Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden "bumber" inn i beinet mitt når han skal i utgangsstilling


Barney

Recommended Posts

Skrevet

Nå har bikkja endelig forstått hva utgangstilling er -jeg trenger ikke lenger lokke med armbevegelse o.l. Problemet er at når vi trener innkalling, og han skal komme inn i utgangsstilling så "bumper" han inn i beinet mitt i det han skal snurre rundt, hver eneste gang. Hvordan får jeg det vekk, og er det noe en vil få trekk på i en lydighetskonkurranse?

Skrevet

Støting (eller bumping) gir som oftest trekk i konkurranse ja. Det kan hjelpe noen å trene ved at man selv står inntil noe når man trener innkalling, mens andre hjelper det å legge avstandsbelønning bak og løse ut hunden når den setter seg korrekt inn på plass.

Det kan også hjelpe å trene på korte avstander og øke etterhvert. Når hunden støter får den ikke belønning, og man prøver på nytt.

Skrevet

Hva om du tar et skritt bakover eller til siden(mot høyre) i det hunden kommer inn? Jeg prøvde meg hvertfall frem litt med det å ta et skritt tilbake når jeg slet med det samme med en annen hund, og det fungerte faktisk veldig bra. Også blir det litt på det å belønne riktige innkomster. Når hunden har full forståelse for øvelsen kan en jo begynne å holde tilbake belønningene.

Skrevet

Det gjorde Birk og en god stund som unghund.

Vi løste det med at når han kom mot meg og var ca 1-2 meter i fra så tok jeg et steg mot han, og vips problem løst :blink:

Skrevet

Støting gir mye trekk i en konkurranseer. Du kan gå et skritt til venstre og frem i det hunden raser mot deg + spenne musklene skikkelig å kanskje stikke kneet litt frem. Da vil hunden støte hardere inn i beinet ditt og forhåpentligvis være litt mer forsiktig neste gang. Det er nok snillest mot hunden å starte med kort avstnd. Når du da går frem og til venstre, mår hunden gå en bue litt "vekk" fra deg for å komme inn på plass.

Skrevet

Hvis ingen av de tipsene ovenfor virker så kan du være like slem som meg... Stille deg inntil en vegg, veldig mange bremser ned på grunn av veggen i seg selv, og gjør de ikke det tar man et pent skritt til høre i det de er veldig nært :lol: Etter å ha prøvd alle de andre triksene "i boka" var dette det eneste som fungerte på gutten min. Funker nån andre tips så er jo det bedre :lol:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har en hund som syns støtingen er fantasisk moro. Det er så kult å støte at det ikke spiller noen rolle om han får et kne i brystet eller jeg tar skritt fremover/til siden/bakover. Det eneste som har klart å løse problemet er at jeg har holdt en godbit skjult i venstre hånda som han får ta før han setter seg inn. I starten var det godbit i hånda før hver innsitt, etterhvert skjeldnere og skjeldnere. En dum bieffekt er at han ganske lenge skjekka hånda før han satte seg inn og det gir en ikke så veldig fin innsitt, pluss at jeg med gjevne mellomrom må gå tilbake om han prøver å støte igjen. Nå har jeg endelig fått en fin innsitt, men det er nok en metode som kan få med seg noen dårlige vaner som å sjekke hånda. Men på min hund er det det eneste som har funka, og selv mens jeg hadde skjekkehåndaperioden hvor innsitten ikke var pen, så var det bedre enn å bli bumpa så hardt at jeg mista balansen :D

Men hver gang jeg begynner med en ny øvelse som har med innsitt å gjøre må jeg gjennom samme prosessen. Så nå må jeg igang med å fikse innsitten på budføringa hvis jeg ikke skal skremme bort alle potensielle figuranter :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...