Gå til innhold
Hundesonen.no

SBT valp som sulte-streiker


galnaste

Recommended Posts

Nå har Quilla begynt og bli litt vrien på maten... Hun får det samme foret hun har fått hele tiden. Vi fikk med noe mat i valpe pakken når vi hentet henne, eukanuba medium valpe for... Det er dette foret jeg hadde kjøpt til hu skulle komme hjem så vi har jo masse mat, men en hund som ikke vil spise?!

Hun spiser bare mindre og mindre for hver dag synes jeg og ser jo tynn ut...

Siden hun begynte med å nekte og spise, har jeg bare latt maten bare stå fremme hele tiden men hun er ikke borte og spiser, vi bor så pass tett at man hører om hu begynner og slafse og tygge.. Men har latt maten stå fremme fordi det funket ikke om jeg satte bort maten heller...

Er hun kanksje lei foret?

Her om dagen hadde vi besøk av en rottweiler på 7 mnd, og eieren hadde med seg for til han. Det han ikke spiste opp blei liggende igjen her men det skulle quilla spise uten protest og nøling. trippel så store biter og alt...

Noen tips?

Og er det noen som kan "lære" meg trikset med eukanuba for-koppen? :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er hunden? Det er ikke uvanlig at de spiser mindre i forbindelse med tanfelling f eks. Forøvrig er det ikke noe lurt å la maten stå fremme hele tiden. Gi henne mat morgen og kveld, spiser hun ikke innen ti min så fjern maten.

Støtter denne jeg.

Selvom man tror at det kan hjelpe å la det stå fremme hele tiden. Så stemmer det ikke. Den beste måten er som sagt å fjerne fóret etter ca. 10min, og fóre flere ganger daglig. Og prøv å gjøre dette til samme tidspunkter hver dag.

Evt. kan du gradvis begynne å bytte fór.

En annen måte å få i henne fór (hvis hun virkelig begynner å bli tynn) er å bruke fóret som godbiter. For hver knott som kommer seg inn er det jo bedre :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gir du foret oppbløtt eller tørt? Hvis hun er i tannfelling eller synes det er vanskelig å spise det tørt, så la foret bli ordentlig oppbløtt og så sleng i par skjeer med boksemat og kjør det ett minutt i mikroen så det blir lunkent.. Varm mat lukter bedre, og vekker apetitten :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gir du foret oppbløtt eller tørt? Hvis hun er i tannfelling eller synes det er vanskelig å spise det tørt, så la foret bli ordentlig oppbløtt og så sleng i par skjeer med boksemat og kjør det ett minutt i mikroen så det blir lunkent.. Varm mat lukter bedre, og vekker apetitten :blink:

hun har spist det tørt siden vi henta henne... hu er jo bare 10 uker, er vel ikke enda den tannfellinga?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hun har spist det tørt siden vi henta henne... hu er jo bare 10 uker, er vel ikke enda den tannfellinga?

Ville prøvd det oppbløtt jeg :blink: tørrfor lukter jo ikke noe særlig, og små valper på 10 uker synes nok det er lettere å få maten i seg når det er litt mykere :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ihvertfall ikke begynne å dille med maten og putte i pølser og leverpostei! Oppskriften på en bortskjemt hund som får viljen sin...

Ellers, en frisk hund sulter ikke ihjel foran matfatet. Noen hunder spiser mer enn andre. Og andre hunders mat er helt klart mer spennende enn egen mat.

Jeg har også en småspist gutt, og vi brukte mye tid på å få ham interessert i å jobbe for godbiter i det hele tatt. Det er bare å ta tiden til hjelp.

Gi hunden de vanlige mengdene til de vanlige måltidene (3-4 ganger om dagen i den alderen), gjerne oppbløtt. Og ta det bort etter 10 min hvis det ikke er spist opp. Pass på å ikke gi hunden masse matrester og godbiter mellom disse måltidene. Bruk om mulig tørrfôr som godbiter til trening.

Hvis hunden blir farlig tynn bør hun til veterinær, men enn så lenge kan du jo vente til 12-ukers vaksinen og spørre da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ihvertfall ikke begynne å dille med maten og putte i pølser og leverpostei! Oppskriften på en bortskjemt hund som får viljen sin...

Tjaa.... jeg ser ikke problmet jeg da med at hundene skal få litt ekstra i maten sin. Hvis hunden min spiser opp all maten hun får fordi det er noen skjeer boksemat/leverpostei/gryterett/middagsrester whatever, så lar jeg bikkja mi får det jeg... Bedre at hun spiser maten sin og beholder kroppsvekten enn at hun så vidt rører foret sitt.. Og mulig jeg menneskliggjør dyret mitt, men jeg vil faktisk at hunden min skal LIKE maten sin jeg da... Bortskjemt? Tja, godt mulig. men jeg har da en hund som i det minste spiser opp maten sin :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk litt trøbbel med N og spising, også; tror egentlig det er ganske normalt? Første uka kasta han seg over fôret som en idiot, andre uka var mat teit og skulle bare spises om man fikk én og én kule fra hånda som godbit. Fikk han maten slik, kunne han godt spise småstein, også, for den saks skyld... Men å gi all maten sånn, nei, det gadd jeg bare ikke :blink:

Lurt å bløte opp fôret når hun er så småspist, så blir både lettere å spise og lettere å fordøye for valpemagen som ikke er så godt trent ennå, og dermed får hun i seg mer av næringsstoffene og vitaminene hun trenger.

Jeg pleide å måle opp all maten N skulle ha i løpet av en dag, gi ham 4 måltider (fram til 12 uker, så 3), og annenhvert måltid oppbløtt, for variasjon. Det fungerte på ham, kanskje alt burde være oppbløtt på Quilla hvis hun ser ut til å like det bedre. Jeg brukte også av denne oppmålte dagsrasjonen til å gi ham godbiter gjennom dagen, og det som var igjen når han skulle få kveldsmat, ble oppbløtt, og så blanda jeg i ett egg for ekstra fett, proteiner og matlyst. Han spiste fortsatt ikke alt, men mer, og slikket av eggesølet på det han ikke orket å spise opp, og etter at jeg begynte med det har han vært i godt hold hele tida. Kanskje nesten litt tjukk til tider :lol: Nå har jeg slutta med egget ved 4 mnd, fordi han begynte å bli litt for gammel for å være ei bolle, og han han spiser fortsatt mindre enn "tabellnormalen" og har nok blitt en del slankere - men det var vel like greit :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjaa.... jeg ser ikke problmet jeg da med at hundene skal få litt ekstra i maten sin. Hvis hunden min spiser opp all maten hun får fordi det er noen skjeer boksemat/leverpostei/gryterett/middagsrester whatever, så lar jeg bikkja mi får det jeg... Bedre at hun spiser maten sin og beholder kroppsvekten enn at hun så vidt rører foret sitt.. Og mulig jeg menneskliggjør dyret mitt, men jeg vil faktisk at hunden min skal LIKE maten sin jeg da... Bortskjemt? Tja, godt mulig. men jeg har da en hund som i det minste spiser opp maten sin :blink:

Hvis du er heldig å få en hund som liker maten sin, og ikke sultestreiker for å få noe bedre, eller nekter å spise når du ikke har noe som er godt nok. I likhet med min ektemann og mine potensielle barn får hunden spise det den får servert, så lenge det ikke er allergi eller sykdom inne i bildet. :lol: At han får middagsrester nå og da og sluker det er bare en bonus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Her hadde vi valp for snart to år siden og hu har altid spist mye mindre enn det som står i tabellen men hun har holdt vekta ut fra sin størrelse så vi maste ikke noe mere med det. Har en valp av type slukhals og fikk beskjed fra oppdretter at det ikke var sikkert dem spist så mye når dem kom i nytt hjem. Noe hun her gjorde. Nå er hun snart tre måneder og ser at matlysten er litt redusert, ser også at gommen er i ferd med å utvikle seg så jeg stresser ikke noe med det. Gir valpen oppbløtt til delvisoppbløtt for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er hunden? Det er ikke uvanlig at de spiser mindre i forbindelse med tanfelling f eks. Forøvrig er det ikke noe lurt å la maten stå fremme hele tiden. Gi henne mat morgen og kveld, spiser hun ikke innen ti min så fjern maten.

Enig. Men jeg ville gått for at om ikke hunden rører maten innen 1 min og ikke har spist opp innen 10 min, kan man like godt fjerne den. Hunden spiser når den blir sulten - enn om det går 4-5 dager før den spiser en eneste kule.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville som flere sier her fjernet maten hvis den ikke blir spist. Har selv en hund som aldri har vært overbegeistret for mat, men spist det fordi hennes fulle matskål fort blir tom når man bor med en labrador i tillegg. Når labradoren har vært borte har hun prøvd seg på å ikke spise, men hun finner fort ut at jeg fjerner matskålen om hun ikke spiser, og da er det best å kaste det i seg :blink:

Selv har jeg ofte vom o.l. i matskålen for at de skal få kose seg litt ekstra. Men jeg hadde aldri gjort det for å få hundene mine til å spise tørrfôret sitt. Den dagen de blir kresne slutter de å gå godsaker i skålen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg støtter det som andre har sagt her, og vil tilføye en ting. Hvis hunden begyunner å bli for tynn, og du kanskje har planer om å fore på vom og hundemat senere uansett, så ville jeg ha prøvd å gi valpen små mengder med vom og hundemat for valper. De pleier å elske det foret, samt at det trengs små mengder av det for at de skal få i seg de nærinsstoffene de trenger. Dette gjorde jeg med min når hun var ca 10 uker og så tynn at en kunne kjenne både ryggrad, ribbein og hoftekuler, ooooog alt rant tvers gjennom henne i nesten 2 uker.

Ellers for all del, ikke begynn å dill, håndfore henne eller tilby henne masse godt når hun ikke vil ha maten sin. Jeg ville heller ikke latt maten stå fremme, men gitt mat 3-4 ganger daglig og spiser hun ikke må hun vente til neste ordinære måltid.

Lykke til :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første feilen du har gjort er å la maten stå fremme..

Hvorfor skal man skyndte seg med å spise når maten uansett ikke forsvinner?

Sett frem maten i noen minutter.

Fjern den igjen.

Tilby mat 3-4 ganger om dagen.

En liten valp har gjerne perioder der den ikke spiser bra..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med de andre her. Hvis hun ikke spiser på mange dager og blir radmager så ville jeg tatt en sjekk av henne. Hunder sulter ikke ihjel når de har tilgang til mat. Å begynne å gi henne brød med leverpostei og sånn, da har du gjort det store. Da får du en hund som ikke vil ha maten sin. Dessuten har jeg inntrykk av at uansett hvor god mat de får, blir de lei av det etter en stund. Dina får V&H og i starten synes hun det var supergodt ift tørrfór, men nå som hun har fått det i 1,5 år så er ikke det så stas lenger heller. Sånn er det bare. Hun spiser det likevel når hun er sulten, og av og til får hun noe ekstra godt oppi. Uansett skal hun spise. Jeg gir henne en time etter aktivitet, og spiser hun det ikke tar jeg det vekk og tilbyr igjen etter noen timer. Du kan jo også prøve å fóre på v&h da eller bytte til annet fór. Det er veldig normalt at de kaster seg over maten når det er andre hunder tilstede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...