ut til å fungere best hos andre er å ha god dressur på hunden ellers, og så bruke nei-kommando hver gang hannen prøver seg. Utagerer han og blir helt håpløs tar de han i bånd en liten stund, for å gi en time-out.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...