Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøse tollere?


Elvira

Recommended Posts

Etter å ha lest meg litt rundt her så ser jeg at flere sier at Tollere ofte er nervøse.

Hva legger dere i det?

Ser at valpus her skvetter til når han hører "store" lyder for første gang, men etter det er alt ok. Er det å være nervøs?

Synes eller vi har en tøffing som takler det meste. Bortsett fra huskyen til idiotnabo, som ikke får trim og stikker av og biter andre hunder; Ergo idiot nabo og ikke hund. Men den er han faktisk redd for når vi går forbi huset. En annen sak, men jeg har nå lett for å prate meg bort.

Altså; Hva legger dere i en nervøs Toller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du skal legge for mye i hva valpen din gjør nå, det er først når hunden tipper 1 år at det begynner å vises hvordan hunden fungerer konkret i hverdagen. Nå har jeg en usedvanlig stødig hund, men når hun var valp var hun hakket stødigere enn hun er i dag.

Nervøst kan være så mangt. For meg er en nervøs hund en hund som blir redd/urolig/stresset/utilpass av ting jeg mener er hverdagslige og normale. Det kan være alt fra presenninger som blafrer i vinden, mørke trappeoppganger, ukjente mennesker som kommer busende mot hunden, store grupper barn som kommer bort for å kose med vofsen og maaaaaange andre ting. Hunden min skal gå bort med nysgjerrighet og lukte på skumle ting, men jeg ville godkjent (dette er en "Lagrange-mental-test" kan du si :lol: ) en hund som bare ikke bryr seg.

Om det er en nervøs toller, korthåra collie eller belger - ei nervøs bikkje er ei nervøs bikkje for meg.

My two cents.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også "hørt" at en del tollere kan være nervøse, dvs. lav toleranse for ukjente folk, lyder, hunder etc., snapper etter folk, lettstresset osv. Jeg tror dette var et resultat at en del dårlig avl da tolleren for alvor ble kjent og populær i Norge (og kanskje til dels misforstått som en kosete familiehund som var litt mindre enn golden?), og noe som i stor grad har endret seg både pga. større bevissthet av eiere/kjøpere og avl?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at det er avlet på ganske mye tollere som jeg ikke ville ha tatt i engang, og det kommer nok av at rasen er såpass populær. Allikevel, for 6 år siden når jeg fikk jobb på hundepensjonat, så kunne sjefen fortelle at hun ikke hadde hatt en eneste toller inne som gikk bra med andre hunder, og hun hadde faktisk hatt en del av dem. Da var ikke rasen like populær som den er nå, og hun har drevet hundepensjonatet i mange år.

Jeg liker jo rasen og tar alltid kontakt med tollereiere jeg ser på gaten og spør hvordan deres hund er mentalt. Og i min lille undersøkelse er alle hannhundene hannhundaggressiv, og de fleste er skvetten ovenfor lyder og noen ganger sky ovenfor fremmede. Har også et inntrykk av at tispene er litt pinglete, og at det fort blir mye nervøs bjeffing på dem :lol:

Har møtt en veldig fin tispe da, hvor eieren hvertfall kunne fortelle at hunden var ganske stabil, men de virker mer som unntakene :)

Det har nok veldig mye med linjer å gjøre, men jeg syns det er vanskelig å se hvilke linjer som er stabile og hvilke som ikke er. "Jaktlinjer" fra Sverige eller norske showhunder, så syns jeg det skurrer litt i alle :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som labbis sier avlet MYE på de samme hundene, og det er dessverre en del hunder som ikke helt har hodet på rett plass. Var stort oppstyr i tollernorge for et års tid siden ang. dette, da det virker som en del av disse hundene kun var avlet på fordi de hadde gjort det bra på utstilling, samt var DNA-testet fri for PRA...

Jeg kan jo med hånden på hjertet si at jeg for 3-4-5 år siden kun hadde 3-4 oppdrettere i Norge jeg ville vurdere å kjøpe hund fra. Nå har det kommet flere dyktige folk inn, og stadig flere får øynene opp for å teste hundenes mentalitet, så den listen er (nesten?) doblet. På enkelte linjer har de jobbet masse med å bedre mentaliteten, og de har kommet langt, mens på andre har de fortsatt å gi beng. Jeg vet at enkelte steder i landet ønsker de ikke rasen velkommen inn på dyreklinikken, så det sier vel sitt...

De årene jeg har fulgt rasen har jeg heldigvis sett en stor forbedring, men som sagt, det gjelder på utvalgte linjer. Det er fremdeles en stor jobb med å få bort hannhundaggressivitet, lyd og skvettenhet, men problemet er langt mindre nå enn det var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel et generelt problem som oppstår når man har ordet "reservert" i rasebeskrivelsen, det kan fort feiltolkes og noen vil kanskje dra reservert og nervøs over en kam. Jeg har for min del truffet en god del trygge og gode tollere i det siste, men det finnes alt fra a til å. Selv har jeg jo en hann på snart tre og han er helt rå med andre hunder, hanner som tisper.

Jeg vet det blir jobbet aktivt med å forbedre dette hos tolleren, og det er også viktig å huske at en toller ikke skal ha en "flatcoat" personlighet som elsker alt og alle, de er litt mer sære. Det er mulig mange feiltolker det til tider? Bailey kan ofte bare gå vekk om han ikke vil hilse på noen, han er rett og slett ikke interessert i å bli kost med av alle fremmede. Som med de aller aller fleste raser så må man sjekke oppdretter og linjer godt før man kjøper. Jeg håper som Helene sier at flere vil kartlegge det mentale og at vi får en god rutine på det i tollermiljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel et generelt problem som oppstår når man har ordet "reservert" i rasebeskrivelsen, det kan fort feiltolkes og noen vil kanskje dra reservert og nervøs over en kam. Jeg har for min del truffet en god del trygge og gode tollere i det siste, men det finnes alt fra a til å. Selv har jeg jo en hann på snart tre og han er helt rå med andre hunder, hanner som tisper.

Jeg vet det blir jobbet aktivt med å forbedre dette hos tolleren, og det er også viktig å huske at en toller ikke skal ha en "flatcoat" personlighet som elsker alt og alle, de er litt mer sære. Det er mulig mange feiltolker det til tider? Bailey kan ofte bare gå vekk om han ikke vil hilse på noen, han er rett og slett ikke interessert i å bli kost med av alle fremmede. Som med de aller aller fleste raser så må man sjekke oppdretter og linjer godt før man kjøper. Jeg håper som Helene sier at flere vil kartlegge det mentale og at vi får en god rutine på det i tollermiljøet.

Jeg ser forskjell på en reservert og en sky toller, desverre har jeg møtt flere av sistnevnte

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser forskjell på en reservert og en sky toller, desverre har jeg møtt flere av sistnevnte

Glemte tydeligvis å skrive ut den setningen der og det var da med hensyn til oppdrett, at man ofte gjemmer nervøse avlsdyr bak fasaden reservert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte tydeligvis å skrive ut den setningen der og det var da med hensyn til oppdrett, at man ofte gjemmer nervøse avlsdyr bak fasaden reservert.

hvis ikke oppdrettere vet forsskjellen på reservert og sky, er rasen virkelig i faresonen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis ikke oppdrettere vet forsskjellen på reservert og sky, er rasen virkelig i faresonen!

Vel..det var vel kanskje å ta litt i? Man vil jo alltid ha ulike typer oppdrettere og det er klart at jo mer populær en rase blir jo større sjangs er det at det kommer useriøse aktører inn på markedet, det vil jeg si gjelder rimelig mange raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel..det var vel kanskje å ta litt i? Man vil jo alltid ha ulike typer oppdrettere og det er klart at jo mer populær en rase blir jo større sjangs er det at det kommer useriøse aktører inn på markedet, det vil jeg si gjelder rimelig mange raser.

dette problemet gjelder ikke bare tolleren. Flere raser har ordet "reservert" i standarden sin, og jeg vet at der fins oppdrettere som sidestiller reservert med sky, aggressiv, nervøs. kan nevne rottweiler og shiba som et eksempel.

Håper virkelig at tollermiljøet setter alle kluter til, det er en fin rase med mange gode egenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør dere meg ser man problemet hos veldig veldig mange raser, kanskje spesielt de som "skal" være reserverte. F.eks tolleren, aussien, sheltie osvosvosv

Om det noen gang kommer til å forsvinne - neppe, for det er ikke alle som kjenner igjen en nervøs hund når de ser den. Det er ikke alle som føler det har noe å si om hunden(e) deres er nervøse, for de skal jo bare løpe rundt i en utstillingsring osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...