Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lar dere tispene deres få markere fritt før og under løpetid? Hva gjør dere evnt for å avverge markeringen? Lille frøken Snuser er en meget hormonell dame, og hun vil at alle skal få med seg at hun er i løpetid.. Selv setter jeg på henne sele, lar henne tisse par ganger i begynnelsen av turen, og begynner hun med å skulle markere hver femte meter, så drar henne rett og slett bare med meg.. Men frøkna er sta da, og skal man markere, så SKAL man markere. Så hun slenger gjerne rumpa ned på asfalten og skræver, markerer og går samtidig... :blink: Noen tips, eller må jeg bare godta at hun bobler over av hormoner?

Skrevet

Symra har aldri markert, hun tisser toppen et par ganger på en tur. Men hun er veldig ivrig på å være ute, og hun sniffer og snuser som en hannhund. Leter vel etter Mr Handsom tenker jeg.

Skrevet

Vår tispe markerer ikke SÅ ekstremt, selv om hun markerer tydelig mer rundt løpetiden, men jeg ville vel behandlet det på samme måte som med hannhundene våre. Der bare går jeg, og hvis de rekker å markere på den tiden fra de er foran meg i båndet til jeg har passert dem (hvis du skjønner) så er det som regel greit, ellers bare tar jeg dem med meg. Enkelte ganger (for eksemple når bikkja skal markere på HVERT tre i en allé) bestemmer jeg bare at de ikke får lov, og forteller dem at de skal gå isteden. (har et ord for "bare passér og ikke stopp" på en måte...)

  • 1 year later...
Skrevet

Gammel tråd ser jeg, men jeg kjører på:

Løpetid nr.2 er rett rundt hjørnet og det merket jeg for fullt i går. Vi var ute å gikk tur, og de første 10 minuttene av turen gikk for seg uten annet enn vanlig tissing. Så møtte vi på Onkel Ludvig (Onkelen til Kuma som bor i nabolaget), og stoppet og hilste på og snakket sammen i noen minutter.

Etter dette møte så var det i gang. Hver eneste liten grastust, lyktestolpe, skilt etc skulle tisses på - med løftet bakbein som regel etterfulgt av sparking. Sånn roughly hver femte meter. Og ikke snakk om at hun ikke skulle markere; hun setter seg bare ned og lar seg dra med videre mens hun tisser. Dette pågikk frem til vi var fremme ved Borrehaugene der vi slapp henne, og hun løp tulling i noen minutter. Etter dette var hun tilbake til "normalen".

Så det jeg lurer på er om dette er normen nå fremover? Blir det ekstrem markering hver gang vi møter på en hannhund (når hun har løpetidish)? Er dette i tilfelle normal oppførsel? Jeg var forberedt på en viss markering, kanskje noe ala det hannhunden vår gjør når noe lukter godt, men dette var helt hinsides!

PS. For meg er det ikke et stort problem, annet enn det er en smule irriterende, men det er jo interessant å få høre litt tanker rundt dette.

Skrevet

Gammel tråd ser jeg, men jeg kjører på:

Løpetid nr.2 er rett rundt hjørnet og det merket jeg for fullt i går. Vi var ute å gikk tur, og de første 10 minuttene av turen gikk for seg uten annet enn vanlig tissing. Så møtte vi på Onkel Ludvig (Onkelen til Kuma som bor i nabolaget), og stoppet og hilste på og snakket sammen i noen minutter.

Etter dette møte så var det i gang. Hver eneste liten grastust, lyktestolpe, skilt etc skulle tisses på - med løftet bakbein som regel etterfulgt av sparking. Sånn roughly hver femte meter. Og ikke snakk om at hun ikke skulle markere; hun setter seg bare ned og lar seg dra med videre mens hun tisser. Dette pågikk frem til vi var fremme ved Borrehaugene der vi slapp henne, og hun løp tulling i noen minutter. Etter dette var hun tilbake til "normalen".

Så det jeg lurer på er om dette er normen nå fremover? Blir det ekstrem markering hver gang vi møter på en hannhund (når hun har løpetidish)? Er dette i tilfelle normal oppførsel? Jeg var forberedt på en viss markering, kanskje noe ala det hannhunden vår gjør når noe lukter godt, men dette var helt hinsides!

PS. For meg er det ikke et stort problem, annet enn det er en smule irriterende, men det er jo interessant å få høre litt tanker rundt dette.

Altså, min eldste shibafrøken (Kiri, 6 år) markerer hele tiden, uansett om det er i nærheten av løpetid eller ei, hvis hun får lov. Jeg er litt streng, og hun får ikke lov til å holde på slik (veldig upraktisk når man sykler/går på ski).

Pippi (3,5 år) markerer hun også, men er ikke i nærheten av så mye som Kiri.

Lexi (10 mnd) har ikke begynt med slikt ennå (første løpetid i desember).

Elghundtispene våre gjør det ikke.

Men tror det er ganske normalt :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...