Gå til innhold
Hundesonen.no

Monorkisme


Bananen

Recommended Posts

Skrevet

Kryptorkisme mener du kanskje? Monorkisme er vel hos hunkjønn?

Kryptorkisme er vel når de mangler begge og monorkisme når de mangler èn?

Skrevet

Kryptorkisme mener du kanskje? Monorkisme er vel hos hunkjønn?

Nei. Mener monorkisme. Der den ene testikkelen ikke har falt ned enda, eller noen gang kommer til å gjøre.

Skrevet

Jeg måtte søke på momorkisme nemlig, og det som kom opp var stort sett om kvinnelige kjønnorganer/penis og i en "bisetning" testikler, og der var både monorkisme og kryptorkisme nevnt.

oppslagsverk for monorkisme

Når jeg søkte på kryptorkisme kom dette opp:

kryptorkisme (store norske leksikon)

Forfatter: Kjell Tveter / Rolf Wahlqvist

Uttale: kryptorkˈisme

Etymologi: av krypto- og gr. orkhis, 'testikkel'kryptorkisme, testisretensjon, tilstand hvor testiklene ikke har normal beliggenhet, dvs. at de ikke ligger i pungen. Kryptorkisme kan være ensidig eller dobbeltsidig. Normalt anlegges testiklene i fosterlivet i nærheten av nyrene. Senere vandrer testiklene til pungen. Denne nedvandring (descensus) finner normalt sted enten rett før eller rett etter fødselen. Ved kryptorkisme kan én, eventuelt begge, testiklene ligge i bukhulen eller lyskekanalen

Skrevet

Fra en engelsk ordbok:

monorchid

[monôr′kid]

a male who has monorchism.

mon·or·chism (mn-ôrkzm) or mon·or·chid·ism (mn-ôrk-dzm)

n.

A condition in which only one testis is apparent, the other being absent or undescended.

Skrevet

Fra en engelsk ordbok:

monorchid

[monôr′kid]

a male who has monorchism.

mon·or·chism (mn-ôrkzm) or mon·or·chid·ism (mn-ôrk-dzm)

n.

A condition in which only one testis is apparent, the other being absent or undescended.

Nettopp. Jeg har bare hørt krypt brukt om testikkelmangel, aldri monorkisme. Derfor måtte jeg google litt, og fikk inntrykk av at monorkisme har mest med hunnkjønn å gjøre. Penisforandringer pga kvinnelige hormoner inkludert.

Skrevet

Kunne du ikke bare skrevet testikkelmangel da, jeg har iallefall aldri hørt det ordet før, og sikkert mange som har hunder som bare har/hadde en testikkel som heller ikke har det :whistle:

Skrevet

Kaizer er monorkid. Begge testiklene var nede da han var valp, men en eller annen gang før han fylte 1 år bestemte den ene seg for å rømme inn i varmen igjen. :) Han er 3 år nå.

Det har ikke påvirket ham veldig mye, han fungerer helt fint i hverdagen. Det eneste er at han kan knurre på andre hunder av og til helt uprovosert, spesielt hanner. Han blir litt lett stresset/hyper i noen situasjoner, men dette trenger jo ikke nødvendigvis være (bare) på grunn av testikkelen. Å ta hurtigbåten til Stavanger for eksempel takler han dårlig, selv om vi har tatt den båten flere ganger helt siden han var 11 uker... Jeg synes det er utrolig vanskelig å bestemme meg for om han skal kastreres eller ikke, men jeg kommer nok til å gjøre det når jeg får råd til det... Eventuelt bare fjerne den testikkelen som ligger i buken, hvis det går an.

edit: Angående "monorkisme", så hadde dere muligens visst hva ordet betydde hvis dere hadde hatt erfaring med det, og det er jo det anebanana er ute etter. :)

Skrevet

Chuck har bare en testikkel, og har alltid hatt det. Eller, han har to da, men den ene er oppe i bukhulsen ett sted, og kommer neppe til å komme ned, i følge veterinær. Siden han er min første hund så har jeg ingen erfaring med hvordan såkalt normale hannhunder skal oppføre seg med to testikler på plass, eller noe slikt. I tillegg så er han jo bare ett år enda, så er kanskje litt tidlig å si noe om oppførsel mtp hormoner og testikler så langt. Eneste vi har merket oss er at han enda er veldig valp i oppførsel og lek med andre hunder. For alt vi vet så kan det hende at han alt er i/har vært igjennom pubertet, men som sagt, jeg mangler erfaringsgrunnlag på det, så kan egentlig ikke si noe. Veterinæren anbefalte at vi kastrerer han når han er fullt utvokst og voksen for å forhindre komplikasjoner. Hun sa at etter puberteten kan det bli smertefullt for han å ha testikkelen i bukhulen, pluss at faren for svulstdannelser visstnok er høyere. Alt i alt ba hun oss bare ta det med ro inntil videre, og heller observere hans atferd etterhvert som han blir voksen, og så ta det fra der.

Skrevet

Jeg har ikke hatt hund selv som var det, men hunden til huseier der jeg bodde på norstrand fikk aldri ned ene testikkelen. Der endte de med å opperere ut den som lå i buken, men la den andre være der den skulle.

Han var en helt normal, rasetypisk, hanhund.

Skrevet

Tja.. jeg kjenner en hund som hadde en testikkel i buken (som oftest i alle fall) og en nede, men jeg kan ikke fagnavnet på dette likevel.. :)

Han ble veldig aggressiv, og kunne fly på uten forvarsel eller grunn. Endte med at han ble kastrert (fjernet begge ballene), og han er nå en trivelig hund igjen. Han hadde tydelig verre atferd når ballen lå i buken.

Skrevet

Tja.. jeg kjenner en hund som hadde en testikkel i buken (som oftest i alle fall) og en nede, men jeg kan ikke fagnavnet på dette likevel.. :)

Jeg tenkte mer på de som har eid en hund med dette, og googler det for å få vite mest mulig. Men jeg skrev muligens, jeg bestemmer ikke hva andre vet og ikke...

Skrevet

Tufani har også ene testikkelen oppi buken. Han er ca ett og et halvt år gammel nå, og det ser ikke ut til at det påvirker han på noen spesiell måte. Han er helt uinteressert i tisper, virker det som da. Men er jo ikke sikkert det har noe med det å gjøre. Har snakket med oppdretter og noen forskjellige veterinærer, og alle anbefaler å kastrere etterhvert, pga kreftfaren.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...