Gå til innhold
Hundesonen.no

Student - eller elev?!


Gjest

Recommended Posts

Skrevet

Akkurat nå funderer jeg litt på definisjoner (jeg innser at exphil faktisk har gjort noe med tankevirksomheten min, ikke verst bare det...?). Jeg lar meg ofte forlede av at folk sier de er studenter,da jeg lever i den overbevisning om at en student studerer på et nivå som tilsier høgskole / universitet eller liknende. Men så viser det seg at folk kaller seg studenter når de går på ungdomsskolen og videregående.... Er man ikke elev da? Skoleelev? Så kan man også være lærling, om man går på vgs.

Jeg vet ikke hva som er rett eller galt, men jeg innser nå at ordet "student" for meg er synonymt med den utdanningen man tar seg etter endt skolegang.

På wikitionary har de følgende definisjoner up for grabs ( http://en.wiktionary.org/wiki/student ):

*A person who studies a particular academic subject.

A student of philosophy.

*(figuratively) A person seriously devoted to some subject, whether academic or not.

He is a student of life.

*A person enrolled at a university.

The students were out raising funds for rag week.

Tolker dette som at jeg ikke er helt på jordet, men samtidig har du jo også definisjonen at en student er noen som skal lære seg noe ved en institusjon - og i så måte er det jo tolkningsfritt hva kan kalle seg. Eller er det forskjellig på norsk og engelsk? (For den definisjonen fant jeg i Oxford's great dicitionary).

En student er dermed noen som i mye større grad går DYPT i det de lærer, de skal få en helheltlig forståelse og legger mye tid i det. Det er ikke det samme som å være en elev som skal tilegne seg et godt grunnlag for videre læring og samtidig en god bredde i denne allmennkunnskapen. Da er man elev, right? Eller? :rolleyes2:

Skrevet

Jeg mener også at man er elev frem til man er ferdig på vgs. Man er student på høyskole/universitet, og kun da, etter min oppfatning.

Skrevet

Jeg mener også at man er elev frem til man er ferdig på vgs. Man er student på høyskole/universitet, og kun da, etter min oppfatning.

Enig i denne! De små sakene jeg underviser er elever, ikke studenter (videregående). :rolleyes2:

Skrevet

Jeg mener også at man er elev frem til man er ferdig på vgs. Man er student på høyskole/universitet, og kun da, etter min oppfatning.

Enig med du! :rolleyes2:

Guest Belgerpia
Skrevet

Hvordan kom du på å lure på akkurat det? *ler*

I min verden er man elev ved barneskole, ungdomsskole og videregående - student blir man først etter det - helt i tråd med Oxford boken. Da fordyper man seg gjerne i en retning fordi man kanskje vet hva man vil bli - eller noe.

Skrevet

Enig med resten her.

Jeg var elev da jeg gikk på VGS, men student da jeg gikk på NTNU.

Dette året har jeg tatt noen fag fra vgs, og ikke følt at jeg har kunnet kalle meg verken elev eller student, siden jeg er ferdig på vgs, men tar vgs-fag. Hehe. Gleder meg til høsten når jeg blir ekte student igjen. :rolleyes2:

Skrevet

Jeg tror det som har vasket ut / flyttet betegnelsen student ned på selv barneskole er internett...

Skal man registrere seg eller "definere" seg rundt om på nettet og også irl medlemskap, bestillinger, undersøkelser, så er ferdigvalgene alltid student, det er aldri "elev"...

Dermed blir student det nærmeste valget...

Derfor hjernevaskes betegnelsen elev til å smelte sammen med student.

Som dere sier, den "allmenne" oppfattelsen av student er fra endt vgs og videre...

Egentlig kan den trekkes ned til endt ungdomskole, når man blir økonomisk ansvarlig, må ha studielån og stipend for videre (frivillig) skolegang...?

Skrevet

Hurra for ordboka. :rolleyes2:

studen't m1 (gj ty. fra lat., se *studere)

1 person som har tatt examen artium han er s- fra 1963

2 person som studerer ved universitet el. høgskole juridiske, teologiske s-er / s-ene ved de pedagogiske høgskolene

ele'v m1 (fra fr, av élever 'oppdra')

1 person som får undervisning skolee- / antall e-er i grunnskolen går ned / lærere og e-er / en oppvakt, pliktoppfyllende e-

2 disippel en e- av Picasso

Skrevet

Jeg tror det som har vasket ut / flyttet betegnelsen student ned på selv barneskole er internett...

Skal man registrere seg eller "definere" seg rundt om på nettet og også irl medlemskap, bestillinger, undersøkelser, så er ferdigvalgene alltid student, det er aldri "elev"...

Dermed blir student det nærmeste valget...

Derfor hjernevaskes betegnelsen elev til å smelte sammen med student.

Det tror jeg du har rett i. I tillegg har vi påvirkning fra engelsk, der går vel betegnelsen student lenger nedover i skoleverket enn hos oss, (Highscool student).

Jeg ble ferdig med vgs i 2006. Nå studerer jeg ambulansefag, som er et vgs-fag. Jeg kaller meg student, og har også studentbevis...

Du er vel student fordi du egentlig er ferdig med videregående, men samtidig er du vel elev på vgs?

Skrevet

Vi snakker jo ikke om lærere på universiteter hvertfall (gjelder vel høyskoler også? litt usikker på det) der har vi forelesere. Kaller vi noen av dem lærere så blir de dypt såra og vonbråtne. Lærere har en lærerutdanning, forelesere på uio (som er "min" plass) driver stort sett med andre ting, men foreleser fordi de må. :rolleyes2:

Skrevet

Vi snakker jo ikke om lærere på universiteter hvertfall (gjelder vel høyskoler også? litt usikker på det) der har vi forelesere. Kaller vi noen av dem lærere så blir de dypt såra og vonbråtne. Lærere har en lærerutdanning, forelesere på uio (som er "min" plass) driver stort sett med andre ting, men foreleser fordi de må. :rolleyes2:

De som har pedagogisk høyskole (tidligere lærerskole eller lærerhøyskole) er allmennlærere og jobber i grunnskolen. Vi som har universitetsutdanning er adjunkter eller lektorer, vi jobber på ungdomstrinnet i grunnskolen, eller på videregående. På høyskolenivå snakker vi om høyskolelektorer, men det er noe som heter høyskolelærer også, i tillegg til en drøss andre titler som jeg ikke vet forskjell på (dosent, amanuensis etc).

Skrevet

Jeg mener også at man er elev frem til man er ferdig på vgs. Man er student på høyskole/universitet, og kun da, etter min oppfatning.

Enig :rolleyes2:

Skrevet

Enig med flere over her. For meg er student synonymt med mye mer frihet og personlig ansvar enn elev. Som student er man frivillig med på noe, og har selv ansvar for å fullføre og å jobbe med det man holder på med. En kan ikke forvente oppfølging fra alle hold eller foreldre/forelesere/lærere som står og forventer at du skal gjøre ditt og datt. Jeg må selv ta ansvar for de tingene jeg velger å gjøre/ikke gjøre nå som jeg studerer.

Som elev føler jeg man på mange måter kan forvente at lærere ikke bare er lærere, men også mentorer. De skal rettlede, oppmuntre osv. Derfor er jeg enig med flere i definisjonen studend/elev. Man er elev frem til man er ferdig med videregående, på universitet og høgskoler er man student.

Skrevet

Eg er sånn passe enig med dere over. Men liker ikke helt at det er større status å være student enn elev på vgs.

Skrevet

Men liker ikke helt at det er større status å være student enn elev på vgs.

Hvorfor det?

Det SKAL være status å være student, for det SKAL lønne seg å ta høyere utdanning. Det skal i teorien være status å være vgs-elev og russ også, men på veien har snillist-Norge gjort det sånn at alle skal ha rett til utdanning og skoler får betalt etter hvor mange elever de har - ikke etter resultatene. I gamle dager var det mye større status å være russ (60-70 tallet), for da var det ikke alle som fikk muligheten til å være russ. Man måtte jobbe og legge en stor innsats i det.

Det er ikke snakk om menneskeverdi eller "jeg er bedre enn deg" - la oss ikke snakke rundt hverandre om hva "status" er. Det er for meg bare "en bonus", det skal være litt "artig" å være student. Det skal være det lille ekstra, fordi du faktisk sleit ræva av deg for alle de karakterene og all den tiden du invisterte i lesing og/eller regning. Det skal være den lille baktanken som gjør at du tenker "oi så artig at jeg klarte dette, jeg har jo kommet kjempelangt!". Det skal være sånn at lillesøstra di sier "oi, har du blitt student! Åååå så KULT, det vil jeg også bli!". Det skal være motiverende. Norge har blitt utrolig redd for å skape forskjeller, og på veien for å støtte opp om de svake har de "flinke" blitt glemt.

Men dette burde jeg jo aldri tatt opp her inne, hvor man ikke kan diskutere skrivefeil uten at det er slemt mot de som har lese/skrivevansker. Det er nettopp trenden både her inne så vel som i Norge - du skal jaggu ikke tro du er noe. (Med mindre du er av den harde kjerne eller har en skavank... Da er det greit :whistle: ).

Skrevet

Hvorfor det?

Det SKAL være status å være student, for det SKAL lønne seg å ta høyere utdanning. Det skal i teorien være status å være vgs-elev og russ også, men på veien har snillist-Norge gjort det sånn at alle skal ha rett til utdanning og skoler får betalt etter hvor mange elever de har - ikke etter resultatene. I gamle dager var det mye større status å være russ (60-70 tallet), for da var det ikke alle som fikk muligheten til å være russ. Man måtte jobbe og legge en stor innsats i det.

Det er ikke snakk om menneskeverdi eller "jeg er bedre enn deg" - la oss ikke snakke rundt hverandre om hva "status" er. Det er for meg bare "en bonus", det skal være litt "artig" å være student. Det skal være det lille ekstra, fordi du faktisk sleit ræva av deg for alle de karakterene og all den tiden du invisterte i lesing og/eller regning. Det skal være den lille baktanken som gjør at du tenker "oi så artig at jeg klarte dette, jeg har jo kommet kjempelangt!". Det skal være sånn at lillesøstra di sier "oi, har du blitt student! Åååå så KULT, det vil jeg også bli!". Det skal være motiverende. Norge har blitt utrolig redd for å skape forskjeller, og på veien for å støtte opp om de svake har de "flinke" blitt glemt.

Men dette burde jeg jo aldri tatt opp her inne, hvor man ikke kan diskutere skrivefeil uten at det er slemt mot de som har lese/skrivevansker. Det er nettopp trenden både her inne så vel som i Norge - du skal jaggu ikke tro du er noe. (Med mindre du er av den harde kjerne eller har en skavank... Da er det greit :whistle: ).

Eg mener det skal være status å gå i den retningen en ønsker. Ønsker en for alt i denne verden å bli murer, kokk, eller noe annet som en BARE trenger vgs så ja kjør på. For meg så går det ikke på at en ikke skal tro en er noe, men på å ta de rette valgene som passer for deg, og ikke dei rundt deg fordi da får en status.

Skrevet

Eg er sånn passe enig med dere over. Men liker ikke helt at det er større status å være student enn elev på vgs.

Det har blitt slik i denne verden at det er større status å gå på universitet enn VGS, på samme måte som at det har større status å gå på VGS enn ungdomsskole. Eller at det har større status å være kokk enn lærling. Statusen øker etter hvert som du oppnår noe. Det bør vel ikke bare være negativt? Man må da få lov til å være stolt over å ha oppnådd noe? Nå er jo janteloven veldig gjeldende her i landet, og jeg synes ikke at det er udelt positivt. Man må få lov til å være stolt og glad for å oppnå noe, men det betyr ikke at man skal rakke ned på andre som ikke tar samme valg. Det er mange flinke og smarte mennesker uten utdannelse her i landet.

Eg mener det skal være status å gå i den retningen en ønsker.

Ikke status kanskje, men heller et mål, eller aksept og anerkjennelse?

Ønsker en for alt i denne verden å bli murer, kokk, eller noe annet som en BARE trenger vgs så ja kjør på.

Selvsagt! Det er da ingen ting som er bedre enn å gjøre noe en trives med! Jeg tror selv at jeg ville trives bedre med å "bare" være bonde enn å ha doktorgrad i eksperimentell partikkelfysikk. Da ser jeg heller ingen grunn til å gjøre det sistnevnte kun for statusens skyld, men jeg vil fremdeles synes at det er imponerende å studere og jobbe i 8-9 år med et så vanskelig tema for å oppnå en grad.

For meg så går det ikke på at en ikke skal tro en er noe, men på å ta de rette valgene som passer for deg, og ikke dei rundt deg fordi da får en status.

Man bør selvsagt ikke velge yrke ut ifra status. Det er vel ingen som bestrider at man skal ta valgene som passer for akkurat DEG, og ikke for vennene dine eller familien din. Jeg synes likevel at det skal være lov å være stolt av å ta en høyere utdannelse med mange år ekstra på skolebenken, og at det skal ligge en viss status i å gjøre denne ekstra innsatsen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...