Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaotisk ulykke


Huldra

Recommended Posts

Når jeg studerte naturforvaltningsfag lærte vi at en hund etter ca 14 dager begynner å oppføre seg som en ulv i forhold til bevegelsesmønster ol (eksempelvis begynner en setter som egentlig bare gallopperer å trave rundt i stedet), så det tar ikke lange tiden før de blir like. Og etter noe sånt som dette skjønner jeg egentlig hunden godt i at den velger naturen fremfor menneskeverden...

Stakkar sliten, den er sikkert i sjokk enda. Lurer på om den får tak i mat på noe vis? om ikke bør den jo snart bli sliten?

Så at de hadde en sak i VG i går, håper bare de får den inn etterhvert. Mange jakthunder forsvinner jo på høsten og da kan det jo ta uker før de plutselig dukker opp i sivile strøk, og med en sprek hund og sommer har den iallefall mulighet til å klare seg desto lenger der ute. Men utslitende for eier å leve i en slik situasjon som denne.

Men har man vurdert å gi hunden litt tid i fred? Om de har sett den flere ganger, men den fortsatt ikke vil ha kontakt med mennesker så stresser kanskje den stadige jagingen den enda mer? Om den får tid til å roe seg ned, vekk fra mennesker, kanskje den selv trekker tilbake til befolkning? Sikkert umulig å klare som hundeeier, men tenkte bare at det kan hende hunden blir mer stresset, husker iallefall det fra hestedagene mine at ved de vanskelige hestene ble de ofte bare værre og værre å få inn det mer man jaget dem. Da hjalp det ofte gi dem tid til å roe seg ned og så prøve på nytt, kanskje det er overførbart til hunden også?`

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Når jeg studerte naturforvaltningsfag lærte vi at en hund etter ca 14 dager begynner å oppføre seg som en ulv i forhold til bevegelsesmønster ol (eksempelvis begynner en setter som egentlig bare gallopperer å trave rundt i stedet), så det tar ikke lange tiden før de blir like. Og etter noe sånt som dette skjønner jeg egentlig hunden godt i at den velger naturen fremfor menneskeverden...

Stakkar sliten, den er sikkert i sjokk enda. Lurer på om den får tak i mat på noe vis? om ikke bør den jo snart bli sliten?

Så at de hadde en sak i VG i går, håper bare de får den inn etterhvert. Mange jakthunder forsvinner jo på høsten og da kan det jo ta uker før de plutselig dukker opp i sivile strøk, og med en sprek hund og sommer har den iallefall mulighet til å klare seg desto lenger der ute. Men utslitende for eier å leve i en slik situasjon som denne.

Men har man vurdert å gi hunden litt tid i fred? Om de har sett den flere ganger, men den fortsatt ikke vil ha kontakt med mennesker så stresser kanskje den stadige jagingen den enda mer? Om den får tid til å roe seg ned, vekk fra mennesker, kanskje den selv trekker tilbake til befolkning? Sikkert umulig å klare som hundeeier, men tenkte bare at det kan hende hunden blir mer stresset, husker iallefall det fra hestedagene mine at ved de vanskelige hestene ble de ofte bare værre og værre å få inn det mer man jaget dem. Da hjalp det ofte gi dem tid til å roe seg ned og så prøve på nytt, kanskje det er overførbart til hunden også?`

Det er godt mulig altså, dette med å ikke dra etter hunden. Jeg er litt usikker på hvor mye leting de egentlig driver med nå, de letet veldig mye i starten (naturlig nok), men så hadde de en periode hvor de var mer i ro, og prøvde å få hunden til å komme til de i stedet. Nå vet jeg ikke helt hva de gjør. Hunden er nå observert på Dokka, men det finnest visst flere steder som heter Dokka, og de er litt usikre på hvilken Dokka det er snakk om.. :ahappy: Hunden hadde blitt sett av en dame i/ved en bil, og hunden hadde faktisk nærmet seg damen, og det lover jo veldig bra! Men det er i alle fall tydelig at hunden rører veldig mye på seg enda, den streifer over et ganske så stort område på flere mil fra ende til annen - men igjen; det er jo egentlig ikke så langt for en hund da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med det ikke er her Dokka du mener?? Det ville iallefall være en lang tur...

Håper virkelig den "gir seg" og lar seg fange inn snart! Enda noen kunne sende tanker inn i hodet hennes om hvor deilig det hadde vært å få god mat og krølle seg sammen i senga si, trygg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med det ikke er her Dokka du mener?? Det ville iallefall være en lang tur...

Håper virkelig den "gir seg" og lar seg fange inn snart! Enda noen kunne sende tanker inn i hodet hennes om hvor deilig det hadde vært å få god mat og krølle seg sammen i senga si, trygg...

Det finnes jo såkalte dyretolker, som kan sende både varme tanker til en hund for å hjelpe den å bli frisk. Tanten min hadde sin hund hos en healer, og selvom hun har utrolig store vanskeligheter for å tro på det, så var noe forandret ved hunden, og han er mye piggere nå.

Tja, det er jo verdt å be noen sånne mennesker sende i det minste varme tanker til hunden. Selv tror jeg ikke på det, men som hundeeier hadde jeg nok prøvd alt!

Uff, jeg får bare vondt i hjertet av denne tråden! Hver gang jeg går inn her så håper jeg å se at hun er kommet tilrette! :getlost::hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hva skjer videre nå da? :getlost:

Klarer ikke forestille meg hvordan dette må være.. Synd man bor 5932 mil unna.

Hvor i all verden bor du? (Norge er vel sånn rundt 360 mil langt liksom )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lise måtte etter nesten to uker hjem. Moren hennes kom ned for å fortsette letingen. I dag ble Chanel tatt av toget, hun døde selvsagt. :lol: Sist gang hun var observert var i går, da hadde en dame sett henne og hun sa at hun så veldig pjusk ut; det var flere som trodde Chanel nå ville søke mot folk for mat, men det rakk hun dessverre ikke. En utrolig tragisk slutt på det hele, så ufattelig trist for Lise, og for de andre involverte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Er det bare jeg som tenker at det var godt at dette fikk en slutt?

Jovisst er det trist for eier, men hunden har rast vettskremt rundt i over ei uke, den er så livredd at den ikke engang vil snakke med eieren. Hvor enn ille eier har hatt det så har garantert den stakkars hunden hatt det mye mye værre. Nå slipper den i det minste å lide mer tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er utrolig trist for eieren og alle andre som var glad i hunden..

Det er trist at hunden døde, men samtidig som Belgerpia sier, det er godt at det har fått en slutt.

Hunden må jo ha hatt det forferdelig den tiden hun har løpt rundt.. Nå lider hun ikke lenger!

Og til eierne: Kondolerer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som tenker at det var godt at dette fikk en slutt?

Jovisst er det trist for eier, men hunden har rast vettskremt rundt i over ei uke, den er så livredd at den ikke engang vil snakke med eieren. Hvor enn ille eier har hatt det så har garantert den stakkars hunden hatt det mye mye værre. Nå slipper den i det minste å lide mer tenker jeg.

Jeg tror nok de fleste av oss ønsket en helt annen slutt enn at hunden skulle bli tatt av toget. At eier fikk tak i den igjen fx...

Har selv vært med om en hund som ble borte og suste rundt helt forvirret og vettskremt i ukjent terreng i nesten 14 dager før den forvillet seg inn i en innhegning den ikke fant veien ut av igjen, heldigvis. Både eier og oppdretter hadde flere ganger nesten kontakt med den, både sett og hørt og vært på 100 meters avstand før den ble skremt igjen og raste avgårde. Idag lever den hunden glad og lykkelig med familien sin uten tegn på traumer fra rømningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en forferdelig trist avslutning. På en måte kanskje en lettelse - man slipper å tenke på en sultende bisk som raser rundt i fortvilelse - men skulle så veldig gjerne sett en annen slutt.

Jeg tenker rett som det er på hun som kalte seg Toya eller noe sånt, som var her inne på sonen for noen år siden. Hun hadde en beagle/basenji mix som het Tarzan som slet seg fra svigerfaren på tur og forsvant med langline på seg i skogen midtvinters. Hun fant han aldri igjen såvidt jeg vet, dro land&strand rundt etter allverdens observasjoner av hunder som liknet. Også en skrekkelig sak.

Og det var en basenji i USA som de forsøkte å fange i 6 uker - han ble sett titt og ofte, men eier rakk aldri helt å ta han igjen - til slutt klarte eier å ta han igjen, hun så han fra bilen og av alle dumme ting - stoppet bilen stakk hodet ut av vinduet og ropte på han. Han var nok et av unntakene - for han kom styrtende mot henne da hun ropte - løp ut i veien og ble påkjørt 5 m fra henne.. han døde. Det var også sånn en uendelig følgetong av hvor han var sett etc, og så den avslutningen..

Nei.. dette var triste saker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...