Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer fra Basenjieiere


zola

Recommended Posts

Hei! Jeg har to hunder en tispe på 2år og en hannhund på 4mnd av rasen basenji! Jeg synes dette er en spennende og morsom rase, som ikke alltid er like lett å forstå. Jeg opplever hverdagen med mine hunder veldig forskjellig, noen ganger er de lydige og snille mens andre dager stkker hun av (tispa på to år) å jager katter hunder det hun kommer over, mens innfor familien er hun snill som et lam. Jeg vet at det er flere som undrer seg over denne rasen så derfor tenker jeg vi kan hjelpe hverande med erfaringer vi har! Dette blir en slags forsknig på adferden til Basenji! Grunnen for at jeg vi vite mer er fordi jeg opplever at folk misforstår rasen selv de som tror at de har nok kunnskap! Derfor vil jeg vite mest om hvordan dere har i hverdagen og hvordan dere opplever rasen! Håper på mange forskjellige erfaringer mvh. en som vil leve i harmoni med Basenji... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke at noen noen gang kommer til å forstå seg helt på basenjien, jeg.

De er noe for seg selv. Sære, selvstendige, humoristiske- og som du påpeker- uforutsigbare.

De lærer det meste med lynets hastighet, og anvender sin kunnskap i situasjoner der det passer herren eller frøkna.

Det finnes mange basenjieeiere (eller eide) her inne, og enda flere tråder om denne rasen :rolleyes2:

Velkommen som bruker på sonen, forresten!

(Jeg klarer å plassere de fleste basenjieiere når de gir slik informasjon du har gitt :rolleyes2: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som overrasker meg mest med Kasko (5 mnd) er at han er så voksen alt. :rolleyes2: Sikker på at han er mer voksen i hodet nå enn det Kahlo på 2 år er. Og så tror han at han er minst like stor som Kahlo da. Men det er vel mer miljøskade enn rasen. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på en ting, håper ikke det gjør noe at jeg bruker denne tråden. Basenjien kommer fra Afrika og ble brukt som jakthund.. Noen ganger, så spør folk hva Lima er, og da svarer jeg jo basenji (eller, basendji, fordi folk tror jeg sier basenii :rolleyes2: ), også har de jo ikke hørt om rasen, og jeg sier at det er en jakthund fra Afrika som ikke kan bjeffe. Og da spør de "Åja, hva er det de jakter på, da?" Ja, hva da, egentlig? Jeg har prøvd å leite litt, men jeg finner ikkeno om akkurat det der. Anyone?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

. Opprinnelig fungerte Basenjien som jakthund. De jaktet ofte i flokk, og ble trent opp til å jage byttet mot jegerne som hadde spent opp ett nett eller gravd en felle for byttedyret. Den jager ved hjelp av synet, men den gode luktesansen og hørselen spiller også en stor rolle i dette arbeidet. Under denne jakten ble hundene utstyrt med en slags bjelle som både skulle hjelpe til med å lokalisere hundene samt å skremme opp byttet.

Quotet fra egen hjemmeside.

Av HVA den jaktet på gikk det nok mest i store sumprotter som bebodde de forskjellige landsbyene. Dette var en viktig oppgave.

Ellers blir den betegnet som "alt-jaktende". ALT som beveger seg er spennende. Dette er jo også et viktig overlevelsesinstinkt, som er vel bevart.

I systematisert jakt ble den brukt (jamfør metoden over) på alt fra løvejakt via elefantjakt til jakt på mindre dyr som antilope og dik dik.

Dette er en av grunnene til at jegere i dag kan bruke den til jakt på- Ja, det meste.

Det sies at en god jakt basenji ble langt mer verdsatt, og var langt mer verdifull enn en god kone. Det sies t.o.m at basenjien hadde magiske krefter og beskyttet sitt menneske mot onde ånder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går litt fort noen ganger ser en del skrivefeil i tråden jeg skrev godt dere forstår likevel :rolleyes2: Jeg kjenner igjen deg også hi hi... det gjør ikke noe for min del jeg har ikke noe å skjule! Men det jeg håpet på var å lese en opplevelse du har hatt :rolleyes2: det hadde vært gøy! Min erfaring med hva basenji jakter på er som nevt ovenfor men veldig glad i kanin, hvis du har sett hunden din riste en bamse så er det måten de dreper byttet på,de går rett i stupen og rister den til døde.. Jeg syntes det var veldig søtt når hun lekte med bamsen og ristet den men ikke etter at jeg opplevede at hun tok en liten hare/kanin i skogen! :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lima fillerister halsen til Nemi (boxeren). Det er hysterisk morsomt! Også jakter ho på blader som blåser bortover bakken; "konsentrere meg på valpekurs, nei? Det er jo flyvende blader her!". Ho syns alt med fart er morro, som å ta løpefart opp i senga, men det var ikke så morro den gangen det ikke var noen madrass der! Da turna ho rundt på plankene, og det var et h*lvetes leven, men ho ble heldigvis ikke skada (annet enn i stoltheten, såklart). Jeg holder på å vaske en stooor haug med skittentøy her (er på siste vaskemaskina nå, yay!), og da jeg skulle henge opp noen klær, så falt plutselig tråden til Lima ut! Nyvasket og fin. Ho finner plutselig ting som ho kommer bærende med, og denne tråden er en sånn ting. En gang kom ho bare bærende på den. Lille taustumpen. Det var stor gjensynsglede da ho fikk den igjen, og nå bærer ho rundt på den.

Lima har såvidt hilst på en (snill) katt en gang, og det var veldig skummelt, for alle andre kattene ho har sett på avstand har vært så sinte! Også har ho hilst på geiter, og de var morsomme helt til de stanga! Ellers har ho hilst på store og små hunder, masse pels og lite pels, bråkete og ikke bråkete, og alle har vært snille, så i hodet til Lima er alle hunder snille og greie. Mennesker er litt skumle, spesielt de som står (og de er det mange av). Noen mennesker (som et kjærestepar som er på valpekurs med oss) er VELDIG skumle, og rundt de så dør man nesten, men i så kan ho plutselig glemme det, og da kan ho komme bort å lukte (det gjorde ho i går).

Hjemme må ho være i langline, for her har ho blitt så trygg at ho gjerne vil være trygg hos naboene også, og det er ikke jeg så interessert i. Andre steder kan ho være løs sammen med andre hunder (hvis de andre hundene har innkalling), uten problemer. Ho stikker aldri AV uansett, ho bare vil ikke komme her hjemme. Ho ligger gjeeerne oppå ryggen til Nemi og sover, og siden Nemi ikke har noe imot det, så gjør de gjerne det flere ganger om dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som overrasker meg mest med Kasko (5 mnd) er at han er så voksen alt. :rolleyes2: Sikker på at han er mer voksen i hodet nå enn det Kahlo på 2 år er. Og så tror han at han er minst like stor som Kahlo da. Men det er vel mer miljøskade enn rasen. :rolleyes2:

Viktig poeng Raksha kommer med her! Dette er et typisk "urhund"-trekk - det å bli fort voksen - akkurat som ulvevalper! Opprinnelig måtte basenji-valper bli fort voksne for å overleve - de levde jo et liv hvor naturen rådet! Ikke noe som tam-hunden som på mange måter er å sammenlikne med en 4 måneder gammel ulvevalp ("neoteni").

Nå er graden av "ur" veldig variabelt i basenjier (mye "ur" er egentlig ikke så ønskelig for en hund som skal leve i vårt samfunn). Mye av basenjiens trekk kan man forstå når man ser på deres bakgrunn og tenker på at det er en veldig ny hund til vår verden, og at det stadigvekk stambok-føres importer direkte fra Afrika (primært Kongo men det har også vært noen fra Etiopia). Og det er vel det jeg personlig synes er så fasinerende med basenjien - disse trekkene som synes så sære men som egentlig var essensielle for overlevelse!

Jeg lurer på en ting, håper ikke det gjør noe at jeg bruker denne tråden. Basenjien kommer fra Afrika og ble brukt som jakthund.. Noen ganger, så spør folk hva Lima er, og da svarer jeg jo basenji (eller, basendji, fordi folk tror jeg sier basenii :rolleyes2: ), også har de jo ikke hørt om rasen, og jeg sier at det er en jakthund fra Afrika som ikke kan bjeffe. Og da spør de "Åja, hva er det de jakter på, da?" Ja, hva da, egentlig? Jeg har prøvd å leite litt, men jeg finner ikkeno om akkurat det der. Anyone?

Jeg skal forsøke å finne noen linker til deg (bl.a. "The African Project" som jeg tror er på basenji.org, men er ikke sikker på om ikke den ble flyttet..) Der står det om en del importer av "ekte" afrikanske basenjier, og masse anekdotisk materiale om basenjien i "gamle dager" (fra misjonærer etc som hadde lagt merke til den i landsbyene). Selv om det er ikke så lett, for basenjien kom fra et rimlig svært område i Afrika og "typen" varierte en del samt gemytt. (Noen forteller om basenjier som ble redde og gjemte seg når de ble kjeftet på, andre forteller om basenjier som rånifse og skumle som like gjerne kunne true deg som å gå og gjemme seg).

Vil man ha en viss følelse for hvordan mange basenjier opprinnelig levde så kan man lese i Coppingers' bok "Dogs" om "The Pemba Hound", afrikanske landsby hunder på øya Pemba. Det gir en viss ide ihvertfall.

Vedr hva basenjien jaktet på og hvordan den ble brukt: basenjiene levde halv-vildt i landsbyene, de ble ikke bevisst avlet på men "avlet" seg selv. De ble aldri foret av mennesker unntatt akkurat på jakt hvor de kunne få litt slintrer og rusk som "takk for innsatsen". Vi må skille på når basenjiene fulgte menneskene på jakt og når de jaktet selv. Siden de ikke fikk mat så måtte de jo selv finne mat. Og de spiste alt - det rapporteres feks at de spiste t.o.m. sitrongress, insekter hva som helst. Når de var på matjakt, jaktet de helst alene - for den som er alene trenger ikke dele! (Og det er også en grunn til at de er så små - små kropper trenger ikke så mye næring som store). I noen områder jaktet de sumprotter ja - digre svære sumprotter! Man kan tenke litt på dem som rever - for hva jakter rever på? Alt de kan ha håp om å få tak i! Og sånn var det med basenjier også!

Når de jaktet med mennesker, så var det annerledes. Såvidt jeg har forstått av det materielet jeg har pløyd gjennom, så var det ikke snakk om at menneskene tok med seg basenjiene på jakt - det var heller basenjiene som ble med når mennene dro på jakt. De ble med fordi det var litt "action" samt at de mer erfarne basenjiene visste at det kunne vanke litt mat etterhvert. Og da dro alle basenjier som hadde lyst med, men de jaktet ikke sammen på noen systematisk måte slik feks ulveflokker gjør selv om de løp sammen - det var alltid "hver basenji for seg". Folk som driver jakt med basenjier nå snakker om at de "jobber sammen" fordi de ser basenjiene sprer seg utover i forhold til byttet og ser ut å forfølge dem systematisk, men det er muligens mer et utslag av at en basenji ikke vil ha noen annen basenji i nærheten når/hvis den får tak i byttet (det var dette med deling..). Basenjiene ble brukt mye til drivjakt, dvs drive vilt mot nett som var satt opp på forhånd, men det er rapportert om enkelte stammer som lot dem gå løps på løver t.o.m. Basenjien var rask&kjapp og distraherte løven slik at jegerne kunne drepe den med spyd.

Min lille basenji har vi brukt til skogsfugl-jakt, noe hun var fantastisk dyktig til (men de siste par årene har hun ikke vært så ivrig på å jakte, er vel alderen som begynner å tynge.. hun blir 12 årog vi vet at hun har ganske mye forkalkninger etc, så hun er blitt langt roligere i skogen). Hun har jaktet hare, skogsmus (veldig glad i skogsmus.. sukk.. hun spiser dem ikke fordi hun spiser ikke mat hun ikke har smakt før, noen er nødt til å spise først for å "bevise" at det er mat - men ingen av oss har lyst å ta et jafs av noen skogsmus, så hun har ikke fått smake enda.. stakkars..) - whatever. Hun pleide t.o.m.å hive seg på elg med liv&lyst (til vår store skrekk), da dro hun hår ut av føttene på dem (noe hun forresten gjerne vil gjøre med hester og kyr også..!) Jeg kjenner en kar i USA som er ivrig jeger med basenjier, han bruker dem til kalkun, quail, jack-rabbit og t.o.m. hjortejakt. Vi snakker altså om en allsidig liten jeger, den er slets ikke spesialisert på den ene eller den andre jaktformen. Den bruker nese, øyne og syn til å jakte - den gir blaffen i hvrodan, bare den får tak i byttet!

Og dette ble grenseløst langt og så er det egentlig bare en liten brøkdel av hva som kan sies om basenjier!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viktig poeng Raksha kommer med her! Dette er et typisk "urhund"-trekk - det å bli fort voksen - akkurat som ulvevalper! Opprinnelig måtte basenji-valper bli fort voksne for å overleve - de levde jo et liv hvor naturen rådet! Ikke noe som tam-hunden som på mange måter er å sammenlikne med en 4 måneder gammel ulvevalp ("neoteni").

Sånn har jeg faktisk ikke tenkt på det. Interessant. Jeg har liksom sammenlignet han med Kahlo og Knøttis på den alderen. Jeg syns det var vanskelig å se på Kahlo som valp da hun var 5-6 mnd, fordi hun var så stor i størrelse - men mentalt og oppførsel var hun mye mye mer valp enn det Kasko er, og kroppskontrollen kan ikke sammenlignes engang. Knøttis var jo lita, mindre enn Kasko i størrelse, men fremdeles MYE mer valp. Fineste lille Urhunden. :rolleyes2:

Nå er vel ikke Kasko av de sterkeste ur-linjene - men dæven for noen meninger det er i den lille tassen. Hadde han fått lov, så hadde han styrt hele skuta han. Og jeg og Kahlo hadde kun vært interessant som kilde til varme og mat.

Jeg ser også det du TonjeM (mista den quoten) skriver om selvstendighet. Det er helt sprøtt å se hvor selvstendig han er. Heldigvis så syns han "mor" og Kahlo er greie å ha enda da, så jeg kan gå med han løs og sånt, men jeg ser vel for meg at det tar slutt etterhvert. For han klarer selv han, for tenk. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallois!

Morro å lese og ikke ikke minst inter. å høre opplevelser dere har fra hverdagen!

Jeg takker og bukker for at dere tok tid til å skrive! :rolleyes2:

Jeg kjenner igjen mye av det dere skriver, har tenkt på at det må jo være genialt å bruke Basenjien til jakt men jeg trodde det ikke var mulig siden de kommer tilbake når de føler for det! Men det er vist mulig med masse trening skjønner jeg nå, skulle ønske jeg kjente noen som driver med jakt så kunne hun fått prøve seg sikkelig! Det ville Lissi likt!

Min tispe har alldri stikket av og vært bort lenge men hun løper etter joggere og skal leke ved å klype de i rompa :rolleyes2: ! Så derfor kan jeg ikke ha hun løs der det er mye folk..

Ha en fin dag basenjilovers...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...