Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer fra Basenjieiere


zola

Recommended Posts

Hei! Jeg har to hunder en tispe på 2år og en hannhund på 4mnd av rasen basenji! Jeg synes dette er en spennende og morsom rase, som ikke alltid er like lett å forstå. Jeg opplever hverdagen med mine hunder veldig forskjellig, noen ganger er de lydige og snille mens andre dager stkker hun av (tispa på to år) å jager katter hunder det hun kommer over, mens innfor familien er hun snill som et lam. Jeg vet at det er flere som undrer seg over denne rasen så derfor tenker jeg vi kan hjelpe hverande med erfaringer vi har! Dette blir en slags forsknig på adferden til Basenji! Grunnen for at jeg vi vite mer er fordi jeg opplever at folk misforstår rasen selv de som tror at de har nok kunnskap! Derfor vil jeg vite mest om hvordan dere har i hverdagen og hvordan dere opplever rasen! Håper på mange forskjellige erfaringer mvh. en som vil leve i harmoni med Basenji... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke at noen noen gang kommer til å forstå seg helt på basenjien, jeg.

De er noe for seg selv. Sære, selvstendige, humoristiske- og som du påpeker- uforutsigbare.

De lærer det meste med lynets hastighet, og anvender sin kunnskap i situasjoner der det passer herren eller frøkna.

Det finnes mange basenjieeiere (eller eide) her inne, og enda flere tråder om denne rasen :rolleyes2:

Velkommen som bruker på sonen, forresten!

(Jeg klarer å plassere de fleste basenjieiere når de gir slik informasjon du har gitt :rolleyes2: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som overrasker meg mest med Kasko (5 mnd) er at han er så voksen alt. :rolleyes2: Sikker på at han er mer voksen i hodet nå enn det Kahlo på 2 år er. Og så tror han at han er minst like stor som Kahlo da. Men det er vel mer miljøskade enn rasen. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på en ting, håper ikke det gjør noe at jeg bruker denne tråden. Basenjien kommer fra Afrika og ble brukt som jakthund.. Noen ganger, så spør folk hva Lima er, og da svarer jeg jo basenji (eller, basendji, fordi folk tror jeg sier basenii :rolleyes2: ), også har de jo ikke hørt om rasen, og jeg sier at det er en jakthund fra Afrika som ikke kan bjeffe. Og da spør de "Åja, hva er det de jakter på, da?" Ja, hva da, egentlig? Jeg har prøvd å leite litt, men jeg finner ikkeno om akkurat det der. Anyone?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

. Opprinnelig fungerte Basenjien som jakthund. De jaktet ofte i flokk, og ble trent opp til å jage byttet mot jegerne som hadde spent opp ett nett eller gravd en felle for byttedyret. Den jager ved hjelp av synet, men den gode luktesansen og hørselen spiller også en stor rolle i dette arbeidet. Under denne jakten ble hundene utstyrt med en slags bjelle som både skulle hjelpe til med å lokalisere hundene samt å skremme opp byttet.

Quotet fra egen hjemmeside.

Av HVA den jaktet på gikk det nok mest i store sumprotter som bebodde de forskjellige landsbyene. Dette var en viktig oppgave.

Ellers blir den betegnet som "alt-jaktende". ALT som beveger seg er spennende. Dette er jo også et viktig overlevelsesinstinkt, som er vel bevart.

I systematisert jakt ble den brukt (jamfør metoden over) på alt fra løvejakt via elefantjakt til jakt på mindre dyr som antilope og dik dik.

Dette er en av grunnene til at jegere i dag kan bruke den til jakt på- Ja, det meste.

Det sies at en god jakt basenji ble langt mer verdsatt, og var langt mer verdifull enn en god kone. Det sies t.o.m at basenjien hadde magiske krefter og beskyttet sitt menneske mot onde ånder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går litt fort noen ganger ser en del skrivefeil i tråden jeg skrev godt dere forstår likevel :rolleyes2: Jeg kjenner igjen deg også hi hi... det gjør ikke noe for min del jeg har ikke noe å skjule! Men det jeg håpet på var å lese en opplevelse du har hatt :rolleyes2: det hadde vært gøy! Min erfaring med hva basenji jakter på er som nevt ovenfor men veldig glad i kanin, hvis du har sett hunden din riste en bamse så er det måten de dreper byttet på,de går rett i stupen og rister den til døde.. Jeg syntes det var veldig søtt når hun lekte med bamsen og ristet den men ikke etter at jeg opplevede at hun tok en liten hare/kanin i skogen! :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lima fillerister halsen til Nemi (boxeren). Det er hysterisk morsomt! Også jakter ho på blader som blåser bortover bakken; "konsentrere meg på valpekurs, nei? Det er jo flyvende blader her!". Ho syns alt med fart er morro, som å ta løpefart opp i senga, men det var ikke så morro den gangen det ikke var noen madrass der! Da turna ho rundt på plankene, og det var et h*lvetes leven, men ho ble heldigvis ikke skada (annet enn i stoltheten, såklart). Jeg holder på å vaske en stooor haug med skittentøy her (er på siste vaskemaskina nå, yay!), og da jeg skulle henge opp noen klær, så falt plutselig tråden til Lima ut! Nyvasket og fin. Ho finner plutselig ting som ho kommer bærende med, og denne tråden er en sånn ting. En gang kom ho bare bærende på den. Lille taustumpen. Det var stor gjensynsglede da ho fikk den igjen, og nå bærer ho rundt på den.

Lima har såvidt hilst på en (snill) katt en gang, og det var veldig skummelt, for alle andre kattene ho har sett på avstand har vært så sinte! Også har ho hilst på geiter, og de var morsomme helt til de stanga! Ellers har ho hilst på store og små hunder, masse pels og lite pels, bråkete og ikke bråkete, og alle har vært snille, så i hodet til Lima er alle hunder snille og greie. Mennesker er litt skumle, spesielt de som står (og de er det mange av). Noen mennesker (som et kjærestepar som er på valpekurs med oss) er VELDIG skumle, og rundt de så dør man nesten, men i så kan ho plutselig glemme det, og da kan ho komme bort å lukte (det gjorde ho i går).

Hjemme må ho være i langline, for her har ho blitt så trygg at ho gjerne vil være trygg hos naboene også, og det er ikke jeg så interessert i. Andre steder kan ho være løs sammen med andre hunder (hvis de andre hundene har innkalling), uten problemer. Ho stikker aldri AV uansett, ho bare vil ikke komme her hjemme. Ho ligger gjeeerne oppå ryggen til Nemi og sover, og siden Nemi ikke har noe imot det, så gjør de gjerne det flere ganger om dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som overrasker meg mest med Kasko (5 mnd) er at han er så voksen alt. :rolleyes2: Sikker på at han er mer voksen i hodet nå enn det Kahlo på 2 år er. Og så tror han at han er minst like stor som Kahlo da. Men det er vel mer miljøskade enn rasen. :rolleyes2:

Viktig poeng Raksha kommer med her! Dette er et typisk "urhund"-trekk - det å bli fort voksen - akkurat som ulvevalper! Opprinnelig måtte basenji-valper bli fort voksne for å overleve - de levde jo et liv hvor naturen rådet! Ikke noe som tam-hunden som på mange måter er å sammenlikne med en 4 måneder gammel ulvevalp ("neoteni").

Nå er graden av "ur" veldig variabelt i basenjier (mye "ur" er egentlig ikke så ønskelig for en hund som skal leve i vårt samfunn). Mye av basenjiens trekk kan man forstå når man ser på deres bakgrunn og tenker på at det er en veldig ny hund til vår verden, og at det stadigvekk stambok-føres importer direkte fra Afrika (primært Kongo men det har også vært noen fra Etiopia). Og det er vel det jeg personlig synes er så fasinerende med basenjien - disse trekkene som synes så sære men som egentlig var essensielle for overlevelse!

Jeg lurer på en ting, håper ikke det gjør noe at jeg bruker denne tråden. Basenjien kommer fra Afrika og ble brukt som jakthund.. Noen ganger, så spør folk hva Lima er, og da svarer jeg jo basenji (eller, basendji, fordi folk tror jeg sier basenii :rolleyes2: ), også har de jo ikke hørt om rasen, og jeg sier at det er en jakthund fra Afrika som ikke kan bjeffe. Og da spør de "Åja, hva er det de jakter på, da?" Ja, hva da, egentlig? Jeg har prøvd å leite litt, men jeg finner ikkeno om akkurat det der. Anyone?

Jeg skal forsøke å finne noen linker til deg (bl.a. "The African Project" som jeg tror er på basenji.org, men er ikke sikker på om ikke den ble flyttet..) Der står det om en del importer av "ekte" afrikanske basenjier, og masse anekdotisk materiale om basenjien i "gamle dager" (fra misjonærer etc som hadde lagt merke til den i landsbyene). Selv om det er ikke så lett, for basenjien kom fra et rimlig svært område i Afrika og "typen" varierte en del samt gemytt. (Noen forteller om basenjier som ble redde og gjemte seg når de ble kjeftet på, andre forteller om basenjier som rånifse og skumle som like gjerne kunne true deg som å gå og gjemme seg).

Vil man ha en viss følelse for hvordan mange basenjier opprinnelig levde så kan man lese i Coppingers' bok "Dogs" om "The Pemba Hound", afrikanske landsby hunder på øya Pemba. Det gir en viss ide ihvertfall.

Vedr hva basenjien jaktet på og hvordan den ble brukt: basenjiene levde halv-vildt i landsbyene, de ble ikke bevisst avlet på men "avlet" seg selv. De ble aldri foret av mennesker unntatt akkurat på jakt hvor de kunne få litt slintrer og rusk som "takk for innsatsen". Vi må skille på når basenjiene fulgte menneskene på jakt og når de jaktet selv. Siden de ikke fikk mat så måtte de jo selv finne mat. Og de spiste alt - det rapporteres feks at de spiste t.o.m. sitrongress, insekter hva som helst. Når de var på matjakt, jaktet de helst alene - for den som er alene trenger ikke dele! (Og det er også en grunn til at de er så små - små kropper trenger ikke så mye næring som store). I noen områder jaktet de sumprotter ja - digre svære sumprotter! Man kan tenke litt på dem som rever - for hva jakter rever på? Alt de kan ha håp om å få tak i! Og sånn var det med basenjier også!

Når de jaktet med mennesker, så var det annerledes. Såvidt jeg har forstått av det materielet jeg har pløyd gjennom, så var det ikke snakk om at menneskene tok med seg basenjiene på jakt - det var heller basenjiene som ble med når mennene dro på jakt. De ble med fordi det var litt "action" samt at de mer erfarne basenjiene visste at det kunne vanke litt mat etterhvert. Og da dro alle basenjier som hadde lyst med, men de jaktet ikke sammen på noen systematisk måte slik feks ulveflokker gjør selv om de løp sammen - det var alltid "hver basenji for seg". Folk som driver jakt med basenjier nå snakker om at de "jobber sammen" fordi de ser basenjiene sprer seg utover i forhold til byttet og ser ut å forfølge dem systematisk, men det er muligens mer et utslag av at en basenji ikke vil ha noen annen basenji i nærheten når/hvis den får tak i byttet (det var dette med deling..). Basenjiene ble brukt mye til drivjakt, dvs drive vilt mot nett som var satt opp på forhånd, men det er rapportert om enkelte stammer som lot dem gå løps på løver t.o.m. Basenjien var rask&kjapp og distraherte løven slik at jegerne kunne drepe den med spyd.

Min lille basenji har vi brukt til skogsfugl-jakt, noe hun var fantastisk dyktig til (men de siste par årene har hun ikke vært så ivrig på å jakte, er vel alderen som begynner å tynge.. hun blir 12 årog vi vet at hun har ganske mye forkalkninger etc, så hun er blitt langt roligere i skogen). Hun har jaktet hare, skogsmus (veldig glad i skogsmus.. sukk.. hun spiser dem ikke fordi hun spiser ikke mat hun ikke har smakt før, noen er nødt til å spise først for å "bevise" at det er mat - men ingen av oss har lyst å ta et jafs av noen skogsmus, så hun har ikke fått smake enda.. stakkars..) - whatever. Hun pleide t.o.m.å hive seg på elg med liv&lyst (til vår store skrekk), da dro hun hår ut av føttene på dem (noe hun forresten gjerne vil gjøre med hester og kyr også..!) Jeg kjenner en kar i USA som er ivrig jeger med basenjier, han bruker dem til kalkun, quail, jack-rabbit og t.o.m. hjortejakt. Vi snakker altså om en allsidig liten jeger, den er slets ikke spesialisert på den ene eller den andre jaktformen. Den bruker nese, øyne og syn til å jakte - den gir blaffen i hvrodan, bare den får tak i byttet!

Og dette ble grenseløst langt og så er det egentlig bare en liten brøkdel av hva som kan sies om basenjier!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viktig poeng Raksha kommer med her! Dette er et typisk "urhund"-trekk - det å bli fort voksen - akkurat som ulvevalper! Opprinnelig måtte basenji-valper bli fort voksne for å overleve - de levde jo et liv hvor naturen rådet! Ikke noe som tam-hunden som på mange måter er å sammenlikne med en 4 måneder gammel ulvevalp ("neoteni").

Sånn har jeg faktisk ikke tenkt på det. Interessant. Jeg har liksom sammenlignet han med Kahlo og Knøttis på den alderen. Jeg syns det var vanskelig å se på Kahlo som valp da hun var 5-6 mnd, fordi hun var så stor i størrelse - men mentalt og oppførsel var hun mye mye mer valp enn det Kasko er, og kroppskontrollen kan ikke sammenlignes engang. Knøttis var jo lita, mindre enn Kasko i størrelse, men fremdeles MYE mer valp. Fineste lille Urhunden. :rolleyes2:

Nå er vel ikke Kasko av de sterkeste ur-linjene - men dæven for noen meninger det er i den lille tassen. Hadde han fått lov, så hadde han styrt hele skuta han. Og jeg og Kahlo hadde kun vært interessant som kilde til varme og mat.

Jeg ser også det du TonjeM (mista den quoten) skriver om selvstendighet. Det er helt sprøtt å se hvor selvstendig han er. Heldigvis så syns han "mor" og Kahlo er greie å ha enda da, så jeg kan gå med han løs og sånt, men jeg ser vel for meg at det tar slutt etterhvert. For han klarer selv han, for tenk. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallois!

Morro å lese og ikke ikke minst inter. å høre opplevelser dere har fra hverdagen!

Jeg takker og bukker for at dere tok tid til å skrive! :rolleyes2:

Jeg kjenner igjen mye av det dere skriver, har tenkt på at det må jo være genialt å bruke Basenjien til jakt men jeg trodde det ikke var mulig siden de kommer tilbake når de føler for det! Men det er vist mulig med masse trening skjønner jeg nå, skulle ønske jeg kjente noen som driver med jakt så kunne hun fått prøve seg sikkelig! Det ville Lissi likt!

Min tispe har alldri stikket av og vært bort lenge men hun løper etter joggere og skal leke ved å klype de i rompa :rolleyes2: ! Så derfor kan jeg ikke ha hun løs der det er mye folk..

Ha en fin dag basenjilovers...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...