Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som jokker på andre hunder


Barney

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hannhund på 13 mnd. I det siste så har andre hannhunder begynt å jokke veldig på han. Han har aldri gjort det selv, og han tar ikke igjen. Han bare står der, eller så snur han seg med fronten mot hunden isteden. Han går generelt overens med alle hunder, og har aldri hatt negative opplevelser med andre hunder heller.

Den ene som gjør dette er en cocker hann på samme alder, den er kastrert. Eieren mener han bare skal få jokke i vei på min hund, fordi han gjør det for å dominere. Jeg syns ikke det er noe greit, og har ikke latt de leke sammen på lenge.

Den andre vi møter jevnlig som gjør dette er en portugisisk vannhund hann på to år. Også her mener eieren at det er for å dominere min,og derfor er det greit. Begge eierne sier det er vanlig at hannhunder gjør sånn.

Noen som har inspill og/eller erfaringer? Jeg har tenkt at det kan hende det er min hund som sender ut provoserende signaler jeg ikke får med meg til de andre hundene. Og at det er derfor de jokker på han, for å jekke han ned? Jeg vil gjerne også ha innspill på om det blir feil av meg å ta han vekk når de andre rir på han. Jeg føler at det blir feil at han skal "presses" til å si ifra til den andre hannen, jeg vil jo ikke at han skal bli kranglete med andre hunder.

Skrevet

Nei, uansett grunn er det ikke greit! Det er rett og slett dårlig oppførsel! En av de vanligste grunnene til jokking er faktisk stress, ikke dominering eller kåthet, som mange tror.

Skrevet

Jokking er ikke greit uansett grunn. Jeg står iallefall ikke og ser på at min hund blir jokka på( Nå sier hun som regel ifra selv), vi leker ikke og går ikke tur med hunder som eier ikke bryr seg om hunden deres jokker på min. Da får de finne andre "lekekamerater"

Skrevet

jeg har en som kan finne på å jokke på andre hunder. Han gjør det når han er stresset og det blir litt for mye for han. Med han gang han begynner stopper jeg han, for jeg syns ikke slik oppførsel er greit.

Skrevet

Ekkelt og unødvendig!

Jeg ble irritert på en på valpekurset som lot hunden sin jokke på min. Jeg sa bare at det der får ikke Sarek lov til å gjøre og at vi plukket han bort hver gang. Da begynte en beskjemmet eier å ta bort hunden. Etterå følte jeg meg litt slem, men fader heller. Ekkelt!

Skrevet

Jeg opplever det samme som deg. Har en snart 2 år gammel hannhund som veldig mange andre hannhunder vil jokke på, alt fra hunder på 9 mnd opp til 10 år. Noen vi bare treffer på tur og noen av mine venner hunder. Han tar aldri igjen og prøver aldri å jokke på andre tilbake.

Min 9 år gamle tispe prøver å jokke på han også innemellom her hjemme, men det regner jeg med kommer av dominanse, at hun skal fortelle at hun er sjefen hjemme ( hun har vært "alene barn" i mange år og bortskjemt, så det er nok en overgang for henne ).

Uansett; jeg stusser også over at så mange andre fremmende hannhunder vil jokke på Amigo. Må være noe han utstråler ?

Skrevet

Vi var på et-årstreff med de andre i valpekullet i helgen. Faren til kullet er meget dominant og skal jokke på alle de andre til de legger seg på rygg. Så han ble rett og slett satt i line litt vekk fra oss. En av kullbrødrene var helt ekstrem på å jokke på Yoshi, men ikke på de andre kullsøsknene. Det ble til at Yoshi ikke sa ordentlig i fra, men stakk heller av eller at vi løftet kullbroren vekk fra Yoshi.

Har egentlig ingen forklaring på hvorfor, men synes jokking er en uting og jeg lar ikke andre hunder få gjøre det på Yoshi.

Skrevet

Jokking er en uting, som jeg forbinder med folk som ikke greier å holde styr på hunden sin. Selv det skulle skyldes dominans gjør ikke det at det er greit. Andres hunder har da ingen rett til å fly rundt å dominere min hund, og når andres hund gjør sånt antar jeg at det er hunden som er sjefen der i huset.

Var plaget med det da tispa mi var yngre, og mange lot hannhundene sine jokke, fordi det skulle være ett uttrykk for deres naturlige kjønnsdrift, som de måtte få lov å leve ut på min hund. Nå har hun heldigvis blitt såpass voksen at hun ikke finner seg i noe tull lengre, og setter dem grundig på plass selv. Eneste unntaket er under løpetid, siden hun da bare lukter for fristende for fertile hanner, og da fjerner jeg henne fra situasjonen.

Skrevet

Gjør ikke de fleste unge hormonelle hannhunder dette? Har jeg bare møtt stressede hannhunder? Hvordan skal man fjerne dem fra situasjonen, bare ta de bort eller lokke?

Skrevet

Jeg har en ung hund som også driver å jokker, men dette skjer hver gang vi er på hundeklubben og han får løpe fritt. Dette kommer av stress når han er sammen med så mange hunder med engang. Når vi er ute med 2 hunder går det helt fint. Men nå når vi skal på hunde klubben må jeg komme 45 min før det begynner ( er 2-3 hunder der så tidlig) også må vi gå når det begynner å komme for mange hunder. Så kan ikke akkurat si at jeg ikke klarer å holde styr på hunden min eller at det er han som er sjef i huset

Skrevet

Gjør ikke de fleste unge hormonelle hannhunder dette? Har jeg bare møtt stressede hannhunder? Hvordan skal man fjerne dem fra situasjonen, bare ta de bort eller lokke?

Unghunder kan gjøre det, pga hormoner, men da er det eiers ansvar å forsøke å få dem til å slutte. De eierne jeg er skeptiske til er de som ikke tar sånt på alvor, men bare forsøker å le det bort. Eiere som jobber for å få hunden sin til å slutte har jeg full forståelse for at ikke alltid lykkes med dette på første forsøk, siden det er veldig ulikt hvor pågpende hannhundene er.

Det som ser ut til å fungere best hos andre er å ha god dressur på hunden ellers, og så bruke nei-kommando hver gang hannen prøver seg. Utagerer han og blir helt håpløs tar de han i bånd en liten stund, for å gi en time-out.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...