Er man subjektiv alltid? (OT)

[ingar]

Mennesker er ofte rare. Vi har en mening om saker og ting og den er ofte basert på et subjektivt grunnlag. "Jeg mener hva jeg mener fordi jeg ønsker å mene det og ikke nødvendigvis fordi det er rett" Ikke minst i diskusjon om hund og trening. Det man er uenige om er filosofiene. Man ser dette fenomenet i hele sammfunnsdebatten. Det er vel derfor vi har ulike politiske partier? Man står på sitt til krampa tar en. Men tilbake til hund og trening. Jeg ser faktisk noen som stopper opp og funderer. Hva er det du mener egentlig? Men derfra til å inrømme at; "Ja der har du et poeng, det har jeg ikke tenkt på",den veien synes umulig å gå. Man oppfordres til å være saklig, men er det mulig når man allikevel aldri endrer mening? Når en debattant går tom for saklige argumenter, så blir det bare stille og så finner man samme person senere i andre inlegg med nøyaktig samme argumenter som de ble arrestert for tidligere. Hvorfor er det så vanskelig å inrømme at jeg tok feil?

[Mirai]

Jeg innrømmer gjerne at jeg har tatt feil, og jeg har endret syn på grunnleggende ting innenfor trening av hund. Ikke alt, men noe. Både grunnet bøket og diskusjoner. Selvfølgelig er det ikke det letteste å gjøre (også fordi noen da alltid skal påpeke senere at "jamen du ombestemmer deg hele tiden") fordi man ofte føler seg litt dum, men det får så være. Dersom jeg finner ut noe som virker fornuftig og smart, så er jeg tilbøyelig til å endre meningen min.

Selv om jaaa, jeg er veldig påståelig og innrømmer ikke lett at jeg tar feil

[charlotte]

Jeg er nok en veldig sta person, og lite bøyelig. Men jeg klarer hvertfall å innrømme at jeg ofte tar feil eller har gjort meg opp meninger på feil grunnlag. Ting som har fått meg til å endre mening i hund og trening er bøker, kurs og diskusjon. Jeg har kanskje stått på mitt samme hva, der og da, men så har jeg gått hjem og tenkt over det og gradvis tatt nye ord i munn og brukt det "nye" i min trening.

For eksempel så var jeg med min første hund en hardnakket trener, hvor det viktigste var å ta hunden på fersken når den gjorde noe galt. Brukte fysisk straff istedet for et "nei" osv. Fra den dagen til i dag har ting endret seg drastisk. I dag bruker jeg ord som positiv forsterkning, negativ straff, og prater om lederskap som om jeg ville pratet om en mor som geleider et barn gjennom oppveksten. Jeg bruker ikke fysisk straff mer, med unntak av tilfeller hvor jeg ikke føler det finnes noen annen utvei, og jeg er obs på å gjøre treningen til noe gøy og å finne gode forsterkere. Jeg er nok ingen klikkertrener, men jeg gjør mye likt som dem uten at jeg kanskje har villet innrømme det. Har fått et annet syn på klikkertrening, og jeg har sett at det finnes flere veier til Roma - ikke bare den jeg har valgt å gå.

[Mud]

Nei,overhodet ikke!

Jeg har mine syn på ting som kommer av erfaringer,ting jeg mener å ha oppfattet riktig ,ting som føles riktig og ting jeg har hørt av folk jeg av forskjellige grunner respekterer.

Å endre på slikt er vel noe av det vanskligste man kan gjøre?

Uansett vil vel en diskusjon om treningsmetoder,hundehold etc aldri bli helt objektiv ;det er dyr vi snakker om -dyr vi har et sterkt følelsesmessig forhold til.

Men dette er også en av grunnene til at jeg har dyp respekt for trådstarter,å snu helt om på en slik måte og å innrømme at det eneste riktige kanskje ikke var riktig allikevel står det enorm respekt av! =D> Og jeg håper at jeg har den samme evnen..Men jeg hadde ikke gitt meg uten kamp

[Djervekvinnen]

Når det gjelder forskjellig syn på hund er vi alle forskjellige, og det finnes ingen fasit på hva som er rett. Noen tror på at hunden er en en baby andre sier hunden er nederst på rangstigen. Det kan argumenteres for begge ting, men alikevel kan ingen kalles en fasit. Blir sånn at jeg tror på sjebnen, typen min gjør det ikke. Kan han si da at jeg har feil? Det blir ikke rett syns jeg. VI kan ikke si at noens erfaringer og syn er feil, selv om man er uenig. Det som blir feil derimot er hvis noen forer hunden sin med kålrabi. Altså en faktafeil. Andre har vanskeligere for å være åpen for andres erfaringer og synspunkter, andre vil ikke innrømme at de sliter med sin hund. Jeg er åpen for det meste selv, og jeg innrømmer gjerne at jeg plages med hunden min. Men jeg føler alikvel det føler, og jeg har mine meninger og dette med å straffe eller ikke straffe feks. Så om folk mener at det er totalt galt å ta hunden i nakken, så står jeg for det uansett. Tror mange er sånn selv. Noen ting ER bare dem.

[ingar]

Når det gjelder forskjellig syn på hund er vi alle forskjellige' date=' og det finnes ingen fasit på hva som er rett. Noen tror på at hunden er en en baby andre sier hunden er nederst på rangstigen. Det kan argumenteres for begge ting, men alikevel kan ingen kalles en fasit. Blir sånn at jeg tror på sjebnen, typen min gjør det ikke. Kan han si da at jeg har feil? Det blir ikke rett syns jeg. VI kan ikke si at noens erfaringer og syn er feil, selv om man er uenig. Det som blir feil derimot er hvis noen forer hunden sin med kålrabi. Altså en faktafeil. Andre har vanskeligere for å være åpen for andres erfaringer og synspunkter, andre vil ikke innrømme at de sliter med sin hund. Jeg er åpen for det meste selv, og jeg innrømmer gjerne at jeg plages med hunden min. Men jeg føler alikvel det føler, og jeg har mine meninger og dette med å straffe eller ikke straffe feks. Så om folk mener at det er totalt galt å ta hunden i nakken, så står jeg for det uansett. Tror mange er sånn selv. Noen ting ER bare dem.[/quote']

det du sier...Faktafeil? ja det er det også ulike oppfattninger om. Det kommer an på om man vi se fakta eller har tunnellsyn. Det er et begrep som heter "begging the question" det vil si at man kun aksepterer de argumenter man allerede har konkludert med. Så når egne argumenter ikke rekker til, så tier man det ihjel og fortsette som før når det har roet seg. Ovenfor dem som bruker positiv straff og som er hellig overbevist om at det er rett metode,,nei, jeg sier ikke den er feil, for all del... men i lydighetsringen f. eks. så er det en del bivirkninger som er rene fakta opplysninger og direkte observerbare. Når man påpeker disse, blir det tyst!

I all tro umulig å komme med faktaopplysninger. Du sier selv du tror på skjebnen og ja da tror du på sjebnen. Faktum er at tror man på noe, så vet man ikke. Hadde man visst, så hadde man ikke behøvd å tro. Om jeg f. eks møter en som sier "jeg vet", javel tenker jeg da..da vet du og videre diskusjon er unødig. Eller kanske personen ikke vet allikevel?