Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte er dere hos vetrinær ?


Jane

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er ofte hos vetrinær, ofte i andres øyne, men jeg føler ikke at jeg er det for mye! ( cirkus 3 ganger pr år ) Ikke det at hundene mine er ofte syke, men jeg liker å passe på de og være "føre var" dersom jeg mistenker noe.

Jeg liker å ta vare på hundene mine og følge ting opp dersom det har vært noe som har plaget dem, nå sist i dag da hannhunden her har fått 3 kuler som vokser. Da ville jeg dra å sjekke de opp og endte med å bestille time for å fjerne de, vetrinær mente det var bare talgkuler, men skulle sende de inn å sjekke de for kreft. Og det er det jeg er så redd for, bare ordet KREFT får meg til å grøsse :D

Møtte en bekjent hos vetrinær å hun sa : skal du legge hundene dine under kniven IGJEN !? Først da tenkte jeg at jeg har kanskje blitt det nye samtaleemne i hundeklubben, haha.. "ho som liker å skjære i hundene sine" Hannhunden har vært under kniven 2 ganger før å fjernet fettkuler, han er 6 år nå.

Var sist hos vetrinær for 1 mnd siden da tispen min har fått liggesår på begge albuene, ville at hun skulle ta en titt, evnt skrive ut resept på salve.

Lurte bare på hvor bekymret dere andre er for hundene deres, om dere lar kuler komme og få vokse fritt på hunden eller om jeg bare er spik spenna gal og på vei til å bli HYPOKONDER !?

Skrevet

Tja, jeg tror noen mente jeg var litt hønemor da jeg ville være sikker på at det ikke var noen rester av ulvekloen snuppa her mistet. Jeg ville heller være sikker på at det ikke var rester, enn å gå å ha angst for at hun kan få blodforgiftning når som helst. :D

Jeg vet ikke med fettkuler. Jeg pleier stort sett å gjøre det veterinæren anbefaler, og blir jeg usikker, spør jeg en annen. Noen hunder er jo oftere syke enn andre.

Skrevet

Jeg er det man kaller for hønemor. Heller en gang for mye, en for lite.

Om jeg er usikker på ting - så ringer jeg ofte å spør. De pleier å være veldig behjelpelige, og pleier somregel å la det vente litt, for å se det ann. :D

Skrevet

Tja, jeg tror noen mente jeg var litt hønemor da jeg ville være sikker på at det ikke var noen rester av ulvekloen snuppa her mistet. Jeg ville heller være sikker på at det ikke var rester, enn å gå å ha angst for at hun kan få blodforgiftning når som helst. :D

Jeg vet ikke med fettkuler. Jeg pleier stort sett å gjøre det veterinæren anbefaler, og blir jeg usikker, spør jeg en annen. Noen hunder er jo oftere syke enn andre.

Ja, kall meg gjerne hønemor, men jeg tenker sånn " at det er bedre å sjekke en gang for mye, enn en gang for lite!".

Som sagt så er hundene mine ikke ofte syke, men de er aktive Boxere som er med over alt og er mye i skog og mark så skader kan jo forekomme. Det har vært knekt tå, avrevet klo, voksesmerter og kuttskader osv osv ..

Og som sagt, kreft er jeg livredd for så når jeg ser en kul vokse seg "stor" på kort tid vil jeg ha den fjernet.

Skrevet

Mulig jeg har vært heldig, eller at jeg ser an ting litt mer (nå har ikke jeg oppdaget kuler eller sånne ting). Men jeg drar ikke for litt halting f.eks, da ser jeg gjerne an noen dager, og da har det også gått over. Så tja, 1-2 ganger i året kanskje?! De to siste årene har det kun vært for vaksinering og HD/AD-røntgen, og sjekket andre småting i samme slengen.

Skrevet

Jeg synes vel kanskje det å operere bort fettkuler er litt overdrevent ja.. :D Jeg ville nok sett det an mye lengre, og hvis det ble snakk om dyrlegebesøk, hadde jeg vært overlykkelig for å høre at de sikkert kom til å gå bort av seg selv, sånn at jeg slapp å operere.

Utover vaksiner og helseundersøkelser (Hd, øyelysning osv), er jeg til dyrlegen når hundene er (mistenkt) skadet/syke. Aynï har aldri vært til dyrlegen for slike ting, selv om hun har hatt kennelhoste. Jeg var mer hønemor før, og dro nok aaalt for ofte til dyrlegen. Det synes jeg nå er flaut å tenke på, og er glad for at jeg i større grad kan vurdere hundenes helsetilstand bedre selv. Jeg har mye mer is i magen, og vet at det aller meste går seg til. Jeg har heldigvis sluppet billig unna større skader og sykdommer; livmorbetennelse, beinbrudd osv. *bank i bordet*

Skrevet

Motsatt av hønemor, hva nå dèt er...

Går 2 ganger i året til vet'en - da for vaksiner (koordinerer det til å passe med èn gang i året, men vips kommer det en hy hund heeelt i utakt med de andre).

Av andre årsaker...

Skulle ha gjort noe med:

Fettkuler på min ene - ja, det har han, og jeg spør vel vet'en når jeg vel er der (hvis jeg husker det)

Ulveklo - skulle vært fjernet på min ene, men venter til etter VV utstillingen - troligvis mer mot neste vinter (han plages med den in høy snø, ikke ellers..)

Gjorde noe, dvs vet'en gjorde det:

Navlebrokk - min yngste ble operert for dette som 12 uker gammel - han ble 3 år i desember. (Han samme som har fettkulene nå - og har nok hatt de ett års tid)

Ingen av mine to eldste (8 og 6 år) har noensinne vært hos vet'en for annet enn rutinesaker (vaksiner og pålagte ormekurer).

Mellomsten knakk en klo i fjor sommer - det krevde et vet'besøk. Han har hatt øyebetennelse en gang (men fikk resept på salve av en vet på jobben). Ellers har jeg aldri hatt han hos vet'en for noe annet på de 3 årene jeg har hatt han.

Smårifter og sånt fikser vi hjemme selv - dårlig mage likeså..

Eller er de enten usedvanlig friske - eller har en ytterst sløv eier?

Så nei - her er det ikke store utgifter til veterinær - unntak av vaksiner (alle får jo "alt" inkl. rabies).

Susanne

Skrevet

Stemmer i med Monica. Drar ikke for "småting" som halting o.l., det ser jeg an. Er hos vet. ca 1-2 gang i året, men ser jeg noe som ligner på en fettkul så løper jeg faktisk til veterinæren. Jeg venter ikke og ser om de vokser engang. Kreft er min aller største frykt (og begge mødrene til hundene mine har gått bort pga tidlig kreft), og når jeg fant en kul i juret til Cita på størrelse med en ert, så var det ikke spørsmål om å vente engang.

Skrevet

Eg er helt klart hønemor. Skal ikke store saken til før eg blir bekymret og tar en tlf. Men stort sett så har eg vore heldig og slått sammen en sjekk på hoftene sammen med det andre som "feiler" ho,

Skrevet

Kanskje i snitt to ganger i året. Regner det tullet med Tinka ifjor jul som en gang, selvom det var flere besøk hos forskjellige veterinærer.

Men drar liksom ikke til dyrlegen for forstoppelse og sånn, for jeg har jo både Microlax og Parafin.

Men ellers er det jo bare årlig vaksine..

Skrevet

Mulig jeg har vært heldig, eller at jeg ser an ting litt mer (nå har ikke jeg oppdaget kuler eller sånne ting). Men jeg drar ikke for litt halting f.eks, da ser jeg gjerne an noen dager, og da har det også gått over. Så tja, 1-2 ganger i året kanskje?! De to siste årene har det kun vært for vaksinering og HD/AD-røntgen, og sjekket andre småting i samme slengen.

Samme som deg. :D

Skrevet

Jevnt over 1-2 ganger fast i året.

Da med tanke på tannrensing, vaksiner og årlig helsekontroll.

Men med 2 aktive hunder, så hender det innimellom at jeg føler at jeg ser de ansatte på klinikken oftere enn søsken og andre slektninger som bor her i byen...

Hittil i år har vi brukt opp normalkvoten vår da Hampus fikk klokapselbrudd onsdag før påske, og Linus fikk betennelse og byll i en pote pga et usynlig stikksår ikke lenge etter påske.

Så skal vi ta tannstell og vaksiner i midten av juni, sammen med gjennomgang av kiropraktor og årlig helsekontroll for begge 2.

Og vel hjemme fra Danmark i juli er det tid for ormekur.

Så håper jeg vi avslutter der for i år. :D

Skrevet

Skal vi se, i år har jeg vært hos veterinær for kastrering av Kahlo, kjapp tur innom for sjekk av sting som ikke løste seg opp, vaksine, og uvi. Jo, også en tur til akuttvet. med Truls da han hovna opp i hodet etter et hundebitt. Men joda, jeg drar nok heller en gang formye enn en gang forlite.

Skrevet

Tja.. Inntil i høst var jeg bare hos veterinær på rutineundersøkelser, stort sett. Vaksiner, øyelysing, røntgen og ultralyd. I vinter har jeg dog vært et par ganger hos veterinær med Dinamor i håp om å finne ut om det er noe fysisk som plager henne, fordi jeg ikke syns hun er helt seg selv mentalt.

Jeg tror nok ikke jeg kan kalles hypokonder på hundens vegne allikevel, for da ville jeg nok ha begynt å undersøke Dina før, og sikkert antageligvis røntget henne fordi hun passer (jeg veit at passgang ligger på linjene), eller når hun knakk ei klo forrige vinter, eller når Nora landet feil og vrikka beinet, eller når de hadde kennelhoste osv.. Så nei, jeg sliter vel neppe ned dørkarmen til veterinærene, ikke engang om jeg regner med denne vinteren her.. hehe :D

Skrevet

Jeg er ikke hos veterinæren med hundene utenom vaksiner og HD-røntgen, med mindre det er litt mer alvorlige ting. Tilfeller vi har vært hos veterinær for har f.eks. vært hund som ble påkjørt av bil, hund som falt utfor et stup, fjerning av en ondartet kreftsvulst og livmorbetennelse. Ting som litt halthet, fettkuler, små kutt, oppkast, løs mage, kennelhoste osv, drar jeg ikke til veterinær med. Har hittil ikke vært behov for det i hvert fall.

Skrevet

Jeg drar heller en gang for mye enn for lite, men jeg ser det an likevel. Drar ikke for småting som litt halthet, diaré et par dager eller slikt, og hadde nok ikke dratt for hverken fettkuler eller liggesår (slikt hadde jeg evt sjekket samtidig med vaksiner eller andre ting).

Nå har Nirm vært en del syk, så det har jo blitt kontroller og undersøkelser alt for ofte for å sjekke om hva som er i veien med han. Mens Vida er innom for vaksiner som oftest, da hun er en frisk hund heldigvis.

Skrevet

Jeg er hønemor. Drar eller ringer heller til veterinæren en gang for mye. Uff, jeg tror jeg er litt i overkant redd for hunden, men jeg vil liksom følge med og ta ting i et tidlig stadie. Dina har ikke vært mye syk hun da, men i fjor var vi flere ganger for utredning fordi hun var så dårlig form, da viste det seg at det var innbildt svangerskap. Ellers har hun fått kutt med betennelse, som måtte behandles osv. Jeg drar ikke for diare hvis det ikke varer lenge da, og ikke hvis hun er halt et par dager, men hvis jeg hadde funnet en kul hadde jeg løpt. Jeg vil ikke operere hunden uten at det er virkelig nødvendig, og ville nok tatt vevsprøver før jeg opererte.

Skrevet

Tja... ca 3 ganger i året kanskje, i snitt? To av gangene er for vaksiner da (rabies og en annen, eller kanskje det ikke må gjøres hvert år`? parvo eller noe iallefal). Har allerede vært der to ganger i år da, og vaksinene er ikke tatt enda. Første gang var hd/ad røntgen og andre var muskelstrekk. Så i år blir det fire ganger, med mindre noe dukker opp, og det håper jeg jo såklart det ikke gjør. Helsesjekk taes før vaksinene settes.

Altså:

Besøk: ca 3-4 ganger i året

Telefon: Ca 2 ganger

Er sånn som mange over her er, bedre med en gang for mye, men ser det likevel an.

Skrevet

Vi er hos veten en gang i året for vaksinering og ellers ved behov. Har sydd sammen noen sår på disse whippsene men ellers så har vi ikke måttet besøke veterinær for noen ting. Eller jo, Ike hadde kraftig kennelhoste engang som jeg trodde hadde ført med seg lungebetennelse, but thats it.

Skrevet

Vel, jeg drar ikke til dyrlegen for "småting" som litt halting og slik, men nå er jeg såpass ofte hos veterinæren uansett så de rekker vel ikke å bli "småsyke".

Men når jeg har en hund som heter Turbo som synes det er en fin ting og dra av seg negler og kutte opp poter og litt sånn blir det fort noen turer, og Bajaz har jo ikke blitt 100 % etter meningitten så han har vært noen runder med luftveisinfeksjon o.l :D

Men prøver å ikke dra om det ikke er absolutt nødvendig. Jeg bruker nok penger hos dyrlegen fra før av for å si det sånn! ;D Skulle ønske jeg bare behøvde å dra for å få de årlige vaksinene, det hadde vært behagelig, hehe.

Skrevet

Vi har vært mye hos vet pga patella luxasjon hos småen, jammen glad vi ikke 'så ann' den haltingen veldig lenge.. (Så den ann i halvannet døgn, men iom at det virket som han hadde vondt, dro vi kjapt til vet). Ellers har jeg vært til vet pga kennelhoste, hosten hørtes så vond ut (+ at den holdt oss våken om natten.. :D ) at jeg ville at han skulle få hostedempende.

Utenom det, så er jeg for å se småting ann, men jeg tar gjerne en tlf til vet'en om jeg er litt usikker. Det koster ikke så mye å ta en tlf, og jeg vet at de ikke ber meg komme inn om de ikke tror det er nødvendig.

Ellers har vi et lite hunde(/-dyre)førstehjelpsskrin liggende, Zoolac er greit å ha osv.

Kattene (hatt de i tre år) har kun vært hos vet for den årlige sjekken, kastrering osv, pluss han ene har vært hos vet én gang pga blodig diaré.

Skrevet

Hvordan vet dere at det bare er en fettkul, om det dukker opp en klump på hunden?

Vel, jeg drar ikke til dyrlegen for "småting" som litt halting og slik, men nå er jeg såpass ofte hos veterinæren uansett så de rekker vel ikke å bli "småsyke".

Men når jeg har en hund som heter Turbo som synes det er en fin ting og dra av seg negler og kutte opp poter og litt sånn blir det fort noen turer, og Bajaz har jo ikke blitt 100 % etter meningitten så han har vært noen runder med luftveisinfeksjon o.l :D

Men prøver å ikke dra om det ikke er absolutt nødvendig. Jeg bruker nok penger hos dyrlegen fra før av for å si det sånn! ;D Skulle ønske jeg bare behøvde å dra for å få de årlige vaksinene, det hadde vært behagelig, hehe.

:P

Skrevet

Tja, på en måte er jeg hønemor og bekymrer meg for hver minste lille ting, men jeg drar ikke til veterinæren for alt heller.

Orry skranglet litt i fjor på grunn av prostataproblemer, ble kastrert, og har vært fin etter det. Småting har det vært, men ikke noe jeg har dratt til veterinæren for.

Norma har vært en del hos veterinæren i løpet av den tiden jeg har hatt henne, hun er klønete... :D Kutt i hovedåren i låret, brudd i halen og kloløsning har selvfølgelig ført til veterinærbesøk, i tillegg har hun hatt en del problemer med hud og ører.

Sånn oppsummert pleier jeg egentlig å se ting an (og bekymrer meg veldig her hjemme *flir*), men drar til veterinær om jeg ikke ser bedring i løpet av noenlunde kort tid.

Skrevet

Vi er der for det obligatoriske, vaksiner, HD/AA, ormekurer og øyelysning. Vi er en del i utlandet, så det blir jo noen turer for ormekurer kan man si.. Ellers har jeg hatt ekstremt lite skader, ett potekutt og ett beinbrudd, that's it (bank i bordet). Halting og f.eks. rennende øyne ser jeg an, sistnevnte pleier jeg å dryppe selv med saltvann, som pleier å være nok. Diaré og slikt pleier en dags fasting og zoolac eller idoform å få orden på.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...