Gå til innhold
Hundesonen.no

Jente bitt i ansiktet av hund


Nirm

Recommended Posts

Vg.no

Nrk.no (bilde av hunden på denne linken)

Årsak til at den beit er enda ukjent. Jenta er kjørt til legevakta med en flenge i kinnet, så skadene kan jo ikke ha vært store da.

Hunden er visst en blanding av amstaff og en ukjent rase, og politiet har den i forvaring nå. Med tanke på hvor overivrige de var med å ville avlive Majlo, så lurer jeg på hva utfallet blir i denne saken. Står ikke noe om fødselsåret til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var trist, stakkars jente. Altså, hvis denne hunden blir begjært avlivd synes jeg ikke det er spesielt rart? Den har jo bitt en jente i ansiktet? Jeg mener at en den burde bli avlivd uansett hvilken rase det er, om det er labrador eller amstaff spiller ingen rolle når den faktisk har bitt. Bare veldig synd at det var en amstaff blanding... Trenger ikke mer bensin på bålet den rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vg.no

Nrk.no (bilde av hunden på denne linken)

Årsak til at den beit er enda ukjent. Jenta er kjørt til legevakta med en flenge i kinnet, så skadene kan jo ikke ha vært store da.

Hunden er visst en blanding av amstaff og en ukjent rase, og politiet har den i forvaring nå. Med tanke på hvor overivrige de var med å ville avlive Majlo, så lurer jeg på hva utfallet blir i denne saken. Står ikke noe om fødselsåret til hunden.

Så tragisk, stakkars lille jente! Jeg synes en flenge i ansiktet høres alvorlig ut jeg da, hvor ille skaden er det vel ingen som vet før en lege har gjort en vurdering. Og om skaden ikke er dyp så kan det være en kosmetisk alvorlig skade for den saks skyld, det kan bli stort arr f.eks.

Jeg må si jeg blir overrasket om denne hunden ikke blir begjært avlivet - den beit den et barn i ansiktet. Når det er sagt vil jeg tro at om det var en golden eller storpuddel som beit et barn i ansiktet ville nok den type hund også bli begjært avlivet. Men så klart hjelper det ikke på at hunden er ulovlig blanding og nå er jeg litt usikker på jussen- men er ikke slike blandinger i fare for å bli avlivet bare ved å være til, dvs uregistrert muskelhund med amstaffgener?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden er født etter raseforbudet tredte i kraft, kan den bli begjæret avlivet uansett vel. Men med tanke på antallet unge amstaffer som vandrer rundt i denne byen, så er det ikke en lov som blir overholdt av noen særlig grad. Nå mener jeg å huske at det er eier som også står ansvar for bevisene i slike rasesaker. At det er de som må dokumentere at det er en lovlig rase/blanding, og ikke politiet som må dokumentere at den er ulovlig. Så alder på hunden bør jo ha mye å si i saken. Er den født etter forbudet, så skal den avlives når den i tillegg har bitt om man sammenlikner med Majlo saken. Uansett om familien til jenta begjærer den avlivet eller ikke. Hendelsesforløpet veit vi jo ikke noe om. Men med tanke på Majlo saken, så bør det være totalt uvesentlig dersom hunden er født etter forbudet. Og med så mye ressurser de brukte på en hund som eiere sa at de skulle ta ut av landet med en gang, så bør de jo vise samme engasjement til å overholde lover i denne saken også.

Det er selvfølgelig alvorlig med skader uansett, og tragisk for jenta. Men med tanke på at hun havnet på legevakten og ikke akutten, så er hun ikke maltraktert (heldigvis!). Arr og psykiske skader ser man jo ikke noe til før i ettertid. Men det er ofte en forskjell på skader som er forårsaket av hunder som "går amok" og "uhell". Misforstå meg rett. Jeg mener ikke det er greit at hunder biter, men hadde en hund av denne størrelsen "valgt" å gå inn for å skade jenta skikkelig, så hadde nok ikke en flenge vært resultatet.

Men for å være litt kald og ufølsom nå, så er det jussen jeg synes er mest interessant. Hvordan politiet kommer til å følge opp denne hunden og eieren med tanke på hva hunden er blanding av. Om man tenker på litt signaleffekter også, så burde det vært "kort prosess". Slik at eiere som skaffer seg ulovlige raser med viten og vilje, faktisk skjønner at de har null "slingringsmon" om det skjer noe. At offeret faktisk ikke trenger å begjære den avlivet for at det skal skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal hunden automatisk avlives fordi den bet? Jeg ble bitt i ansiktet av bestisens golden da jeg var rundt 8, da jeg snubla og falt på henne mens ho sov. Det var aldri snakk om å avlive den(har fortsatt arr).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker at en avis skrev om en som ble skambitt av en rottweiler - bildet viste en plasterlapp på kanskje 5 x 5 cm.. Ikke heeelt hva jeg kaller å bli skambitt.

En "flenge" kan også skje av en klo - pinne hunden har i munnen, etc. Så uten å vite hva som egentlig har skjedd OG alvorligheten i skadene er det jo vanskelig å si noe om en evt. dødsdom.

Men ulovlig er ulovlig, ja. At folk ikke lærer...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sto at hun måtte ha plastisk kirurgi da, så litt alvorlig må det jo ha vært.

Nåja - det sto vel at de skulle utrede om det trengtes.. DET kan man teoretisk sett gjøre ved et skrubbsår også. Men igjen - jeg vet ikke mer enn det som sto..

Dog var det mer dramatisk fortalt av VG, da..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden er født etter raseforbudet tredte i kraft, kan den bli begjæret avlivet uansett vel. Men med tanke på antallet unge amstaffer som vandrer rundt i denne byen, så er det ikke en lov som blir overholdt av noen særlig grad. Nå mener jeg å huske at det er eier som også står ansvar for bevisene i slike rasesaker. At det er de som må dokumentere at det er en lovlig rase/blanding, og ikke politiet som må dokumentere at den er ulovlig. Så alder på hunden bør jo ha mye å si i saken. Er den født etter forbudet, så skal den avlives når den i tillegg har bitt om man sammenlikner med Majlo saken. Uansett om familien til jenta begjærer den avlivet eller ikke. Hendelsesforløpet veit vi jo ikke noe om. Men med tanke på Majlo saken, så bør det være totalt uvesentlig dersom hunden er født etter forbudet. Og med så mye ressurser de brukte på en hund som eiere sa at de skulle ta ut av landet med en gang, så bør de jo vise samme engasjement til å overholde lover i denne saken også.

Det er selvfølgelig alvorlig med skader uansett, og tragisk for jenta. Men med tanke på at hun havnet på legevakten og ikke akutten, så er hun ikke maltraktert (heldigvis!). Arr og psykiske skader ser man jo ikke noe til før i ettertid. Men det er ofte en forskjell på skader som er forårsaket av hunder som "går amok" og "uhell". Misforstå meg rett. Jeg mener ikke det er greit at hunder biter, men hadde en hund av denne størrelsen "valgt" å gå inn for å skade jenta skikkelig, så hadde nok ikke en flenge vært resultatet.

Men for å være litt kald og ufølsom nå, så er det jussen jeg synes er mest interessant. Hvordan politiet kommer til å følge opp denne hunden og eieren med tanke på hva hunden er blanding av. Om man tenker på litt signaleffekter også, så burde det vært "kort prosess". Slik at eiere som skaffer seg ulovlige raser med viten og vilje, faktisk skjønner at de har null "slingringsmon" om det skjer noe. At offeret faktisk ikke trenger å begjære den avlivet for at det skal skje.

Jeg ser hvor du vil og er enig i at det juridiske er interessant. Hvorvidt Majlo saken har skapt presedens må vel bli i lignende saker, dvs hunder som har "innvandret" med familien sin. Jeg vil tro at om eierene av hunden i dagens sak er norske statsborgere så er løpet kjørt, det er ulovlig med unge(?) amstaffblandinger i Norge noe de aller fleste nordmenn vet, noe som sikkert gjør det ekstra tøft å ha en slik blanding i enkelte miljøer.. Jeg er ingen jurist, men vet fra kriminologi at jussen er streng på hva som skaper presedens, men det vil bli interessant å se.

Hvorfor skal hunden automatisk avlives fordi den bet? Jeg ble bitt i ansiktet av bestisens golden da jeg var rundt 8, da jeg snubla og falt på henne mens ho sov. Det var aldri snakk om å avlive den(har fortsatt arr).

Akkurat det er en gammel diskusjon her på sonen, selv har jeg også blitt bitt i leppa av bestefars mellompuddel, den ble heller ikke avlivet fordi det var min feil - jeg krabbet nemlig rett mot den (var ca 8 år og skulle leke hund)...

Om dagens sak vet vi ingenting, det kan ha vært et uhell eller hunden kan være pin stokke gal og mannevond. Min terskel for å avlive hund er nok annerledes enn din. Jeg tenker at en hund som biter når den blir redd eller sinna ikke har god nok bitehemning eller temperament og burde avlives. Jeg har selv snublet og tråkket på flere hunder og bla Sølve når han har sovet (dessverre). Ingen av disse hundene har reagert med å glefse/bite, men reagert med å flykte, en bedre reaksjon sånn jeg ser det. Bestefars mellompuddel var ikke helt stø, men en bortskjemt drittbikkje som fikk ture frem. Hadde den bitt feil barn, vil jeg nok tro også den ville blitt begjært avlivet.

Edit: Redigerte litt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det er en gammel diskusjon her på sonen, selv har jeg også blitt bitt i leppa av bestefars mellompuddel, den ble heller ikke avlivet fordi det var min feil - jeg krabbet nemlig rett mot den (var ca 8 år og skulle leke hund)...

Om dagens sak vet vi ingenting, det kan ha vært et uhell eller hunden kan være pin stokke gal og mannevond. Min terskel for å avlive hund er nok annerledes enn din. Jeg tenker at en hund som biter når den blir redd eller sinna ikke har god nok bitehemning eller temperament og burde avlives. Jeg har selv snublet og tråkket på flere hunder og bla Sølve når han har sovet (dessverre). Ingen av disse hundene har reagert med å glefse/bite, men reagert med å flykte, en bedre reaksjon sånn jeg ser det. Bestefars mellompuddel var ikke helt stø, men en bortskjemt drittbikkje som fikk ture frem. Hadde den bitt feil barn, vil jeg nok tro også den ville blitt begjært avlivet.

Jeg ser deg. Men det finnes utallige hunder med elendig temperament som ikke vurderes avlivet, fordi de ikke har bitt, men gjort masse annet. (De har kanskje et "helvetes" liv fullt av stress osv.) Det som er viktig med slike hunder er at de ikke AVLES på, men livet synes jeg de kan få beholde, selv om bitehemningen ikke er optimal. Valpis ville ha flyktet, men hva om fluktveien var sperret? Kanskje hun hadde glefset til, jeg aner rett og slett ikke. Gubben hadde ikke bitt et menneske uansett, vil jeg påstå, men han har ikke et godt temp for det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...