Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og stress


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har tenkt endel på temaet Stress, og man har jo alltid fått høre at stress er usunt og kan gi dårligere helse, hvis man stresser over lang tid. Økt blodtrykk, mageproblemer, belastning på hjertet osv. Så det er jo ikke bra å stresse for mye.

Så har jeg tenkt på dette med hund og stress. Jeg har jo dobermann, en rase som lett stresser seg opp og jeg har møtt flere av rasen med samme type stress. Greit nok, de skal jo ha et visst stressnivå for å kunne yte i arbeid, men så har du jo dette med unødvendlig/overdrevet stress. Jeg har sett på mine dobermenn hvor UTROLIG stressa de faktisk kan klare å bli i visse situasjoner. Og tanken har slått meg da, jøss her må jo hjerte,puls og alt gå på maxgang! Er det egentlig bra? Nei jeg tror ikke det. Så målet er jo å unngå for høyt stress.

Etter å ha vært i dobber miljøet noen år, har man hørt og lest om mange tilfeller av at dødsårsak er hjertestopp. At folk opplever at hundene dør i lek, dør på tur, dør i et hopp etter en ball etc. Dette stusser jeg litt på, og dette forklares med hjertefeil og arv i noen tilfeller. (for å skrive det kort)

Jeg har tenkt litt på at kanskje dette også har noe med stress å gjøre? At flere års stress gjør hjertet svakere, og tilslutt svikter det? En dobermann slås på med en knapp fra rolig til høyt oppe, på få sekunder. Og det er en fordel i manges øyne når de trener med hunden. Mennesker som går rundt med høyt stress, gjerne negativt, kan tilslutt bryte sammen og bli syk. Jeg ser på min greyhound, som er helt annen type hund, at han kan også bli stresset av de samme tingene som dobermannen blir (tenker da på visse situasjoner), men det er ikke PÅ NÆR så høyt som når dobermannen blir det.

Dette er ikke ment som tema om selve dobermann, men generellt om hunder og stress og helse. Det er jo flere raser i samme kategori som dobber som har samme stresset i seg. (type høyt)

Og hunder kan ha seperasjonsproblemer (høyt stress), så er de itilegg under eller overstimulert (høyt stress) ihverdagen, kan ikke dette være et "faresignal" på helsen? Kan det være usynlig stress man ikke ser itillegg? Stille vandring, urolig hund, vaktsom, rolig men stresset inni seg osv.

Så hva tror du om dette temaet? Kan stress forårsake tidlig død og helseproblemer? Kan stress ha en sammenheng med hjerteproblemer? Hvor går grensa mellom normalt stress og usunt stress?

Hvordan kan man unngå dette best mulig? Bør man tenke på stress iforhold til avel? Kan stress føres videre i avel?

Vet ikke om det var teit hele tanken, men det slike tanker som dukker oppiblant hos meg, og det er interesant å "snakke" om dette temaet med andre. :blink:

Skrevet

Jeg tror stress i hundehverdagen er et mye større problem enn det vi mennesker ønsker å se i våre hunden. Mange hunder sliter faktisk med stress og dette medfører mange skummle ting for hundene våres og kan i værestefall gjøre de syke eller faktis dø.

Jeg har tidligere tatt opp dette problemet men fikk virkelig høre det fra visse doggiser at mitt synspunkt på stress var overdrevet og sånn var det IKKE. Derfor lister jeg meg litt stille rundt og holder mine synspunkter for meg selv heretter, men jeg synes det er helt topp at andre også oppdager og lurer på dette innen stress.

Skrevet

Jeg har tidligere tatt opp dette problemet men fikk virkelig høre det fra visse doggiser at mitt synspunkt på stress var overdrevet og sånn var det IKKE. Derfor lister jeg meg litt stille rundt og holder mine synspunkter for meg selv heretter, men jeg synes det er helt topp at andre også oppdager og lurer på dette innen stress.

Nei, nå er du svært fintfølende gitt. Det er ingen som påstår at stress ikke er usunt, det vi protesterte på, var om mer enn 15 minutter tur med 5 mnd gamle valper gjorde de så stressa at de måtte avlives unge pga fysiske og psykiske problemer. Det er en viss forskjell på å hevde at hunder blir stressa av aktivitet, og å si at stress gir dårligere immunforsvar og kan (ikke må) føre til tidlig død.

Skrevet

Mulig jeg tolker innlegget ditt feil, Djervekvinnen, men det virker for meg som du mener at mye av hjerteproblemene på dobermann er relatert til stress? Isåfall er det jo merkelig at dette ikke er like stort problem hos andre brukshundraser. Det er vel vanligere med hjertefeil hos dobermann enn hos belger feks. Javisst er det hjerteproblemer også hos belgere, dog langt i fra like vanlig som hos dobermann, men dette ligger på enkelte linjer og det ser jo dermed ut til at det er arvelig og ikke har noe (bare) med stress å gjøre.

http://www.notteroy-dyreklinikk.no/klinikken/index.php?option=com_content&task=view&id=29&Itemid=42

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1790348/

http://www.swanvalleydobes.com/page_dobe_health_heart.htm

Skrevet

Nei jeg bare stilte spørsmålstegn på dette med stress og plutselig død og hjertefeil. Jeg mener ikke det er sånn, men jeg bare fikk den tanken. Jeg kjenner ikke andre raser så godt, så jeg vet ikke hvor stresset de kan bli eller helsetilstander. Det må folk svare på hva de har inntrykk av på sin rase.

Jeg føler at er man disponibel for en type hjertelidelse pga arv, så vil det vel ikke bli bedre av stress?

Så kanskje stress er ett bidrag til tidlig død, pga hunden har denne arvelige lidelsen i seg? Man vet kanskje ikke så mye om dette, og konkluderer mest med at hunden er død, og hjertet er årsak. thats it. *en tanke*

Gå bort ifra selve hjertefeil da, og tenk på stress generellt. At en hund feks. har sperasjonsproblemer og bjeffer i timesvis, og så er under eller overstiumlert resten av dagen, det kan vel ikke være sunt i lengden?

Hva er usunnt stress i deres øyne, og hvor mye må det være før dere reagerer på det?

Har dere sett hunder eller har hund som dere har reagert på som har vært veldig høyt stresset?

Lurer også på om stress kan arves fra foreldre til nye valper.

Skrevet

Til alt du har fundert over er svaret JA.

Positivt stress blir "håndtert" av buffermekanismer. Blir stresset for langvarig eller sterkt/hyppig over tid brytes disse ned og alt stress blir negativt.

De fysiologiske prosessene som inngår i negativt stress er de samme som ved aldring. I prinsippet blir da negativt stress å betrakte som tidlig aldring som kan føre til forkortet livsløp på en eller annen måte ettersom organismen slites ned. Er man disponert for hjertfeil f.eks vil dette kunne inntreffe tidliger /lettere hvis negativt stress har vært en tilstand over tid.

Skrevet

Jeg har tidligere tatt opp dette problemet men fikk virkelig høre det fra visse doggiser at mitt synspunkt på stress var overdrevet og sånn var det IKKE. Derfor lister jeg meg litt stille rundt og holder mine synspunkter for meg selv heretter, men jeg synes det er helt topp at andre også oppdager og lurer på dette innen stress.

:blink: Hva skal man si. Jeg syns hvertfall ikke synd på deg fordi du ikke tør å ytre dine meninger lenger - fordi noen er uenige i det du sier.

Selvsagt er stress ikke bra og det bør tas hensyn til, men skal vi låse hunden inne på soverommet eller buret for resten av livet, for da lever den lenge for da unngår den stress? Man kan ikke behandle hunder som porselen heller. Jeg har ikke fulgt med i aktivitetstråden for valp, men jeg vet hva du mener om sosialisering av valper på 10 uker. Og jeg foretrekker faktisk en sosialisert, balansert hund. Det er ikke slik at sosialisering av valper under 3 mnd fører til ekstremt høyt stressnivå resten av livet...

Er stress så farlig at vi verken kan gå tur med valpen eller sosialisere den, så syns jeg man burde gjøre noe med avlen og oppdragelsen på disse hunden i stedet for :blink:

Skrevet

Langvarig eller hyppig stress kan vel føre til skader på skjelett og muskler? Et stresset og anspent individ vil uvilkårlig knyte seg og stramme muskulaturen? kanskje slike hunder vil ha godt av jevnlig massasje og avslappingsøvelser? Stramme muskler vil vel over tid føre til dårlig oksygeninntak, og kanskje det vil ha innvirkning på hjertet?

Skrevet

:) Hva skal man si. Jeg syns hvertfall ikke synd på deg fordi du ikke tør å ytre dine meninger lenger - fordi noen er uenige i det du sier.

Selvsagt er stress ikke bra og det bør tas hensyn til, men skal vi låse hunden inne på soverommet eller buret for resten av livet, for da lever den lenge for da unngår den stress? Man kan ikke behandle hunder som porselen heller. Jeg har ikke fulgt med i aktivitetstråden for valp, men jeg vet hva du mener om sosialisering av valper på 10 uker. Og jeg foretrekker faktisk en sosialisert, balansert hund. Det er ikke slik at sosialisering av valper under 3 mnd fører til ekstremt høyt stressnivå resten av livet...

Er stress så farlig at vi verken kan gå tur med valpen eller sosialisere den, så syns jeg man burde gjøre noe med avlen og oppdragelsen på disse hunden i stedet for :)

Er det ikke litt typisk tankegang å betrakte problemet som "ute av verden" når eier ikke lenger merker noe av det? I mitt hode skulle jeg tro at passivt stress var mye farligere (for hund og menneske). Et indre stress som er påført gjennom undertrykking av adferd (sett hunden i bur, sett på den grime, pigghalsbånd) kan umulig være særlig sunt.

Men for all del, hunden blir jo rolig (som i ingen uønsket adferd)og alt er i skjønneste orden :)

Skrevet

Er det ikke litt typisk tankegang å betrakte problemet som "ute av verden" når eier ikke lenger merker noe av det? I mitt hode skulle jeg tro at passivt stress var mye farligere (for hund og menneske). Et indre stress som er påført gjennom undertrykking av adferd (sett hunden i bur, sett på den grime, pigghalsbånd) kan umulig være særlig sunt.

Men for all del, hunden blir jo rolig (som i ingen uønsket adferd)og alt er i skjønneste orden :)

Det var ironisk fra min side, og jeg er helt enig med deg. Men noen her mener at stress hos valpen øker dersom den går utenfor husdøren før 10ukers alder. Og jeg kan sverge på at det hadde blitt ganske mye stress på mine valper hvis de ikke hadde fått lov til å utfolde seg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...