Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte er dere hos vetrinær ?


Jane

Recommended Posts

Jeg er ofte hos vetrinær, ofte i andres øyne, men jeg føler ikke at jeg er det for mye! ( cirkus 3 ganger pr år ) Ikke det at hundene mine er ofte syke, men jeg liker å passe på de og være "føre var" dersom jeg mistenker noe.

Jeg liker å ta vare på hundene mine og følge ting opp dersom det har vært noe som har plaget dem, nå sist i dag da hannhunden her har fått 3 kuler som vokser. Da ville jeg dra å sjekke de opp og endte med å bestille time for å fjerne de, vetrinær mente det var bare talgkuler, men skulle sende de inn å sjekke de for kreft. Og det er det jeg er så redd for, bare ordet KREFT får meg til å grøsse :D

Møtte en bekjent hos vetrinær å hun sa : skal du legge hundene dine under kniven IGJEN !? Først da tenkte jeg at jeg har kanskje blitt det nye samtaleemne i hundeklubben, haha.. "ho som liker å skjære i hundene sine" Hannhunden har vært under kniven 2 ganger før å fjernet fettkuler, han er 6 år nå.

Var sist hos vetrinær for 1 mnd siden da tispen min har fått liggesår på begge albuene, ville at hun skulle ta en titt, evnt skrive ut resept på salve.

Lurte bare på hvor bekymret dere andre er for hundene deres, om dere lar kuler komme og få vokse fritt på hunden eller om jeg bare er spik spenna gal og på vei til å bli HYPOKONDER !?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg tror noen mente jeg var litt hønemor da jeg ville være sikker på at det ikke var noen rester av ulvekloen snuppa her mistet. Jeg ville heller være sikker på at det ikke var rester, enn å gå å ha angst for at hun kan få blodforgiftning når som helst. :D

Jeg vet ikke med fettkuler. Jeg pleier stort sett å gjøre det veterinæren anbefaler, og blir jeg usikker, spør jeg en annen. Noen hunder er jo oftere syke enn andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er det man kaller for hønemor. Heller en gang for mye, en for lite.

Om jeg er usikker på ting - så ringer jeg ofte å spør. De pleier å være veldig behjelpelige, og pleier somregel å la det vente litt, for å se det ann. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg tror noen mente jeg var litt hønemor da jeg ville være sikker på at det ikke var noen rester av ulvekloen snuppa her mistet. Jeg ville heller være sikker på at det ikke var rester, enn å gå å ha angst for at hun kan få blodforgiftning når som helst. :D

Jeg vet ikke med fettkuler. Jeg pleier stort sett å gjøre det veterinæren anbefaler, og blir jeg usikker, spør jeg en annen. Noen hunder er jo oftere syke enn andre.

Ja, kall meg gjerne hønemor, men jeg tenker sånn " at det er bedre å sjekke en gang for mye, enn en gang for lite!".

Som sagt så er hundene mine ikke ofte syke, men de er aktive Boxere som er med over alt og er mye i skog og mark så skader kan jo forekomme. Det har vært knekt tå, avrevet klo, voksesmerter og kuttskader osv osv ..

Og som sagt, kreft er jeg livredd for så når jeg ser en kul vokse seg "stor" på kort tid vil jeg ha den fjernet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg har vært heldig, eller at jeg ser an ting litt mer (nå har ikke jeg oppdaget kuler eller sånne ting). Men jeg drar ikke for litt halting f.eks, da ser jeg gjerne an noen dager, og da har det også gått over. Så tja, 1-2 ganger i året kanskje?! De to siste årene har det kun vært for vaksinering og HD/AD-røntgen, og sjekket andre småting i samme slengen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes vel kanskje det å operere bort fettkuler er litt overdrevent ja.. :D Jeg ville nok sett det an mye lengre, og hvis det ble snakk om dyrlegebesøk, hadde jeg vært overlykkelig for å høre at de sikkert kom til å gå bort av seg selv, sånn at jeg slapp å operere.

Utover vaksiner og helseundersøkelser (Hd, øyelysning osv), er jeg til dyrlegen når hundene er (mistenkt) skadet/syke. Aynï har aldri vært til dyrlegen for slike ting, selv om hun har hatt kennelhoste. Jeg var mer hønemor før, og dro nok aaalt for ofte til dyrlegen. Det synes jeg nå er flaut å tenke på, og er glad for at jeg i større grad kan vurdere hundenes helsetilstand bedre selv. Jeg har mye mer is i magen, og vet at det aller meste går seg til. Jeg har heldigvis sluppet billig unna større skader og sykdommer; livmorbetennelse, beinbrudd osv. *bank i bordet*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Motsatt av hønemor, hva nå dèt er...

Går 2 ganger i året til vet'en - da for vaksiner (koordinerer det til å passe med èn gang i året, men vips kommer det en hy hund heeelt i utakt med de andre).

Av andre årsaker...

Skulle ha gjort noe med:

Fettkuler på min ene - ja, det har han, og jeg spør vel vet'en når jeg vel er der (hvis jeg husker det)

Ulveklo - skulle vært fjernet på min ene, men venter til etter VV utstillingen - troligvis mer mot neste vinter (han plages med den in høy snø, ikke ellers..)

Gjorde noe, dvs vet'en gjorde det:

Navlebrokk - min yngste ble operert for dette som 12 uker gammel - han ble 3 år i desember. (Han samme som har fettkulene nå - og har nok hatt de ett års tid)

Ingen av mine to eldste (8 og 6 år) har noensinne vært hos vet'en for annet enn rutinesaker (vaksiner og pålagte ormekurer).

Mellomsten knakk en klo i fjor sommer - det krevde et vet'besøk. Han har hatt øyebetennelse en gang (men fikk resept på salve av en vet på jobben). Ellers har jeg aldri hatt han hos vet'en for noe annet på de 3 årene jeg har hatt han.

Smårifter og sånt fikser vi hjemme selv - dårlig mage likeså..

Eller er de enten usedvanlig friske - eller har en ytterst sløv eier?

Så nei - her er det ikke store utgifter til veterinær - unntak av vaksiner (alle får jo "alt" inkl. rabies).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmer i med Monica. Drar ikke for "småting" som halting o.l., det ser jeg an. Er hos vet. ca 1-2 gang i året, men ser jeg noe som ligner på en fettkul så løper jeg faktisk til veterinæren. Jeg venter ikke og ser om de vokser engang. Kreft er min aller største frykt (og begge mødrene til hundene mine har gått bort pga tidlig kreft), og når jeg fant en kul i juret til Cita på størrelse med en ert, så var det ikke spørsmål om å vente engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg er helt klart hønemor. Skal ikke store saken til før eg blir bekymret og tar en tlf. Men stort sett så har eg vore heldig og slått sammen en sjekk på hoftene sammen med det andre som "feiler" ho,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje i snitt to ganger i året. Regner det tullet med Tinka ifjor jul som en gang, selvom det var flere besøk hos forskjellige veterinærer.

Men drar liksom ikke til dyrlegen for forstoppelse og sånn, for jeg har jo både Microlax og Parafin.

Men ellers er det jo bare årlig vaksine..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg har vært heldig, eller at jeg ser an ting litt mer (nå har ikke jeg oppdaget kuler eller sånne ting). Men jeg drar ikke for litt halting f.eks, da ser jeg gjerne an noen dager, og da har det også gått over. Så tja, 1-2 ganger i året kanskje?! De to siste årene har det kun vært for vaksinering og HD/AD-røntgen, og sjekket andre småting i samme slengen.

Samme som deg. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jevnt over 1-2 ganger fast i året.

Da med tanke på tannrensing, vaksiner og årlig helsekontroll.

Men med 2 aktive hunder, så hender det innimellom at jeg føler at jeg ser de ansatte på klinikken oftere enn søsken og andre slektninger som bor her i byen...

Hittil i år har vi brukt opp normalkvoten vår da Hampus fikk klokapselbrudd onsdag før påske, og Linus fikk betennelse og byll i en pote pga et usynlig stikksår ikke lenge etter påske.

Så skal vi ta tannstell og vaksiner i midten av juni, sammen med gjennomgang av kiropraktor og årlig helsekontroll for begge 2.

Og vel hjemme fra Danmark i juli er det tid for ormekur.

Så håper jeg vi avslutter der for i år. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vi se, i år har jeg vært hos veterinær for kastrering av Kahlo, kjapp tur innom for sjekk av sting som ikke løste seg opp, vaksine, og uvi. Jo, også en tur til akuttvet. med Truls da han hovna opp i hodet etter et hundebitt. Men joda, jeg drar nok heller en gang formye enn en gang forlite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Inntil i høst var jeg bare hos veterinær på rutineundersøkelser, stort sett. Vaksiner, øyelysing, røntgen og ultralyd. I vinter har jeg dog vært et par ganger hos veterinær med Dinamor i håp om å finne ut om det er noe fysisk som plager henne, fordi jeg ikke syns hun er helt seg selv mentalt.

Jeg tror nok ikke jeg kan kalles hypokonder på hundens vegne allikevel, for da ville jeg nok ha begynt å undersøke Dina før, og sikkert antageligvis røntget henne fordi hun passer (jeg veit at passgang ligger på linjene), eller når hun knakk ei klo forrige vinter, eller når Nora landet feil og vrikka beinet, eller når de hadde kennelhoste osv.. Så nei, jeg sliter vel neppe ned dørkarmen til veterinærene, ikke engang om jeg regner med denne vinteren her.. hehe :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke hos veterinæren med hundene utenom vaksiner og HD-røntgen, med mindre det er litt mer alvorlige ting. Tilfeller vi har vært hos veterinær for har f.eks. vært hund som ble påkjørt av bil, hund som falt utfor et stup, fjerning av en ondartet kreftsvulst og livmorbetennelse. Ting som litt halthet, fettkuler, små kutt, oppkast, løs mage, kennelhoste osv, drar jeg ikke til veterinær med. Har hittil ikke vært behov for det i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drar heller en gang for mye enn for lite, men jeg ser det an likevel. Drar ikke for småting som litt halthet, diaré et par dager eller slikt, og hadde nok ikke dratt for hverken fettkuler eller liggesår (slikt hadde jeg evt sjekket samtidig med vaksiner eller andre ting).

Nå har Nirm vært en del syk, så det har jo blitt kontroller og undersøkelser alt for ofte for å sjekke om hva som er i veien med han. Mens Vida er innom for vaksiner som oftest, da hun er en frisk hund heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hønemor. Drar eller ringer heller til veterinæren en gang for mye. Uff, jeg tror jeg er litt i overkant redd for hunden, men jeg vil liksom følge med og ta ting i et tidlig stadie. Dina har ikke vært mye syk hun da, men i fjor var vi flere ganger for utredning fordi hun var så dårlig form, da viste det seg at det var innbildt svangerskap. Ellers har hun fått kutt med betennelse, som måtte behandles osv. Jeg drar ikke for diare hvis det ikke varer lenge da, og ikke hvis hun er halt et par dager, men hvis jeg hadde funnet en kul hadde jeg løpt. Jeg vil ikke operere hunden uten at det er virkelig nødvendig, og ville nok tatt vevsprøver før jeg opererte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... ca 3 ganger i året kanskje, i snitt? To av gangene er for vaksiner da (rabies og en annen, eller kanskje det ikke må gjøres hvert år`? parvo eller noe iallefal). Har allerede vært der to ganger i år da, og vaksinene er ikke tatt enda. Første gang var hd/ad røntgen og andre var muskelstrekk. Så i år blir det fire ganger, med mindre noe dukker opp, og det håper jeg jo såklart det ikke gjør. Helsesjekk taes før vaksinene settes.

Altså:

Besøk: ca 3-4 ganger i året

Telefon: Ca 2 ganger

Er sånn som mange over her er, bedre med en gang for mye, men ser det likevel an.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er hos veten en gang i året for vaksinering og ellers ved behov. Har sydd sammen noen sår på disse whippsene men ellers så har vi ikke måttet besøke veterinær for noen ting. Eller jo, Ike hadde kraftig kennelhoste engang som jeg trodde hadde ført med seg lungebetennelse, but thats it.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg drar ikke til dyrlegen for "småting" som litt halting og slik, men nå er jeg såpass ofte hos veterinæren uansett så de rekker vel ikke å bli "småsyke".

Men når jeg har en hund som heter Turbo som synes det er en fin ting og dra av seg negler og kutte opp poter og litt sånn blir det fort noen turer, og Bajaz har jo ikke blitt 100 % etter meningitten så han har vært noen runder med luftveisinfeksjon o.l :D

Men prøver å ikke dra om det ikke er absolutt nødvendig. Jeg bruker nok penger hos dyrlegen fra før av for å si det sånn! ;D Skulle ønske jeg bare behøvde å dra for å få de årlige vaksinene, det hadde vært behagelig, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært mye hos vet pga patella luxasjon hos småen, jammen glad vi ikke 'så ann' den haltingen veldig lenge.. (Så den ann i halvannet døgn, men iom at det virket som han hadde vondt, dro vi kjapt til vet). Ellers har jeg vært til vet pga kennelhoste, hosten hørtes så vond ut (+ at den holdt oss våken om natten.. :D ) at jeg ville at han skulle få hostedempende.

Utenom det, så er jeg for å se småting ann, men jeg tar gjerne en tlf til vet'en om jeg er litt usikker. Det koster ikke så mye å ta en tlf, og jeg vet at de ikke ber meg komme inn om de ikke tror det er nødvendig.

Ellers har vi et lite hunde(/-dyre)førstehjelpsskrin liggende, Zoolac er greit å ha osv.

Kattene (hatt de i tre år) har kun vært hos vet for den årlige sjekken, kastrering osv, pluss han ene har vært hos vet én gang pga blodig diaré.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan vet dere at det bare er en fettkul, om det dukker opp en klump på hunden?

Vel, jeg drar ikke til dyrlegen for "småting" som litt halting og slik, men nå er jeg såpass ofte hos veterinæren uansett så de rekker vel ikke å bli "småsyke".

Men når jeg har en hund som heter Turbo som synes det er en fin ting og dra av seg negler og kutte opp poter og litt sånn blir det fort noen turer, og Bajaz har jo ikke blitt 100 % etter meningitten så han har vært noen runder med luftveisinfeksjon o.l :D

Men prøver å ikke dra om det ikke er absolutt nødvendig. Jeg bruker nok penger hos dyrlegen fra før av for å si det sånn! ;D Skulle ønske jeg bare behøvde å dra for å få de årlige vaksinene, det hadde vært behagelig, hehe.

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, på en måte er jeg hønemor og bekymrer meg for hver minste lille ting, men jeg drar ikke til veterinæren for alt heller.

Orry skranglet litt i fjor på grunn av prostataproblemer, ble kastrert, og har vært fin etter det. Småting har det vært, men ikke noe jeg har dratt til veterinæren for.

Norma har vært en del hos veterinæren i løpet av den tiden jeg har hatt henne, hun er klønete... :D Kutt i hovedåren i låret, brudd i halen og kloløsning har selvfølgelig ført til veterinærbesøk, i tillegg har hun hatt en del problemer med hud og ører.

Sånn oppsummert pleier jeg egentlig å se ting an (og bekymrer meg veldig her hjemme *flir*), men drar til veterinær om jeg ikke ser bedring i løpet av noenlunde kort tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er der for det obligatoriske, vaksiner, HD/AA, ormekurer og øyelysning. Vi er en del i utlandet, så det blir jo noen turer for ormekurer kan man si.. Ellers har jeg hatt ekstremt lite skader, ett potekutt og ett beinbrudd, that's it (bank i bordet). Halting og f.eks. rennende øyne ser jeg an, sistnevnte pleier jeg å dryppe selv med saltvann, som pleier å være nok. Diaré og slikt pleier en dags fasting og zoolac eller idoform å få orden på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...