Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering av tispe...


Midas

Recommended Posts

I dag har jeg vært å snakket med en veterinær som er veldig flink på dette området. Som jeg har skrevet her tidligere så har Dina slitt veldig med løpetiden sin. Vi har prøvd homeopatimedisin, uten særlig effekt. Hun blir nærmest syk i fire fem mnd i forbindelse med løpetid. Veterinæren vi snakket med i dag mener at det beste for Dina, og også det tryggeste er å kastrere henne. Hun har muligens cyster på eggstokkene, som fører til økt hormonproduksjon, i tillegg til at faren for jurkreft er større når hormonproduksjonen er så stor. Jeg tror at dette er det riktige for henne å gjøre. Hun er til vanlig en livsglad hund som elsker å gå lange turer og trene, men i denne perioden er hun skikkelig slapp og vil ingenting annet enn å pipe og spise. Jeg har fått rimelig hard kritikk fra hun som eier en kullsøster av Dina, og jeg vet at også mange her er imot dette.. Det hadde vært hyggelig om noen kunne gi meg noen gode tilbakemeldinger på dette, og kanskje noen her har hunder som har fått det bedre etter kastrering? Jeg tror dette er riktig for Dina, men samtidig håper jeg av hele mitt hjerte at hun ikke får noen problemer i etterkant. Jeg vil at hun skal være som den hun er mellom løpetidene. Jeg er skikkelig nervøs for dette inngrepet, og håper at jeg ikke gjør noe galt mot lille gullet mitt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok du gjør det rette :blink: Du har jo vært i kontakt med veterinær og fått hans anbefaling. Du kjenner jo hunden din best og ser når hunden din har det bra eller ikke. Ikke tenk på hva andre mener, du selv vet det beste for din hund. De sies jo at kastreing er en bra løsning på de symptomer du beskriver iforhold til løpetid og problemer der. Det er ikke alle tisper som har det så godt i denne perioden, og jeg syns de burde få slippe det!

Lykke til! Det går nok kjempebra :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som er riktig og ikke for din hund er det jo egentlig bare du som kan avgjøre, jeg må jo innrømme at jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver i fht hvordan Josie var før hun ble kastrert. Hyppige løpetider, hormonell størsteparten av året, vanskelig å jobbe med i forhold til lydigheten +++.

Nå kan man jo aldri garantere noe når det gjelder resultatet etter en kastrering, hunder reagerer veldig forskjellig på operasjoner og noen blir superslappe dovenpeiser som er sultne hele tiden og legger på seg for et godt ord. Jeg fikk en helt annen hund etter kastreringen, hun er mye mer stabil og jeg har aldri sett henne så leken, glad og fornøyd som etter kastreringen - selv ikke som valp. Pelsen er blitt bedre, helsen hennes generelt er blitt bedre og hun er faktisk gått fra å være superbedagelig til å være tidvis masete om hun synes det går for lenge mellom hver treningsøkt. Foreløpig har hun normal (retriever)apetitt og legger ikke på seg noe fortere enn før kastreringen.

Jeg kjenner jo ikke deres historie, men jeg (og Josie også, etter alt å dømme) er strålende fornøyd etter kastreringen i hvertfall :blink: Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det.. Jeg gjør for all del ikke dette for min egen skyld, men for at hun skal få slippe denne lange perioden med ubehag og "depresjon". Det virker bare som at så veldig mange er så sterkt imot å kastrere uansett årsak at det er nesten så jeg jeg føler at jeg "mishandler" hunden min når jeg gjør det. Dessuten er det godt å høre om tilfeller hvor hundene har fått det bedre etter kastrering. Dina har det helt fint mellom løpetidene, og da er hun er treningsglad og aktiv hund, men når hun har disse periodene er hun i helt elendig form, og vil ingenting... Jeg håper for alt i verden at jeg tar riktig avgjørelse. Det føles veldig brutalt å la henne gå igjennom et inngrep bare fordi jeg har bestemt det... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte logge meg inn her igjen da...

Ikke at jeg har noen gode råd til deg. Men jeg sliter med akkurat det samme.

Chira blir helt "uttafor" i flere mnd før løpetid, mer bitchy også. Ingen av veterinærene jeg har snakket med har noe erfaring med tisper som blir sånn før løpetid. Bestilte time til sterilisering her og da jeg kom opp på klinikken snakket jeg med vet. Chira var allerede i det stadiet som hun ikke er seg selv så det var for sent, måtte vente til utpå sommeren når løpetiden var over. Og jeg må ærlig innrømme at jeg var lettet da vi gikk ut. Nå er hun enda verre, er vel bare uker til løpetiden bryter ut. Fælt å se henne sånn. Så jeg er ganske bestemt nå at vi må gjøre et forsøk på at hun blir bedre når hun blir sterilisert.

Jeg er også redd for at noe skal gå galt. At hun skal endre seg til det verre eller no. Men skal man holde liv i en hund som har det bra kun halve året?

Sitter med de samme tankene og usikkerheten du sitter med, selv om det ikke er til hjelp.

Lykke til :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i bunn og grunn imot kastrering, synes mange bruker det som en litt for lettvint løsning, og kanskje heller burde valgt hannhund om de ikke klarer å leve med løpetider. MEN, utifra det du skriver synes jeg faktisk også det høres ut som det er det helt riktige valget for dere. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kastrerte Kahlo rett over jul på samme grunnlag. Hun hadde hyppige løpetider, etterfulgt av inbildt og jeg hadde en hund som var stresset og hormonell. Noe som førte til masse greier både humør og atferdsmessig.

Jeg merket ganske fort forskjell på henne - rett etter kastreringen ble hun som en hanhund som værer løpetid ute. :wub: Det var skikkelig uvant, plutselig så fikk hun mye større aksjonsradius, hun ble mye tryggere og turte å gå lenger vekk fra meg på turer og kunne tilogmed finne på å ignorere inkallingen min! :blink: Så der måtte jeg starte litt på nytt. Men, samtidig så man at hele hunden var mer avslappet. Ting var brått ikke skummelt lenger, hun tåler mye mer før hun blir redd, hun tåler mye mer før hun blir sliten og sur, hun er ikke humørsyk lenger, og hunden virker rett og slett blidere og gladere. Og tryggere på seg selv.

Eneste minuset jeg har sett i ettertid er at hun en liten periode sleit med å holde seg om hun var tissetrengt. Hun hadde plutselig uhell inne, noe vi ikke har hatt på nesten et år. Men det ser ut som det går seg til.

En annen ting er at tråden som skal løse seg opp, ikke gjør det. Så kjenner fremdeles de innvendige stingene hennes. Vet. sa at det ikke er noe å bry seg om - så da gjør jeg ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for erfaringer og tilbakemeldinger. Jeg gruer meg litt, og er veldig redd for at hun skal forandre seg mye, men samtidig sier magefølelsen min at det er riktig for henne å få dette gjort. Håper hun får det bedre etterpå. Jeg får litt vond samvittighet, men jeg gjør det jo for at hun skal få det bedre, og da får vi krysse alt for at det blir bedre, og ikke værre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Om du får til å taime vekkerklokke og morgenrutine sånn at valpen sover når dere forlater bilen den første tiden, så får du mer tid til å trene den mer forsiktig og gradvis på å være alene.  Meninger om tyggesaker uten tilsyn er delte mellom teoretikere og praktikere. (Det meste KAN i verste fall drepe hunden ved kvelning eller blokkering av tarm, men barn kan brekke nakken av å falle skeivt ut av en høy seng også, og en bekjent snublet på en skogssti og døde momentant av å lande med hodet på en stein. Det er mye potensielt veldig farlig som veldig sjelden skjer.) Fra flere tiår med skadefri altmuligtyggere våger jeg banne i kirka og trosse de mest forsiktige ved å anbefale en fordøyelig tyggesak, f.eks. okse*****, eller en fryst Kong, så har valpen noe annet å fokusere på enn at den er forlatt alene. Beste er selvsagt om den sover i bilen i starten, så du får mer tid til å venne den til å være i buret alene.   
    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...