Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøse tollere?


Elvira

Recommended Posts

Etter å ha lest meg litt rundt her så ser jeg at flere sier at Tollere ofte er nervøse.

Hva legger dere i det?

Ser at valpus her skvetter til når han hører "store" lyder for første gang, men etter det er alt ok. Er det å være nervøs?

Synes eller vi har en tøffing som takler det meste. Bortsett fra huskyen til idiotnabo, som ikke får trim og stikker av og biter andre hunder; Ergo idiot nabo og ikke hund. Men den er han faktisk redd for når vi går forbi huset. En annen sak, men jeg har nå lett for å prate meg bort.

Altså; Hva legger dere i en nervøs Toller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du skal legge for mye i hva valpen din gjør nå, det er først når hunden tipper 1 år at det begynner å vises hvordan hunden fungerer konkret i hverdagen. Nå har jeg en usedvanlig stødig hund, men når hun var valp var hun hakket stødigere enn hun er i dag.

Nervøst kan være så mangt. For meg er en nervøs hund en hund som blir redd/urolig/stresset/utilpass av ting jeg mener er hverdagslige og normale. Det kan være alt fra presenninger som blafrer i vinden, mørke trappeoppganger, ukjente mennesker som kommer busende mot hunden, store grupper barn som kommer bort for å kose med vofsen og maaaaaange andre ting. Hunden min skal gå bort med nysgjerrighet og lukte på skumle ting, men jeg ville godkjent (dette er en "Lagrange-mental-test" kan du si :lol: ) en hund som bare ikke bryr seg.

Om det er en nervøs toller, korthåra collie eller belger - ei nervøs bikkje er ei nervøs bikkje for meg.

My two cents.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også "hørt" at en del tollere kan være nervøse, dvs. lav toleranse for ukjente folk, lyder, hunder etc., snapper etter folk, lettstresset osv. Jeg tror dette var et resultat at en del dårlig avl da tolleren for alvor ble kjent og populær i Norge (og kanskje til dels misforstått som en kosete familiehund som var litt mindre enn golden?), og noe som i stor grad har endret seg både pga. større bevissthet av eiere/kjøpere og avl?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at det er avlet på ganske mye tollere som jeg ikke ville ha tatt i engang, og det kommer nok av at rasen er såpass populær. Allikevel, for 6 år siden når jeg fikk jobb på hundepensjonat, så kunne sjefen fortelle at hun ikke hadde hatt en eneste toller inne som gikk bra med andre hunder, og hun hadde faktisk hatt en del av dem. Da var ikke rasen like populær som den er nå, og hun har drevet hundepensjonatet i mange år.

Jeg liker jo rasen og tar alltid kontakt med tollereiere jeg ser på gaten og spør hvordan deres hund er mentalt. Og i min lille undersøkelse er alle hannhundene hannhundaggressiv, og de fleste er skvetten ovenfor lyder og noen ganger sky ovenfor fremmede. Har også et inntrykk av at tispene er litt pinglete, og at det fort blir mye nervøs bjeffing på dem :lol:

Har møtt en veldig fin tispe da, hvor eieren hvertfall kunne fortelle at hunden var ganske stabil, men de virker mer som unntakene :)

Det har nok veldig mye med linjer å gjøre, men jeg syns det er vanskelig å se hvilke linjer som er stabile og hvilke som ikke er. "Jaktlinjer" fra Sverige eller norske showhunder, så syns jeg det skurrer litt i alle :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som labbis sier avlet MYE på de samme hundene, og det er dessverre en del hunder som ikke helt har hodet på rett plass. Var stort oppstyr i tollernorge for et års tid siden ang. dette, da det virker som en del av disse hundene kun var avlet på fordi de hadde gjort det bra på utstilling, samt var DNA-testet fri for PRA...

Jeg kan jo med hånden på hjertet si at jeg for 3-4-5 år siden kun hadde 3-4 oppdrettere i Norge jeg ville vurdere å kjøpe hund fra. Nå har det kommet flere dyktige folk inn, og stadig flere får øynene opp for å teste hundenes mentalitet, så den listen er (nesten?) doblet. På enkelte linjer har de jobbet masse med å bedre mentaliteten, og de har kommet langt, mens på andre har de fortsatt å gi beng. Jeg vet at enkelte steder i landet ønsker de ikke rasen velkommen inn på dyreklinikken, så det sier vel sitt...

De årene jeg har fulgt rasen har jeg heldigvis sett en stor forbedring, men som sagt, det gjelder på utvalgte linjer. Det er fremdeles en stor jobb med å få bort hannhundaggressivitet, lyd og skvettenhet, men problemet er langt mindre nå enn det var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel et generelt problem som oppstår når man har ordet "reservert" i rasebeskrivelsen, det kan fort feiltolkes og noen vil kanskje dra reservert og nervøs over en kam. Jeg har for min del truffet en god del trygge og gode tollere i det siste, men det finnes alt fra a til å. Selv har jeg jo en hann på snart tre og han er helt rå med andre hunder, hanner som tisper.

Jeg vet det blir jobbet aktivt med å forbedre dette hos tolleren, og det er også viktig å huske at en toller ikke skal ha en "flatcoat" personlighet som elsker alt og alle, de er litt mer sære. Det er mulig mange feiltolker det til tider? Bailey kan ofte bare gå vekk om han ikke vil hilse på noen, han er rett og slett ikke interessert i å bli kost med av alle fremmede. Som med de aller aller fleste raser så må man sjekke oppdretter og linjer godt før man kjøper. Jeg håper som Helene sier at flere vil kartlegge det mentale og at vi får en god rutine på det i tollermiljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel et generelt problem som oppstår når man har ordet "reservert" i rasebeskrivelsen, det kan fort feiltolkes og noen vil kanskje dra reservert og nervøs over en kam. Jeg har for min del truffet en god del trygge og gode tollere i det siste, men det finnes alt fra a til å. Selv har jeg jo en hann på snart tre og han er helt rå med andre hunder, hanner som tisper.

Jeg vet det blir jobbet aktivt med å forbedre dette hos tolleren, og det er også viktig å huske at en toller ikke skal ha en "flatcoat" personlighet som elsker alt og alle, de er litt mer sære. Det er mulig mange feiltolker det til tider? Bailey kan ofte bare gå vekk om han ikke vil hilse på noen, han er rett og slett ikke interessert i å bli kost med av alle fremmede. Som med de aller aller fleste raser så må man sjekke oppdretter og linjer godt før man kjøper. Jeg håper som Helene sier at flere vil kartlegge det mentale og at vi får en god rutine på det i tollermiljøet.

Jeg ser forskjell på en reservert og en sky toller, desverre har jeg møtt flere av sistnevnte

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser forskjell på en reservert og en sky toller, desverre har jeg møtt flere av sistnevnte

Glemte tydeligvis å skrive ut den setningen der og det var da med hensyn til oppdrett, at man ofte gjemmer nervøse avlsdyr bak fasaden reservert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte tydeligvis å skrive ut den setningen der og det var da med hensyn til oppdrett, at man ofte gjemmer nervøse avlsdyr bak fasaden reservert.

hvis ikke oppdrettere vet forsskjellen på reservert og sky, er rasen virkelig i faresonen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis ikke oppdrettere vet forsskjellen på reservert og sky, er rasen virkelig i faresonen!

Vel..det var vel kanskje å ta litt i? Man vil jo alltid ha ulike typer oppdrettere og det er klart at jo mer populær en rase blir jo større sjangs er det at det kommer useriøse aktører inn på markedet, det vil jeg si gjelder rimelig mange raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel..det var vel kanskje å ta litt i? Man vil jo alltid ha ulike typer oppdrettere og det er klart at jo mer populær en rase blir jo større sjangs er det at det kommer useriøse aktører inn på markedet, det vil jeg si gjelder rimelig mange raser.

dette problemet gjelder ikke bare tolleren. Flere raser har ordet "reservert" i standarden sin, og jeg vet at der fins oppdrettere som sidestiller reservert med sky, aggressiv, nervøs. kan nevne rottweiler og shiba som et eksempel.

Håper virkelig at tollermiljøet setter alle kluter til, det er en fin rase med mange gode egenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør dere meg ser man problemet hos veldig veldig mange raser, kanskje spesielt de som "skal" være reserverte. F.eks tolleren, aussien, sheltie osvosvosv

Om det noen gang kommer til å forsvinne - neppe, for det er ikke alle som kjenner igjen en nervøs hund når de ser den. Det er ikke alle som føler det har noe å si om hunden(e) deres er nervøse, for de skal jo bare løpe rundt i en utstillingsring osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...