Vi har fått katt

[giggi]

Jeg er et hundemenneske, forstår meg rett og slett ikke på katter. Men typen hadde et stort ønske om en katt, så da ble det nå slik. Det er en jente på 4mnd, er oppvokst på gård og har vært mye ute. Nå er hun innekatt for øyeblikket. Hun går fint sammen med hundene, er egentlig ganske snill, men hun mjauer, masse, å følger etter oss overalt! Er det virkelig normalt? Hun oppfører seg som en hund, skal være med oss 24/7 helst, å viss ikke mjauer hun Er ikke katter så selvstendige da? Eller er det bare fysikken som er forskjellen på hund og katt

Å når kan vi slippe henne ut ? Tror det hadde vært godt for henne, men er jo redd for henne også da, men heldigvis har vi stor hage, å det er nesten bare jorder rundt oss

Å noe annet jeg bør tenke på når det gjelder katter? Kjenner jeg kan veldig lite om de rare dyrene Men pen er hun nå hvertfall!

[vima2k]

min oppfatning av Katter som mjauer er at de vil opnå noe, eller bare ønsker kontakt. mine katter, mjauer når de vil ut, de mjauer når de vil ha mat, de mjauer når de vil ha kos, ja de mjauer for alt. det kaller jeg masing så vis den katten er vant til og være ute, så er det nok derfor den mjauer helt normalt

Du burde ta henne ut sammen med deg, kanskje i bånd, så hun venner seg til hjemmets lukt osv. det jeg gjorde med mine katter, (jeg har 6 stk) var og ha de ute i bånd 4 ganger dagli i 2 uker, for også slippe de ut på egen hånd, de kom altid jem når de var sultne eler bare lei av å være ute

Litt egen erfaring med kattene jeg har. er at de er veldig selvstendige, ene katten vår må vi klippe bort hårklodder fra, elers er resten av flokken kort håret. katter er også veldig flinke til og ta med seg "gaver" hjem til hjemmet, så ike bli forbauset om katten din komer jem med en fugl eller et ekorn i munen og leger den foran fotene dine det er en måte for de og gi deg en gave mat til masteren rare skapninger kan jeg være enig i, men de er så absolut noen dyr man forelsker seg i

[¤renate¤]

Katter har ikke utviklet rettningssans før ca 8mnd alder, så man bør ikke slippe den ut alene før den tid.

I tillegg må den jo kastreres først.

Mjauing og å bli forfulgt av katta er ikke unormalt hvertfall, noen er litt mer sosiale enn andre, og kattunger spesielt er jo gjerne veldig glad i oppmerksomhet.

[LeneG]

Katter har ikke utviklet rettningssans før ca 8mnd alder, så man bør ikke slippe den ut alene før den tid.

I tillegg må den jo kastreres først.

Katten MÅ vel ikke kastreres før man slipper den ut. Det har da ihvertfall aldri jeg gjort.

Det gjør man ved kjønnsmodning. Begynn med p-piller først for å være på den sikre siden.

Angående å slippe ut kattene har jeg alltid sluppet ut mine fra de var 8 uker. Uten bånd men under oppsyn i førsten selvfølgelig.

Det tar ikke lange tiden før de klarer seg ute alene. Det med retningssansen tror jeg ikke noe på. De vet meget godt hvor "hjem" er lenge før de er 8 mnd.

Når du har overtatt katten så gammel ville jeg hatt den inne i 2 uker før jeg slapp den ut.

Angående kattens selvstendighet så betyr ikke det at den ikke kan være klengete eller selskapssyk. Den er det når DEN VIL det.

[Emilie]

Vi har to katter en hann og en hunn. Frk Katt var skikkelig masete de første månedene vi hadde henne (hun er også oppvokst på gård og inntil jeg tok henne med meg hjem hadde hun ikke hatt noe mennesklig kontakt). Nå er hun mye mer selvstendig, og er ute og reker i lengre perioder av gangen. Kattemann er sånn som maser når han er sulten og ellers lager han lite lyd, synes han oppfører seg mest som en hund egentlig. Men nå har jeg i grunnen ikke peiling på katter

[Sissi]

Vi har en kastrert gutt på 1 1/2 sånn ca.. han fikk jeg som 12 uker hjem. Kastrerte han når han var ca 6 mnd og han begynnte og teste utsiden når han ble enn 7-8 mnd. Jeg anbefaler og kastrere før man slipper dem ut, det sparer enn for masse ekstra bekymringer, P-piller er i grunn ikke en lett løsning og begynne med syntes jeg selv. Like greit og få dem kastrert så snart det er mulig...

Truls som han heter er også slik sosial til tider, henger i føttene og maser. Dette spesiellt etter han har kommet inn fra en luftetur, da han har et mål og det er MAT, matvrak uten like han her.. Det er iallefall en masse personlighet i denne katten, han sover inne hos oss hele natten, selv om han kan gå ut om han vil, har vinduet oppe..så velger han og krølle seg sammen i min fotende. Og han står ikke opp om jeg er oppe med minstejenta om natten, han står KUN opp når min mann står opp for og gå på jobb, fordi han styrer maten og det vet han.. Sover han lengre enn normalt, så kan Truls finne på og sette seg på han.

Ellers er han som en hund på mange måter om man kan si det slik?.. han er altid der sammen med oss når vi er ute på utsiden, når ungene leker menger han seg sammen med dem, eller når jeg rydder i hagen. Vi har kjøpt nabohuset her og han vil ha full kontroll med hva vi styrer med, så han klarte og klarte opp verandraen der han kunne ligge i vindues karmen og kikke inn på oss når vi drev på inne med opppussing.

Leste en gang om et sitat at man kan kjøpe seg kjærlighet i en hund, men en katts hjerte må man vinne.. Og det er mye som ligger i dette. Katter velger sine mennesker med omhu ja.. Så det er mer som Katten som eier deg enn motsatt, iallefall føles slik her hos oss , her har iallefall Truls gjort et stort inntrykk på oss alle og vi styrer og steller med han så han skal ha det fint, han velger måltidene sine selv, lufteturene sine og hvor han liker og sove , og vi bare hjelper han og oppfylle dette

[Stripa]

Det heter seg at katter ikke har utviklet retningsans før de er rundt 8 mnd, dog er det individuelle forskjeller. En katt som lusker rundt hjemmet vil nok finne frem, problemet melder seg om den blir skremt av noe slik at den flykter for langt, da vil den ikke i samme grad som en voksen katt kunne finne tilbake til hjemmet sitt. Blir den ikke skremt eller løper forlangt, ja, ike noe problem. Men som er det med å kjøre bil også for å ta det som et eksempel, finnes ikke farlig å kjøre bil i 160 km/t, så lenge det ikke skjer noe.

Å kasterere kattene før de slippes ut synes jeg er en nødvendighet, dog avhenger det litt når de faktisk slippes ut. Slipper du dem ut ved 8 uker så trur jeg du sliter med å finne en veterinær som vil utføre det inngrepet. Man kasterer katten rundt 6 mnd alder, hunnkatter ofte bittelitt seinere, men alder er ingen fasit, man må se utviklingen og størrelsen til kattene. P-piller har jeg blirr frarådet av flere veterinærer, de har til og med hevdet at selv det å gi katten sin P-pille EN gang i sitt liv, vil øke sannsynligheten for underlivskreft ganske mye. Så for min del var P-piller uaktuelt. Men såklart, MYE bedre det hvis man ikke vil kastere, enn at katten blir drektig.

Dessuten så har ikke alle katter sånn type løpetid som holder en våken om natta, min ble ikke kastert før hun var 8 mnd, hun tiltrakk seg plenty av hannkatter, men hadde for oss ingen synlig løpetid for det. Så man skal ikke stole 100 % på det.

Det jeg ville ha gjort var jeg TS, var å prøve å aktivisere katten mer inne for å se om masingen avtar noe, mye en kan få kjøpt til katter også. Sånne baller med hull i som en fyller med godbiter og triller rundt er en slager hjemem hos oss i hvert fall. Jeg ville ha holdt katten inne i et par mnd, sterilisert den når den var rundt 6 mnd, og sakte sluppet den mer og mer ut på egen hånd, de første gangene når dere var med, etter hvert mer og mer alene. Evnt, kan man gjøre sånn som jeg ble nødt til å gjøe med min når den var 5 mnd (grunnen er kompleks og for lang å skrive om her), lufte den i bånd og sele. Men da bør en være klar over at den vil kunne mase enda mer om å få komme ut når den har fått smaken på det.

Mulig jeg provoserer nå, men hvis virkeligheten er (og dét er den!) som det vesle som sålangt har fremkommet i denne tråden, at katter hentes hjem når de er 8 uker, slippes ut når de er 8 uker, ikke kastreres før de slippes ut, da er det jammen meg ikke rart det er så mange løskatter rundt omkring! Kattene fortjener også samme behandlingen som vi gir våre hunder!

[Krelise]

Jeg hadde en katt som var innekatt til hun var 8 mnd pga boforhold (3 etg i blokk og mye trafikk utenfor,). Det var ikke trygt å slippe henne ut rett og slett.

Hun var svært sosial med oss mennesker. Kom mjauende og hilste når jeg kom hjem, sov i senga mi om natta, la seg på tastaturet eller boka mi om hun mente det var på tide med oppmerksomhet og var veldig kosete generelt sett. Så det er nok ikke uvanlig at katter kan være selskapssyke. Er vel forskjell på katter også

Hvis jeg hadde overtatt en katt på fire mnd nå hadde jeg latt den være inne et par - tre uker for å bli helt trygg og vant til det nye hjemmet sitt. Det er visst noe med at hvis de bli skremt ute så skal tryggheten være hjemme slik at de løper dit og ikke hvor som helst og roter seg bort.

Edit: Godt poeng det med retningssansen Stripa. Det har jeg hørt før også når jeg tenker meg om. Min ble kastrert da hun var 6 mnd, før sin første løpetid. Er visst anbefalt å kastrere før første løpetid. Husker ikke nøyaktig hvorfor, men det var en helsegevinst i hvert fall.

[LeneG]

Mulig jeg provoserer nå, men hvis virkeligheten er (og dét er den!) som det vesle som sålangt har fremkommet i denne tråden, at katter hentes hjem når de er 8 uker, slippes ut når de er 8 uker, ikke kastreres før de slippes ut, da er det jammen meg ikke rart det er så mange løskatter rundt omkring! Kattene fortjener også samme behandlingen som vi gir våre hunder!

Nå får man vel ikke katter ved 8 ukers alder lengre (10 uker er vel vanlig nå?) men jeg har fått alle min når de var 8 uker. Dette var vanlig før.

Jeg kan dra provokasjonen din litt andre veien og påstå at det for meg er dyreplageri å holde katter inne eller i bånd. Dette gjelder også når de er små.

Selvsagt må man passe på dem når de er ute men de må da tilvennes utelivet.

Det er ikke noe problem å unngå uønskede kattunger heller. Det er bare å kastrere så tidlig som mulig eller benytte p-piller i en overgangsperiode.

[Stripa]

Nå får man vel ikke katter ved 8 ukers alder lengre (10 uker er vel vanlig nå?) men jeg har fått alle min når de var 8 uker. Dette var vanlig før.

Jeg kan dra provokasjonen din litt andre veien og påstå at det for meg er dyreplageri å holde katter inne eller i bånd. Dette gjelder også når de er små.

Selvsagt må man passe på dem når de er ute men de må da tilvennes utelivet.

Det er ikke noe problem å unngå uønskede kattunger heller. Det er bare å kastrere så tidlig som mulig eller benytte p-piller i en overgangsperiode.

Jeg kjenner flere personer i min nær omgangskrets som har hentet katt når den har vært 8 uker, jeg vet også om flere som har presset folk til å hente de da med den klare beskjeden om de ikke gidder å ha den lenger, og hentes den ikke nå, så blir den skutt. 10 uker er heller ikke anbefalt, men 12. Dog er jo selvfølgelig 10 bedre enn 12.

Jeg synes det er drøyt av deg å påstå at det er dyreplageri å holde katten inne eller i bånd, særlig når det her er snakk om noen få måneder av dens kanskje 20 år lange liv. Mener du samtidig at alle de som holder innekatter er dyreplagere? Og at alle katter som kun bor inne ikke lever et godt katteliv?

Selv om det nå skulle være litt ille for katten å bli holdt inne til den er stor nok og ferdig kastrert, så veier det opp for alle de tragiske katteskjebnene som en ser og hører om daglig. I min regionalavis som er Oppland Arbeiderblad, står det stadig om katter som ikke finner veien hjem. Altfor ofte til at det er tilfedlig er kattene rundt 5 mnd når de blir borte. Kastering er stort sett ikke anbefalt før kattene er rundt 6 mnd, så det er i den perioden jeg mener bestemt at man må holde dem inne, eter det så kan de gradvis vennes til å være ute.

Sist uke var jeg på "fjellet" Lillehammer en tur, på vei hjem møtte jeg en kattunge som neppe kunne ha vært mer enn 10-12 uker gammel, vandrende langs veien alene midt i ingenting, og fremdeles er det kaldt og masse snø der. Hvordan skal denen stakkaren finne mat og varme?

Rett over nyttår kom jeg kjørenes da jeg så noe svart ligge i veibanen, jeg stoppet, og der lå en kattunge på sikkert 8 uker med oppsprekt buk, og tarmene strødd utover asfalten. Det verste var ikke å plukke opp delene av denne katten, det verste var å se at den hadde minst 4 andre søsken gående på samme plassen, og at de trolig kom til å lide samme eller enda verre skjebne.

En enda verre historie er om noen tidligere nabor som i fjor sommer fikk masse problemer med sitt liv, og ikke kunne ha kattene sine lenger, de hadde heller ikke penger til å avlive dem humant. De ble alle sammen, 3 voksne og 5 kattunger, puttet i et par svarte søppelsekker og slegga kom fram fra garasjen. Hadde denne naboen i utgangspunktet sterilisert den ene hunnkatten som det hele begynte med tidsnok, hadde de ikke hatt mer enn den ene katten, for hun var stam-mora til alle de andre.

Da jeg såvidt har "jobbet" i dyrebeskytelsen lokalt her, så kan jeg godt fortelle at dette ikke er noen enestående eksempler på katters skjebne. Så vær så snill, ikke fortell meg at det er dyreplageri å holde katten trygt inne eller i bånd noen måneder til den er gammel nok til og bedre rustet til å klare seg ute. Jeg er helt enig med deg at katter også skal venens til å være ute, man slipper ikke bare sånn plutselig en katt som kun har vært inne i flere år og håper at det går bra, for det gjør det nok ikke, men det er ikke noe vits i å ta sjansen på at de skal klare seg 8 uker gamle, ute på egen hånd. Vi slipper ikke våre 2-3 år gamle sønner og døtre ute alene, gjør vi? Mens tenåringene fint kan være borte hele dagen.

[LeneG]

Jeg synes det er drøyt av deg å påstå at det er dyreplageri å holde katten inne eller i bånd, særlig når det her er snakk om noen få måneder av dens kanskje 20 år lange liv. Mener du samtidig at alle de som holder innekatter er dyreplagere? Og at alle katter som kun bor inne ikke lever et godt katteliv?

Å kalle det dyreplageri er vel kanskje litt drøyt. Jeg kjenner flere som har innekatter og vet at de er utrolig glad i kattene sine. Jeg ser samtidig at mine katter som kan gå ut og inn som de vil har det 100 ganger bedre. Jeg ville ikke hatt katt om den ikke hadde utemulighet.

De få månedene av kattens liv du prater om er faktisk de månedene katten lærer mest og at du vil frarøve den fra å være ute da forstår jeg overhodet ikke.

Du sammenligner med å ha hund og jeg er da gjerne ute med valpen min 10-15 ganger om dagen fra den er 8 uker. Den løper også løs. Jeg bor heldigvis slik til at den kan det.

En enda verre historie er om noen tidligere nabor som i fjor sommer fikk masse problemer med sitt liv, og ikke kunne ha kattene sine lenger, de hadde heller ikke penger til å avlive dem humant. De ble alle sammen, 3 voksne og 5 kattunger, puttet i et par svarte søppelsekker og slegga kom fram fra garasjen. Hadde denne naboen i utgangspunktet sterilisert den ene hunnkatten som det hele begynte med tidsnok, hadde de ikke hatt mer enn den ene katten, for hun var stam-mora til alle de andre.

Dette er jo en historie om folk som ikke skulle hatt dyr. Det har vel ikke noe med denne saken å gjøre.

Jeg er helt enig med deg at katter også skal venens til å være ute, man slipper ikke bare sånn plutselig en katt som kun har vært inne i flere år og håper at det går bra, for det gjør det nok ikke, men det er ikke noe vits i å ta sjansen på at de skal klare seg 8 uker gamle, ute på egen hånd. Vi slipper ikke våre 2-3 år gamle sønner og døtre ute alene, gjør vi? Mens tenåringene fint kan være borte hele dagen.

Jeg har da vel heller ikke sagt at de skal slippes ut alene 8 uker gamle.

De er alltid ute sammen med meg og de vandrer ikke avgårde før de er større og mer modne.

Når dette skjer har vært litt forskjellig fra katt til katt.

Da jeg såvidt har "jobbet" i dyrebeskytelsen lokalt her, så kan jeg godt fortelle at dette ikke er noen enestående eksempler på katters skjebne. Så vær så snill, ikke fortell meg at det er dyreplageri å holde katten trygt inne eller i bånd noen måneder til den er gammel nok til og bedre rustet til å klare seg ute.

Igjen så må jeg påstå at den blir bedre rustet til å klare seg hvis den blir tatt med ut fra den er liten. Selvfølgelig så lærer den bedre da enn om du skal ha den inne i 8 mnd for så å slippe den ut. Skjønner ikke hva logikken her jeg.

[giggi]

Takk for svar alle sammen! Da venter vi en stund til, får ha henne uti bånd litt i begynnelsen, men er vell lurt å kastrere først Er det ved 6mnd alder man gjør det?

[¤renate¤]

Katten MÅ vel ikke kastreres før man slipper den ut. Det har da ihvertfall aldri jeg gjort.

Det gjør man ved kjønnsmodning. Begynn med p-piller først for å være på den sikre siden.

Å gi p-piller er generelt ikke lurt, og heller ikke anbefalt:

"Det har lenge vært vanlig å gi hunnkatter p-piller for å forebygge uønskede kattekull. Det er i dag påvist stor sammenheng mellom p-pillebruk og brystkreft hos katt. I flere og flere land foreskrives ikke lenger P-piller til katt rutinemessig. Kreft oppdages erfaringsvis sent av eiere og i mange tilfeller er prognosen for helbredelse svært liten når diagnosen stilles. Om en likevel ønsker å bruke disse medikamentene til katt anbefales det at katten undergår en årlig helsekontroll, slik at sykdommer kan oppdages i tide.

Det er andre ulemper i forbindelse med p-pillebruk hos katt.

Det kan være lett å glemme å gi katten p-pillen til riktig tidspunkt.

Syklusen til hunnkatter varierer gjerne noe, og for enkelte katter er ikke en p-pille i uka tilstrekkelig mengde hormon til å utsette løpetiden.

Katter som er ute spiser gjerne gress for så å kaste opp. ofte kastes også p-pillen opp og resultatet blir et uønsket kull kattunger som enten avlives eller gis bort til eiere som kanskje ikke har tenkt nøye nok gjennom det å anskaffe seg katt."

- http://finnsnesdyreklinikk.no/stories/sterilisering.html

JEG velger å følge rådene gitt av seriøse kattefolk/klubber/foreninger. Og de anbefaler å ha katten inne til den blir ca 8mnd pga retningssans, ikke gi p-piller, og å kastrere før katten slippes ut.

[Toril]

Kattene fortjener også samme behandlingen som vi gir våre hunder!

Enkelt og greit. JA

[Nowisclee]

Ja, om katten fortjener samme behandling som hunden, så får vi kneppe på en sele og bånd, og gå ut med katten flere ganger om dagen, så den får vent seg til å være ute. Man trenger jo ikke å slippe den løs, så den risikerer å bli skremt.

Jeg lar for den del ikke mine hunder være alene ute før de begynner å bli rimelig voksne, ganske sjelden egentlig, kun når jeg vet at porten er skikkelig stengt så de ikke får stikki av. Og da er de jo inngjerdet. Noe katten ikke er.

Jeg synes man bør holde katten inne til den er iallefall 5-6 mnd, selvsagt kan man ta den med ut, men da gjerne i sele+bånd i begynnelsen, slik at man har kontroll på lille nurket. Det er viktig at de er litt voksne før de er ute alene, slik at de klarer å komme unna hunder, rever, skjærer, andre katter osv dersom de skulle treffe på noe slikt, samt at de vet hvor det er trygt å gjemme seg, så de ikke løper evig langt vekk og ikke finner hjem igjen.

Nei, slipp ikke katten ut alene før den er iallefall 5-6 mnd, og helst kastrer/steriliser den før det, for å være sikker.

Katten vår ble drektig rett før hun begynte på p-pillen, eller mens hun gikk på den, litt usikker på det, og gikk på p-pille lenge mens hun var drektig, før vi skjønte at hun var det. (mange år siden) Heldigvis ble alle fire kattungene normale og friske, selv om hankatten var mest som en hund mens han vokste opp.

[Stripa]

Å kalle det dyreplageri er vel kanskje litt drøyt. Jeg kjenner flere som har innekatter og vet at de er utrolig glad i kattene sine. Jeg ser samtidig at mine katter som kan gå ut og inn som de vil har det 100 ganger bedre. Jeg ville ikke hatt katt om den ikke hadde utemulighet.

De få månedene av kattens liv du prater om er faktisk de månedene katten lærer mest og at du vil frarøve den fra å være ute da forstår jeg overhodet ikke.

Du sammenligner med å ha hund og jeg er da gjerne ute med valpen min 10-15 ganger om dagen fra den er 8 uker. Den løper også løs. Jeg bor heldigvis slik til at den kan det.

----

Igjen så må jeg påstå at den blir bedre rustet til å klare seg hvis den blir tatt med ut fra den er liten. Selvfølgelig så lærer den bedre da enn om du skal ha den inne i 8 mnd for så å slippe den ut. Skjønner ikke hva logikken her jeg.

Jeg tror vi er enige der, for jeg synes også katter skal gå ut og inn som de vil, og jeg ville nok neppe ha hatt katt hvis den kun skulle være inne. Naboen min har 3 rasekatter, og har en stor inngjerdet hundegård som kattene får være ute i, og de kattene har det utmerket. Men diskusjonen hanlder ikke om hvorvidt katten skal kun være inne eller utekatt, men tidspunktet for når vi skal slippe den ut. Jeg vil på ingen måte frarøve katten i å være ute de månedene av dens liv den lærer mest, men jeg vil være sikker på at den i det hele tatt overlever de månedene. En 8 uker gammel kattungene er, i tillegg til å være tatt fra moren altfor tidlig, en forsvarsløs liten sak som har null peiling på livet, den kan bli skremt av andre katter, hunder, skjærer, den kan flykte høyt opp i et tre og ikke komme ned sjøl. Selv om du er ute sammen med katten så har jeg vanskleigheter for å forstå hvordan ett menneske skal klare å virkelig hindre kattungen i å stikke av, hvis den virkelig vil det, eller bli skremt av noe. Ja, jeg sammelikner med hund, men en hundvalp på 8 uker er som regel atskillig mer avhengig av menensket, i tillegg til at skulle den forville seg bort så vil de aller fleste mennesker reagere, fange den inn og oppspore eier. Den vil ikke kunne traske løs rundt omkring i kanskje flere år, og leve av søppel og om ikke så lenge produsere x-antall nye individer som får samme skjebne. Vil det samme skje med en kattunge?? Neppe! Det kryr av katter overalt, og folk bryr seg ikke. I tilegg til dette så vil en bortkommen valp i de fleste tilfeller være mer kontaktsøkende mot mennesker som lokker på den, enn de en kattunge vil være, og dette er relt riktig, det ligger i deres natur, det er dette som er forskjellene mellom hund og katt. Så ja, jeg sammelikner med hund, men på visse punkt så er det ikke sammeliknbart.

Jeg er helt enig med deg at katten skal lære å være ute, og ikke blir holdt inne til 8 mnd for så å plutselig bli sluppet ut, da kan den troig få seg en sjokkopplevelse. Gradvis tilvenning er for meg tingen, jeg praktiserer absolutt ikke ut alene og løs før den er rundt 6 mnd og kastrert, sele og bånd funker helt fint hvis man vil bruke det, det blir som å gå tur med en hund og det er faktisk ganske morsomt. Etter 6 mnd synes jeg at man kan sakte men sikkert venne den til å være ute løs, sammen med eieren til å begynne med, etterhvert mer og mer alene. På den måten vil en nå 8 mnd alder uten at den blir noen brå overgang. Folk må gjøre som de vil, dette er min fremgangsmåte, men 8 uker gammel kattunge ute løs, alene eller med noen synes jeg er uforsvarlig. Selv om det i ditt tilfelle har gått bra.

[Mimie]

Har egentlig ingenting å tilføye, men ville bare si at jeg er HELT enig med deg, Stripa! Synes det er så flott at det finnes slike mennesker med slike meninger som du har og så god innsikt i hva det innebærer å ha katt!

Det er det jammen i meg ikke mange som har og altfor mange blåser en lang marsj i hvordan det er å ha katt (eller andre typer dyr) og lar det gå sin gang uten kunnskap om noe.

Så vil jeg si til trådstarter Wigdis: Lykke til med pusekatten! Selvom de er merksnodige, er de supernydelige;)

[Carma]

Jeg vil ikke argumentere mot det som har blitt sagt ang bånd og ut, men jeg har aldri hatt bånd på mine katter mens de har vært ute (dvs det har jeg, men det har vært underveis på lengre tur for lufting). Derimot har jeg tatt de med ut med meg etter å ha hatt dem inne et par uker til litt mer (varierende med vær og tid på året etc). Har faktisk aldri vært borti at en kattunge har gått spesielt langt unna meg da, kommer oftest og blir frivillig med inn når jeg går inn også. Jeg synes det er viktig at katter er litt ute før de skal slippes "fri" spesielt med tanke på biler... For noen år tilbake overtok jeg to katter på 6mnd. De hadde vært ute en god del der de bodde, men de bodde på gård og i enden av en vei, mao veldig lite biler der. Jeg bodde litt mer sentralt. Hadde kattene inne ei stund og etterhvert ute sammen med meg før de fikk gå fri (man må jo liksom etterhvert om man ikke skal ha innekatter...). Ingen av kattene stakk av, begge holdt seg rundt huset, begge ble påkjørt av bil under 50m fra huset rett før de ble 1 år... De hadde rett og slett ikke lært å passe seg...

Har nå igjen to katter (skulle aldri ha katt igjen etter dette!), de nærmer seg faktisk 3 år og jeg håper de har lært at biler er skumle ting og at jeg får beholde dem begge "evig"!

Når det gjelder kastrering så ser jeg ingen problem med å slippe ut katter før de har blitt "tatt". Man merker gjerne når de blir kjønnsmodne og da er det greit å få det gjort da. Det er greit å evt abortere samtidig med sterilisering av hunkatt (for veterinærene iallefall, spørs hva man synes selv da...?) om de rekker å bli drektige før det skjer. Jeg har av og til bare ventet og sett (tror ikke noen av mine har vært drektige ved sterilisering), av og til har de fått p-piller ei stund. Vet at noen veterinærer steriliserer hunkatter veldig tidlig da, mens andre helst ikke gjør det før de blir 8-9mnd. Usikker på argumentene begge veier der...

[¤renate¤]

Jeg har to voksne katter(7-8år og ca 4-5år mener jeg de er) som inntil i fjor sommer var innekatter, de hadde riktignok vært noen små turer ute i bånd, og vært ute i hagen under oppsyn noen somre på hytta, men det var først når vi flyttet i fjor sommer at de fikk gå ute alene, og først da de fikk oppleve biler.

Altså var gamlemor 6-7år gammel første gang hun spradet rundt på veien her nede og traff på bil, og smokegutten 3-4. Og de har begge STOR respekt for biler, det har de hatt fra første møte, trekker unna veien med engang de hører en komme.

I tillegg passer de seg for hunder, fremmedfolk og alt mulig annet rart de måtte møte på.

De har nada problemer what so ever med å gå ute alene, til tross for at de ikke har vokst opp med det.

Samme var det med katta jeg hadde før, hun var innekatt, men stakk av et par ganger som voksen, og hun passet seg for biler osv hun, uten å ha vokst opp med å gå ute.

Jeg har på den annen side sett nok av katter som har gått ute fra de var små som ikke har det fnugg respekt for hverken biler, hunder el.lignende.

Hundene mine kunne ha gjort lunsj av en haug katter om de hadde følt for det da vi bodde i byen. Og det var nok av katter som lusket ut i veien fremfor biler etc og. Hadde en gjeng katter jeg spesielt husker godt, de pleide å ligge på veien å sole seg de, å flytte seg for biler etc var ikke så nøye det.

Så det at katter må gå ute fra de er små for å lære seg noe som helst har jeg nada og null tro på overhodet. Enten så har de respekt for/er redde biler og skjønner at det er farlig, eller så har de det ikke og dermed blir nedkjørt.

Og personlig tar jeg heller sjansen med en voksen katt, som gjerne er mye mer forsiktig i sin framtreden, enn en "godtroende", ekstrem nysgjerrig, ivrig, klumsete kattunge som bare plumper utti ting uten å tenke så mye over det fordi noe virker spennende.

[PsychoLynx]

Ja, desverre så tror jeg det er vanskelig å vite om katten vil få respekt for biler osv eller ikke. Men jeg personlig syns det er horribelt å slippe ut en kattunge på 8-12 uker alene for å la den utforske verden.

Sammen med den, ja ok, men ikke alene. Ellers vil jeg ikke uttale meg så mye om NÅR de bør få komme ut, annet enn at de kanskje bør få lære å passe seg før de er halvvoksne.

Schnappikatten som sambo hadde før, fikk løpe ut og inn som han ville fra han var rundt 14 uker tror jeg det var. Vi bor med riksveien som nærmeste nabo på ene siden (15 m fra husveggen kanskje?), og jernbanen rett bak gjerdet på andre siden.

Det var ikke veien som tok livet av han.

Mine katter (4 i tallet nå) er innekatter på heltid, og kun ute"muligheter" når de finner dem selv. (ergo, åpne en dør og krype ut et vindu).

For et par år siden fikk jeg en sms med spørsmål om det var min katt som satt midt i veien her nede. Og jada, det var Psycho. Eldstekatten. Han hadde NULL peil på hvordan han skulle oppføre seg utendørs, og hadde endt opp med å sitte midt i veien og mjaue på hjelp, slik at bilene måtte svinge rundt han.

Da vi kom hjem en snau time senere, fant vi han på andre siden av gjerdet mot jernbanen, skrikende på hjelp.

Lucifer, nest eldste i huset, satt på andre siden av gjerdet til naboen og hylte som han skulle vært skadd. Ingen av dem ante hvordan de skulle oppføre seg utendørs, komme seg hjem eller noe.

Disse kommer ALDRI til å få løpe fritt ut og inn her vi bor nå. Til nød om jeg flytter langt til skogs

på bakgrunn av dette er jeg litt skeptisk til å vente såpass lenge som til katten er 8-9 mnd før de får gå ute.... Nettopp fordi de må LÆRE seg å overleve. Og dette gjør de vel kanskje best mens de er unge (og mulig noe reddere enn de er når de blir eldre og tror verden er en snill beskyttet plass).

Men, så er jeg vel generelt av den oppfattning at det uansett er et sjansespill å slippe ut kattene om man bor der det er trafikkert. Men overlever pus det første året, så går det "som regel" bra etterpå.

Usj, mulig folk mener jeg er dyremishandler osv altså, men jeg er såpass glad i kattene mine at jeg ikke vil se de flate på veien jeg

Og stimulans får de innendørs her også, med et helt hus å herje på, og med mer eller mindre null grenser Og tilogmed insekter servert på gulvet for jakt innimellom (om de ikke bare serverer seg selv med en (eller 100) av sirissene vi oppdretter på badet....)

[LeneG]

Usj, mulig folk mener jeg er dyremishandler osv altså, men jeg er såpass glad i kattene mine at jeg ikke vil se de flate på veien jeg

Og stimulans får de innendørs her også, med et helt hus å herje på, og med mer eller mindre null grenser Og tilogmed insekter servert på gulvet for jakt innimellom (om de ikke bare serverer seg selv med en (eller 100) av sirissene vi oppdretter på badet....)

Uffda . Var ikke meningen å fremstille noen som dyremishandlere. Som sagt lengre opp i tråden så vet jeg jo om flere som har katter innendørs av samme grunn som du nevner.

De elsker kattene sine og kattene har det jo greit.

Tror nok pusene dine har det bra inne og det er uansett ikke noe ide å slippe de ut når de er voksne.

Jeg mener bare at de har det mye bedre når de kan være ute og bruke instinktene sine.

Innekatter får som regel ikke den stimulien ute som en hund får en gang, for svært få går tur med kattene sine. De er ofte bare inne hele tiden.

Mange er redd for at katten skal skade seg når den er ute. Bli påkjørt e.l.

Jeg er også redd for det men jeg lar dem heller leve ett kortere liv i frihet enn å stenge dem inne.

Selv når jeg bodde på Tøyen i Oslo hadde jeg alle 3 kattene mine ute. De vokste opp i byen.

En av dem døde dessverre når han var rundt 3 år men han hadde det nok toppers når han levde.

Jeg synes også det er uansvarlig å slippe ut kattunger alene. Jeg er ute med dem og de holder seg alltid rundt meg.

En kattunge i fri utfoldelse i hagen er veldig god underholdning

Kan sitte og titte på den i timesvis.

Har aldri hatt noe problem med at de stikker av før de har blitt såpass store at de er modne for å vandre litt avgårde på egenhånd.

Det har som sagt vært litt forskjellig fra katt til katt.

Siste katten vår "Tøffen" vil ikke gå ut noe særlig alene ennå og han er snart 4 år.

Han følger etter meg overalt.