Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lar dere tispene deres få markere fritt før og under løpetid? Hva gjør dere evnt for å avverge markeringen? Lille frøken Snuser er en meget hormonell dame, og hun vil at alle skal få med seg at hun er i løpetid.. Selv setter jeg på henne sele, lar henne tisse par ganger i begynnelsen av turen, og begynner hun med å skulle markere hver femte meter, så drar henne rett og slett bare med meg.. Men frøkna er sta da, og skal man markere, så SKAL man markere. Så hun slenger gjerne rumpa ned på asfalten og skræver, markerer og går samtidig... :blink: Noen tips, eller må jeg bare godta at hun bobler over av hormoner?

Skrevet

Symra har aldri markert, hun tisser toppen et par ganger på en tur. Men hun er veldig ivrig på å være ute, og hun sniffer og snuser som en hannhund. Leter vel etter Mr Handsom tenker jeg.

Skrevet

Vår tispe markerer ikke SÅ ekstremt, selv om hun markerer tydelig mer rundt løpetiden, men jeg ville vel behandlet det på samme måte som med hannhundene våre. Der bare går jeg, og hvis de rekker å markere på den tiden fra de er foran meg i båndet til jeg har passert dem (hvis du skjønner) så er det som regel greit, ellers bare tar jeg dem med meg. Enkelte ganger (for eksemple når bikkja skal markere på HVERT tre i en allé) bestemmer jeg bare at de ikke får lov, og forteller dem at de skal gå isteden. (har et ord for "bare passér og ikke stopp" på en måte...)

  • 1 year later...
Skrevet

Gammel tråd ser jeg, men jeg kjører på:

Løpetid nr.2 er rett rundt hjørnet og det merket jeg for fullt i går. Vi var ute å gikk tur, og de første 10 minuttene av turen gikk for seg uten annet enn vanlig tissing. Så møtte vi på Onkel Ludvig (Onkelen til Kuma som bor i nabolaget), og stoppet og hilste på og snakket sammen i noen minutter.

Etter dette møte så var det i gang. Hver eneste liten grastust, lyktestolpe, skilt etc skulle tisses på - med løftet bakbein som regel etterfulgt av sparking. Sånn roughly hver femte meter. Og ikke snakk om at hun ikke skulle markere; hun setter seg bare ned og lar seg dra med videre mens hun tisser. Dette pågikk frem til vi var fremme ved Borrehaugene der vi slapp henne, og hun løp tulling i noen minutter. Etter dette var hun tilbake til "normalen".

Så det jeg lurer på er om dette er normen nå fremover? Blir det ekstrem markering hver gang vi møter på en hannhund (når hun har løpetidish)? Er dette i tilfelle normal oppførsel? Jeg var forberedt på en viss markering, kanskje noe ala det hannhunden vår gjør når noe lukter godt, men dette var helt hinsides!

PS. For meg er det ikke et stort problem, annet enn det er en smule irriterende, men det er jo interessant å få høre litt tanker rundt dette.

Skrevet

Gammel tråd ser jeg, men jeg kjører på:

Løpetid nr.2 er rett rundt hjørnet og det merket jeg for fullt i går. Vi var ute å gikk tur, og de første 10 minuttene av turen gikk for seg uten annet enn vanlig tissing. Så møtte vi på Onkel Ludvig (Onkelen til Kuma som bor i nabolaget), og stoppet og hilste på og snakket sammen i noen minutter.

Etter dette møte så var det i gang. Hver eneste liten grastust, lyktestolpe, skilt etc skulle tisses på - med løftet bakbein som regel etterfulgt av sparking. Sånn roughly hver femte meter. Og ikke snakk om at hun ikke skulle markere; hun setter seg bare ned og lar seg dra med videre mens hun tisser. Dette pågikk frem til vi var fremme ved Borrehaugene der vi slapp henne, og hun løp tulling i noen minutter. Etter dette var hun tilbake til "normalen".

Så det jeg lurer på er om dette er normen nå fremover? Blir det ekstrem markering hver gang vi møter på en hannhund (når hun har løpetidish)? Er dette i tilfelle normal oppførsel? Jeg var forberedt på en viss markering, kanskje noe ala det hannhunden vår gjør når noe lukter godt, men dette var helt hinsides!

PS. For meg er det ikke et stort problem, annet enn det er en smule irriterende, men det er jo interessant å få høre litt tanker rundt dette.

Altså, min eldste shibafrøken (Kiri, 6 år) markerer hele tiden, uansett om det er i nærheten av løpetid eller ei, hvis hun får lov. Jeg er litt streng, og hun får ikke lov til å holde på slik (veldig upraktisk når man sykler/går på ski).

Pippi (3,5 år) markerer hun også, men er ikke i nærheten av så mye som Kiri.

Lexi (10 mnd) har ikke begynt med slikt ennå (første løpetid i desember).

Elghundtispene våre gjør det ikke.

Men tror det er ganske normalt :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...