Har du også kommet med dårlige unnskyldninger på hundens vegne?

[Guest 2ne]

Er det bare jeg som er så heldig å ha en hund man ikke trenger å finne på unnskyldninger for?

Nei.. Det jeg sier om mine hunder er sannheten det, ikke unnskyldninger

[Emilie]

Tja, pleier ikke å unnskylde mine så ofte. Og ikke irriterer jeg meg ikke så veldig mye over folk som finner på tusen unnskyldninger for hvorfor hunden deres oppfører seg som en dritt.

Likevel, det har selvfølgelig hendt at jeg har unnskyldt Venusen med, "hun er bare usikker, men det finnes ikke noe vondt i henne altsååå." Like pinlig hver gang. Heldigvis er ikke det noe jeg har trengt å gjøre så mye av de siste årene. Majoren har jeg måttet unnskylde noen ganger, men det er fordi han er sååå søt og alle bare MÅ hilse på og kosemose med den digre bamsen. Når folk først har kommet bort og begynner å klenge og klå, så hopper han gjerne opp på dem, og da kommer det, "han er bare valp ennå..." Men det er jo faktisk sant da

[Midas]

Jeg har blitt frustrert og trodd at jeg har vært en idiot av en hundetrener. Nå bruker jeg bare unnskyldningen:" Hun er en terrier. Hun er selvstendig, og bestemmer selv når hun vil høre etter". Det er jo rimelig frustrerende å vite at bikkja kan, men at hun bare gjeiper til meg og stikker. Da prøver jeg iallefall å trøste meg selv med at hun er en egen liten terrier frøken...

[Toril]

Aller mest brukt her er: Ikke skyld på gutta,er det noe galt så er det min skyld....

[AnnikenK]

Stitch har jeg sluppet å unnskylde, men om noen vil hilse på han gir jeg bare en advarsel om at han kan bli litt "heftig og begeistra". Sånn litt OT, men det vi passerte to småjenter som lurte på om de kunne klappe han. Jeg sa at det kunne de, men han er litt voldsom fordi han blir så glad. Hun ene lurte på om han hoppet, noe jeg bekeftet og da satte hun nesa litt i værte og sa: En sånn hund ville hvertfall ikke jeg hatt

Første belger'n var jo et monster og jeg ble litt lei av alle nedlatende blikk, når han brøla til "gud og hvermann", så en gang påstod jeg at han var en omplasseringshund og at jeg akkurat hadde fått han . Men for det meste var jeg ærlig når folk ville hilse og sa: Nei, det kan du ikke for han biter. Har fått noen sånne og sånne blikk.

[Yodel]

Jeg irriterer meg grenseløst ove de (dere, høhø) som unnskylder drittbikkjene sine(deres) med at "det er jo en basenji", eller "det er basenjisjarmen, det". Det er ikke sjarmerende å være idiot mot andre hunder eller mennesker eller å tygge i stykker ting til man dør etc.

What??? Mener du at utidig grumling og kverking av diverse gjenstander IKKE er sjarmerende??

Selv ikke når de gjøres på en særdeles utspekulert eller rett er utidig oppførsel fra små søte, uskyldige basselusker?

Hvordan kan du mene at et slikt søtt lite rynkevesen med dådyrøyne, halekrøll og jodlelyder IKKE kan være sjarmerende?

*Confused*

Ok, ok. Sinna, vrælende, kosedyrkverkende, matstjelende basenjier GÅR MEG PÅ NERVENE! Men ikke si det høyt!

De vet det ikke selv, for de setter bare inn sjarmør-rooingen, dådyrøynene og propellsvansen om jeg blir sinna på dem, så da blir jeg ikke det.

[Elvira]

Jeg skylder rått på at han er valp og at han er toller!

[Djervekvinnen]

Sier det vel egentlig som det er, hvis det skulle være noe. Kanskje det kan høres ut som unnskyldninger i andres ører, men jeg prøver ikke få det til å høres ut som noen unnskyldning.

Jeg er litt lei av unnskyldninger om skikkelig feite hunder som ble det når de ble kastrert.

Kommer ikke på flere i farta. Jeg har en tendens å blokkere ute svadaprat

[Renate A]

Og ikke glem omplasseringshunder! De kan bli unskyldt med det meste egentlig.

Skyldig!! I begynnelsen da jeg var ute og trente med Chicka og hun stressa fælt så kom jeg ofte med "hun er omplasseringshund"

Nå, 7år etter at hun kom til meg er hun heldigvis såpass grei at jeg slipper å bruke den unnskyldningen.

[Huldra]

Vet du, akkurat sånn er mine også. Og vet du hva, jeg ELSKER å høre at garva, fornuftige, kunnskapsrike hundefolk som deg (jo, det er du) også kan ha slike problemer! Det kan jo bety at det ikke er jeg som er fullstendig idiot og at dyrebeskyttelsen egentlig burde komme å hente hundene mine fordi de ikke får noen oppdragelse. Jeg bruker å si at "de er bare glade altså, det er sånn stas med folk, og så blir de litt stressa sjø, for vi har ikke så veldig ofte besøk. Og han er ikke farlig altså, han er bare litt oppspilt og kanskje en smule territorial her hjemme/i campingvogna". Og så himler jeg med øynene og mumler terrier, selv om det å skylde på rase er det teiteste jeg vet. Og Symra er jo selvfølgelig bare søt når hun hopper på fanget til folk så de får blåmerker på lårene og mister brillene i gulvet fordi hun rundslikker dem.

Kan jo hende det betyr at vi har gjort de samme feilene, da, men det snakker vi ikke så høyt om?

Jeg skal komme med nok en innrømmelse i samme gata: det er jo i hovedsak springeren som kan for dette rabalderet.. Hadde jeg hatt bare terrier, så hadde hun ligget rolig, kanskje etterhvert tuslet stille bort til besøket, hoppet opp og streeeeekt seg på lårene deres, logret litt, og gått og lagt seg igjen - for sånn er hun. Og det er jo derfor hun blir så himla frustrert av en hund som på død og liv må hilse så voldsomt på alle som kommer inn døra. Det har hendt at Tulla har vært ute med typen og jeg har kommet hjem kun til Aynï, og det er ganske stusselig det.. Ingen som kommer og hilser på meg når jeg kommer, ingen som logrer, tasser eller som er glad for å se meg. Ikke gidder hun å løfte hodet engang for å se at det faktisk er jeg som kommer. Og jeg skal innrømme det; jeg liker mye bedre hunder som er overhappy for å se meg, som gjerne løper meg overende av glede, hopper og piper og er elleville fordi de er så glade for å se meg igjen! Det er helt klart mer praktisk å ha flere Aynï-hunder hvis man skal ha besøk ofte, men sånn til hverdags og i forhold til det jeg trives med, så passer "uoppdragne gledes-bikkjer" meg bedre. Noe av det beste med å ha hund i hverdagen, er jo nettopp at man alltid har noen som er glade for å se meg når jeg kommer hjem, og da får jeg bare ta med på kjøpet gærne bikkjedyr som ikke klarer å begrense gledesutbruddet i forhold til besøk også..

Stitch har jeg sluppet å unnskylde, men om noen vil hilse på han gir jeg bare en advarsel om at han kan bli litt "heftig og begeistra". Sånn litt OT, men det vi passerte to småjenter som lurte på om de kunne klappe han. Jeg sa at det kunne de, men han er litt voldsom fordi han blir så glad. Hun ene lurte på om han hoppet, noe jeg bekeftet og da satte hun nesa litt i værte og sa: En sånn hund ville hvertfall ikke jeg hatt

[Nirm]

Jeg er litt lei av unnskyldninger om skikkelig feite hunder som ble det når de ble kastrert.

De er kastrerte OG har fluffy pels må du huske!

[Marianne&Java]

Min beste er at det er så varmt, så det er derfor hunden ikke virker. Egentlig er jeg helt rå til å skylde på vær og temperatur. Jeg absolutt hater alle andre unnskyldninger unntatt vær, for det er lov å bruke

Oooh! Kjenner til det "hun kan egentlig øvelsene altså, menneh! Hun blir så varm å sånn liksom..."

Men i noen tilfeller er varmen et pluss da, for det ender med at hun oppfører seg. Hun orker ikke å trekke i båndet når det er varmt

Når hundene tar av når det kommer besøk - Tulla kviner og hyler og hopper og kanskje tilogmed nafser (i min mor som aser henne opp), og Aynï skal roe ned stor hund ved å terriergurgleknurre samtidig som hun tar godt tak i frambeina til Tulla og røsker til med alt hun har, jeg prøver å skille de fra hverandre (mer håndterlig da), men da løper de inn på stuen, jeg gauler at "TULLA MÅ FINNE SEG NOE Å HA I MUNNEN!" for da hopper hun ikke så fælt, kaster meg etter terrier'n og løfter henne opp, så spanielen får fred og ro til å vimse rundt og rundt og rundt og rundt besøket til de har satt seg, og hun må alltid ha noe i kjeften mens hun gurgler og kurrer fornøyd, da sier jeg: "De pleier ikke å være SÅ gal altså, det er bare når det kommer folk på besøk.." - ergo kan det heller ikke motbevises av de rammede.

Kommer jo noen unnskyldninger herfra innimellom også.

Hun er ikke møkkete, hun er bare feilfarga - Noe som faktisk er sant, hun er grå når hun er nybada å. Men det er jo en grei unnskyldning hvis hun trenger et bad da

Eller når hun hopper og bumper som en gal - hun bare er sånn! Blanda med kenguru og rådyr skjønner du

[KristinL]

Når hundene tar av når det kommer besøk - Tulla kviner og hyler og hopper og kanskje tilogmed nafser (i min mor som aser henne opp), og Aynï skal roe ned stor hund ved å terriergurgleknurre samtidig som hun tar godt tak i frambeina til Tulla og røsker til med alt hun har, jeg prøver å skille de fra hverandre (mer håndterlig da), men da løper de inn på stuen, jeg gauler at "TULLA MÅ FINNE SEG NOE Å HA I MUNNEN!" for da hopper hun ikke så fælt, kaster meg etter terrier'n og løfter henne opp, så spanielen får fred og ro til å vimse rundt og rundt og rundt og rundt besøket til de har satt seg, og hun må alltid ha noe i kjeften mens hun gurgler og kurrer fornøyd, da sier jeg: "De pleier ikke å være SÅ gal altså, det er bare når det kommer folk på besøk.." - ergo kan det heller ikke motbevises av de rammede.

Og sånn til opplysning: det ER galskap på komme på besøk hos oss, hundene tar totalt av, og jeg mangler fullstendig noe som helst kontroll over de da. Jeg har gitt opp. Jeg har kapitulert. Det er i all hovedsak besøket selv som kan til for at de er så gale; de reagerer eksempelvis med galskap når min mor kommer (fordi hun girer de opp og kviner nesten like mye som de gjør), men når min far kommer traver de rolig bort og logrer litt til han før de går og legger seg igjen. Fremmede hilses stort sett på med en slags mellomting: yr glede, men ikke totalt galskap. Sånn, det var dagens utlevering, ikke en stor smule overdrevet.

Jeg kan da virkelig ikke huske at det var sånn den gangen jeg var hjemme hos deg!? Kanskje jeg bare har glemt det, eller at de syntes jeg var kjedelig besøk

Unnskyldninger ja.. Den meste brukte er vel kanskje "han er egentlig ikke sint altså, bare usikker". Når han boffer og knurrer til folk, eller hunder. Men det er jo forsåvidt sant da, han er ikke akkurat noen farlig hund.. Og "dette hadde gått mye bedre om han ikke var i bånd". Noe som også er sant.. Han er ofte aggressiv mot andre hunder når han er i bånd, men med en gang båndet er av, er det bare fryd og gammen. Derfor er ikke hilsing i bånd lov lenger heller

[Huldra]

Jeg kan da virkelig ikke huske at det var sånn den gangen jeg var hjemme hos deg!? Kanskje jeg bare har glemt det, eller at de syntes jeg var kjedelig besøk

Unnskyldninger ja.. Den meste brukte er vel kanskje "han er egentlig ikke sint altså, bare usikker". Når han boffer og knurrer til folk, eller hunder. Men det er jo forsåvidt sant da, han er ikke akkurat noen farlig hund.. Og "dette hadde gått mye bedre om han ikke var i bånd". Noe som også er sant.. Han er ofte aggressiv mot andre hunder når han er i bånd, men med en gang båndet er av, er det bare fryd og gammen. Derfor er ikke hilsing i bånd lov lenger heller

De er verre mot folk de kjenner godt, fremmede folk de ikke ha hilst på før, utløser ikke samme galskap. Men jeg synes de er gale nok egentlig, og dessuten tror jeg du har fortrengt endel.

[Tonje]

" ho e litt sånn dum og deilig"

Haha, den der bruker jeg titt og ofte på Felix som har Juba Juba som et av kallenavnene sine

Og ja,jeg har nok brukt noen unnskyldninger opp igjennom jeg også,som jeg ikke er så veldig stolt over

[Hundepsyk]

Deilig å lese at selv garva hundefolk ikke har 100% kustus på hundene sine Det gjør meg litt ekstra stolt over at tufsa er så grei som hun er!

Menne.... jeg har nå kommet med mine unskyldninger jeg også

"Hun er jo bare en valp, hun vokser det nok av seg etterhvert" (om at hun blir så glad over å få besøk at hun tisser litt! Jeg fikk rett, hun har ikke gjort det på lenge nå Vokst det av seg!)

"Hun blir jo så glad for å se deg/dere" (om at hun sleiker/nusser i ansiktet på folk. Jeg ga opp til slutt og introduserer henne slik: "Dette er Frøya, hun er 7 måneder og såppass uoppdragen at om du bøyer deg ned nå så får du tungekyss i hele ansiktet. Hvis du IKKE vil ha tungekyss trenger du ikke bøye deg ned til henne, men klø henne litt bak øret." )

"Hun er jo så lita og ivrig at hun må jo hoppe opp på deg for å få kos litt fortere. Skal jeg fortelle deg hvordan du kan få henne til å slutte å lage potemerker på buksa di? *forklare om å kun kose når hun har alle fire labbene på bakken*" (om når hun hopper opp og lager potemerker oppetter buksa på folk. *himle* Jeg hadde egentlig gitt opp denne, for ALLE bøyer seg jo ned til henne og koser når hun hopper, men når jeg til og med klarer å lære min heller uerfarne søster dette, så tente det et lite håp i meg )

[Margrete]

Jeg kom på en ting til: "det er schæfer" når bilen rister og bråker Jeanette som sa den til meg i dag altså, når jeg lurte på hva jeg skulle gjøre med A som bråker i bilen.

[borderen]

"ikke hils, hun er ikke noe snill mot fremmede hunder!" Men det er vel ikke akkurat noen unnskyldning...! Kan også si "Hun er redd for andre hunder, så da angriper hun - ikke hils!"

Faktisk så unnskylder jeg ikke hundene mine jeg... Amira er en dust med fremmede hunder. OK Yippe er faktisk ikke feit, men pelsen står rett ut, og DET hender det at jeg unskylder

[Nirm]

Jeg kom på en ting til: "det er schæfer" når bilen rister og bråker Jeanette som sa den til meg i dag altså, når jeg lurte på hva jeg skulle gjøre med A som bråker i bilen.

Det er nok en skikkelig typisk unskyldning, for enkelte kommenterer at bilen min IKKE rister og bråker selv om det sitter en schäfer inni.

[mushi]

Det værste er nok når bikkja er tydelig sint og jeg sier tydelig, "Hun vil ikke hilse, hun er sint/redd" mens jeg prøver å holde henne i kanten av veien og bikkja er langflat etter båndet og lager ukoselige lyder, og folk fremdeles slipper hunden bort/lar den gå midt i veien. Da synes jeg ikke at jeg fortjener kjeft altså. Takk for hjelpen liksom

[Pim]

Jeg er flink til å unnskylde og bortforklare! Man må holde selvaktelsen oppe, vettu

Gjengangere:

"han er midt i tannfellinga, skjønneru" (N napper i ermer når han får kos av ukjente. Vi går alltid hvis han begynner med det, og hilser sjeeeelden på fremmede).

"han er midt i tannfellinga, litt stressa og sånn, skjønneru" (N jokker på en hund... )

"han er midt i tannfellinga, skjønneru" (N er gretten og gjør fullt opprør midt på gata og folk sender meg sinte blikk fordi jeg ikke har kontroll på bikkja - som knapt noen tror på at er valp lenger, selv om han bare er 5 mnd- eler fordi jeg er så slem at jeg holder ham fast (!) den stakkars, søte, hvite, lodne vofsedutten som ser ut som en teddybjørn og sikkert bare er snill)

"han er midt i tannfellinga, skjønneru" (N er generell dimling)

"han er en himla dimling, skjønneru" ((kj)ærlig overbevisning)

Nå har han dessverre mista siste tanna (tror jeg) så da må jeg finne på en anna unnskyldning snart. Bra det blir sommer nå, så kan jeg skylde på varmen

[Margrete]

Nå har han dessverre mista siste tanna (tror jeg) så da må jeg finne på en anna unnskyldning snart. Bra det blir sommer nå, så kan jeg skylde på varmen

*ler* Åh vi har ett hav av unskyldninger fremover vi med valper. Tannfellingsunnskyldningen går ut nå straks, så er vi inne i en artig periode der de bare er uoppdragne, men valper, så har vi pubertetstiden, den kan vare sånn i hvert fall frem til hunden er ca to, og da har vi jammen enda en periode. Så vi kan glede oss over unnskyldninger frem til hunden våre er over 2 vi! Jeg kan helt til han er tre, schæfer vettu, de er litt sene i utviklingen de

[Synnikken]

Min er vel "han kan inkalling altså.. , den ligger bare litt dypt noen ganger (når han ser biler, motorsykler, helikoptere, syklister og fugler ca.

[Isabel]

Hahaha, herlige historier her til tider

En av de som jeg nok har kommet med er vel:

"Det er typisk Papillon, ufattelig vanskelig ä trene vekk" (Mischa bjeffer og rapporterer när det kommer noen inn pä HANS omräde!)

"Han hater menn!" (noe som ER sant) Mischa knurrer pä de fleste menn, skal jo beskytte fruen, mä man forstä!

"Han er bare valpen, derfor litt ukontrollert" (Daddy, Portugisisk Vannhund, 1 är löper omtrent rett inn i dörer og biler av glede..)

[Bambings]

Har nok unnskyldt Busters ekstra kilo med "fluffyness" noen ganger, må jeg innrømme...

Verste unnskyldningen jeg har hørt, fikk jeg servert her om dagen da jeg var ute i skogen med Buster. Han var i bånd, og to sorte labradorer kom løpende rundt et hjørne. Den ene heiv seg over Buster og begynte å tygge! Jeg fikk takk i nakkeskinnet på den lille dritten, og da eieren kom løpende ca. 5 minutter senere, forklarte hun meg at neste gang burde jeg la Buster være løs, fordi labradoren hennes er så sint på hunder i bånd!?!

Den tar kaka for meg