Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøse tollere?


Elvira

Recommended Posts

Etter å ha lest meg litt rundt her så ser jeg at flere sier at Tollere ofte er nervøse.

Hva legger dere i det?

Ser at valpus her skvetter til når han hører "store" lyder for første gang, men etter det er alt ok. Er det å være nervøs?

Synes eller vi har en tøffing som takler det meste. Bortsett fra huskyen til idiotnabo, som ikke får trim og stikker av og biter andre hunder; Ergo idiot nabo og ikke hund. Men den er han faktisk redd for når vi går forbi huset. En annen sak, men jeg har nå lett for å prate meg bort.

Altså; Hva legger dere i en nervøs Toller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du skal legge for mye i hva valpen din gjør nå, det er først når hunden tipper 1 år at det begynner å vises hvordan hunden fungerer konkret i hverdagen. Nå har jeg en usedvanlig stødig hund, men når hun var valp var hun hakket stødigere enn hun er i dag.

Nervøst kan være så mangt. For meg er en nervøs hund en hund som blir redd/urolig/stresset/utilpass av ting jeg mener er hverdagslige og normale. Det kan være alt fra presenninger som blafrer i vinden, mørke trappeoppganger, ukjente mennesker som kommer busende mot hunden, store grupper barn som kommer bort for å kose med vofsen og maaaaaange andre ting. Hunden min skal gå bort med nysgjerrighet og lukte på skumle ting, men jeg ville godkjent (dette er en "Lagrange-mental-test" kan du si :lol: ) en hund som bare ikke bryr seg.

Om det er en nervøs toller, korthåra collie eller belger - ei nervøs bikkje er ei nervøs bikkje for meg.

My two cents.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også "hørt" at en del tollere kan være nervøse, dvs. lav toleranse for ukjente folk, lyder, hunder etc., snapper etter folk, lettstresset osv. Jeg tror dette var et resultat at en del dårlig avl da tolleren for alvor ble kjent og populær i Norge (og kanskje til dels misforstått som en kosete familiehund som var litt mindre enn golden?), og noe som i stor grad har endret seg både pga. større bevissthet av eiere/kjøpere og avl?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at det er avlet på ganske mye tollere som jeg ikke ville ha tatt i engang, og det kommer nok av at rasen er såpass populær. Allikevel, for 6 år siden når jeg fikk jobb på hundepensjonat, så kunne sjefen fortelle at hun ikke hadde hatt en eneste toller inne som gikk bra med andre hunder, og hun hadde faktisk hatt en del av dem. Da var ikke rasen like populær som den er nå, og hun har drevet hundepensjonatet i mange år.

Jeg liker jo rasen og tar alltid kontakt med tollereiere jeg ser på gaten og spør hvordan deres hund er mentalt. Og i min lille undersøkelse er alle hannhundene hannhundaggressiv, og de fleste er skvetten ovenfor lyder og noen ganger sky ovenfor fremmede. Har også et inntrykk av at tispene er litt pinglete, og at det fort blir mye nervøs bjeffing på dem :lol:

Har møtt en veldig fin tispe da, hvor eieren hvertfall kunne fortelle at hunden var ganske stabil, men de virker mer som unntakene :)

Det har nok veldig mye med linjer å gjøre, men jeg syns det er vanskelig å se hvilke linjer som er stabile og hvilke som ikke er. "Jaktlinjer" fra Sverige eller norske showhunder, så syns jeg det skurrer litt i alle :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som labbis sier avlet MYE på de samme hundene, og det er dessverre en del hunder som ikke helt har hodet på rett plass. Var stort oppstyr i tollernorge for et års tid siden ang. dette, da det virker som en del av disse hundene kun var avlet på fordi de hadde gjort det bra på utstilling, samt var DNA-testet fri for PRA...

Jeg kan jo med hånden på hjertet si at jeg for 3-4-5 år siden kun hadde 3-4 oppdrettere i Norge jeg ville vurdere å kjøpe hund fra. Nå har det kommet flere dyktige folk inn, og stadig flere får øynene opp for å teste hundenes mentalitet, så den listen er (nesten?) doblet. På enkelte linjer har de jobbet masse med å bedre mentaliteten, og de har kommet langt, mens på andre har de fortsatt å gi beng. Jeg vet at enkelte steder i landet ønsker de ikke rasen velkommen inn på dyreklinikken, så det sier vel sitt...

De årene jeg har fulgt rasen har jeg heldigvis sett en stor forbedring, men som sagt, det gjelder på utvalgte linjer. Det er fremdeles en stor jobb med å få bort hannhundaggressivitet, lyd og skvettenhet, men problemet er langt mindre nå enn det var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel et generelt problem som oppstår når man har ordet "reservert" i rasebeskrivelsen, det kan fort feiltolkes og noen vil kanskje dra reservert og nervøs over en kam. Jeg har for min del truffet en god del trygge og gode tollere i det siste, men det finnes alt fra a til å. Selv har jeg jo en hann på snart tre og han er helt rå med andre hunder, hanner som tisper.

Jeg vet det blir jobbet aktivt med å forbedre dette hos tolleren, og det er også viktig å huske at en toller ikke skal ha en "flatcoat" personlighet som elsker alt og alle, de er litt mer sære. Det er mulig mange feiltolker det til tider? Bailey kan ofte bare gå vekk om han ikke vil hilse på noen, han er rett og slett ikke interessert i å bli kost med av alle fremmede. Som med de aller aller fleste raser så må man sjekke oppdretter og linjer godt før man kjøper. Jeg håper som Helene sier at flere vil kartlegge det mentale og at vi får en god rutine på det i tollermiljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel et generelt problem som oppstår når man har ordet "reservert" i rasebeskrivelsen, det kan fort feiltolkes og noen vil kanskje dra reservert og nervøs over en kam. Jeg har for min del truffet en god del trygge og gode tollere i det siste, men det finnes alt fra a til å. Selv har jeg jo en hann på snart tre og han er helt rå med andre hunder, hanner som tisper.

Jeg vet det blir jobbet aktivt med å forbedre dette hos tolleren, og det er også viktig å huske at en toller ikke skal ha en "flatcoat" personlighet som elsker alt og alle, de er litt mer sære. Det er mulig mange feiltolker det til tider? Bailey kan ofte bare gå vekk om han ikke vil hilse på noen, han er rett og slett ikke interessert i å bli kost med av alle fremmede. Som med de aller aller fleste raser så må man sjekke oppdretter og linjer godt før man kjøper. Jeg håper som Helene sier at flere vil kartlegge det mentale og at vi får en god rutine på det i tollermiljøet.

Jeg ser forskjell på en reservert og en sky toller, desverre har jeg møtt flere av sistnevnte

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser forskjell på en reservert og en sky toller, desverre har jeg møtt flere av sistnevnte

Glemte tydeligvis å skrive ut den setningen der og det var da med hensyn til oppdrett, at man ofte gjemmer nervøse avlsdyr bak fasaden reservert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte tydeligvis å skrive ut den setningen der og det var da med hensyn til oppdrett, at man ofte gjemmer nervøse avlsdyr bak fasaden reservert.

hvis ikke oppdrettere vet forsskjellen på reservert og sky, er rasen virkelig i faresonen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis ikke oppdrettere vet forsskjellen på reservert og sky, er rasen virkelig i faresonen!

Vel..det var vel kanskje å ta litt i? Man vil jo alltid ha ulike typer oppdrettere og det er klart at jo mer populær en rase blir jo større sjangs er det at det kommer useriøse aktører inn på markedet, det vil jeg si gjelder rimelig mange raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel..det var vel kanskje å ta litt i? Man vil jo alltid ha ulike typer oppdrettere og det er klart at jo mer populær en rase blir jo større sjangs er det at det kommer useriøse aktører inn på markedet, det vil jeg si gjelder rimelig mange raser.

dette problemet gjelder ikke bare tolleren. Flere raser har ordet "reservert" i standarden sin, og jeg vet at der fins oppdrettere som sidestiller reservert med sky, aggressiv, nervøs. kan nevne rottweiler og shiba som et eksempel.

Håper virkelig at tollermiljøet setter alle kluter til, det er en fin rase med mange gode egenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør dere meg ser man problemet hos veldig veldig mange raser, kanskje spesielt de som "skal" være reserverte. F.eks tolleren, aussien, sheltie osvosvosv

Om det noen gang kommer til å forsvinne - neppe, for det er ikke alle som kjenner igjen en nervøs hund når de ser den. Det er ikke alle som føler det har noe å si om hunden(e) deres er nervøse, for de skal jo bare løpe rundt i en utstillingsring osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...