Student - eller elev?!

[Gjest]

Akkurat nå funderer jeg litt på definisjoner (jeg innser at exphil faktisk har gjort noe med tankevirksomheten min, ikke verst bare det...?). Jeg lar meg ofte forlede av at folk sier de er studenter,da jeg lever i den overbevisning om at en student studerer på et nivå som tilsier høgskole / universitet eller liknende. Men så viser det seg at folk kaller seg studenter når de går på ungdomsskolen og videregående.... Er man ikke elev da? Skoleelev? Så kan man også være lærling, om man går på vgs.

Jeg vet ikke hva som er rett eller galt, men jeg innser nå at ordet "student" for meg er synonymt med den utdanningen man tar seg etter endt skolegang.

På wikitionary har de følgende definisjoner up for grabs ( http://en.wiktionary.org/wiki/student ):

*A person who studies a particular academic subject.

A student of philosophy.

*(figuratively) A person seriously devoted to some subject, whether academic or not.

He is a student of life.

*A person enrolled at a university.

The students were out raising funds for rag week.

Tolker dette som at jeg ikke er helt på jordet, men samtidig har du jo også definisjonen at en student er noen som skal lære seg noe ved en institusjon - og i så måte er det jo tolkningsfritt hva kan kalle seg. Eller er det forskjellig på norsk og engelsk? (For den definisjonen fant jeg i Oxford's great dicitionary).

En student er dermed noen som i mye større grad går DYPT i det de lærer, de skal få en helheltlig forståelse og legger mye tid i det. Det er ikke det samme som å være en elev som skal tilegne seg et godt grunnlag for videre læring og samtidig en god bredde i denne allmennkunnskapen. Da er man elev, right? Eller? :rolleyes2:

[Aya]

Jeg mener også at man er elev frem til man er ferdig på vgs. Man er student på høyskole/universitet, og kun da, etter min oppfatning.

[Carma]

Jeg mener også at man er elev frem til man er ferdig på vgs. Man er student på høyskole/universitet, og kun da, etter min oppfatning.

Enig i denne! De små sakene jeg underviser er elever, ikke studenter (videregående). :rolleyes2:

[TonjeRA]

Jeg mener også at man er elev frem til man er ferdig på vgs. Man er student på høyskole/universitet, og kun da, etter min oppfatning.

Enig med du! :rolleyes2:

[Guest Belgerpia]

Hvordan kom du på å lure på akkurat det? *ler*

I min verden er man elev ved barneskole, ungdomsskole og videregående - student blir man først etter det - helt i tråd med Oxford boken. Da fordyper man seg gjerne i en retning fordi man kanskje vet hva man vil bli - eller noe.

[Artemis]

Enig med resten her.

Jeg var elev da jeg gikk på VGS, men student da jeg gikk på NTNU.

Dette året har jeg tatt noen fag fra vgs, og ikke følt at jeg har kunnet kalle meg verken elev eller student, siden jeg er ferdig på vgs, men tar vgs-fag. Hehe. Gleder meg til høsten når jeg blir ekte student igjen. :rolleyes2:

[Marianne&Java]

Nå skal jeg svare litt kjipt, men jeg er enig med alle her egentlig! Student er du etter VGS :rolleyes2:

[Tore]

Jeg tror det som har vasket ut / flyttet betegnelsen student ned på selv barneskole er internett...

Skal man registrere seg eller "definere" seg rundt om på nettet og også irl medlemskap, bestillinger, undersøkelser, så er ferdigvalgene alltid student, det er aldri "elev"...

Dermed blir student det nærmeste valget...

Derfor hjernevaskes betegnelsen elev til å smelte sammen med student.

Som dere sier, den "allmenne" oppfattelsen av student er fra endt vgs og videre...

Egentlig kan den trekkes ned til endt ungdomskole, når man blir økonomisk ansvarlig, må ha studielån og stipend for videre (frivillig) skolegang...?

[Midas]

Enig med de andre. Student er når en går på høyskole/universitet.

[Teserere]

Jeg ble ferdig med vgs i 2006. Nå studerer jeg ambulansefag, som er et vgs-fag. Jeg kaller meg student, og har også studentbevis...

[Bananen]

Hurra for ordboka. :rolleyes2:

studen't m1 (gj ty. fra lat., se *studere)

1 person som har tatt examen artium han er s- fra 1963

2 person som studerer ved universitet el. høgskole juridiske, teologiske s-er / s-ene ved de pedagogiske høgskolene

ele'v m1 (fra fr, av élever 'oppdra')

1 person som får undervisning skolee- / antall e-er i grunnskolen går ned / lærere og e-er / en oppvakt, pliktoppfyllende e-

2 disippel en e- av Picasso

[Symra&Pippin]

Jeg tror det som har vasket ut / flyttet betegnelsen student ned på selv barneskole er internett...

Skal man registrere seg eller "definere" seg rundt om på nettet og også irl medlemskap, bestillinger, undersøkelser, så er ferdigvalgene alltid student, det er aldri "elev"...

Dermed blir student det nærmeste valget...

Derfor hjernevaskes betegnelsen elev til å smelte sammen med student.

Det tror jeg du har rett i. I tillegg har vi påvirkning fra engelsk, der går vel betegnelsen student lenger nedover i skoleverket enn hos oss, (Highscool student).

Jeg ble ferdig med vgs i 2006. Nå studerer jeg ambulansefag, som er et vgs-fag. Jeg kaller meg student, og har også studentbevis...

Du er vel student fordi du egentlig er ferdig med videregående, men samtidig er du vel elev på vgs?

[Raksha]

Vi snakker jo ikke om lærere på universiteter hvertfall (gjelder vel høyskoler også? litt usikker på det) der har vi forelesere. Kaller vi noen av dem lærere så blir de dypt såra og vonbråtne. Lærere har en lærerutdanning, forelesere på uio (som er "min" plass) driver stort sett med andre ting, men foreleser fordi de må. :rolleyes2:

[Symra&Pippin]

Vi snakker jo ikke om lærere på universiteter hvertfall (gjelder vel høyskoler også? litt usikker på det) der har vi forelesere. Kaller vi noen av dem lærere så blir de dypt såra og vonbråtne. Lærere har en lærerutdanning, forelesere på uio (som er "min" plass) driver stort sett med andre ting, men foreleser fordi de må. :rolleyes2:

De som har pedagogisk høyskole (tidligere lærerskole eller lærerhøyskole) er allmennlærere og jobber i grunnskolen. Vi som har universitetsutdanning er adjunkter eller lektorer, vi jobber på ungdomstrinnet i grunnskolen, eller på videregående. På høyskolenivå snakker vi om høyskolelektorer, men det er noe som heter høyskolelærer også, i tillegg til en drøss andre titler som jeg ikke vet forskjell på (dosent, amanuensis etc).

[Peers]

Jeg mener også at man er elev frem til man er ferdig på vgs. Man er student på høyskole/universitet, og kun da, etter min oppfatning.

Enig :rolleyes2:

[Maria]

Enig med flere over her. For meg er student synonymt med mye mer frihet og personlig ansvar enn elev. Som student er man frivillig med på noe, og har selv ansvar for å fullføre og å jobbe med det man holder på med. En kan ikke forvente oppfølging fra alle hold eller foreldre/forelesere/lærere som står og forventer at du skal gjøre ditt og datt. Jeg må selv ta ansvar for de tingene jeg velger å gjøre/ikke gjøre nå som jeg studerer.

Som elev føler jeg man på mange måter kan forvente at lærere ikke bare er lærere, men også mentorer. De skal rettlede, oppmuntre osv. Derfor er jeg enig med flere i definisjonen studend/elev. Man er elev frem til man er ferdig med videregående, på universitet og høgskoler er man student.

[Akita]

Eg er sånn passe enig med dere over. Men liker ikke helt at det er større status å være student enn elev på vgs.

[Gjest]

Men liker ikke helt at det er større status å være student enn elev på vgs.

Hvorfor det?

Det SKAL være status å være student, for det SKAL lønne seg å ta høyere utdanning. Det skal i teorien være status å være vgs-elev og russ også, men på veien har snillist-Norge gjort det sånn at alle skal ha rett til utdanning og skoler får betalt etter hvor mange elever de har - ikke etter resultatene. I gamle dager var det mye større status å være russ (60-70 tallet), for da var det ikke alle som fikk muligheten til å være russ. Man måtte jobbe og legge en stor innsats i det.

Det er ikke snakk om menneskeverdi eller "jeg er bedre enn deg" - la oss ikke snakke rundt hverandre om hva "status" er. Det er for meg bare "en bonus", det skal være litt "artig" å være student. Det skal være det lille ekstra, fordi du faktisk sleit ræva av deg for alle de karakterene og all den tiden du invisterte i lesing og/eller regning. Det skal være den lille baktanken som gjør at du tenker "oi så artig at jeg klarte dette, jeg har jo kommet kjempelangt!". Det skal være sånn at lillesøstra di sier "oi, har du blitt student! Åååå så KULT, det vil jeg også bli!". Det skal være motiverende. Norge har blitt utrolig redd for å skape forskjeller, og på veien for å støtte opp om de svake har de "flinke" blitt glemt.

Men dette burde jeg jo aldri tatt opp her inne, hvor man ikke kan diskutere skrivefeil uten at det er slemt mot de som har lese/skrivevansker. Det er nettopp trenden både her inne så vel som i Norge - du skal jaggu ikke tro du er noe. (Med mindre du er av den harde kjerne eller har en skavank... Da er det greit ).

[Akita]

Hvorfor det?

Det SKAL være status å være student, for det SKAL lønne seg å ta høyere utdanning. Det skal i teorien være status å være vgs-elev og russ også, men på veien har snillist-Norge gjort det sånn at alle skal ha rett til utdanning og skoler får betalt etter hvor mange elever de har - ikke etter resultatene. I gamle dager var det mye større status å være russ (60-70 tallet), for da var det ikke alle som fikk muligheten til å være russ. Man måtte jobbe og legge en stor innsats i det.

Det er ikke snakk om menneskeverdi eller "jeg er bedre enn deg" - la oss ikke snakke rundt hverandre om hva "status" er. Det er for meg bare "en bonus", det skal være litt "artig" å være student. Det skal være det lille ekstra, fordi du faktisk sleit ræva av deg for alle de karakterene og all den tiden du invisterte i lesing og/eller regning. Det skal være den lille baktanken som gjør at du tenker "oi så artig at jeg klarte dette, jeg har jo kommet kjempelangt!". Det skal være sånn at lillesøstra di sier "oi, har du blitt student! Åååå så KULT, det vil jeg også bli!". Det skal være motiverende. Norge har blitt utrolig redd for å skape forskjeller, og på veien for å støtte opp om de svake har de "flinke" blitt glemt.

Men dette burde jeg jo aldri tatt opp her inne, hvor man ikke kan diskutere skrivefeil uten at det er slemt mot de som har lese/skrivevansker. Det er nettopp trenden både her inne så vel som i Norge - du skal jaggu ikke tro du er noe. (Med mindre du er av den harde kjerne eller har en skavank... Da er det greit ).

Eg mener det skal være status å gå i den retningen en ønsker. Ønsker en for alt i denne verden å bli murer, kokk, eller noe annet som en BARE trenger vgs så ja kjør på. For meg så går det ikke på at en ikke skal tro en er noe, men på å ta de rette valgene som passer for deg, og ikke dei rundt deg fordi da får en status.

[Artemis]

Eg er sånn passe enig med dere over. Men liker ikke helt at det er større status å være student enn elev på vgs.

Det har blitt slik i denne verden at det er større status å gå på universitet enn VGS, på samme måte som at det har større status å gå på VGS enn ungdomsskole. Eller at det har større status å være kokk enn lærling. Statusen øker etter hvert som du oppnår noe. Det bør vel ikke bare være negativt? Man må da få lov til å være stolt over å ha oppnådd noe? Nå er jo janteloven veldig gjeldende her i landet, og jeg synes ikke at det er udelt positivt. Man må få lov til å være stolt og glad for å oppnå noe, men det betyr ikke at man skal rakke ned på andre som ikke tar samme valg. Det er mange flinke og smarte mennesker uten utdannelse her i landet.

Eg mener det skal være status å gå i den retningen en ønsker.

Ikke status kanskje, men heller et mål, eller aksept og anerkjennelse?

Ønsker en for alt i denne verden å bli murer, kokk, eller noe annet som en BARE trenger vgs så ja kjør på.

Selvsagt! Det er da ingen ting som er bedre enn å gjøre noe en trives med! Jeg tror selv at jeg ville trives bedre med å "bare" være bonde enn å ha doktorgrad i eksperimentell partikkelfysikk. Da ser jeg heller ingen grunn til å gjøre det sistnevnte kun for statusens skyld, men jeg vil fremdeles synes at det er imponerende å studere og jobbe i 8-9 år med et så vanskelig tema for å oppnå en grad.

For meg så går det ikke på at en ikke skal tro en er noe, men på å ta de rette valgene som passer for deg, og ikke dei rundt deg fordi da får en status.

Man bør selvsagt ikke velge yrke ut ifra status. Det er vel ingen som bestrider at man skal ta valgene som passer for akkurat DEG, og ikke for vennene dine eller familien din. Jeg synes likevel at det skal være lov å være stolt av å ta en høyere utdannelse med mange år ekstra på skolebenken, og at det skal ligge en viss status i å gjøre denne ekstra innsatsen.