Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte er dere hos vetrinær ?


Jane

Recommended Posts

Jeg er ofte hos vetrinær, ofte i andres øyne, men jeg føler ikke at jeg er det for mye! ( cirkus 3 ganger pr år ) Ikke det at hundene mine er ofte syke, men jeg liker å passe på de og være "føre var" dersom jeg mistenker noe.

Jeg liker å ta vare på hundene mine og følge ting opp dersom det har vært noe som har plaget dem, nå sist i dag da hannhunden her har fått 3 kuler som vokser. Da ville jeg dra å sjekke de opp og endte med å bestille time for å fjerne de, vetrinær mente det var bare talgkuler, men skulle sende de inn å sjekke de for kreft. Og det er det jeg er så redd for, bare ordet KREFT får meg til å grøsse :D

Møtte en bekjent hos vetrinær å hun sa : skal du legge hundene dine under kniven IGJEN !? Først da tenkte jeg at jeg har kanskje blitt det nye samtaleemne i hundeklubben, haha.. "ho som liker å skjære i hundene sine" Hannhunden har vært under kniven 2 ganger før å fjernet fettkuler, han er 6 år nå.

Var sist hos vetrinær for 1 mnd siden da tispen min har fått liggesår på begge albuene, ville at hun skulle ta en titt, evnt skrive ut resept på salve.

Lurte bare på hvor bekymret dere andre er for hundene deres, om dere lar kuler komme og få vokse fritt på hunden eller om jeg bare er spik spenna gal og på vei til å bli HYPOKONDER !?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg tror noen mente jeg var litt hønemor da jeg ville være sikker på at det ikke var noen rester av ulvekloen snuppa her mistet. Jeg ville heller være sikker på at det ikke var rester, enn å gå å ha angst for at hun kan få blodforgiftning når som helst. :D

Jeg vet ikke med fettkuler. Jeg pleier stort sett å gjøre det veterinæren anbefaler, og blir jeg usikker, spør jeg en annen. Noen hunder er jo oftere syke enn andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er det man kaller for hønemor. Heller en gang for mye, en for lite.

Om jeg er usikker på ting - så ringer jeg ofte å spør. De pleier å være veldig behjelpelige, og pleier somregel å la det vente litt, for å se det ann. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg tror noen mente jeg var litt hønemor da jeg ville være sikker på at det ikke var noen rester av ulvekloen snuppa her mistet. Jeg ville heller være sikker på at det ikke var rester, enn å gå å ha angst for at hun kan få blodforgiftning når som helst. :D

Jeg vet ikke med fettkuler. Jeg pleier stort sett å gjøre det veterinæren anbefaler, og blir jeg usikker, spør jeg en annen. Noen hunder er jo oftere syke enn andre.

Ja, kall meg gjerne hønemor, men jeg tenker sånn " at det er bedre å sjekke en gang for mye, enn en gang for lite!".

Som sagt så er hundene mine ikke ofte syke, men de er aktive Boxere som er med over alt og er mye i skog og mark så skader kan jo forekomme. Det har vært knekt tå, avrevet klo, voksesmerter og kuttskader osv osv ..

Og som sagt, kreft er jeg livredd for så når jeg ser en kul vokse seg "stor" på kort tid vil jeg ha den fjernet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg har vært heldig, eller at jeg ser an ting litt mer (nå har ikke jeg oppdaget kuler eller sånne ting). Men jeg drar ikke for litt halting f.eks, da ser jeg gjerne an noen dager, og da har det også gått over. Så tja, 1-2 ganger i året kanskje?! De to siste årene har det kun vært for vaksinering og HD/AD-røntgen, og sjekket andre småting i samme slengen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes vel kanskje det å operere bort fettkuler er litt overdrevent ja.. :D Jeg ville nok sett det an mye lengre, og hvis det ble snakk om dyrlegebesøk, hadde jeg vært overlykkelig for å høre at de sikkert kom til å gå bort av seg selv, sånn at jeg slapp å operere.

Utover vaksiner og helseundersøkelser (Hd, øyelysning osv), er jeg til dyrlegen når hundene er (mistenkt) skadet/syke. Aynï har aldri vært til dyrlegen for slike ting, selv om hun har hatt kennelhoste. Jeg var mer hønemor før, og dro nok aaalt for ofte til dyrlegen. Det synes jeg nå er flaut å tenke på, og er glad for at jeg i større grad kan vurdere hundenes helsetilstand bedre selv. Jeg har mye mer is i magen, og vet at det aller meste går seg til. Jeg har heldigvis sluppet billig unna større skader og sykdommer; livmorbetennelse, beinbrudd osv. *bank i bordet*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Motsatt av hønemor, hva nå dèt er...

Går 2 ganger i året til vet'en - da for vaksiner (koordinerer det til å passe med èn gang i året, men vips kommer det en hy hund heeelt i utakt med de andre).

Av andre årsaker...

Skulle ha gjort noe med:

Fettkuler på min ene - ja, det har han, og jeg spør vel vet'en når jeg vel er der (hvis jeg husker det)

Ulveklo - skulle vært fjernet på min ene, men venter til etter VV utstillingen - troligvis mer mot neste vinter (han plages med den in høy snø, ikke ellers..)

Gjorde noe, dvs vet'en gjorde det:

Navlebrokk - min yngste ble operert for dette som 12 uker gammel - han ble 3 år i desember. (Han samme som har fettkulene nå - og har nok hatt de ett års tid)

Ingen av mine to eldste (8 og 6 år) har noensinne vært hos vet'en for annet enn rutinesaker (vaksiner og pålagte ormekurer).

Mellomsten knakk en klo i fjor sommer - det krevde et vet'besøk. Han har hatt øyebetennelse en gang (men fikk resept på salve av en vet på jobben). Ellers har jeg aldri hatt han hos vet'en for noe annet på de 3 årene jeg har hatt han.

Smårifter og sånt fikser vi hjemme selv - dårlig mage likeså..

Eller er de enten usedvanlig friske - eller har en ytterst sløv eier?

Så nei - her er det ikke store utgifter til veterinær - unntak av vaksiner (alle får jo "alt" inkl. rabies).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmer i med Monica. Drar ikke for "småting" som halting o.l., det ser jeg an. Er hos vet. ca 1-2 gang i året, men ser jeg noe som ligner på en fettkul så løper jeg faktisk til veterinæren. Jeg venter ikke og ser om de vokser engang. Kreft er min aller største frykt (og begge mødrene til hundene mine har gått bort pga tidlig kreft), og når jeg fant en kul i juret til Cita på størrelse med en ert, så var det ikke spørsmål om å vente engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg er helt klart hønemor. Skal ikke store saken til før eg blir bekymret og tar en tlf. Men stort sett så har eg vore heldig og slått sammen en sjekk på hoftene sammen med det andre som "feiler" ho,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje i snitt to ganger i året. Regner det tullet med Tinka ifjor jul som en gang, selvom det var flere besøk hos forskjellige veterinærer.

Men drar liksom ikke til dyrlegen for forstoppelse og sånn, for jeg har jo både Microlax og Parafin.

Men ellers er det jo bare årlig vaksine..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg har vært heldig, eller at jeg ser an ting litt mer (nå har ikke jeg oppdaget kuler eller sånne ting). Men jeg drar ikke for litt halting f.eks, da ser jeg gjerne an noen dager, og da har det også gått over. Så tja, 1-2 ganger i året kanskje?! De to siste årene har det kun vært for vaksinering og HD/AD-røntgen, og sjekket andre småting i samme slengen.

Samme som deg. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jevnt over 1-2 ganger fast i året.

Da med tanke på tannrensing, vaksiner og årlig helsekontroll.

Men med 2 aktive hunder, så hender det innimellom at jeg føler at jeg ser de ansatte på klinikken oftere enn søsken og andre slektninger som bor her i byen...

Hittil i år har vi brukt opp normalkvoten vår da Hampus fikk klokapselbrudd onsdag før påske, og Linus fikk betennelse og byll i en pote pga et usynlig stikksår ikke lenge etter påske.

Så skal vi ta tannstell og vaksiner i midten av juni, sammen med gjennomgang av kiropraktor og årlig helsekontroll for begge 2.

Og vel hjemme fra Danmark i juli er det tid for ormekur.

Så håper jeg vi avslutter der for i år. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vi se, i år har jeg vært hos veterinær for kastrering av Kahlo, kjapp tur innom for sjekk av sting som ikke løste seg opp, vaksine, og uvi. Jo, også en tur til akuttvet. med Truls da han hovna opp i hodet etter et hundebitt. Men joda, jeg drar nok heller en gang formye enn en gang forlite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Inntil i høst var jeg bare hos veterinær på rutineundersøkelser, stort sett. Vaksiner, øyelysing, røntgen og ultralyd. I vinter har jeg dog vært et par ganger hos veterinær med Dinamor i håp om å finne ut om det er noe fysisk som plager henne, fordi jeg ikke syns hun er helt seg selv mentalt.

Jeg tror nok ikke jeg kan kalles hypokonder på hundens vegne allikevel, for da ville jeg nok ha begynt å undersøke Dina før, og sikkert antageligvis røntget henne fordi hun passer (jeg veit at passgang ligger på linjene), eller når hun knakk ei klo forrige vinter, eller når Nora landet feil og vrikka beinet, eller når de hadde kennelhoste osv.. Så nei, jeg sliter vel neppe ned dørkarmen til veterinærene, ikke engang om jeg regner med denne vinteren her.. hehe :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke hos veterinæren med hundene utenom vaksiner og HD-røntgen, med mindre det er litt mer alvorlige ting. Tilfeller vi har vært hos veterinær for har f.eks. vært hund som ble påkjørt av bil, hund som falt utfor et stup, fjerning av en ondartet kreftsvulst og livmorbetennelse. Ting som litt halthet, fettkuler, små kutt, oppkast, løs mage, kennelhoste osv, drar jeg ikke til veterinær med. Har hittil ikke vært behov for det i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drar heller en gang for mye enn for lite, men jeg ser det an likevel. Drar ikke for småting som litt halthet, diaré et par dager eller slikt, og hadde nok ikke dratt for hverken fettkuler eller liggesår (slikt hadde jeg evt sjekket samtidig med vaksiner eller andre ting).

Nå har Nirm vært en del syk, så det har jo blitt kontroller og undersøkelser alt for ofte for å sjekke om hva som er i veien med han. Mens Vida er innom for vaksiner som oftest, da hun er en frisk hund heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hønemor. Drar eller ringer heller til veterinæren en gang for mye. Uff, jeg tror jeg er litt i overkant redd for hunden, men jeg vil liksom følge med og ta ting i et tidlig stadie. Dina har ikke vært mye syk hun da, men i fjor var vi flere ganger for utredning fordi hun var så dårlig form, da viste det seg at det var innbildt svangerskap. Ellers har hun fått kutt med betennelse, som måtte behandles osv. Jeg drar ikke for diare hvis det ikke varer lenge da, og ikke hvis hun er halt et par dager, men hvis jeg hadde funnet en kul hadde jeg løpt. Jeg vil ikke operere hunden uten at det er virkelig nødvendig, og ville nok tatt vevsprøver før jeg opererte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... ca 3 ganger i året kanskje, i snitt? To av gangene er for vaksiner da (rabies og en annen, eller kanskje det ikke må gjøres hvert år`? parvo eller noe iallefal). Har allerede vært der to ganger i år da, og vaksinene er ikke tatt enda. Første gang var hd/ad røntgen og andre var muskelstrekk. Så i år blir det fire ganger, med mindre noe dukker opp, og det håper jeg jo såklart det ikke gjør. Helsesjekk taes før vaksinene settes.

Altså:

Besøk: ca 3-4 ganger i året

Telefon: Ca 2 ganger

Er sånn som mange over her er, bedre med en gang for mye, men ser det likevel an.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er hos veten en gang i året for vaksinering og ellers ved behov. Har sydd sammen noen sår på disse whippsene men ellers så har vi ikke måttet besøke veterinær for noen ting. Eller jo, Ike hadde kraftig kennelhoste engang som jeg trodde hadde ført med seg lungebetennelse, but thats it.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg drar ikke til dyrlegen for "småting" som litt halting og slik, men nå er jeg såpass ofte hos veterinæren uansett så de rekker vel ikke å bli "småsyke".

Men når jeg har en hund som heter Turbo som synes det er en fin ting og dra av seg negler og kutte opp poter og litt sånn blir det fort noen turer, og Bajaz har jo ikke blitt 100 % etter meningitten så han har vært noen runder med luftveisinfeksjon o.l :D

Men prøver å ikke dra om det ikke er absolutt nødvendig. Jeg bruker nok penger hos dyrlegen fra før av for å si det sånn! ;D Skulle ønske jeg bare behøvde å dra for å få de årlige vaksinene, det hadde vært behagelig, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært mye hos vet pga patella luxasjon hos småen, jammen glad vi ikke 'så ann' den haltingen veldig lenge.. (Så den ann i halvannet døgn, men iom at det virket som han hadde vondt, dro vi kjapt til vet). Ellers har jeg vært til vet pga kennelhoste, hosten hørtes så vond ut (+ at den holdt oss våken om natten.. :D ) at jeg ville at han skulle få hostedempende.

Utenom det, så er jeg for å se småting ann, men jeg tar gjerne en tlf til vet'en om jeg er litt usikker. Det koster ikke så mye å ta en tlf, og jeg vet at de ikke ber meg komme inn om de ikke tror det er nødvendig.

Ellers har vi et lite hunde(/-dyre)førstehjelpsskrin liggende, Zoolac er greit å ha osv.

Kattene (hatt de i tre år) har kun vært hos vet for den årlige sjekken, kastrering osv, pluss han ene har vært hos vet én gang pga blodig diaré.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan vet dere at det bare er en fettkul, om det dukker opp en klump på hunden?

Vel, jeg drar ikke til dyrlegen for "småting" som litt halting og slik, men nå er jeg såpass ofte hos veterinæren uansett så de rekker vel ikke å bli "småsyke".

Men når jeg har en hund som heter Turbo som synes det er en fin ting og dra av seg negler og kutte opp poter og litt sånn blir det fort noen turer, og Bajaz har jo ikke blitt 100 % etter meningitten så han har vært noen runder med luftveisinfeksjon o.l :D

Men prøver å ikke dra om det ikke er absolutt nødvendig. Jeg bruker nok penger hos dyrlegen fra før av for å si det sånn! ;D Skulle ønske jeg bare behøvde å dra for å få de årlige vaksinene, det hadde vært behagelig, hehe.

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, på en måte er jeg hønemor og bekymrer meg for hver minste lille ting, men jeg drar ikke til veterinæren for alt heller.

Orry skranglet litt i fjor på grunn av prostataproblemer, ble kastrert, og har vært fin etter det. Småting har det vært, men ikke noe jeg har dratt til veterinæren for.

Norma har vært en del hos veterinæren i løpet av den tiden jeg har hatt henne, hun er klønete... :D Kutt i hovedåren i låret, brudd i halen og kloløsning har selvfølgelig ført til veterinærbesøk, i tillegg har hun hatt en del problemer med hud og ører.

Sånn oppsummert pleier jeg egentlig å se ting an (og bekymrer meg veldig her hjemme *flir*), men drar til veterinær om jeg ikke ser bedring i løpet av noenlunde kort tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er der for det obligatoriske, vaksiner, HD/AA, ormekurer og øyelysning. Vi er en del i utlandet, så det blir jo noen turer for ormekurer kan man si.. Ellers har jeg hatt ekstremt lite skader, ett potekutt og ett beinbrudd, that's it (bank i bordet). Halting og f.eks. rennende øyne ser jeg an, sistnevnte pleier jeg å dryppe selv med saltvann, som pleier å være nok. Diaré og slikt pleier en dags fasting og zoolac eller idoform å få orden på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...