Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøse tollere?


Elvira

Recommended Posts

Etter å ha lest meg litt rundt her så ser jeg at flere sier at Tollere ofte er nervøse.

Hva legger dere i det?

Ser at valpus her skvetter til når han hører "store" lyder for første gang, men etter det er alt ok. Er det å være nervøs?

Synes eller vi har en tøffing som takler det meste. Bortsett fra huskyen til idiotnabo, som ikke får trim og stikker av og biter andre hunder; Ergo idiot nabo og ikke hund. Men den er han faktisk redd for når vi går forbi huset. En annen sak, men jeg har nå lett for å prate meg bort.

Altså; Hva legger dere i en nervøs Toller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du skal legge for mye i hva valpen din gjør nå, det er først når hunden tipper 1 år at det begynner å vises hvordan hunden fungerer konkret i hverdagen. Nå har jeg en usedvanlig stødig hund, men når hun var valp var hun hakket stødigere enn hun er i dag.

Nervøst kan være så mangt. For meg er en nervøs hund en hund som blir redd/urolig/stresset/utilpass av ting jeg mener er hverdagslige og normale. Det kan være alt fra presenninger som blafrer i vinden, mørke trappeoppganger, ukjente mennesker som kommer busende mot hunden, store grupper barn som kommer bort for å kose med vofsen og maaaaaange andre ting. Hunden min skal gå bort med nysgjerrighet og lukte på skumle ting, men jeg ville godkjent (dette er en "Lagrange-mental-test" kan du si :lol: ) en hund som bare ikke bryr seg.

Om det er en nervøs toller, korthåra collie eller belger - ei nervøs bikkje er ei nervøs bikkje for meg.

My two cents.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også "hørt" at en del tollere kan være nervøse, dvs. lav toleranse for ukjente folk, lyder, hunder etc., snapper etter folk, lettstresset osv. Jeg tror dette var et resultat at en del dårlig avl da tolleren for alvor ble kjent og populær i Norge (og kanskje til dels misforstått som en kosete familiehund som var litt mindre enn golden?), og noe som i stor grad har endret seg både pga. større bevissthet av eiere/kjøpere og avl?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at det er avlet på ganske mye tollere som jeg ikke ville ha tatt i engang, og det kommer nok av at rasen er såpass populær. Allikevel, for 6 år siden når jeg fikk jobb på hundepensjonat, så kunne sjefen fortelle at hun ikke hadde hatt en eneste toller inne som gikk bra med andre hunder, og hun hadde faktisk hatt en del av dem. Da var ikke rasen like populær som den er nå, og hun har drevet hundepensjonatet i mange år.

Jeg liker jo rasen og tar alltid kontakt med tollereiere jeg ser på gaten og spør hvordan deres hund er mentalt. Og i min lille undersøkelse er alle hannhundene hannhundaggressiv, og de fleste er skvetten ovenfor lyder og noen ganger sky ovenfor fremmede. Har også et inntrykk av at tispene er litt pinglete, og at det fort blir mye nervøs bjeffing på dem :lol:

Har møtt en veldig fin tispe da, hvor eieren hvertfall kunne fortelle at hunden var ganske stabil, men de virker mer som unntakene :)

Det har nok veldig mye med linjer å gjøre, men jeg syns det er vanskelig å se hvilke linjer som er stabile og hvilke som ikke er. "Jaktlinjer" fra Sverige eller norske showhunder, så syns jeg det skurrer litt i alle :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som labbis sier avlet MYE på de samme hundene, og det er dessverre en del hunder som ikke helt har hodet på rett plass. Var stort oppstyr i tollernorge for et års tid siden ang. dette, da det virker som en del av disse hundene kun var avlet på fordi de hadde gjort det bra på utstilling, samt var DNA-testet fri for PRA...

Jeg kan jo med hånden på hjertet si at jeg for 3-4-5 år siden kun hadde 3-4 oppdrettere i Norge jeg ville vurdere å kjøpe hund fra. Nå har det kommet flere dyktige folk inn, og stadig flere får øynene opp for å teste hundenes mentalitet, så den listen er (nesten?) doblet. På enkelte linjer har de jobbet masse med å bedre mentaliteten, og de har kommet langt, mens på andre har de fortsatt å gi beng. Jeg vet at enkelte steder i landet ønsker de ikke rasen velkommen inn på dyreklinikken, så det sier vel sitt...

De årene jeg har fulgt rasen har jeg heldigvis sett en stor forbedring, men som sagt, det gjelder på utvalgte linjer. Det er fremdeles en stor jobb med å få bort hannhundaggressivitet, lyd og skvettenhet, men problemet er langt mindre nå enn det var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel et generelt problem som oppstår når man har ordet "reservert" i rasebeskrivelsen, det kan fort feiltolkes og noen vil kanskje dra reservert og nervøs over en kam. Jeg har for min del truffet en god del trygge og gode tollere i det siste, men det finnes alt fra a til å. Selv har jeg jo en hann på snart tre og han er helt rå med andre hunder, hanner som tisper.

Jeg vet det blir jobbet aktivt med å forbedre dette hos tolleren, og det er også viktig å huske at en toller ikke skal ha en "flatcoat" personlighet som elsker alt og alle, de er litt mer sære. Det er mulig mange feiltolker det til tider? Bailey kan ofte bare gå vekk om han ikke vil hilse på noen, han er rett og slett ikke interessert i å bli kost med av alle fremmede. Som med de aller aller fleste raser så må man sjekke oppdretter og linjer godt før man kjøper. Jeg håper som Helene sier at flere vil kartlegge det mentale og at vi får en god rutine på det i tollermiljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel et generelt problem som oppstår når man har ordet "reservert" i rasebeskrivelsen, det kan fort feiltolkes og noen vil kanskje dra reservert og nervøs over en kam. Jeg har for min del truffet en god del trygge og gode tollere i det siste, men det finnes alt fra a til å. Selv har jeg jo en hann på snart tre og han er helt rå med andre hunder, hanner som tisper.

Jeg vet det blir jobbet aktivt med å forbedre dette hos tolleren, og det er også viktig å huske at en toller ikke skal ha en "flatcoat" personlighet som elsker alt og alle, de er litt mer sære. Det er mulig mange feiltolker det til tider? Bailey kan ofte bare gå vekk om han ikke vil hilse på noen, han er rett og slett ikke interessert i å bli kost med av alle fremmede. Som med de aller aller fleste raser så må man sjekke oppdretter og linjer godt før man kjøper. Jeg håper som Helene sier at flere vil kartlegge det mentale og at vi får en god rutine på det i tollermiljøet.

Jeg ser forskjell på en reservert og en sky toller, desverre har jeg møtt flere av sistnevnte

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser forskjell på en reservert og en sky toller, desverre har jeg møtt flere av sistnevnte

Glemte tydeligvis å skrive ut den setningen der og det var da med hensyn til oppdrett, at man ofte gjemmer nervøse avlsdyr bak fasaden reservert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte tydeligvis å skrive ut den setningen der og det var da med hensyn til oppdrett, at man ofte gjemmer nervøse avlsdyr bak fasaden reservert.

hvis ikke oppdrettere vet forsskjellen på reservert og sky, er rasen virkelig i faresonen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis ikke oppdrettere vet forsskjellen på reservert og sky, er rasen virkelig i faresonen!

Vel..det var vel kanskje å ta litt i? Man vil jo alltid ha ulike typer oppdrettere og det er klart at jo mer populær en rase blir jo større sjangs er det at det kommer useriøse aktører inn på markedet, det vil jeg si gjelder rimelig mange raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel..det var vel kanskje å ta litt i? Man vil jo alltid ha ulike typer oppdrettere og det er klart at jo mer populær en rase blir jo større sjangs er det at det kommer useriøse aktører inn på markedet, det vil jeg si gjelder rimelig mange raser.

dette problemet gjelder ikke bare tolleren. Flere raser har ordet "reservert" i standarden sin, og jeg vet at der fins oppdrettere som sidestiller reservert med sky, aggressiv, nervøs. kan nevne rottweiler og shiba som et eksempel.

Håper virkelig at tollermiljøet setter alle kluter til, det er en fin rase med mange gode egenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør dere meg ser man problemet hos veldig veldig mange raser, kanskje spesielt de som "skal" være reserverte. F.eks tolleren, aussien, sheltie osvosvosv

Om det noen gang kommer til å forsvinne - neppe, for det er ikke alle som kjenner igjen en nervøs hund når de ser den. Det er ikke alle som føler det har noe å si om hunden(e) deres er nervøse, for de skal jo bare løpe rundt i en utstillingsring osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...