Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte er dere hos vetrinær ?


Jane

Recommended Posts

Jeg er ofte hos vetrinær, ofte i andres øyne, men jeg føler ikke at jeg er det for mye! ( cirkus 3 ganger pr år ) Ikke det at hundene mine er ofte syke, men jeg liker å passe på de og være "føre var" dersom jeg mistenker noe.

Jeg liker å ta vare på hundene mine og følge ting opp dersom det har vært noe som har plaget dem, nå sist i dag da hannhunden her har fått 3 kuler som vokser. Da ville jeg dra å sjekke de opp og endte med å bestille time for å fjerne de, vetrinær mente det var bare talgkuler, men skulle sende de inn å sjekke de for kreft. Og det er det jeg er så redd for, bare ordet KREFT får meg til å grøsse :D

Møtte en bekjent hos vetrinær å hun sa : skal du legge hundene dine under kniven IGJEN !? Først da tenkte jeg at jeg har kanskje blitt det nye samtaleemne i hundeklubben, haha.. "ho som liker å skjære i hundene sine" Hannhunden har vært under kniven 2 ganger før å fjernet fettkuler, han er 6 år nå.

Var sist hos vetrinær for 1 mnd siden da tispen min har fått liggesår på begge albuene, ville at hun skulle ta en titt, evnt skrive ut resept på salve.

Lurte bare på hvor bekymret dere andre er for hundene deres, om dere lar kuler komme og få vokse fritt på hunden eller om jeg bare er spik spenna gal og på vei til å bli HYPOKONDER !?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg tror noen mente jeg var litt hønemor da jeg ville være sikker på at det ikke var noen rester av ulvekloen snuppa her mistet. Jeg ville heller være sikker på at det ikke var rester, enn å gå å ha angst for at hun kan få blodforgiftning når som helst. :D

Jeg vet ikke med fettkuler. Jeg pleier stort sett å gjøre det veterinæren anbefaler, og blir jeg usikker, spør jeg en annen. Noen hunder er jo oftere syke enn andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er det man kaller for hønemor. Heller en gang for mye, en for lite.

Om jeg er usikker på ting - så ringer jeg ofte å spør. De pleier å være veldig behjelpelige, og pleier somregel å la det vente litt, for å se det ann. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg tror noen mente jeg var litt hønemor da jeg ville være sikker på at det ikke var noen rester av ulvekloen snuppa her mistet. Jeg ville heller være sikker på at det ikke var rester, enn å gå å ha angst for at hun kan få blodforgiftning når som helst. :D

Jeg vet ikke med fettkuler. Jeg pleier stort sett å gjøre det veterinæren anbefaler, og blir jeg usikker, spør jeg en annen. Noen hunder er jo oftere syke enn andre.

Ja, kall meg gjerne hønemor, men jeg tenker sånn " at det er bedre å sjekke en gang for mye, enn en gang for lite!".

Som sagt så er hundene mine ikke ofte syke, men de er aktive Boxere som er med over alt og er mye i skog og mark så skader kan jo forekomme. Det har vært knekt tå, avrevet klo, voksesmerter og kuttskader osv osv ..

Og som sagt, kreft er jeg livredd for så når jeg ser en kul vokse seg "stor" på kort tid vil jeg ha den fjernet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg har vært heldig, eller at jeg ser an ting litt mer (nå har ikke jeg oppdaget kuler eller sånne ting). Men jeg drar ikke for litt halting f.eks, da ser jeg gjerne an noen dager, og da har det også gått over. Så tja, 1-2 ganger i året kanskje?! De to siste årene har det kun vært for vaksinering og HD/AD-røntgen, og sjekket andre småting i samme slengen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes vel kanskje det å operere bort fettkuler er litt overdrevent ja.. :D Jeg ville nok sett det an mye lengre, og hvis det ble snakk om dyrlegebesøk, hadde jeg vært overlykkelig for å høre at de sikkert kom til å gå bort av seg selv, sånn at jeg slapp å operere.

Utover vaksiner og helseundersøkelser (Hd, øyelysning osv), er jeg til dyrlegen når hundene er (mistenkt) skadet/syke. Aynï har aldri vært til dyrlegen for slike ting, selv om hun har hatt kennelhoste. Jeg var mer hønemor før, og dro nok aaalt for ofte til dyrlegen. Det synes jeg nå er flaut å tenke på, og er glad for at jeg i større grad kan vurdere hundenes helsetilstand bedre selv. Jeg har mye mer is i magen, og vet at det aller meste går seg til. Jeg har heldigvis sluppet billig unna større skader og sykdommer; livmorbetennelse, beinbrudd osv. *bank i bordet*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Motsatt av hønemor, hva nå dèt er...

Går 2 ganger i året til vet'en - da for vaksiner (koordinerer det til å passe med èn gang i året, men vips kommer det en hy hund heeelt i utakt med de andre).

Av andre årsaker...

Skulle ha gjort noe med:

Fettkuler på min ene - ja, det har han, og jeg spør vel vet'en når jeg vel er der (hvis jeg husker det)

Ulveklo - skulle vært fjernet på min ene, men venter til etter VV utstillingen - troligvis mer mot neste vinter (han plages med den in høy snø, ikke ellers..)

Gjorde noe, dvs vet'en gjorde det:

Navlebrokk - min yngste ble operert for dette som 12 uker gammel - han ble 3 år i desember. (Han samme som har fettkulene nå - og har nok hatt de ett års tid)

Ingen av mine to eldste (8 og 6 år) har noensinne vært hos vet'en for annet enn rutinesaker (vaksiner og pålagte ormekurer).

Mellomsten knakk en klo i fjor sommer - det krevde et vet'besøk. Han har hatt øyebetennelse en gang (men fikk resept på salve av en vet på jobben). Ellers har jeg aldri hatt han hos vet'en for noe annet på de 3 årene jeg har hatt han.

Smårifter og sånt fikser vi hjemme selv - dårlig mage likeså..

Eller er de enten usedvanlig friske - eller har en ytterst sløv eier?

Så nei - her er det ikke store utgifter til veterinær - unntak av vaksiner (alle får jo "alt" inkl. rabies).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmer i med Monica. Drar ikke for "småting" som halting o.l., det ser jeg an. Er hos vet. ca 1-2 gang i året, men ser jeg noe som ligner på en fettkul så løper jeg faktisk til veterinæren. Jeg venter ikke og ser om de vokser engang. Kreft er min aller største frykt (og begge mødrene til hundene mine har gått bort pga tidlig kreft), og når jeg fant en kul i juret til Cita på størrelse med en ert, så var det ikke spørsmål om å vente engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg er helt klart hønemor. Skal ikke store saken til før eg blir bekymret og tar en tlf. Men stort sett så har eg vore heldig og slått sammen en sjekk på hoftene sammen med det andre som "feiler" ho,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje i snitt to ganger i året. Regner det tullet med Tinka ifjor jul som en gang, selvom det var flere besøk hos forskjellige veterinærer.

Men drar liksom ikke til dyrlegen for forstoppelse og sånn, for jeg har jo både Microlax og Parafin.

Men ellers er det jo bare årlig vaksine..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg har vært heldig, eller at jeg ser an ting litt mer (nå har ikke jeg oppdaget kuler eller sånne ting). Men jeg drar ikke for litt halting f.eks, da ser jeg gjerne an noen dager, og da har det også gått over. Så tja, 1-2 ganger i året kanskje?! De to siste årene har det kun vært for vaksinering og HD/AD-røntgen, og sjekket andre småting i samme slengen.

Samme som deg. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jevnt over 1-2 ganger fast i året.

Da med tanke på tannrensing, vaksiner og årlig helsekontroll.

Men med 2 aktive hunder, så hender det innimellom at jeg føler at jeg ser de ansatte på klinikken oftere enn søsken og andre slektninger som bor her i byen...

Hittil i år har vi brukt opp normalkvoten vår da Hampus fikk klokapselbrudd onsdag før påske, og Linus fikk betennelse og byll i en pote pga et usynlig stikksår ikke lenge etter påske.

Så skal vi ta tannstell og vaksiner i midten av juni, sammen med gjennomgang av kiropraktor og årlig helsekontroll for begge 2.

Og vel hjemme fra Danmark i juli er det tid for ormekur.

Så håper jeg vi avslutter der for i år. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vi se, i år har jeg vært hos veterinær for kastrering av Kahlo, kjapp tur innom for sjekk av sting som ikke løste seg opp, vaksine, og uvi. Jo, også en tur til akuttvet. med Truls da han hovna opp i hodet etter et hundebitt. Men joda, jeg drar nok heller en gang formye enn en gang forlite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Inntil i høst var jeg bare hos veterinær på rutineundersøkelser, stort sett. Vaksiner, øyelysing, røntgen og ultralyd. I vinter har jeg dog vært et par ganger hos veterinær med Dinamor i håp om å finne ut om det er noe fysisk som plager henne, fordi jeg ikke syns hun er helt seg selv mentalt.

Jeg tror nok ikke jeg kan kalles hypokonder på hundens vegne allikevel, for da ville jeg nok ha begynt å undersøke Dina før, og sikkert antageligvis røntget henne fordi hun passer (jeg veit at passgang ligger på linjene), eller når hun knakk ei klo forrige vinter, eller når Nora landet feil og vrikka beinet, eller når de hadde kennelhoste osv.. Så nei, jeg sliter vel neppe ned dørkarmen til veterinærene, ikke engang om jeg regner med denne vinteren her.. hehe :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke hos veterinæren med hundene utenom vaksiner og HD-røntgen, med mindre det er litt mer alvorlige ting. Tilfeller vi har vært hos veterinær for har f.eks. vært hund som ble påkjørt av bil, hund som falt utfor et stup, fjerning av en ondartet kreftsvulst og livmorbetennelse. Ting som litt halthet, fettkuler, små kutt, oppkast, løs mage, kennelhoste osv, drar jeg ikke til veterinær med. Har hittil ikke vært behov for det i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drar heller en gang for mye enn for lite, men jeg ser det an likevel. Drar ikke for småting som litt halthet, diaré et par dager eller slikt, og hadde nok ikke dratt for hverken fettkuler eller liggesår (slikt hadde jeg evt sjekket samtidig med vaksiner eller andre ting).

Nå har Nirm vært en del syk, så det har jo blitt kontroller og undersøkelser alt for ofte for å sjekke om hva som er i veien med han. Mens Vida er innom for vaksiner som oftest, da hun er en frisk hund heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hønemor. Drar eller ringer heller til veterinæren en gang for mye. Uff, jeg tror jeg er litt i overkant redd for hunden, men jeg vil liksom følge med og ta ting i et tidlig stadie. Dina har ikke vært mye syk hun da, men i fjor var vi flere ganger for utredning fordi hun var så dårlig form, da viste det seg at det var innbildt svangerskap. Ellers har hun fått kutt med betennelse, som måtte behandles osv. Jeg drar ikke for diare hvis det ikke varer lenge da, og ikke hvis hun er halt et par dager, men hvis jeg hadde funnet en kul hadde jeg løpt. Jeg vil ikke operere hunden uten at det er virkelig nødvendig, og ville nok tatt vevsprøver før jeg opererte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... ca 3 ganger i året kanskje, i snitt? To av gangene er for vaksiner da (rabies og en annen, eller kanskje det ikke må gjøres hvert år`? parvo eller noe iallefal). Har allerede vært der to ganger i år da, og vaksinene er ikke tatt enda. Første gang var hd/ad røntgen og andre var muskelstrekk. Så i år blir det fire ganger, med mindre noe dukker opp, og det håper jeg jo såklart det ikke gjør. Helsesjekk taes før vaksinene settes.

Altså:

Besøk: ca 3-4 ganger i året

Telefon: Ca 2 ganger

Er sånn som mange over her er, bedre med en gang for mye, men ser det likevel an.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er hos veten en gang i året for vaksinering og ellers ved behov. Har sydd sammen noen sår på disse whippsene men ellers så har vi ikke måttet besøke veterinær for noen ting. Eller jo, Ike hadde kraftig kennelhoste engang som jeg trodde hadde ført med seg lungebetennelse, but thats it.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg drar ikke til dyrlegen for "småting" som litt halting og slik, men nå er jeg såpass ofte hos veterinæren uansett så de rekker vel ikke å bli "småsyke".

Men når jeg har en hund som heter Turbo som synes det er en fin ting og dra av seg negler og kutte opp poter og litt sånn blir det fort noen turer, og Bajaz har jo ikke blitt 100 % etter meningitten så han har vært noen runder med luftveisinfeksjon o.l :D

Men prøver å ikke dra om det ikke er absolutt nødvendig. Jeg bruker nok penger hos dyrlegen fra før av for å si det sånn! ;D Skulle ønske jeg bare behøvde å dra for å få de årlige vaksinene, det hadde vært behagelig, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært mye hos vet pga patella luxasjon hos småen, jammen glad vi ikke 'så ann' den haltingen veldig lenge.. (Så den ann i halvannet døgn, men iom at det virket som han hadde vondt, dro vi kjapt til vet). Ellers har jeg vært til vet pga kennelhoste, hosten hørtes så vond ut (+ at den holdt oss våken om natten.. :D ) at jeg ville at han skulle få hostedempende.

Utenom det, så er jeg for å se småting ann, men jeg tar gjerne en tlf til vet'en om jeg er litt usikker. Det koster ikke så mye å ta en tlf, og jeg vet at de ikke ber meg komme inn om de ikke tror det er nødvendig.

Ellers har vi et lite hunde(/-dyre)førstehjelpsskrin liggende, Zoolac er greit å ha osv.

Kattene (hatt de i tre år) har kun vært hos vet for den årlige sjekken, kastrering osv, pluss han ene har vært hos vet én gang pga blodig diaré.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan vet dere at det bare er en fettkul, om det dukker opp en klump på hunden?

Vel, jeg drar ikke til dyrlegen for "småting" som litt halting og slik, men nå er jeg såpass ofte hos veterinæren uansett så de rekker vel ikke å bli "småsyke".

Men når jeg har en hund som heter Turbo som synes det er en fin ting og dra av seg negler og kutte opp poter og litt sånn blir det fort noen turer, og Bajaz har jo ikke blitt 100 % etter meningitten så han har vært noen runder med luftveisinfeksjon o.l :D

Men prøver å ikke dra om det ikke er absolutt nødvendig. Jeg bruker nok penger hos dyrlegen fra før av for å si det sånn! ;D Skulle ønske jeg bare behøvde å dra for å få de årlige vaksinene, det hadde vært behagelig, hehe.

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, på en måte er jeg hønemor og bekymrer meg for hver minste lille ting, men jeg drar ikke til veterinæren for alt heller.

Orry skranglet litt i fjor på grunn av prostataproblemer, ble kastrert, og har vært fin etter det. Småting har det vært, men ikke noe jeg har dratt til veterinæren for.

Norma har vært en del hos veterinæren i løpet av den tiden jeg har hatt henne, hun er klønete... :D Kutt i hovedåren i låret, brudd i halen og kloløsning har selvfølgelig ført til veterinærbesøk, i tillegg har hun hatt en del problemer med hud og ører.

Sånn oppsummert pleier jeg egentlig å se ting an (og bekymrer meg veldig her hjemme *flir*), men drar til veterinær om jeg ikke ser bedring i løpet av noenlunde kort tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er der for det obligatoriske, vaksiner, HD/AA, ormekurer og øyelysning. Vi er en del i utlandet, så det blir jo noen turer for ormekurer kan man si.. Ellers har jeg hatt ekstremt lite skader, ett potekutt og ett beinbrudd, that's it (bank i bordet). Halting og f.eks. rennende øyne ser jeg an, sistnevnte pleier jeg å dryppe selv med saltvann, som pleier å være nok. Diaré og slikt pleier en dags fasting og zoolac eller idoform å få orden på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...