Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøse tollere?


Elvira

Recommended Posts

Skrevet

Etter å ha lest meg litt rundt her så ser jeg at flere sier at Tollere ofte er nervøse.

Hva legger dere i det?

Ser at valpus her skvetter til når han hører "store" lyder for første gang, men etter det er alt ok. Er det å være nervøs?

Synes eller vi har en tøffing som takler det meste. Bortsett fra huskyen til idiotnabo, som ikke får trim og stikker av og biter andre hunder; Ergo idiot nabo og ikke hund. Men den er han faktisk redd for når vi går forbi huset. En annen sak, men jeg har nå lett for å prate meg bort.

Altså; Hva legger dere i en nervøs Toller?

Skrevet

Jeg tror ikke du skal legge for mye i hva valpen din gjør nå, det er først når hunden tipper 1 år at det begynner å vises hvordan hunden fungerer konkret i hverdagen. Nå har jeg en usedvanlig stødig hund, men når hun var valp var hun hakket stødigere enn hun er i dag.

Nervøst kan være så mangt. For meg er en nervøs hund en hund som blir redd/urolig/stresset/utilpass av ting jeg mener er hverdagslige og normale. Det kan være alt fra presenninger som blafrer i vinden, mørke trappeoppganger, ukjente mennesker som kommer busende mot hunden, store grupper barn som kommer bort for å kose med vofsen og maaaaaange andre ting. Hunden min skal gå bort med nysgjerrighet og lukte på skumle ting, men jeg ville godkjent (dette er en "Lagrange-mental-test" kan du si :lol: ) en hund som bare ikke bryr seg.

Om det er en nervøs toller, korthåra collie eller belger - ei nervøs bikkje er ei nervøs bikkje for meg.

My two cents.

Skrevet

Har også "hørt" at en del tollere kan være nervøse, dvs. lav toleranse for ukjente folk, lyder, hunder etc., snapper etter folk, lettstresset osv. Jeg tror dette var et resultat at en del dårlig avl da tolleren for alvor ble kjent og populær i Norge (og kanskje til dels misforstått som en kosete familiehund som var litt mindre enn golden?), og noe som i stor grad har endret seg både pga. større bevissthet av eiere/kjøpere og avl?

Skrevet

Jeg vet at det er avlet på ganske mye tollere som jeg ikke ville ha tatt i engang, og det kommer nok av at rasen er såpass populær. Allikevel, for 6 år siden når jeg fikk jobb på hundepensjonat, så kunne sjefen fortelle at hun ikke hadde hatt en eneste toller inne som gikk bra med andre hunder, og hun hadde faktisk hatt en del av dem. Da var ikke rasen like populær som den er nå, og hun har drevet hundepensjonatet i mange år.

Jeg liker jo rasen og tar alltid kontakt med tollereiere jeg ser på gaten og spør hvordan deres hund er mentalt. Og i min lille undersøkelse er alle hannhundene hannhundaggressiv, og de fleste er skvetten ovenfor lyder og noen ganger sky ovenfor fremmede. Har også et inntrykk av at tispene er litt pinglete, og at det fort blir mye nervøs bjeffing på dem :lol:

Har møtt en veldig fin tispe da, hvor eieren hvertfall kunne fortelle at hunden var ganske stabil, men de virker mer som unntakene :)

Det har nok veldig mye med linjer å gjøre, men jeg syns det er vanskelig å se hvilke linjer som er stabile og hvilke som ikke er. "Jaktlinjer" fra Sverige eller norske showhunder, så syns jeg det skurrer litt i alle :D

Skrevet

Det er som labbis sier avlet MYE på de samme hundene, og det er dessverre en del hunder som ikke helt har hodet på rett plass. Var stort oppstyr i tollernorge for et års tid siden ang. dette, da det virker som en del av disse hundene kun var avlet på fordi de hadde gjort det bra på utstilling, samt var DNA-testet fri for PRA...

Jeg kan jo med hånden på hjertet si at jeg for 3-4-5 år siden kun hadde 3-4 oppdrettere i Norge jeg ville vurdere å kjøpe hund fra. Nå har det kommet flere dyktige folk inn, og stadig flere får øynene opp for å teste hundenes mentalitet, så den listen er (nesten?) doblet. På enkelte linjer har de jobbet masse med å bedre mentaliteten, og de har kommet langt, mens på andre har de fortsatt å gi beng. Jeg vet at enkelte steder i landet ønsker de ikke rasen velkommen inn på dyreklinikken, så det sier vel sitt...

De årene jeg har fulgt rasen har jeg heldigvis sett en stor forbedring, men som sagt, det gjelder på utvalgte linjer. Det er fremdeles en stor jobb med å få bort hannhundaggressivitet, lyd og skvettenhet, men problemet er langt mindre nå enn det var.

Skrevet

Det er vel et generelt problem som oppstår når man har ordet "reservert" i rasebeskrivelsen, det kan fort feiltolkes og noen vil kanskje dra reservert og nervøs over en kam. Jeg har for min del truffet en god del trygge og gode tollere i det siste, men det finnes alt fra a til å. Selv har jeg jo en hann på snart tre og han er helt rå med andre hunder, hanner som tisper.

Jeg vet det blir jobbet aktivt med å forbedre dette hos tolleren, og det er også viktig å huske at en toller ikke skal ha en "flatcoat" personlighet som elsker alt og alle, de er litt mer sære. Det er mulig mange feiltolker det til tider? Bailey kan ofte bare gå vekk om han ikke vil hilse på noen, han er rett og slett ikke interessert i å bli kost med av alle fremmede. Som med de aller aller fleste raser så må man sjekke oppdretter og linjer godt før man kjøper. Jeg håper som Helene sier at flere vil kartlegge det mentale og at vi får en god rutine på det i tollermiljøet.

Skrevet

Det er vel et generelt problem som oppstår når man har ordet "reservert" i rasebeskrivelsen, det kan fort feiltolkes og noen vil kanskje dra reservert og nervøs over en kam. Jeg har for min del truffet en god del trygge og gode tollere i det siste, men det finnes alt fra a til å. Selv har jeg jo en hann på snart tre og han er helt rå med andre hunder, hanner som tisper.

Jeg vet det blir jobbet aktivt med å forbedre dette hos tolleren, og det er også viktig å huske at en toller ikke skal ha en "flatcoat" personlighet som elsker alt og alle, de er litt mer sære. Det er mulig mange feiltolker det til tider? Bailey kan ofte bare gå vekk om han ikke vil hilse på noen, han er rett og slett ikke interessert i å bli kost med av alle fremmede. Som med de aller aller fleste raser så må man sjekke oppdretter og linjer godt før man kjøper. Jeg håper som Helene sier at flere vil kartlegge det mentale og at vi får en god rutine på det i tollermiljøet.

Jeg ser forskjell på en reservert og en sky toller, desverre har jeg møtt flere av sistnevnte

Skrevet

Jeg ser forskjell på en reservert og en sky toller, desverre har jeg møtt flere av sistnevnte

Jeg synes tolleren er kjempefin, men har dessverre enda ikke møtt noen jeg ville hatt selv. :lol:

Skrevet

Jeg ser forskjell på en reservert og en sky toller, desverre har jeg møtt flere av sistnevnte

Glemte tydeligvis å skrive ut den setningen der og det var da med hensyn til oppdrett, at man ofte gjemmer nervøse avlsdyr bak fasaden reservert.

Skrevet

Glemte tydeligvis å skrive ut den setningen der og det var da med hensyn til oppdrett, at man ofte gjemmer nervøse avlsdyr bak fasaden reservert.

hvis ikke oppdrettere vet forsskjellen på reservert og sky, er rasen virkelig i faresonen!

Skrevet

hvis ikke oppdrettere vet forsskjellen på reservert og sky, er rasen virkelig i faresonen!

Vel..det var vel kanskje å ta litt i? Man vil jo alltid ha ulike typer oppdrettere og det er klart at jo mer populær en rase blir jo større sjangs er det at det kommer useriøse aktører inn på markedet, det vil jeg si gjelder rimelig mange raser.

Skrevet

Vel..det var vel kanskje å ta litt i? Man vil jo alltid ha ulike typer oppdrettere og det er klart at jo mer populær en rase blir jo større sjangs er det at det kommer useriøse aktører inn på markedet, det vil jeg si gjelder rimelig mange raser.

dette problemet gjelder ikke bare tolleren. Flere raser har ordet "reservert" i standarden sin, og jeg vet at der fins oppdrettere som sidestiller reservert med sky, aggressiv, nervøs. kan nevne rottweiler og shiba som et eksempel.

Håper virkelig at tollermiljøet setter alle kluter til, det er en fin rase med mange gode egenskaper.

Skrevet

Spør dere meg ser man problemet hos veldig veldig mange raser, kanskje spesielt de som "skal" være reserverte. F.eks tolleren, aussien, sheltie osvosvosv

Om det noen gang kommer til å forsvinne - neppe, for det er ikke alle som kjenner igjen en nervøs hund når de ser den. Det er ikke alle som føler det har noe å si om hunden(e) deres er nervøse, for de skal jo bare løpe rundt i en utstillingsring osv.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...