Gå til innhold
Hundesonen.no

Eagerminds D-kull


Caroline

Recommended Posts

Skrevet

I natt kom de omsider, til termin og godt var det, for de var ikke spesielt store. Første valpen, ei tispe, var død og hadde nok vært det en stund. Hun veide bare 75 gram og var rimelig slapp (og helt grønn da hun lå uten pose). Hadde tidligere i drektigheten kjent liv 3 steder og det stemte jo, da det kom to etter den døde. En tispe og en hannhund, med veldig lite hvitt med tanke på hvor mye Villa selv har. Den døde valpen hadde selvsagt stor, hvit krage, men det er jo bare typisk :) Hannvalpen var først ute av de levende og kom kl. 02.00. Han var ikke stor med sine 110 gram, men er en livskraftig gutt, så det ser ut til å gå bra. Tispa kom en time etter (03.00) og veide nesten 150 g. Begge fikk spist rimelig godt før de sovnet, og nå har både jeg og Villa fått sovet litt. Hun er utrolig opptatt av de to små nurkene, og er veldig forsiktig med å ikke legge seg på dem.

Bilder og info om foreldrene finnes her, og som dere sikkert ser er valpene halvsøsken til Saeta :)

Bilder kommer straks!

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Gratulerer med de små :). Får håpe det går bra med de to framover og at de vokser seg akkurat passe store og vakre :).

Skrevet

Gratulerer med de to små! :)

De var jammen ikke store, det er jo på den størrelsen griffon-valpene pleier å være. Håper alt står bra til, og at de små vokser opp til å bli nye vakre Eagermind-stjerner :)

Skrevet

Tusen takk :)

Hvis alt går som det skal med disse og de virker lovende, blir de nok værende på sonen :)

Her er de første bildene:

2010-05-07001.jpg

2010-05-07003.jpg

2010-05-07005.jpg

2010-05-07007.jpg

2010-05-07008.jpg

2010-05-07009.jpg

2010-05-07010.jpg

2010-05-07014.jpg

2010-05-07015.jpg

2010-05-07017.jpg

2010-05-07018.jpg

2010-05-07020.jpg

Tispa er den med hvit snipp på nesa.

Skrevet

Så flink jente Villa er :) Gratulerer så mye :)

Det ser ut til å bli mye sort eller kommer det mer hvitt frem etterhvert?

Skrevet

Så flink jente Villa er :) Gratulerer så mye :)

Det ser ut til å bli mye sort eller kommer det mer hvitt frem etterhvert?

Takk :) Ja, hun er kjempeflink med dem! Hun er jo vanligvis SÅ pyse, men dette taklet hun godt! Det er mye svart på dem ja, den døde hadde selvfølgelig stor, hvit krage. Men heldigvis er ikke farge det viktigste :) Tispa blir nok ganske sjarmerende med en liten snipp, selv om den nok krymper en god del når hun vokser.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...