Gå til innhold
Hundesonen.no

Pakke til hunden jeg hadde før


charlotte

Recommended Posts

I dag sender jeg en pakke til hunden jeg hadde før, dobermanntispa Chanti som ble omplassert for et halvt år siden. I pakken ligger det en refleksvest og et sett med kobbel og halsbånd i jaktgrønt lær med sånn innvevde fletter og greier. *savne jenta mi og tenke på alt jeg kunne gjort annerledes*

chanti1a.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt du savner den fine jenta! Hun blir sikkert glad for pakken! :D Det er lett å være etterpåklo og undre og tenke, men det som er tilfeller er jo at faktisk der og da var det et problem for deg og du kunne ikke gjort noe annerledes, siden du prøvde. Du har jo en flott hund nå (snart to) som du er veldig flink med, og Chanti har det jo kjempefint der hun er nå! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt du savner den fine jenta! Hun blir sikkert glad for pakken! :D Det er lett å være etterpåklo og undre og tenke' date=' men det som er tilfeller er jo at faktisk der og da var det et problem for deg og du kunne ikke gjort noe annerledes, siden du prøvde. Du har jo en flott hund nå (snart to) som du er veldig flink med, og Chanti har det jo kjempefint der hun er nå! :P[/quote']

*snufs* Takk... Litt seint å være etterpåklok ja. Det viktigste er at hun har det best mulig, og det har hun nå. Håper hun får bo der så lenge hun lever!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viste ikke at du hadde hatt dobber, hvorfor måtte du omplassere henne?

Blir sikkert uansett kjempeglad for pakken fra deg :D

Hun er en hund med MYE motor, og i tillegg er hun hyperaktiv. (For mye tyroxin i blodet, stress/aktivitetshoromon.) Jeg klarte rett og slett ikke å stimulere henne på riktig måte, og valgte å gi henne fra meg til noen som bruker henne veldig aktivt. Hun som eier henne nå er aktiv fjellvandrer, og trener lydighet og agility med henne, samt tar henne med på alt av fisketurer og lar henne trekke og bære kløv. En perfekt hund for henne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin! :-o

Jeg synes det er utrolig voksent å omplassere en hund hvis hun ikke var rette hunden for deg.

Og så fint at du har så god kontakt med de nye eierene!

Jeg har kontakt med en av de tidligere eierene til Loke,han var fryktelig glad i hunden (og snill)men kunne desverre ikke beholde han da han ble litt mye.Jeg synes det er flott at han tok konsekvensene av det slik at Loke og jeg fant hverandre! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin! :-o

Jeg synes det er utrolig voksent å omplassere en hund hvis hun ikke var rette hunden for deg.

Og så fint at du har så god kontakt med de nye eierene!

Jeg har kontakt med en av de tidligere eierene til Loke,han var fryktelig glad i hunden (og snill)men kunne desverre ikke beholde han da han ble litt mye.Jeg synes det er flott at han tok konsekvensene av det slik at Loke og jeg fant hverandre! :P

Hundens beste må være vår første prioritet i sånne situasjoner, det er vårt ansvar å påse at de har det best mulig. Jeg får bilder av henne inne i mellom, og har jevnlig kontakt med dem og det setter jeg som tidligere eier stor pris på. Kommer aldri til å glemme henne .. :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er en hund med MYE motor, og i tillegg er hun hyperaktiv. (For mye tyroxin i blodet, stress/aktivitetshoromon.) Jeg klarte rett og slett ikke å stimulere henne på riktig måte, og valgte å gi henne fra meg til noen som bruker henne veldig aktivt. Hun som eier henne nå er aktiv fjellvandrer, og trener lydighet og agility med henne, samt tar henne med på alt av fisketurer og lar henne trekke og bære kløv. En perfekt hund for henne!

Høres ut som hun er i sitt ess hos dem ja :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke du en labrador til a? Embla?

Embla lever sine siste dager på landet hos sin oppdretter og juridiske eier, dvs min svigerfar. Jeg hadde henne en stund mens eier/oppdretter var mye borte og hadde liten tid til henne. Hun mistrivdes her i Oslo, og var miserabel da Lisa kom i hus. Hun hadde diare hele tiden og var helt grå i pelsen. Det er ikke slik det skal være å være gammel hund! Så hun har flyttet tilbake til svigerfar og har kviknet litt til på sitt opprinnelige hjemsted, uten Oslo-bråk og valpemas. Hun er ganske sliten, og har nok ikke lange tiden igjen. Derfor synes jeg hun skal være på et sted hun trives hvor det er stille og rolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Embla lever sine siste dager på landet hos sin oppdretter og juridiske eier, dvs min svigerfar. Jeg hadde henne en stund mens eier/oppdretter var mye borte og hadde liten tid til henne. Hun mistrivdes her i Oslo, og var miserabel da Lisa kom i hus. Hun hadde diare hele tiden og var helt grå i pelsen. Det er ikke slik det skal være å være gammel hund! Så hun har flyttet tilbake til svigerfar og har kviknet litt til på sitt opprinnelige hjemsted, uten Oslo-bråk og valpemas. Hun er ganske sliten, og har nok ikke lange tiden igjen. Derfor synes jeg hun skal være på et sted hun trives hvor det er stille og rolig.

Ok. Kunne huske at du hadde hatt en labrador til, men kunne ikke huske å ha fått med meg hvor det ble av henne:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søtt og trist!

Men, det beviser jo bare at omplassering ikke nødvendigvis sier at man er en dårlig hundeeier. Se på deg nå, DEN flotte fremgangen med Lisa som virker som om kommer til å bli en kanon dame! Så da var vel bare den andre feil for deg, rett og slett. Veldig voksent, men sikkert vanskelig valg du tok! :D

Ah, fint å høre om Embla. Jeg tenkte faktisk på det her en natt, at jeg ikke hadde hørt noe mer om hva som har skjedd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søtt og trist!

Men, det beviser jo bare at omplassering ikke nødvendigvis sier at man er en dårlig hundeeier. Se på deg nå, DEN flotte fremgangen med Lisa som virker som om kommer til å bli en kanon dame! Så da var vel bare den andre feil for deg, rett og slett. Veldig voksent, men sikkert vanskelig valg du tok! :D

Ah, fint å høre om Embla. Jeg tenkte faktisk på det her en natt, at jeg ikke hadde hørt noe mer om hva som har skjedd.

Kan ikke la gamlemor gå rundt her og mistrives når jeg vet hun lengter bort fra valpemas og Oslo-bråk.. Enda et vanskelig valg det der, men jeg kan ikke ha henne her bare for mine egne egositiske følelser. Jeg tenker mye på henne, plutselig en dag kommer han til å ringe og si at hun er borte. Jeg besøker henne veldig ofte, men er like redd hver gang jeg setter meg i bilen og kjører dit. Tenk om jeg kommer for seint! Tenk om han sitter ved kjøkkenbordet med hendene over hodet og stammer "hun er ikke her" neste gang jeg kommer. Jeg gruer meg til den dagen. Takk gud for at jeg har Lisa å holde meg opptatt med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig bra, og veldig voksent gjort!! Det er ikke nødvendigvis sånn at det er grusomt mot hunden å omplassere, i de aller fleste tilfeller får hunden det mye bedre der den kommer. Og vi vil jo ha hundene våre lykkelige, ikke sant?

Klem fra meg, som omplasserte Gordon setteren min tidlig i høst.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...